fh_1967_01(1).pdf (475.0Kb)

SORSIC TRÅLFISKE LAKGS FINNMARKSKYSTEN I OMRADES

MIL FRA GRUNNLINJEN

Fiskeridirektoratets Havforskniilgsinstitutt

IXNLEDNING

Norske og uteiilandslie trålere har siden l . april 1961 hatt anledning til å drive fiske inntil 6 nautiske inil fra grunnlinjen. Visse norske trålere har i til- legg hatt tillatelse til å fiske i beltet 4-6 nautiske mil :

1. Alle trålere iinder 300 brrttio registertonn har anledning til å fiske inntil 4 riautiske inil.

2. Det sa.ii-in:e l-iar de trålere inellom JO0 og 500 tonn son1 hadde Itonsesjon pr. l . april 1961. T r å - lere av denne storrefse ined lionsesjon gitt etter 1. april 1961 og alle trålere over 500 brutto re- gistertonn niå fiske utenfor 6 nautislre mil.

Fra høsten 1962 har det norslie trålfisket mellom 4-6 nautiske nzil v z r t forbudt i tiden 1. novenlber

- I . mars langs Finninarkskysten fra Søroya i vest til Kibergneset i øst, bortsett fra et felt utfor Pers- fjorden og Råsafeltet.

Det er i cleii offentlige debatt blitt fremsatt en rekke arguineiiter for å forby alle norske trålere å fiske i beltet 4-6 nautiske mil (ANON 1964-1965 og THRONE-HOLST 1966) :

1. Trålfisliet i dette beltet er en il~edvirlieiide årsali til nedgangen i den arktiske torsk- og hysebestand.

2. Trålfisliet i dette beltet er skadelig fordi det foregår i et typisk oppvekstområde.

3. Trålerne fortrenger kystfislierne og odelegger deres muligheter for å drive fiske.

4. Fisk fanget av trålere er av dårligere livalitet enn fisk fanget av kystfiskerne.

Det skal ifølge debatten heller ikke v z r e noen vanskeligheter for trålerne å fiske samrne livantrim

selv om de inå holde seg borte fra beltet 4-6 riautislre mil. der son^ dette ikke sliulle holde stikk, ville det ifølge debatten v z r e mulig for kystfiskerne iL skaffe på land det kvantum en ville tape ved å holde trålerne utenfor 6 nautiske mil, da et forbud rilot trålfiske i dette beltet ville ølte deltakelsen og eifektiviteten i kystfisket.

Skal en gå til det skritt å utelukke trålere fra visse ltystoinråder li15 det være for å tjene følgende fosmål:

A. Redusere fangstd~deligheten i bestandene.

B. Verne si~iåfisken under oppveksten.

C. Forbeholde fiske i visse områder for andre red- skapstyper.

BESTANDER I VARE NORDLIGE FARVANN

Torsk, hyse, sei og uer danner grunnlaget for trål- fisket i våre ilordlige farvann, men i det følgende vil bare torsk og hyse bli omtalt.

'Torsken langs kysten av Nord-Norge kail spaltes i kysttorsk og skrei etter otolittpreget. ICysttorsken blir lijønnsmoden i en alder av 4-5 år. Den gyter i norslie farvann, og holder seg hovedsakelig hele livet i kystonirådene. Skreien gyter i oixrådene

Tabell 1. Prosentuis intzlzold crv ky.rLtol:rk i j'atzg~ler tatt med.forsktzi~7g@rto~~er 1ang.r Fitznrna~ksk~sten.

Orilråcte

1

^I

l

Fjordenc . . .

:

- G og 9 « 1951 ^- 1964

- 9 o g 1 2 K 1954og 1951 hTordbanken, Overbankeil og

Ostbankeil . . . 1950- 1966 Bariker i Bareritsllavet . . . 1 1950- 1963 Bjørnøya . . . 1 1950- 1962

Reketrål, sii.vac1, 1iarp/

!

Trål . 38

- 1 O

-

-

!

I

- 5 2

-

I

Tabell 2. Prose~ztuis innhold nu kysttorsk i tr6lJ;zngster tatt med. jorskniizgsfn~loycr.

i

i

April 1951.. . / 9

1

Oktober 1954.

. .

1

. !

April 1956.. 4

Oktober 1957. . . 15

i

April 1961.. .

i

Mai 1966..

.

1

September 1966..

.

i 1

Dato

Tabell 3. Prosentois innholrl au Ijsttor~X i konz~ne~sielle fangster.

Avstand fra gruiirilinjen i mil

!

0-4

1

1

1

Område

I

/

l

I

1

l l l I l

Møre-Sorøya, men hovedgytinga er konsentrert i Lofoten. Yngelen driver nordover til Bjørilaya, Spitsbergen, Barentshavet og Finnn~arliskysten. Ved en alder av 3-4 år vandrer den om våreil fra banltene i Barentshavet inn til Murinanslikysten og Finnmarlisliysten. I år hvor temperaturen i Barents- havet er lav, saiiiler torslien seg lenger vest enn den gjør i varmere år. Om hosten skjer det for ei1 stor del en utvandring fra kystoinrådeiie til bankeile igjen. Den arktiske torslr blir lijønnsn~oden i 6-7- årsalderen, og fra da av vandrer den hvert år oril vinteren til Lofoten for å gyte. Vandringen tilbake til Barentshavet, Bjornøya og Spitsbergen-området foregår straks etter endt gyting.

Vårt materiale til å belyse innholdet av kysttorsli i fangster tatt langs Finnillaritskysten, i Barentshavet, ved Bjøraøya og Spitsbergen, skriver seg fra to ltil- der. Det ene materiale er samlet fra fangster tatt med forckningsfartoyer, og det andre er fra liom- mersielle fangster. Materialet fra forsltningsfartøyeae kan stedfestes til posisjoii, illens materialet fra de lroinrnersielle fangster iltke kan stedfestes så nøy- aktig. Fangststedet er angitt enten ved fiskebaillie eller ~iteiifor et kjeiit sted på liysten, for de meste uten angivelse av avstand fra dette sted. Materialet fra de lioilimersielle fangstene tatt n z r kysten, lian derfor iltke fordeles på felter i økende avstand fra kysten. Det kan imidlertid spaltes på kystoinråcler, bankene i kystens umiddelbare nxrhet (Nordbanlien, 0stbanlren og @verbanlien) og banltene ute i Barents- havet.

Innholdet av kysttorsk i fangster tatt ined forsli- ningsfartøyer langs Fiilnn~arksIiysten avtar med økende avstand fra kysten (Tabell l ) , og andeleil av liysttorsk i fangstene er større om høsten enn om våreli, hvilliet henger saminen med iqn- og utvail- clring av arlitisli torsk. Inne i fjordene er innholdet av kysttorsli i det foreliggende materiale 75 O10 og i beltet innenfor 4 mil fra liysten, det vil si ytre del av beltet, er liysttorsliens andel sunket til l 6 Ola. Uten- for 6 inil utgjer kysttorsken 7-9 010 av fangstene, inens den på bankene utenfor Fiilnmark og på ban- liene i Barentshavet utgjør ca. 2 010. Bildet blir stort sett det saixme ngr innlioldet av kysttorsk i fangstene stitderes i prøver tatt samme året på de sainii~e felter som nettopp ointalt (Tabell 2). Aret 1966 avvilter fra de andre år ved at liysttorskens andel i prøvene fra liystområdene ligger hoyere enn i tidligere år.

Materialet fra de Itommersielle fangstene viser stort sett det sainille. Innholdet av kysttorsli i fa.ng- stene avtar fra kystområdene til bankene ut av Finntiiarlzsliysten (Nordbanken, @sthanlten, @verban- ken) og bailliene i Barentshavet (Tabell 3). Line- fangster tatt lailgs kysten og på de nzi-illeste bankene viser et høyere innliold av kysttorsli 0111 liøsten enn om våren.

Arlrtisli hyse har sitt oppvekstområde i Barents- havet, langs Fiililmarlzsltystcn og i mindre omfang i Bjørnøya-Spitsbergeilorilrådet. Ved en alder av 5-6 år, vandrer den sørover mot Røstbanlien for å gyte. Tilbalievandriilgen av kjønnsmoden hyse har det ikke v z r t inulig å påvise, da det er vailslielig å

skaffe levedyktig trålfanget hyse for inerking. Van- dringsmønsteret til hyse er i det store og hele mindre kjent enn torskens.

OPPVEKSTOMRÅDENE FOR TORSIC OG HYSE I BARENTSHAVET

De mest omfattende undersøkelser av sinåtorsk og småhyse er gjort av sovjetrusserne. Siden 1946 har de i månedene oktober-april foretatt en meget om- fattende tråling i Barentsliavet, ved Bjørnøya og Spitsbergen med trålposer liledd med finmasket nett.

I litteraturen er oppgitt antall fisk fanget pr. trål- time i forskjellige områder av Barentshavet. Tabel- lene 9, 10, 12 og 13 er satt opp på grunnlag av data i arbeider a v BARANENKOVA (1961 a og b, 1962 a og b og 1963 a og b), BARANENKOVA & BARANOVA (1964 a og b), NIZOVTSEV (1965) og NIZOVTSEV & BARA-

NOVA (1965), BARANOVA (1966) og NIZOVTSEV (1966 a og b).

Sent på høsten og tidlig følgende å r er torske- yngelen å finne som 011-gruppen i fjordene fra Lofoten og nordover, på bankene langs Ost-Finn- mark, på bankene i Barentshavet og i Bjørnøya- Spitsbergen-området. Disse gruppene er gjennom- gående mer tallrike i de sentrale områder av Barents- havet enn i de vestlige områder som blant annet omfatter Finnmarkskysten (Tabell 4). Tallrikheten av de etterfølgende aldersgrupper 1/11 til IIIIIV, vesentlig fisk fra 14-36 cm, er også alltid lavere i det vestlige området enn i den sentrale del a v Barentshavet (Tabell 5).

Liknende forhold kan også studeres ved hjelp a v materiale tatt med trål av våre forskningsfartøyer.

D a det gjennomgående har v z r t brukt samme type trål og finmasket nett på et og sainme tokt, kan dataene fra et og samine tokt langs Finnmarkskysten og i Barentshavet sainmenliknes. Materialet er ikke så omfattende, men det fremgår at fisk under 45 cm ikke er svakere representert i fangstene fra bankene Tabell 4. Antall 011-grirl>le tomk fanget per tråltinle i Barentshavet i oktober-altil. Tråliosen titstyrt med

jinmasket nett.

l

Nordøstlige

År

I

i

Tabell 5. Anfall av 1111-IIIIIV grz(1111ene av torsk faizget l e r trdltirne i Bar-enishavet i oktober-april. Trå@osen titstyrt med finmasket nett.

1 Oiilråder

Sentrale

_,

1

i

År Vestlige Murn~ansk-

i

i

l

Tabell 6. Antall torsk (%) mindre enn 45 cm i fangster tatt med forskningsfartayer i akende avstand fra 0st-Finn- markskysten.

Våren

1961 . . .

1964

. . .

1966 . . .

Hasten

1958 . . .

1959 . . .

1960

. . .

1966 . . .

Tabell 7. Antall 011-grzli,pe hyse fanget per tråltime i tida oktober-april i Barentshavet. Trålpose utsQrt med finmasket nett.

År

I Områder

Bankene utenfor Øst-Finnmarks-

kysten Avstand fra grunnlinjen i mil I

Tabell 8. Antall tyse av aldersgnlppene IIII-III/IVJanget per tråltime i Barentshavet i tida oktober-april.

Tt-å-ålposen utsort med finmasket nett.

l

Banker i Barentshavet

0-4

1

1

j

i Barentshavet enn i fangstene fra Finnmarkskysten Barentshavet enn i den sentrale delen (Tabell 7).

(Tabell 6). Denne forskjellen blir imidlertid noe utvisket når

Hyseyngelen finnes også om høsten i fjordene i en sammenlikner tallrikheten av 1111-IIIIIV-grup- Nord-Norge, langs kysten av Finnmark, i Barents- pen i de to områdene (Tabell 8).

havet og ved Bjørnøya. Etter sovjetrussiske data å Hysenlaterialet fra norske forskningsfartøyer er dømme er tallrikheten av hyseyngelen (011-gruppenj atskillig mindre enn det tilsvarende torskematerialet gjennomgående mer tallrik i den vestlige delen av (Tabell 9). Det eksisterende materialet viser imidler-

Ar _Vestlige

I 1

1

1

/

Tabell 9. Antall lyse

( x )

Våren

1964

. . .

1966 . . .

Hnsten

1960 . . .

1966 . . .

Avstand fra grunnlinjen i mil

År

l--

¹

Øst-Finnmarks- kysten

Tabell 10. Gjenfangster av torsk merket i oktober 1957 i beltet 4-6 mil på Fitznmarkskysten.

A. Gjenfangster nord og ost for Nordkapp.

B. Gjenfangster syd for Nordkapp.

Bjørnøya Svalbard

1 1

. . .

Norge Garn, line, juksa

. . .

Andre

1

Tabell 11. Gjer~anget torsk merket i september-oktober 1959 på Gåsebanken, Sentralbanken og Skolpenbanken.

A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp.

Banker i

~ ~ ~ ~ ~ t ~ h ~ ~ ~ t

4 Nasjon

1

Nasjon

tid at fisk under 40 cm ikke utgjør en større andel av fangstene f r a kysten enn fra bankene utenfor Øst-Finnmarkskysten.

Avstand fra grunnlinjen

Banker i

Gjenfangstredskap ?

1 20 B. Gjenfangster syd for Nordkapp.

BESKATNINGEN AV FISKEBESTANDENE I BELTET 4-6 NAUTISKE MIL

Dersom trålerne forbys å fiske i beltet 4-6 nau- tiske mil fra grunnlinjen, kan de blant annet komme til å fortsette fisket utenfor 6-milsgrensen. Dette vil kunne føre til at tallrikheten av fisken utenfor 6- milsgrensen reduseres i forhold til tallrikheten innen- for. I dette tilfelle vil dødeligheten forårsaket av trålerne i bestanden som helhet bli mindre enn om fisket foregikk på hele bestanden. Reduksjonen vil imidlertid avhenge sterkt av utvekslingen av fisk

Gjellfangstredskap

Norge

. . .

-

. . .

Andre

. . . . . .

Norge

Andre

. . .

over grensen i begge retninger. Jo større utveks- lingen er dess mindre blir virkningen av et forbud mot norsk trålfiske i beltet 4-6 nautiske mil.

Torsk merket mellom 4-6 nautiske mil utenfor Øst-Finnmark i oktober 1957 ble for en stor del gjenfanget innenfor 6 mil på strekningen Vardø- Møre (Tabell 10). En del ble også gjenfanget på Finnmarkskysten utenfor 6 mil, og flere ble tatt i Barentshavet og ved Bjørnøya, for en stor del av engelske og sovjetrussiske trålere. Fisk merket i Barentshavet høsten 1959 ble for en stor del gjen- fanget i merkeområdene, men det ble også tatt gjenfangster innenfor 6 mil på strekningen Vardø- Møre (Tabell 11).

Fisket på yngre individer av arktisk torsk foregår . . .

Norge Garn, line, juksa

. . .

i

. . .

1 5 15

l

Garn, line, juksa

/

Trål 3

l

-.

Garn, line, juksa Trål

8

Avstand fra grunnlinjen

2 15 Innenfor

6 mil

Utenfor 6 mil

Tabell 12. Norske tråleres fa~zgstiinzsats og kvantzlrn (tonn) landet fm onzrådeize langs Øst-Fi~ztzina~kskysten som (le1 av henholds?svis total fangstiwnsatr og total l a ~ z d i q j a Baie~ztsl~avet, Bjornoja og Svalba~il.

(ANON 1962a og b, 1963, 1964, 1966a og c).

Tabell 13. Gjelfanget lyse merket i azlgzlst-oktober 1955 i beltet 4-6 mil j5a g~untzlzrljen På Fili~zmaik~kysten.

Hyse -

1

/

/

/

/

År

Norge

. . .

'

. . . 2

Andre . . . 3

Torsli

Norge

/

/

A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp.

B. Gjenfangster syd for Nordkapp.

Norge

. . .

I

. . .

Andre

i

Tabell 14. GjetIfatz,pet lyse merket i sebtenzber-oktober 1954 !å Gåsebanken.

Bjørnøya ? Svalbard

. . .

Norge Garn, line, juksa

Andre . . .

l

Banker i

~ ~ ~ ~ ~ t ~ h ~ ~ ~ t

Nasjon

A. Gjenfangster nord og øst for Nordkapp.

B. Gjenfangster syd for Nordkapp.

Norge . . .

(

1

Andre . . . Trål _l

l l I

langs Finnmarkskysten, på bailltene i Barentshavet, ved Bjørnøya og utenfor Spitsbergen. I disse farvann deltar nordmenn, engelsmenn og sovjetr~issere. Den totale fangst i disse områder liar variert f r a 306 000 tonn i 1960 til 762 000 tonn i 1964 (TabeII 12). Det norske trålfisket i det statistiske fangstområde Finn- markskysten som omfatter områdene utover fra 4 mil a v kysten og en del banker (Ostbanken, Nord- benken, Overbanken), utgjorde i årene 1960-1964 f r a 1 til 4 prosent av den totale ilandfsrte fangst fra oppvekstområdene. Det kvantum norske trålere har brakt i land fra beltet 4-6 mil har derfor utgjort mindre enn 4 prosent av det totale kvantum brakt i land fra Barentshavet og Bjørnøyaområdet.

Gjellfangstredskap

l

Banker i Barentshavet Nasjon

Den norske trålerfangstiilnsatseil i beltet 4-6 nau- tiske mil har i samme tidsrom utgjort mindre enn 4,5 prosent av den totale fangstinnsats i Barents- havet, ved Bjørnøya og Spitsbergen (Tabell 12).

Gjenfangster av hyse merket i beltet 4-6 nautiske mil og i Barentshavet (Tabell 13 og 14), viser at det foregår en betydelig utveksling av hyse inellom områdene innenfor og utenfor 6-milsgrensen.

Betydningen av det norske trålfisket etter hyse i beltet 4-6 mil kan studeres etter samme retnings- linjer som for torsk. I årene 1960-1964 liar det norske trålfisket i dette beltet bidratt med mindre enn 5 prosent av det totale oppfiskete kvantum i oppvekstområdene (Tabell 12).

1

/

i

Avstand fra grunnlinjen Innenfor

6 mil

Uteilfor 6 mil

DISItUS JON OG KONKLUS JON

Dersom de norslie fiskere nektes å fiske i beltet 4-6 nautiske inil fra grunnlinjen i området Nord- kapp til Vardø, vil hele arealet grunnere enn 100 m bli liggende utenfor trålernes rekkevidde. Samtidig vil det maksimale areal med et djup på 100-200 in bli redusert med ca. 88 prosent, og arealet med djup på 200-300 m vil innslirenlies med ca. 29 prosent.

D a trålfisket langs kysten av 0st-Finnmark for en vesentlig del foregår i farvann med djup fra 100- 200 m, vil et forbud mot trålfiske innenfor 6-mils- grensen innskrenke trålernes muligheter langs kysten a v 0st-Finnmark sterkt.

De teoretiske beregninger som Arctic Fislieries Working Group (ANON 1966 b) foretok, viste at ut- byttet av arktisk torsk og hyse ville øke med ca. 10 prosent pr. å r på lengre sikt ved å bruke en maske- vidde på 120 inn1 i trålredskapene og halvparten av fangstinnsatsen i 1963. Dette ville også medføre a t utbyttet pr. enhet fangstinnsats ville øke til det dobbelte. Totalt vil en ikke oppnå 10 prosent vinning på lengre sikt ved å utelulike norske trålere fra beltet 4-6 mil, d a den norske trålerinnsatsen i beltet 4-6 mil i årene 1960-63 utgjorde mindre enn 4,5 prosent av den totale fangstinnsats i oppvekstområdene (Barentshavet og Bj ørnøya-Spitsbergen, Tabell 12).

Under den forutsetning at norske trålere fortsetter fisket sjøl om de skulle bli helt utelukket fra beltet 4-6 mil på Finnmarksliysten, vil en del av fangst- innsatsen bli overført til områder utenfor 6-mils- grensen og til bankene i Barentshavet, ved Bjørnøya og ved Spitsbergen. D a det dertil foregår ei1 utstrakt utveksling av torsk og hyse mellom feltene innenfor og utenfor 6-milsgrensen, vil et forbud mot trålfiske i beltet 4-6 mil inedføre liten reduksjon i fangst- dødeligheten. Etter de teoretiske beregninger Arctic Fisheries M7orliing Group (ANON 1966 b) foretok, vil økingen i totalutbyttet i prosent v z r e mindre enn den prosentvise reduksjon i fangstinnsatsen. Dersom fredning av beltet 4-6 mil hadde medført a t fangst- innsatsen ble overført til gjennomgående større fisk, ville virkningen lia blitt noe større, da dette samtidig ville lia virket som en maskeviddeølining. E n niå imidlertid regne med at en del av de norske tråler- nes virksomhet vil bli overført til de sentrale deler a v Barentshavet, hvor tallriklieteil av småfisken ikke er mindre enn langs Finnmarkskysten. Dette kan fare til a t dsdeliglieten a v småfisk i hvert fall ikke avtar hvis norske trålere utelukkes fra beltet 4-6 mil. For bestanden som helhet vil derfor et forbud mot trålfisket i beltet 4-6 mil neppe virke som noe vern for småfisken.

Som tidligere påpekt har kysttorsken, tatt med trål

i beltet 4-6 mil langs Finnrnal-kskysten, utgjort mindre enn 10 prosent av de norslie trålfangstene.

Kysttorskkvantuinet tatt med trål i dette beltet, har i årene 1960-1964 følgelig utgjort maksimum 640- 2 290 tonn pr. år. Vårt kjennskap til tilstanden i kysttorskbestanden er mangelfull, men det ansees som lite sannsynlig at slike kvanta har hatt noen vesentlig innflytelse på alders- og størrelsessammen- setningen i bestanden.

Våre data tyder ikke på at den vanskelige situa- sjon fisket etter arktisk torsk og hyse befinner seg i, vil kunne løses ved å frede beltet 4-6 mil langs Finnmarkskysten for norsk trålfiske. Disse vanskelig- heter kan bare løses på det internasjonale plan. På det nasjonale plan kommer imidlertid hensynet til andre redskapsgrupper inn i vurderingen, men spørs- målet om å forby norsk trålfiske i beltet 4-6 mil for å unngå redskapskoIlisjoner, vil ikke bli behand- let i denne forbindelse.

SUMMARY

Some Norwegian fisliermen are of the opinion that the trawling inside the Norwegian fishing border along the East-Finnniarli coast is re- ducing the fish stocks and fishing possibilities for fisliermen using otlier gears. They therefore have aslied the government to prohibit trawling inside the 6 miles border. However, a n extention of this limit from 4 to 6 miles have, according to the present estiination, small effect on the stocks of coastal cod, Arctic cod and haddock.

LITTERATUR

ANON, 1964-65a. Storti~z~stideizde 109 (Forhandlinger i Odels- tinget) : 227-244.

- 1964- 65b. Ibid. 109. (Forhandlinger i Lagtinget) : 39-47.

- 1962a. Trålernes fiske i 1960. Fiskets Gang 48: 86-92, 143- 149.

- 1962b. Trålernes fiske i 1961. Ibid. 48: 656-662, 671 - 677.

- 1963. Trålernes fiske 1962. Ibid. 49: 713-725.

- 1964. Trålernes fiske 1963. Ibid. 50: 625-636.

- 1966a. Trålfiske 1964. Ibid. 52: 327-339.

- 1966b. Arctic Fisheries M'orking Group. Report of meet- ing in Hamburg 18-23 January 1965. Coop. Res. Rep.

Cokenh. 1965 (Ser. B) : 15 - 32.

- 1966 c. Catches in the North Atlantic, 1964. FAO Bzdl.

Fislz. Statist. (10) : 82 pp.

BARANENKOVA, A. S, 1961a. Small cod of age-groups 0, I, 11 and 111 in the Barents Sea. Annls biol., Cofienh. 16:

115- 116.

-

-

BARANENKOVA, A. S. 1962b. Soviet irivestigations on smal1 haddock in the Barents Sea. Ibid. 17: 145- 146.

- 1963a. Soviet investigations on young cod in the Barents Sea. Ibid. 18: 105- 107.

- 1963b. Soviet investigations on young haddock in the Barents Sea. Ibid. I8 : 107 - 1 10.

BARANENKOVA, A. S. and S. P. BARANOVA 1964a. Soviet in- vestigations on young cod of age-groups 0, I, I1 and I11 in ghd Barents Sea. Ibid. 19: 86-88.

-

88

-

BARANOVA, Z. P. 1966. Soviet investigations on young haddock (0-3 age-groups) in the Barents Sea. Ibid. 21: 91-92.

N r z o v ~ s ~ v , G. P. 1965. Soviet investigations in the Barents Sea on young cod of the 0, I, I1 and I11 age-groups.

Ibid. 20: 117-118.

- 1966a. Soviet researches on the 0, I, I1 and I11 age- groups of young cod in the Barents Sea. Ibid. 21 : 78- 79.

- 196613. Soviet investigations on young cod of O, I, I1 and I11 age-groups in sub-area I (Barents Sea). Coun.

Meet. Int. Courz. Exfilor. Sea 1966 (paper G:6) : 1-4.

[Mimeogr.]

NIZOVTSEV, G. P. and Z. P. BARANOVA 1965. Soviet investiga- tions on young haddock of age-groups 0, I , I1 and I11 in the Barents Sea. Annls biol., Copenh. 20: 118- 119.

THKONE-HOLST, L. 1966. Fiske og industri i Nord-Norfe : 1 - 106.

Dreyers Forlag, Oslo.