fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 25/11 1967... . . .. .. .. .. .. . 891 Fiskeriinspektørenes kvartalsberet-

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

50

14. DESEMBER 1967 - 53. ÅRGANG

50

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning... . . . .. 891 Redningstjenesten .. . . .. . .. .. .. .. .. . 891 Foreløpige oppgaver oppgaver over

fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 25/11 1967... . . .. .. .. .. .. . 891 Fiskeriinspektørenes kvartalsberet-

ninger:

Finnmark... . . . 892 Skagerakkysten . . . 893

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro·

konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 9. desember 1967.

l uken som endte 9. desember hadde Vesterålen og Troms bra værforhold, men Finnmark og de øvrige distrikter adskil- lig dårlig vær. Det ble tatt gode seifangster med garn for Andenes. Sørover er det lite å bemerke om fisket, som var hemmet av været. Et par båter kom fra Grønland, hvor de hadde tatt pent med laks med garn. Feitsild- og småsildfisket må karakteriseres som smått. l slutten av uken kom Nord- sjøflåten i virksomhet på feltet utenfor Oksø, og her var fangstene av sild i overvekt i forhold til makrell, og silden var av god kvalitet.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Det meldes om dårlige vær- og fiskeforhold i uken, men det synes å være bra med fisk for Vest- Finnmark, Båtsfjord og på bankene for Vardø. Uke- fangsten ble på l 57 5 tonn mot l 688 tonn uken før. I fisket deltok 336 båter, hvorav 17 trålere, 314 motorfar- koster og 5 åpne båter med i alt

l

409 mann. Uken før deltok det 341 båter med l 57 5 mann. Med trål fisket en i rapportuken 382,7 tonn, med garn og not 200,5 tonn, med line 974,2 tonn og med snøre 17,8 tonn. Det ble landet 7 4 7,3 tonn torsk, 498,7 tonn hyse, 216,3 tonn sei, 35,7 tonn brosme, 9,9 tonn kveite, 2,7 tonn flyndre, l tonn steinbit, 20,1 tonn uer og 13,4 tonn blåkveite. Lever- utbyttet ble på 389 hl og det ble dampet 248 hl tran.

Troms: Fiskeriinspektøren opplyser at det i fylkets kyst- kommuner ble landet l 263 tonn fisk og reke i uken mot 636 tonn uken før. I partiet inngår 553 tonn torsk, 376 tonn sei, 30 tonn brosme, 215 tonn hyse, 10 tonn kveite, 34 tonn blåkveite, 34 tonn uer, samt 10 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om godt garnfiske etter sei, som ga fangster fra 2 000 til 4 000 stk. pr. haling.

Seien veier 2,3 kg gjennomsnittlig i sløyet og kappet stand. Fisket kom ikke i gang før onsdag, idet de to fore- gående dager gikk med til trekning av gammelt bruk.

Fisken fra dette var ubrukbar. Ukefangsten ble på 367 tonn, som innbefatter to trålfangster på tilsammen 7 5 tonn (blant annet 35 tonn sei). Av fiskesortene ble det landet:

Sei 319 tonn, torsk 21,2 tonn, hyse 16,7 tonn, uer 9 tonn, lange m. v. l ,5 tonn.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt var

fisket i uken som endte 2. desember lite. Ukeutbyttet ble

85 tonn, hvorav 4 7 tonn torsk, 24 tonn sei, 3 tonn hyse, 7

tonn kveite, l tonn rødspette og 2 tonn uer. Også forløpne

uke var fisket smått.

fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 9. desember 1967.

Anvendt til

- Fiskesort Meng- Ising og frysing

· l . ^l

^Hum<·

l Op~

de Rund

l

^{Filet Saltmg}

^l

^{Hengmg tikk maling}

tonn tonn tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ... ²8 812 777 4646 1583 1806 - - Loddctorsk . ⁴45467 l 906 14 204 2 580 26 755

-

22 Annen torsk. 15 942 l 749 10 820 998 2 369

-

6 Hyse

...

25 676 4 646 118 386 192 2 036 324 92 Sei ... 19 683 664 9369 4 355 5 262

-

³³

Brosme

....

664

-

^{- -} 664 -

-

Kveite ... 222 222 - - - - -

Blåkveite ... l 058 l 058 -

-

^--

- -

Flyndre .... 155 155 -

- - -

^-

Uer ... l 098 l 098 - -

-

- --

Steinbit .... 471 471 -

-

-

-

^-

Reke ... 732 732 -

-

^{- -}

-

Annen fisk 12 12 - - -

-

-

_r _a_lt _ _ _ ¹

11_1_99_9_2+-l _13_4_9_o+-15_7_4_2_5.!...19_7 o-8-+-1³_38_89_2,1..1_3_24_1 5153

« pLl0/12-66jl44615jl5 5o8j85 79318 997 j 341651 - l 152

« pr.ll /12-65jl29620jl6 740179 63916 448 126 4781 - l 315

1Lever 19211 hl. ²Tran 1979 hl, rogn 249 hl, herav saltet 122 hl og fersk 127 hl. ³ Herav rotskjær av loddetorsk 1926 tonn av annen torsk 192 tonn, av sei 771 tonn og av hyse 4 tonn.

4 Tran 13622 hl. Rogn 174 hl, herav saltet 162 hl, fersk 12 hl.

5 Til dyrefor.

Levendefisk:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim

30

tonn levende torsk og til Bergen 7 tonn. En brønnbåt ble anlagt for Sør- landet/Oslo med 21 tonn torsk. Lossing i Oslo skjedde 12. desember. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn levende torsk og fra Roga- land 7,5 tonn småsei. Hordafisk hadde tilgang på l O tonn levende småsei fra Sogn og Fjor dane og hadde levendefisktilgang fra Hordaland fylke på 2 tonn torsk og

3

tonn småsei. I Rogaland ble ukens levendefiskutbytte 15 tonn.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre hadde en i uken til 3. desember 48 tonn ferskfisk, hvorav 16 tonn

~orsk,

24 tonn sei, 2 tonn lyr, l tonn lange og brosme, l tonn uer,

3

tonn hå og småslumper av andre sorter. Om fisket i forløpne uke meldes det at været var dårlig. Fredag ble det imidlertid tatt

3

trålfangster på 2 til 8, tilsammen 15 tonn sei samt 4 notfangster på

5

til 15, i alt på

30

tonn sei. Sunn- møre og Romsdal melder om ukefangst på 115,8 tonn, hvorav

45

tonn torsk,

3,5

tonn sei, 21,2 tonn lange, 7 tonn blålange, 21,5 tonn brosme, 6,4 tonn hyse, 9,5 tonn kveite og l ,6 tonn av forskjellige andre sorter.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 9. desember 1967.

Anvendt til

Fiskesort Meng-de Ising og frysing l Sal-l Hen-l

Her-~

^Dyre-

Rund / Filet ting ging

ti:k

^for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6003 449 1429 3 4-75 650

Annen torsk. 7 999 542 3 049 2 597 1811 Sei ... 14 630 223 5 358 2 842 6 207

Lange ... 229 52 165 12

Brosme

....

2 292 260 2 032

Hyse

...

²¹⁶⁶ 628 1203 335 Kveite ... 131 131

Blåkveite ... 9 387 3 294 6 093 Flyndre .... 26 16 lO

Uer ... 904 388 513 3

Steinbit .... 59 17 41 l

Annen ... 21 8 13

Reke ... 2 390 2 030 360

I alt ... 146 23717 726 j17 74819 339 j11 0481 360 16

«pr. lO

/12-66,~1

92818 175 119 912,10 174113 2481 419

<< pr.ll/12-65/47 04ljlo 984jl8 38315 367 1121891118

1 Damptran 1889 hl, lever 773 hl. Rogn 1683 hl. Herav saltet 152 hl og fersk 1531 hl.

Fjerne farvann:

To fartøyer, som i høst har vært på laksefiske med garn ved Grønland, kom til Åle- sund i siste uke med 22 og 21 tonn frossen vare, som regnes for å være bra utbytter.

Sogn og Fjordane:

Her ble det landet 69,9 tonn fisk, hvori inngår bare en bankfangst samt selvsagt en del kystfangster. Bankflåten ligger nå på hjem- stedene til over nyttår. Det ble landet 4 tonn torsk, 0,2 tonn hyse, 8,7 tonn sei, 2,7 tonn lyr, 1,1 tonn lange og brosme, 2,8 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 0,4 tonn skate, 44,1 tonn hå og 5,5 tonn diverse fisk.

Hordaland:

Ukefangsten i fylket inklusiv allerede nevnt levendefisk ble

38

tonn. Av sløyd fisk hadde en l

,5

tonn lyr og l

,5

tonn diverse fisk samt av pigghå fra indre farvann

30

tonn rund. Dessuten landet to skotske fiskefartøyer

5,8

og

6,3

tonn fisk, hvorav henholdsvis 5,5 og 5 tonn hyse og hvitting, ellers noe lange, torsk m. m.

Rogaland:

I ukens løp ble det landet

50

tonn sløyd konsumfisk og

30

tonn pigghå. Enn videre hadde en av levendefisk 15 tonn.

Skagerakkysten:

Det meldes om mottak siste uke

på

8,5

tonn fisk.

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-2. desember 1967.¹

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising

Sal- Hen- Her-

Fiskemel

og fry- me- og

sing ting ging tikk ^dyrefoT tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei • • • • • • • • o 2 344 1328 208 766 42 - Annen torsk ... 2 618 1557 193 838 22 8 Sei ... ^o 6 908 3 766 613 2 415 81 33

Lyr ^{• • • o} • • • • o o 103 100 - 3 - -

Lange

...

353 8 224 121 - -

Blålange ^{• • • o • •} 84 24 11 49 ^- - Brosme ... ^o l 844 8 213 1622 l -

Hyse ... 380 362 l 12 4 l

Kveite ... 267 267

- -

^{- -}

Rødspette ... 76 76 - - ^- -

Mareflyndre ... l l - - ^- -

Uer ^{o • • l} • • • • • • 202 194 8 - ^- --

Steinbit ... 12 12 -

- -

^-

Skate og rokke. 5 5

-

^{- - -}

Håbrai:m • • o • • 25 25 - - -

-

Pigghå

...

14 14 - - - -

Makrellstørje

.. - -

^{- - - -}

Annen fisk o • • • 50 47 l 2 -

-

I alt ...

·1

¹¹15 286 17 794 11 472

Is

828

l

150

l

42

« 3/12 1966

l

^{17 643}

IS

501 12 456 16472

l

¹⁴⁵

l

⁶⁹

« 4/12 1965

l

17 231

IS

⁴⁶⁵

Il

402 16 386

l

¹⁶⁸

l

810

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 1467 hl. Tran 51 hl. Rogn 527 hl.

Oslofjorden: Her hadde Fjordfisk tilgang på 10 tonn fisk.

Makrellfisket: Dette fiske ble av mindre betyd- ning i forløpne uke - delvis grunnet dårlig vær, delvis fordi snurpeflåten fant det mest formålstjenlig å arbeide med sildeforekomstene. Mot slutten av uken ble det tatt 8 7 00 hl makrell, som gikk til mel og olje. Det ble ikke levert makrell til bedre an- vendelser.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 4,5 tonn rå, Skagerakfisk 4 og 5 tonn og Roga- land Fiskesalslag l tonn av hver. Enn videre hadde Troms l O tonn. Av hummer hadde Skagerakfisk l tonn, Rogaland Fiskesalslag 2 tonn og Sogn og Fjor- dane 0,2 tonn. Sistnevnte hadde også 5 902 stk.

krabbe.

Sild, brisling og·:øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Det ble fisket 4 180 hl sild i Nord-Norge i uken mot 6 888 hl uken før. Av fangsten ble l 180 hl tatt i Troms og derav 150 hl

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar-25. november 1967.1

Uken til·

25/11 1967 I alt pr.

18/11 1967 I alt pr.

25/11 1967

Anvendt tH Meng-

Salt- Her-

de Fersk Fryst Heng- ing ing me-

tikk tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

l 018 119 392 282

2101 --

195 38717 964128 652118 222139 826111

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svosvær.

tiden

Opp- mal-

ing tonn

15

712

727

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 18/11 594 tonn tørrfisk og 21 tonn saltfisk pr. 25/11 598 tunn tørrfisk og 21 tonn saltfisk.

på Ulsfjord, 7 50 hl i Lavangen og 280 hl i Gulles- fjord. På Helgeland ble ukeutbyttet 3 000 hl.

Nord-Trøndelag: Det meldes om ukeopptak på 2 339 hl, hvorav 146 hl til frysing, 17

⁵

hl til her- metikk og 2 018 hl til mel og olje. Isdannelse på fjordene begynte å gjøre seg hemmende merkbart for notfisket i distriktet.

Buholmsråsa-Stad: Av en ukefangst på 3 036 hl feitsild og

l 835

hl småsild ble 4 117 hl fisket i Trøndelag. Av fangsten ble henholdsvis

⁵³

og 76 hl saltet, 6 og

l

643 hl levert til hermetikk, 2 91 7 og 112 hl til mel og olje, 16 og 4 hl til agn. Dessuten gikk 44 hl feitsild til fersk innenlandsbruk.

Sør for Stad har det vært litt sild å få i Sogn.

Det meldes om opptak i ukens løp på 113 hl små- sild.

Fjordsild: Det ble tatt 17 tonn i Fjordfisks og 8 tonn i Skagerakfisks distrikt, og fangstene ble levert til ferskbruk innenlands.

N ordsjøfisket: Det var brukbart vær fredag og lørdag, og flåten kom da i arbeide med sildefore- komster på feltet sør for Oksø. En oppgave, som formodentlig bare inkluderer fredagens fangster, viser 9 082 hl, hvorav til fersk eksport 4 855 hl, til konsum 510 hl, til salting 2 427 hl og til mel og olje l 290 hl. Lørdag skal det ha vært tatt 23 000 hl.

Utenom dette ble det som tidligere nevnt tatt 8 700

hl makrell, som gilde til mel.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- l. desember 1967.¹

Fiskesort

l

Anvendt til Ising

l l

l Her- l . Mengde f Sal- Hen-¹ IF1skemel

og ry-

l

me- ^og

l

^{sing j ting ging tikk dyrefor}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei • • • • • • l • • 32910 1441 613 12 844 - Annen torsk ... 18 588 2 951 15 365 52 220 - Sei ... 26 850 10469 12 701 3 388 96 196

Lyr ^l • • • • • • • • • 85 81 4

-

^{- -}

Lange ^{• • • l • • • •} 12496 1912 10 312 272 - --

Blålange

...

439 - 439

-

^{- --}

Brosme ... 6 856 4 6 035 817 - -

Hyse ... 1132 l 061 66 2 3 -

Kveite ... 744 744 -

-

^- -

Rødspette ... 52 52 -

- -

^-

Mareflyndre ... ^-

- - - -

^-

Ål • • • • • • • • • • l 7 7 -

-

^{- -}

Uer • • • • • • • • • l 99 99

--

^-

-

^-

Steinbit ... 54 54 - · -

-

^-

Skate og rokke. 187 187 · - -

-

^-

Håbrann • • • • l

-

^{- -}

-

^{- -}

Pigghå • • • • l • • l 061 l 031 30

-

^{- -}

Makrellc;tørje

..

22 22 - - - -

Annen fisk ^{• • • l} 578 502 11

- -

65

Hummer ^{• l l . l} 19 19 -

- -

-

Krabbe ... 295 60

- -

^{235 -}

I alt ^{• • • l} • • • • • 2 72 474 20 696 45 576 4543 1398 261 Herav:

Nordmøre ^{l l l .} 21402 8 606 ⁴8 074 4 203 323 196 Sunnmøre og

Romsdal .... 51 072 12 090,⁵37 502 340 l 075 65 I alt 3/12 1966 l 73 163 126 055142 27412 979

Il

541 l 314

« 4/12 1965

l

73 915 l24 213j42 29413 012 l1 314 13 022

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Flskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ²Lever 1817 hl. ³Damptran 1012 hl. Rogn 1807 hl~

herav saltet 577 hl, fersk 1230 hl. ⁴ Herav 854 tonn saltfisk o:

1469 tonn råfisk. ⁵ Herav 8918 tonn saltfisk o: 15339 tonn råfisk.

Brislingfisket: Det fiskes litt i Osterfjord og Oslo- fjord. Ukeopptaket oppgis å ha utgjort 14 000 skjep- per, hvorav 800 skjepper ble eksportert fersk, l 200 hl levert til ansjos og 12 000 hl til hermetikk.

I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det tatt 195 skjepper brisling, hvorav 150 skjepper ble levert til krydring og 45 skjepper til hermetikk.

Øyepål: Nord for Stad ble utbyttet 28 hl og sør for Stad 611 hl.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 2. desember 1967.¹

Av dette til Fiskesost I alt

Ising og

l . l

^{heng-~ her-}

l

^opp-

frysing saltmg ing metikk maling tonn tonn tonn tonn tonn Torsk

...

³ 2 314 1425 889

-

^-

Sei ... 2 714 1171 1267 276

-

Lyr

...

206 206 -

- -

Lange ... l 782

l

^{- l 782}

^{- -}

Brosme

....

⁴ 595 - 595

- -

Hyse ^{• • • l l l} 154 154 -

- -

Uer ... l l -

- -

Kveite ... 37 37

-

^{- -}

Rødspette .. 50 50

-

^{- -}

Skate ^{• • • l l} 128 128 -

- -

Pigghå

....

10 276 lO 276 -

- -

Makrellstørje 130 130 - -

-

Ål • • • • • • • l 20 20 - - -

Havål. ... 21 21 -

- -

Hummer ... 23 23 -

- -

Krabbe .... 234 -- -

-

²³⁴

Annenfisk .. 356 356

-

^-

-

I alt ... 1² 19 041 13 998 14 533

l

276

l

234

l

«pr. 3/12-661 17 123 13 301 13 286

l -1

⁵³³¹

«pr. 4/12-651 19 348 14 497 13 937 l - 1 9141

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 1236 hl. Rogn 458 hl.

3 Herav 406 tonn saltfisk o: 697 tonn råfisk.

4 Herav 4 tonn saltfisk ::>: 7 tonn råiisk.

Summary.

tonn

- -

-

-

-

-

-

- -

- - -

- - - -

-

3

The weather conditions were mostly variable also in the week ending December 11th.

Finnmark had white fish landings amounting to

l

57 5 tons compared with

l

688 tons in the week ending December 2nd.

The operational conditions were hetter in Troms and Vesteraalen. Troms had therefore.landings:of 1263 tons against 636 tons the preceeding week. Reports front Vesteraalen tell of good catches of saithe by gillnets. At Andenes, Vesteraalen 319 tons of saithe and 48 tons of other species were landed.

The landings were small in most place s from Lofoten to the southern part of the country. It may be mentioned that two vessels arrived at Aalesund from Greenland with 22 and 21 tons of frozen Atlantic salmon, caught by driftnets off Western Greenland.

The fat and small herring fisheries in coastal

waters were on a small scale. The purse seine fleet

operating in the North Sea took, however, on the

two last days of the week, same 30 000 hectolitres

of North Sea herring and 8 7 00 hectolitres of mackerel

off Oksø (Kristiansand). Most of the herring was iced

for export or salted, same also frozen.

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 4/12-9/12 og pr. 9/12 1967.

Brukt til

Fersk, ising ^'l Frysing

l

^{S It'}

l Herme-~

Dyre- og

l

^{Mel og}

Eksport l Innenl. Konsum l Agn a mg tikk fiskef6r olje ---~---~----~---~---~----~---~

I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret

(Grensejakobselv- Buholmsråsa)

Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl Hl

Feitsild . . . 5 280 3 296 883 - 2 811 22 031

470

10 772 19

271 13 450

- 3 260 998

Småsild . . . 5 102 l 144 313 - 7 - l 130 367

Lodde . . . - 4 152 676 - ~~~

Øyepål . . . - 207 -

Tobis... - 43 - 43

---~----~----~---~---~----~---~---7---~----~---

- 4 152 524

50 157

I alt ...

1

10 38218594 122l

-l

^{3 0131}

-l

^{22 sOll 10 791! 13 7211} sola 544 046 Feitsildjiskernes Salgslag,

Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... .

574 2601

^l 574 260

Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... . I alt ...

l

Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ...

Øyepål ...

Tobis ...

I alt ...

l

I alt:

Nordsjøsild

...

Feitsild ...

Småsild ...

Vintersild

...

Islandssild ...

Fjordsild

...

Sild i alt¹ • . . • • • • • .

l

» » pr. l 0/12-66 Lodde ...

·1

Øyepål ...

Tobis ...

I

>~ltp;

^..

ⁱ

åii·2·_:_·6·6· .

·l

Brisling, skjepper ..

» pr. 10/12-66 Makrell, tonn ³ • • • • •

» pr. 3/12-66

3 036 122 471\

l 835i 101 155 2s' 45 o3sl

-l

4 573 4 8991 847 4941

9 08213 012 996!

- 6 7231 113 40

2621

611 188 317

- 9 817

l 799

l

39

0~1

1~1

9 80613 258 1151 39 1661

9 08213 587 2561

^{39 018} 8 3161 3 426 077 l 799 7 050 l 285 7301 148 - 3 985 0601 163 124

- 564 373 ^-

269 9 563' 430

24 717,12858 0591

12775 912 204 5191 268 721

-14 152 6761

639 233 559

=l

- 14 433

6391 4 400 6681

14 468 191

=l

14 195 786 733 27 8171 l 768 480 9 4001 22 765 834 611 l 3221 477 443, l 790'

3 437 155 24 3651 6 779 132, 85 804

~~

^l

7~ 1 ^{554 57 6~} 1 ^~~~ !! m

~---~----~~---~----~---~---

3 4821 Iss! 26 122l 7 3331 57 sul 1 s10l 748 982 801

12 0461 2 2871

l

l

5 0551 2 4571 - 2 952 053

4109 51 300, 2 125 82 ^- 56

4 619 _- -_- 929,

_-l

l 310 -

303~1

104 438 ³³³ 83 879 ^{2 562}

- l -

-l

^-

-l

^{9 817}

s 8081 12 0971

.

s 49ol 32 gool 104 77113 048 367 s ossl

sol 12 046 2 287 2 4571 -13 526 313

10 3571 206 46 696 19 6761 485 - 3 346 858 4 671 - 3 156 l 8831

101 4901

1267Jl 173 115

212~1

^{345 757 16 532 2217 712 87 350}

-13 133 325

- - 5 93 0001 - 471 373

6 818 l 301 i 1391 875

-l

^{- -}

43 1861

51 297 359 3101

486 596 68 8101

59 715 338 2011

235 631 191 7821 311 7751

l 267111650 984 435 11361 742

1~1 =l =l =l =l

-14152 524

105 364 128 195

43 - 14 390

~~, =l ⁴¹¹ =l =l

105 36414 295 109

108 207 4 359 943

261 ^-

=l

^{555 739 7681 5 6361 12 931}

3 347\

- 2 790

603 4001

^{7 4201 145 470}

Il 865 3 1691 ⁴ 3 544 l 810

4~1

^{809 139}

3 647 9 360 l 972 3 787 l 688 455 199

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Herav 64 835 hl til røking. ³ Pr. 2/12. ⁴ Herav til røking 512 hl. ⁵ 62 000 tønner.

Fiskets Gang

Ukentlig tidsskrift

^fra

Fiskeridirektøren

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Foreløpige oppgaver over fisl< omsatt av Norges Råfisklag pr. 25. november 1967.

¹ Råfisk pr. 25 fl l 1967 Råfisk Sjøltilvirket fisk

pr. 25/11-1967 Små-

Distrikter (prissoner} pr.

kval- Fersk l Frys-l Heng-l

~alt-l Op~-~

I alt 26/11

Tørr-l ^Salt- kjøtt

mg mg mg malmg 1966 fisk fisk

Tonn Tonn Tonn Tonn

l

^Tonn

l

^Tonn

l

^{Tonn Tonn Tonn Tonn}

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

mark fylke (prissone l)

...

3 083 34 203 19 366 2 258 l 544 60 4541 73 567 84 7 - Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 4465 56 144 33 672 17 912 825 113 018 131 114 854 l - Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 8 373 30 792 41 118 18 926 l 317 100 526 102 183 440 232 - Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

delag (prissoner 7-8) ... ³3 840 4 237 4 965 l 489 51 14 582 16 904 202 13 122 Nordmøre (prissone 9) ... l 348 7 034 4 224 6 557 295 19 458 23 421 20 930 172 I alt pr. 25/11 1967 ... J 21 109j132 410J103 345J 47 142J ²4 032J308 038J X

l

l 600J l 183J 294 I alt pr. 26/11 1966 ... J 23 526Jl76 401J 94 838J 47 4131 5 OllJ X J347 189J 2 155J 2 883J 235

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på uh:ofpgavcr wm kjøperne har sendt inntil laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 2123 tonn dyrefor. ³ Herav 30 tonn til hermetikk.

Mal<rellfisl<et.

¹

1967 Anvendelse

i tiden I alt 25/11-2/12 2/12 tonn tonn

Fersk innenlands ... 3 347

Fersk eksport. ... 23 l 322 Frysing, rund ... 5 6 637 Frysing, Filetert ...•.... 1476 Frysing, sløyd

...

244 3 727 Salting ... 17 3 032 Hermetikk ... 53 l 810 Agn ... ₁₄ 2 773 Dyre og fiskef6r ... 415 Røking ... 8 512 Mel og olje ... 22 401 i ² 809139 Diverse ...

-

^l 11 I alt

l

22 765

l

^{834 201}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2 Levert til sildemelindustrien.

Regulering av tdilfishet etter sei.

1966 I alt pr. 3/12

tonn 3 623 l 790 4181 l 019 3 714 3 787 l 688 1972 383 023

431 15 405 243

Ved kgl. res. av

l.

desember 1967 er bestemt:

«I medhold av §

5 i

lov av

IL!.

desember 1951 om omsetning av råfisk bestemmes:

I

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag kan fastsette fangstforbud og innskrenkninger

i

seifisket som

drives med trål når seien forutsettes levert Sunn- møre og Romsdals Fiskesalslags distrikt.

Il

Denne resolusjon trer

i

kraft straks.»

Redningstjenesten. Stasjonering av helihoptere.

Forsvarsdepartementet har den 18. oktober d. å.

opplyst at helikopterparken i redningstjenesten nå består av UH - l B (Bell 204). Leveransen av redningsheiser er imidlertid blitt forsinket slik at det for Ørlands vedkommende ikke er montert heis ennå, men at denne vil bli montert så snart mate- riellet blir levert

i

nærmeste fremtid.

Stasjoneringen av helikopterne er som følger:

I østlandsmnrådet (alternerende mellom Rygge og Gardermoen) - med redningsheis.

Sola flyplass - med redningsheis.

Ørland flyplass - midlertidig uten redningsheis.

Bodø flyplass - med redningsheis.

Beredskapen er alle steder 24

ti1~1er.

Luftforsvaret vil kunne yte assistanse til nødstedte

i

den utstrekning det er mulig, under hensyntaken

til den beredskap en er nødt til å holde for egne

operasjon er.

Anmodninger om hjelp fremmes til redningssen- tralene ved Oslo lufthavn, Fornebu, Stavanger luft- havn, Sola, Trondheim lufthavn, Værnes, Stjørdal eller Bodø flyplass, Bodø.

Beretning for 3. kvartal 1967.

Fra fiskeriinspektøren i Finnmark.

Det har i ovennevnte tid stort sett vært godt vær, med gode driftsforhold i perioden, selv den siste del av perioden har vært god og skulle ha gitt gode driftsmuligheter om forholdene ellers hadde ligget til rette for det.

Fisket har stort sett vært meget godt på alle red- skaper. Dette gjelder både fløyt- og botnline- juksa og not, men også i år har avtaksvanskene gjort seg sterkt gjeldende, idet den samme reservasjon mot kjøp av fisk fra en stor del av tilvirkerne også har vært til stede i dette kvartal. Avviklingen av ferien ved de forskjellige tilvirkeranlegg har vel til en viss grad hatt en medvirkende årsak, men trolig har de store lagrer av frosset filet og tørrfisk gjort sitt til at det har blitt utvist forsiktighet med kjøp.

Tørkeforholdene for fisk har også i år vært meget bra, og på de fleste steder i Finnmark er tørrfisken av meget god og fin kvalitet.

Salget av tørrfisken har imidlertid ikke gått så greit unna, og prisene på solgt fisk må i de fleste tilfeller betegnes som lite lønnsom.

Det er i dette kvartal ført i land i Finnmark i alt 31 897 tonn fisk, alle sorter medregnet mot 45 886 tonn tilsvarende tid i fjor.

Selvsagt kunne det ilandførte kvantum fisk ha vært meget større, men foran omtalte kjøpereserva- sjon forhindret det. Det har i dette kvartal vært

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPARASJONER •

VRIPROPELLERE FRA • ^300-20000 HK

mindre deltakelse av tilreisende fiskere til de for- skjellige fiskevær, hvilket må tilskrives de vanske- lige avsetningsforhold.

Det oppfiskede kvantum fordeler seg slik:

Torsk Hyse Sei ..

Andre fiskesorter ..

9 399 tonn 10 407

^»

10 398

»

l 693

^»

Rekefisket blir betegnet som meget bra, men også når det gjelder omsetningen av reker har det vist seg å være store vanskeligheter, særlig i den siste del av kvartalet.

Som tidligere i år er de vesentligste fangster tatt i Varangerfjorden, i områdene omkring Lebesby og Porsanger, og i områdene Hasvik-Breiviksfjorden.

Deltakelsen i fisket. En regner med at det gjen- nomsnittlige ukebelegg har vært ca. 610 båter med tilsammen l 700 mann i dette kvartal. Hertil kom- mer ca. 20-25 trålere, og fra trålerne er det ført i land 8 160 tonn fisk.

Notfisket etter sei har også vært meget bra, og deltakelsen ikke så helt liten, men også når det gjelder omsetningen av sei så har det vært store vanskeligheter til stede. Imidlertid har Råfisklagets forskjellige dirigeringskontorer vært til stor nytte både for fiskerne og for tilvirkerne.

Agnomsetningen i perioden har vært meget til- fredsstillende, og kvaliteten på silda meget god.

Statens Havnevesen har som vanlig i sommerhalv- året utført en god del arbeid på forskjellige anlegg i Finnmark. På Svartnesanlegget har utkjøring av fyllmasse og dekningsblokker gått meget bra. På dette anlegg er arbeidet nå stoppet for i år.

Som nevnt foran har vind- og værforhold i kvar- talet vært meget bra, og flåten har driftet meget godt i den utstrekning det har vært mulig å få av- setning på fangstene. Kvaliteten på den ilandførte fisk betegnes som meget bra.

MARNA dieselmotorer for fremdrift og stasjonært bruk. Grunnet stor driftssikkerhet og minimal slitasje er MARNA diesel blant de ledende motorer

og leveres i flere størrelser .

Be om tilbud med utførlige opplysninger og referanser.

MANDAlS MOTORFARRIK

M.llNDA.L .

$ .. • • • •

Telefon 18 71

Sildefisket. Det er i dette kvartal fisket og ført i land til fabrikkene i Finnmark tilsammen 407 254 hl sild, som fordeler seg slik på de forskjellige fabrikker i fylket:

Vadsø Sildoljefabrikk ..

Si-Fi, Honningsvåg . . . . Njord, Øksfjord

Nordkapp Fiskeindustri, Honningsvåg ..

145 583 hl 146 643

^»

109 207

^»

5 821

»

Resultatet av fisket i 3. kvartal kunne ha vært meget bedre når en tar hensyn til den fiskemengde som var til stede. Et reservert innkjøp hos tilvir- kerne medførte imidlertid at en stor del av flåten bare fikk gjøre et bestemt antall sjøvær i uken, og det medførte igjen tapt fortjeneste for fiskerne, og blant fiskearbeiderne.

Beretning for 3. kvartal 1967.

Fra fiskeriinspektøren på Skagerakkysten.

Kyst1Twkrellfisket fortsatte i dette kvartal i likhet med tilsvarende kvartal i fjor både med drivgarn, dorg og harp. Drivgarnfisket sluttet i år imidlertid noe mer normalt og tidligere enn i fjor, idet dette fiske ebbet ut i siste halvpart av august, mens dorge- fisket vedvarte til ut i første halvpart av september.

Harpefisket pågikk hele kvartalet med gode fangst- resultater.

Deltakelsen i fisket har vært omtrent som i fjor og nærmest foregående år, og totalfangsten av kyst- makrellfisket ligger an omtrent som i fjor, dvs. hen- ved 19 millioner kilo i hele Makrellagets distrikt.

I inneværende kvartal har det vært gitt stopp- ordre for fiskedagene 16. september og 30. septem- ber.

For så vidt angår produksjons- og avsetningsfor- holdene kan anføres at frysing og salting av ma- krellen for de utenlandske markeder, samt eksporten, har pågått kontinuerlig. Videre har eksporten av ferskmakrell til de europeiske markeder gått knirke- fritt. Salget på vårt hjemmemarked har gått fort- løpende som i tidligere år, og etter den foreløpige statistikk ser det ut til at hjemmeforbruket i år ligger på samme høyde som i fjor og nærmest fore- gående år.

Ringnotfisket etter makrell i Nordsjøen og Skage- rak kan karakteriseres ved tilsynelatende meget store makrellforekomster i Nordsjøen og Skagerak, -stor fangstkapasitet når det gjelder den fiskeflåten som deltar i dette fiske, - begrenset avtakskapasitet ved olje- og f6rmelfabrikkene, - vanskelige markeds-

forhold, - og som følge av samtlige disse faktorer en rekke stoppordre og visse andre innskrenkninger i fisket, iverksatt av de tre samarbeidende salgs- organisasjoner Norges Makrellag, Noregs Sildesals- lag og Feitsildfiskernes Salgslag.

I følgende tidsrom i dette kvartal har det vært gitt stoppordre for snurpefisket i Nordsjøen og Skagerak: Fra og med 5. juli til og med 23. juli,- fra og med 27. juli til og med 30. juli, - fra og med 3. august til og med 8. august, - fra og med 31. august til og med 3. september, - fra og med 8. september til og med 18. september, og fra og med 20. september til og med 25. september. I de fiskedager hvor det har vært anledning til å fiske, fra og med 19. september, har det kvantum de en- kelte fangstfartøyer har kunne levere vært redusert, etter nærmere bestemte regler gitt av de tre sam- arbeidende salgsorganisasjon er.

Mens totalkvantumet i fjor av det heromhandlede fiske pr. 30. september ble anslått til å ligge et steds mellom 2

^1/2

millioner hl til henimot

³

millioner hl makrell, anslåes totalkvantumet i år til å ligge nær innpå 6 millioner hl makrell, - altså en enorm økning av fangsten sett i forhold til i fjor.

Brislingfisket i Oslofjorden begynte igjen etter stoppordren som hadde vart fra l 7. juni frem til 20. juli. Fisket slo bra til, så vel i Oslofjorden som nedover Skagerakkysten så langt vestover som til Tvedestrand, og det ble i kvartalets løp fanget 65 000 skjepper brisling til en anslagsvis førstehåndsverdi av ca. kr. 900 000. Av dette kvantum gikk ca.

⁸⁵

°/o til hermetikk og 15 °/o til ansjos. Brislingfisket i år ligger over et normalårs fiske i dette distrikt. I til- legg til brislingen fanget brislingfiskerne også ca.

7

500

skjepper sild til en førstehåndsverdi av ca.

50

000 kroner.

Fjordsildfisket ga et noe ujevnt resultat distrikts- vis sett. I Oslofjorden må fisket nærmest betegnes som mislykket, men på Skagerakkysten for øvrig var det bra forekomster av fjordsild og fangstkvantumet der ble over det dobbelte av det fjordsildkvantum som ble fisket i tilsvarende tidsrom i fjor. Fjord- silden ble vesentlig solgt til konsum på det innen- landske marked og prisene må betegnes som tilfreds- stillende.

Sildefisket for øvrig i Skagerakområdet med trå- lere ga forholdsvis liten fangst i juli, mens ringnot- fisket i samme område ga noe bedre resultater, i august forholdsvis bedre både for trålerne og for ringnotfiskerne, i september nærmest som i juli, eller kanskje rettere sagt smått for begge {angstgrupper.

Reketrålfisket. I Oslofjorden har det i det for-

løpne kvartal kunnet spores en bedring i så vel

rekeforekomstene som i fangstresultatene. Utenfor Skagerakkysten for øvrig er det dessverre fremdeles ingen særlig lysning å øyne, og fangstresultatet lig- ger bare en liten tanke over det som ble oppnådd i tilsvarende kvartal i fjor. Som følge av at reker fremdeles er en mangelvare, ligger prisene på et ganske høyt nivå.

Humnwrfisket, som i Telemark og Aust-Agder fylker begynte i midten av september, har etter de opplysninger som hittil foreligger vist fortsatt ned- gang i fangstkvantumet. Fiskernes oppfatning er at hummerbestanden synes å minke fra år til år og at denne minking av bestanden gjenspeiler seg i min- kende fangstresultater. Som følge av denne situa- sjonen er der oppnådd meget gode priser for

~u.L:l­

meren.

De vanlige kyst- og shjærgårdsfiskerieT etter kon- sumfisk, såsom torsk, sei, lyr, hvitting og flyndre m. v. har gjennom hele kvartalets løp gitt jevne og gode resultater, - fullt på høyde med kvantumet i tilsvarende kvartal i fjor. Fiskeprisene har også vært jevne og stabile.

Pilkefisket etter torsk på Revet må hittil betegnes

som bra, og det samme gjelder kveitefisket utenfor den vestlige del av distriktet. Ålefangsten ligger helst i underkant av fjorårets, og de priser som er oppnådd for ålen må betegnes som tilfredsstillende.

FisheriofJfJsyn

fJå

Shagerakkysten. Etter søknad fra distriktet ble en med Fiskeridirektørens skrivelse av 30. juni d. å. tilstillet et beløp til ekstraordinær politikontroll med overholdelsen av de gjeldende bestemmelser for Skagerakkysten. I samråd med Øst- landske Fiskeriselskap ble beløpet fordelt på de for- skjellige aktuelle politikamre som så innenfor sine respektive distrikter iverksatte denne kontroll. En har ennå ikke mottatt de endelige sluttrapporter når det gjelder dette tiltak, men etter de foreløpige opplysninger synes den iverksatte konrtoll å ha vir- ket bra.

Overseiling av nwkrelldTivgarn. Som nevnt i fore-

gående kvartalsrapport har slike overseilinger også

Eadcr fisket i år funnet sted i et lignende o mf ang

som i fjor og nærmest foregående år. Arbeidet med

oppklaring av forholdene i forbindelse med disse

saker har pågått også gjennom forløpet av hele dette

kvartal.

Hellas og trålfisket

i

det Indiske Hav.

«Alieia» (novemberutgaven) inneholder følgende betraktninger om dette fisket:

Rederiet Frangistas kontinuerlige tråler- operasjoner gjennom P/2 år på banker i det Indiske Hav, og den massive over- flytning til samme område i begynnelsen av inneværende år av ytterligere 8 greske trålere, har med tydelighet bevist at dette område ikke er uten interesse for greske fartøyer, men tvert imot at det rommer en rekke fordeler sammenliknet med drif- ten på kysten av Nordvest-Afrika. Ho- vedsakelig består disse fordeler i en større proncnt av storfallen fisk (red snappers, groupers og bream) og i kor- tere avstand fra Pireus. Fisket gir også generelt bedre resultater enn på de mauretanske banker.

Følgelig kommer greske trålere ikke til å oppgi bankene i det Indiske Hav. Så snart som vanskene i Midtøsten er over- stått kommer mange av dem til å dra dertil på ny.

Ikke desto mindre har den kortvarige beskjeftigelse trålerne har hatt i dette område også avslørt en svakhet, som det må bli rådet bot på, hvis ønsket er å komme i gang på permanent basis.

Hovedsvakheten består i manglende forbindelser med kyststatene i området.

Det bør bli opprettet bilaterale traktater både med statene på den arabiske halvøy og de på Afrikas kyst, som f. eks. Etiopia og Somaliland. Disse traktater bør ta sikte på å skaffe oss frie fiskeforhold i området.

Til gjengjeld kan vi tilby disse stater kompensasjon av forskjellig art, som tek- nisk assistanse, fiskerisamarbeide osv.

Hovedsaken er at vi opptrer energisk på diplomatisk basis og at en ikke begrenser seg til tilfeldige tiltak i siste time, eller til private ordninger.

«Alieia» er kjent med at FAO er i ferd med å opprette et permanent råd for fisket i det Indiske Hav og at det tas sikte på utvikling av trålfisket sær- skilt i havområdets vestlige del. Ettersom det ikke foreligger noe om gresk del- takelse i rådet, vil vi minne om at Hellas nest etter Sovjetunionen er det eneste land, som har utnyttet området ved trål- fiske. To års erfaring fra trålfisket i det vestlige Indiske Hav er noe som in- gen andre enn Hellas og Russland kan vise til.

Modernisering av den brasilianske fiskerinæring.

Følgende gjengis fra «<nformation iiber dise Fischwirtchaft des Auslandes, som utgis av Bundesministerium fiir Ernah- rung, Landwirtschaft und Forsten - ok- toberutgave):

I henhold til en brasiliansk pressemel- ding steg fiskefangsten Brasil fra 215 000 tonn i 1956 til 432 000 tonn i 1966. Landet står dermed trass i sin 8 000 kilometer lange kystlinje bare på 27. plass mellom verdens øvrige fiske- produserende land. Forbruket pr. innbyg- ger ligger med 5 kilo årlig langt under gjennomsnittet. Ca. 70 0/o av den brasi- lianske fangstmengde blir levert direkte til forbrukerne, mens 30 0/o går til in- dustriell bearbeiding. En eksport av fisk og fiskeprodukter til verdi av 16 mill.

US dollars hadde sitt motstykke i en import beløpende seg til en verdi av 158 mill. US dollars. I alt er det registrert 360 000 fiskere, hvorav 7 000 i Rio Grande do Sul, som hver produserer fem ganger mer enn de øvrige 353 000 makter gjennomsnittlig. Av de 120 000 fiskefar- tøyer er 2,8 Ofo utstyrt med motor, 21,2 Ofo bare med seil og 77 Ofo bare med årer.

Hovedsentrene for fisket er havnene Rio Grande, Santos, Rio de Janeiro og Recife. Blant 90 0/o av de helt igjennom primitive fartøyer savnes også utrustning til rasjonell fiskefangst. Høy arbeidsinn- sats og lite utbytte kjennetegner denne sektor. Det er mangel på fryserier og transportmidler med kjøleanlegg. En vur- derer tapet gjennom forråtnelse av alle- rede landete fangster på grunn av fryse- lagermangelen til et beløp motsvarende ca. 7,5 mill. DM årlig.

Med dekret nr. 58.696-66 er fiskeri- næringen i Brasil blitt opphøyet til å være basisindustri i ernæringssektoren.

Dermed vil det tilflyte den større beløp av skattemidler. Dessuten får den tilgang på de av offisielle banker og internasjo- nale kredittinstitusjoner ytete langsiktige lånemidler, således at den nåværende ka- pitalmangel snart kan bli fjernet. I fag- kretser venter en at det i nærmeste frem- tid vil foregå en fornyelse av fartøys- bestanden tillikemed av kjøle- og lager- hus, hvorved befolkningen kan se frem til et rommeligere tilbud til lave priser.

Den mer langsiktige «Nasjonale utvik- lingsplan for fiskeriene» forutsetter utbyg- ging og modernisering av fiskeflåten på bredt grunnlag, likedan en bedre utrust- ning av leveringshavnene, teknisk for- bedring innen tilvirkingsindustrien, re- formering av transportsystemet, utvikling . av forskningssentra, tillikemed intensivert utdannelse av fiskere. Målet er et fiske- forbruk pr. innvåner av 10 kg pr. år.

Planen støttes av utvalget for forvalt- ning av FN's særfond, som allerede har gitt sin tilslutning til et av FAO ut- arbeidet prosjekt vedkommende teknisk hjelp.

Dansk fiske

i

oktober måned.

Den offisielle danske fiskeriberetning melder om atskillig stormfullt vær i ok- tober måned, da det i danske havner ble

S-L FiskernesAgnforsyning

Hovedkontor: Tromsø Sentralbord 1084 Telex 3510

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

Fryselager for agn:

Vadsø. Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehavn, Kjølle- fjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjerv- øy, Tromsø, Møre i Vesterålen, Svolvær, Ørnes, Varøy Kunstisanlegg:

Vardø, Båtsfjord, Kjøllefjord, Honningsvåg.

Sesialbygde båter for transport av frosne varer Telegr.adr. samtlige steder: AGNFORSYNING

SILDETØNNER

•

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

landet 87 000 tonn fisk, kreps og bløt- dyr. Utbyttet viser nedgang i forhold til september måned på 37 000 tonn og i forhold til oktober i fjor på 23 000 tonn.

Av de samlete tilførsler ble 33 000 tonn avsatt til konsum mot 40 000 tonn i ok- tober 1966 og 34 000 tonn i september i år.

Av flatfisk ble det landet 4 500 tonn, hvorav 4 100 tonn rødspette, 240 tonn skrubbe og resten sandflyndre. Flatfisk- utbyttet lå 800 tonn tilbake for oktober- fangsten i fjor.

Torskeutbyttet ble 5 000 tonn mot 5 800 tonn i oktober i fjor. Av fangsten ble 2 900 tonn tatt i Nordsjøen, 800 tonn i Østersjøen, 700 tonn i Skagerak og 800 tonn på Belthavet og i Kattegat.

Det ble landet 39 000 tonn sild, som er 24 000 tonn mindre både enn i forrige måned og i oktober i fjor. Ca. 60 Ofo av silden ble anvendt til mel og olje. Halv- parten av fangsten ble tatt med trål i Nordsjøen. I Skagerak ble det tatt 14 000 tonn, i Kattegat 2 600 tonn og på Belt- havet l 200 tonn.

Det ble fisket l 500 tonn makrell, eller dobbelt så meget som i samme måned i fjor. Utbyttet av brisling ble 1100 tonn, hvor halvparten ble brukt til mel. Av ål ble det tatt 800 tonn.

Fra Nordsjøen og til dels fra Skagerak ble det landet 23 000 tonn øyepål.

Laksefisket i Østersjøen foregikk som forrige måned øst av Gotland, langs den russiske kyst mellom Libau og Memel samt nordvest av Rixthoft og i siste må- nedshalvpart øst for Bornholm. Det ble først og fremst fisket med garn og med forholdsvis bra utbytte. Fangsten ble 110 tonn mot 160 tonn i oktober i fjor.

Av krepsdyr ble det tatt 340 tonn om- trent likt fordelt på sjøkreps og reke.

Gjennomsnittsprisene på fiskesortene i danske øre pr. kg i oktober i år og i fjor ble følgende: Levende rødspette 161 (251) øre, sløyd 147 (224), torsk, rund 103 (100), hyse 128 (125), sei 109 (148), stein- bit 187 (154), makrell 96 (109), laks l 432 (I 849), dypvannsreke 364 (460), konsum~

sild 73 (82) og f6rfisk 19 (25) øre.

Japansk tråler avslutter fiske utfor USA's østkyst.

Den japanske tråler «Kaimon Maru»

(2 500 gr. t.) som i begynnelsen av mai i år ble sendt på forsøkstur til farvann i Atlanteren utfor kysten av USA av- sluttet driften 20. juni og returnerte samme dag til sin base i Las Palmas.

Farvannet langs østkysten av USA fra Florida til 42° ~8' N ble undersøkt. I

løpet av 45 døgns drift frem til 15. juni ble det i alt tatt 531 tonn fisk, for det meste brasme. I visse områder traff en på store mengder av red snapper (uer- art), som er meget populær i Japan. Det ble tatt fangster på opptil 23 tonn av denne visse dager. Utfor New York ble det funnet store konsentrasjoner av sild, men fisket tapte seg fort etter 15. juni.

I det hele var fisket temmelig ujevnt, og Japan Overseas . Trawlers Association, som var turens beskytter, fant at det ennå gjensto en rekke problemer å løse før drift på kommersielt grunnlag kunne komme i gang. (US Bureau of Commercial Fisheries via Shin Suisan Shimbun So- kuho 22. juni).

Perus fiskemelsproduksjon og eksport i 1 ste halvår.

Fra januar til juni i år produserte Peru l 029 242 tonn fiskemel, hvorav 7 50 663 tonn ble eksportert og 13 890 tonn forbrukt innen riket. Lagerbeholdningene pr. 30. juni utgjorde 639 854 tonn. De største avtakere av eksporten var føl- gende: USA 202 869 tonn. Tyskland 130 262 tonn, Nederland 62 160 tonn, Øst- Tyskland 55 089 tonn, Spania 49 374 tonn, Italia 42 530 tonn, Jugoslavia 38 816 tonn, Tsjekkoslovakia 31 362 tonn, Polen 24.361 tonn og Mexico 23 061 tonn.

Det kan tilføyes at verdensproduk- sjonen av fiskemel i lste halvår utgjorde l 910 842 tonn.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 2. desember ble det hollandske havner landet 8 374 tønner fiskepakket saltet nordsjøsild sammenlik- net med 8 803 tønner, tilsvarende uke i fjor. I sesongen har det vært landet 84 265 tønner matjessild, 89 483 tønner fullsild, 108 554 tønner rundsaltet sild og 2 397 tønner tomsild = tilsammen 284 699 tønner. I fjor til samme tid var det blitt landet 307 585 tønner.

De islandske sildefiskerier på Nord- og Østlandet samt på Sydlandet.

Fiskifelag Islands melder at det i uken som sluttet 2. desember ble ilandført i alt 6 514 tonn sild fra feltene på Nord- og Østlandet. Den samlete fangst hittil i år på disse feltene er dermed kommet opp i 339 820 tonn. Av ukens fangst ble saltet 20 686 tønner og frosset 79 tonn, mens 125 tonn ble ilandført i utlandet.

Sesongens fangst er anvendt slik:

Til salting. . . . . . . . . . (294 047 opps. tønner).

Til frysing Til industri . . . . Til utlandet . . . . Ukjent anvendelse

42 931 tonn l 895 » . . 287 770 » 7 107 » 117 » Til samme tid i fjor var totalfangsten 659 027 tonn, som var anvendt slik:

Til salting ..

Til frysing Til industri Utført iset ..

. . 59 490 tonn . . 16 441 » .. 582754 » 340 » Sildefisket på Sydlandet ga i uken som sluttet 2. desember l 221 tonn. Total- fangsten av sydlandssild er dermed kom- met opp i 60 649 tonn, mot 45 396 tonn til samme tid i fjor.

Laks- og sjøaurefisket i 1966.

Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet et sammendrag av oppgavene fra .landets laksestyrer over fisket av laks og sjøaure i 1966. Denne viser en totalfangst av l 865 tonn til verdi av 28,2 mill. kroner.

Fangstens fordeling på sjø og elv var henholdsvis l 591 tonn og 274 tonn. I 1965 ble det fisket 2 000 tonn laks og sjøaure, hvorav l 706 tonn i sjøen og 294 tonn i elvene. 'Samlet verdi beløp seg til 24,8 mill. kroner.

Islands torskefiskerier.

I henhold til oppgave fra Fiskifelag Islands utgjorde utbyttet av Islands tor- skefiskerier i tiden l. j anuar-30. sep- tember i alt 299 934 tonn, sammenliknet med 298 308 tonn i samme periode av 1966. Anvendelsen er følgende: Iset for eksport 19 092 (i fjor 20 004) tonn, til frysing 150 17 5 (140 689) tonn, til heng- ning 57 154 (51 071) tonn, salting 65 321 (76 833) tonn, til hermetikk 17 (24) tonn, til fabrikker 2 067 (l 761) tonn, andre anvendelser 6 108 (7 926) tonn.

Tyske loggeres saltsild- produksjon.

«AFZ» (29. november) refererer den senere tids vesttyske loggerlandinger.

Disse var i uken som endte 20. oktober 6 089 tønner, i uken til 27. oktober 7 558 tønner, i uken til 3. november 5 763 tøn- ner. Dermed utgjorde sesongens samlete landinger 154 583 tønner.

Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen leveres fra leverandørens lager til den kommer inn på mottakerens lager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omlastninger, har nærmeste anløp til det endelige bestemmelsessted - og som kan demonstrere dette over et lengre tidsrom - byr den korteste effektive

transporttid. Ved en slik nøktern vurderihg viser det seg som oftest at lasten kommer fortest frem med skip.

Også på grunn

av

hurtig arbeidende kraner. og utstrakt bruk

av

elektriske trucks, paller og kontainere varebehandlingen ombord.

ENGLAND

Til Newcastle fra Bergen - flere ganger for uken. Fryserom, kjølerom. Til London fra vest- norske havner mellom Bergen og Stavanger - 14-daglig. Til London fra vestnorske havner mellom Bergen og Trondheim - ca. hver 2. uke.

Til havner i Nordøst-England fra vestnorske hav- ner - 14-daglig. Til vestengelske, irske og skot- ske havner etter avtale fra Bergen - 18-daglig.

Store luker.

Telefon

:u

OlS

/s

Telex 2.139

Saltsild. Iset- frossen- røkt sild

Afs

Egersund

Fersk og frossen sild og sildefilet

Telegr.adr. fryseriet Telefon 91 511

Feitsildfiskernes Salgslag

Telegramadresse: Sildkontoret Hovedkontor:

TRONDHEIM

Telefoner:

Sentralbord . . . • . • 22 069 Direktør Nordheim • . . . 22 067 Salgsavdeling . . . 22 084

Hovedkontor:

HARSTAD

Telefoner:

Nyhetstjenesten . . . • . . . 62 207 Kontorsjef O. Rørbakk .• 62 208 Direktør Nordheim, pers. . 62 209 O. Rørbakk, privat .•.. , 61 576

Distriktskontorer: Ålesund, Molde, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø

Olaf

Bergen

Mekler i fiskeprodukter

Telegr.adr. «Tranknudsen»

Rikstelefon etter kontortid 97817

Telfon 30018