NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002
Embetssyn og dapssyn Schreuder og Dahle
THOR HALVOR HOVLAND
209
hos
Lars Dahle hadde selvsagt bade sett og hort biskop Schreuder da han var i Norge for a bli vigslet til biskop i 1866, og det er godt mulig at han allerede da var blitt skeptisk til Schreuder som mi- sjonsleder og biskop. I hvert fall kom skepsisen tydelig fram i hans rapporter fra studieturen til Danmark, TyskJand og Sveits i 1869. Med sitt gode forhold til sekrwer Dons i Stavanger og nrere vennskap til misjonsprestene Markus Dahle og Ole Stavem i Sor-Afrika, har han ogsa vrert oppmerksom pa at det var fJere enn han som kjente pa ura i sa mate. Elant annet hadde dette kom- met til uttrykk gjennom hovedbestyrelsens henvendelser til Schreuder om a fa en bedre orden pa misjonrerkonferansene, og i konferansereferatene fra Sor-Afrika skinner det gjennom at det var en del gnisninger. Men uansett hvilke tanker Dahle rna ha hatt om dette, skulle han etter planen orclineres av Schreuder pa Entumeni for han reiste videre til Madagaskar.
Dahles embetssyn
I reisebrevene Dahle sendte til NOlJk MissiollStidende i 1870, nevner han ordinasjonen med noen fa linjer: "Den 2den Juni blev jeg ordineret i Entumeni kirke, efter forst at have skrevet over Opga- yen: 'I hvilket Forhold staaer vort Kjrkeaar med dets Festsystem og Perikoperrekke til den historiske og doktrinrere Christendom?' Kun 2 Prrester, Oftebra og Stavem, yare tilstede."l Meni memo- arene sine fra 1922 lar han omtalen av ordinasjonen vrere et springbrett for en lengre omtale av sitt syn pa presteembetet og hvordan dette avvek fra schreuders. Det kan vrere grunn til a
=
210
=
NORSK TIDSSKRlFr FOR MISJON 3n<102
...
sp0rre om det han skrev i 1922 ogsa var hans syn i 1870; vi bar dessverre ikke mange holdepunkter for a kllnne svare pa sp0rs- maIer. Men det er tre forskjeJlige uttalelser fra Dahles hand i hans llngdomsar sam gir oss en pekepinn om hva han tenkte am pres- teembeter. For det f0rste kammer han inn pa det i skriftet Exa- IJJellJllvei,.t i NO/ge, og der stiller ban seg meget kritisk til grundtvigianernes tanker om prestefrihet. I stedet 0nsker han a forsvare menighetens ttOsfl'ihet, og skriver da: "Presten er Menighedens Reprxsentant, ligesom han er dens Tjener, [...]".2 For det andre beretter ban sam me ariNo"k Missiollstidendefra sin studiereise til kantinentet, hvor han blant annet bes0kte Wilhelm Lohes institusjoner i Neuendettelsau ved Nurnberg. am dette bemerker Dahle at det alt er "katholsk h0itideligt", ag at "med denne Halvkatbolskhed hxnger vel ogsaa sam men L0hes kathalske (Vilmarske) Embedsbegreb, [...]".3 For det tredje fin- ner vi i Norsk Missiollstidellde et referat fra et slags mini fared rag som Dable holdt pa den f0rste misjonxrkonferanse pa Betafo i april 1871. Misjanxrene dwftet hvorvidt de skulle endre mer eller mindre av det norske gudstjenesteritualet pa grunn av "de eiendommelige christelige ag kirkelige Forholde hersteds", ag Dahle 0nsket a holde pa det narske, blant annet prestekjolen, fordi den "skal vidne baade for Menigheden og den, der bxrer den, om, at Pnesten er af Menigheden baret til Ordets Tjener
0.S.V,"4 Poenget er altsa at presten riktignok er avsondret fra me- nigbeten, men at han innehar sin spesielle stilling nettopp i kraft av a vrere utvalgt av menigheten.
Disse antydningene tilet embetssyn er som sma biter som fal- ler pa plass om vi tolker dem som et uttrykk for den embets- og kirkeforstaelse som Dons meislet ut, srerlig i hans T,. B,eve til COlIJlllitteell for dm paatallkte 'Norske Llltbmtiftelse" i C/I,istiallia fra 1867. Her dt0fter Dans farskjellen mellom en h0ykirkelig og en lavkirkelig embetsforstaelse ag regner disse for a vrere "ta Grund- retninger". Han gir f01gende definisjoner av disse pasisjoner:
Den ene af disseecden saakaldte 'Iavlcirkelige',if0JgeIwilken Menigheden selv betragtes som den oprindelige lndehaver af de Gaver, Herren har skja:nket Menigheden, medens Emhetet betragtes som en under den his~
toriske Udvikling af Menighedens ~1idte fremgaaet Institution, dec er lledvendig, for at Menigheden ordentligviis kan ucleve sine Livsfunktio- ner, en Institution. som form Gud er ordenens Gud. og kun forsaavidt, kan siges at have sreregen guddommeUg Stadfxstelse.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312002 211
Der gives jo ogsaa paa protestantisk Grund en saakaldet 'h0ikirkelig' Op- fatning av Emhedets Vresen, en Opfattelse, am Iwilken jeg, ialfald naar den fremtrxder med gjennemfert Eensidighed, ikke kan d0lnme Andet, end at den er mer eUer mindre katholiserende og udviklet i sine Consek- ventser dragcr mod Rom, en Opfattelse, if01gc hvilken Embedct ikkc betragtes som fremgaaet af Menigheden med den organiske Livsud- viklings indre Nodvendighed, men sam stillet over Menigheden ifolge en umiddelbar Hcrrens Indstiftelse.5
Dons gir ogsa klan uttrykk for at han holder det lavkirkelige synet for a vxre i pakt med de lutherske bekjennelsesskriftene, mens det hoykirkelige synet faktisk "hviler paa en Fomegtelse af selve den evangeliske Kirkes Grundprinsciper".' Denne lutherske lav- kirkelighet ma likevel holdes tydelig fra den reformene forstaelse av lavkirkelighet, sam nxrmest er en fornektelse av embetet.
Dahle kjente selvsagt til dette skriftet av Dons, og sa vel i de refererte antydningene fra 1869, 1870 og 1871 sam i hans memo- arer, kjenner vi igjen Dons' argumentasjon og synspunkter. I Dahles fared rag pa konferansen pa Betafo kan vi dessuten finne flere overensstemmelser med Dons' synspunkter. Om vi sam- menlikner Dons' utredning fra 1867 med Dahles fra 1922, kan vi sla fast at begge gir utttykk for et felles grunnsyn. Det er derfor sannsynlig at Dahle ma ha ment det samme i 1870 samj 1922.
Dahles kritikk av Schreuders ernbetssyn
Da Dahle resymene Schreuders embetssyn i kontrast med sitt eget, gjengir han Schreuders syn pa denne maten:
Det geistlige embede var ikke bare indstiftet av Gud - hvad vi jo aUe er enige am - men det var ogsaa ved apostolisk succession videre forplantet indtil denne dag, utcn nogen indflydelse fra menigheten. Det laa likesom paa en h0iere plan, over menigheten, og ikke fremgaat av den. Og naar dette embede blev overdradd ved haandspaalxggelse av en biskop som jo efter hans mening var apostlenes efterfelger, saa flllgtc dermcd ogsaa en egen naadegave til hans gjcrning sam embedets retmxssige indehaver.
Sitt eget syn definerer han slik:
Da Gud gay sin menighet naademidlene (ordet og sakramentene), indstif- tet han det geistlige embede; ti dette er i det vxsentlige embedet til naa- demidlenes forvaltn..ing, og det er, likesom disse, av Gud git til menighe-
212
=
NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON312002
ten. Ogden samme Gud har ogsaa skj:enket menigheten mrend som kan brukestil at forvalte dette embede. Det blir da menighetens pligt og ret at opseke disse naadegaver, forhjrelpe clem til den for stillingen l1edvendige utclannelse og saa kalde clemtil at averta den.7
Ifelge O. G. Myklebust tillegget DaWe het Schreuder synspunkter sam ikke er riktige.' Han mener at Dahle i sine memoarer fra 1922 karakteriserer Schreuder sam heykirkelig dels fordi dette synspunkt i mellomtida hadde vunnet "alminnelig tilslutning" og dels pa grunn av "feilerindring". Myklebusts begrunnelse er at det ikke finnes noe i Schreuders ordinasjonstale ved denne anled- ning sam skulle kunne tolkes sam heykirkelig. Dahle selv hevder derimot at Schreuder nertopp i ordinasjonsralen visre sin heykir- keligher ved a betegne "ordinationen sam en 'Herrens indstiftel- se' ", og ved a erklrere "ar jeg nu 'ved indvielsen hadde faat mig meddelt Aandens naade og salvelse for embedet' ".'
Dahle refererer ellers til Ole Stavem sam sirt 'vitne pa at Schreuder var heykirkelig, men Stavems kommentarer er ogsa skrevet ned mange ar senere og kan dermed vrere en form for erterpaklokskap fra hans side. Mer interessant for a kunne be- stemme Schreuders embetssyn nrermere, er hans ordinasjonstale ved ordinasjonen av Oftebro, Udland og Larsen i 1860. Denne er det ikke sikkert at Dahle har kjent til, for den ble aldri trykt i Norsk MissiollJfidClide. Grunnen var sikkert at den inneholdt sa skarpe angrep pa de norske prestene i sin alminnelighet og de norske biskopene i srerdeleshet at Dons fant den edeleggende for NMS. I stedet ble kopier sendt til kretsbestyrelsene, og det er selvsag;t mulig at Dahle pa ett eller annet tidspunkt har fart se en kopi.' Nar vi skal vurdere ordinasjonstalen ved Dahles ordina- sjon i 1870, viI det i aile fall vrere en fordel a kunne tolke den i iys av talen fra 1860. Her kommer der k1art fram at Schreuder vur- derte det slik at det finnes en uavbrutt rekke av embetsbrerere fra apostlenes tid like til hans egen tid. Riktignok har det vrert mange
"forskjellige Tilsretninger" i de nne tradisjon, men det hindrer ikke at suksesjonen vedvarer.1I I talen fra 1870 sier Schreuder am ordinasjonen at det er "en Handling, sam er indstiftet af Herren selv, og kommet, ordnet og overleveret til as gjennem Hans Apostle".12 Det er i det hele tatt slik at Schreuder aldri i sine or- dinasjonstaler innmmmer muligheten for at embetet blir over- dratt fra menigheten til embetsbrereren; det er alltid fra den ene embersbrerer til den andre gjennom handspaIeggelse og benn.13
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 213
Nar Dahle hevder at Schreuder mente at det finnes en uav- brutt apostolisk suksesjon gjennom biskopene, er dette et punkt som er mer ukJart hos Schreuder. Schreuder er fullt kJar over at nettopp i den dansk-norske kirketradisjonen synes denne a v:ere brutt i og med reformasjonen. Han bekJager dette forholdet sterkt i ordinasjonstalen fra 1860 og retter s:erlig kritikken mot de verdslige myndigheter i K0benhavn.14 If01ge Stavem tf0stet Schreuder seg til at biskop Hans Rev hadde v:ert til stede under Bugenhagens vigsling av superintendentene i K0benhavn i sep- tember 1537.15 Men if01ge ordinasjonstalen i 1860 gir han uttrykk for det hap at spesielt de norske biskopene tross alt har bevart den apostoliske suksesjon gjennom de siste katolske biskoper.16 Og etter a ha papekt at man ikke kan regne ut suksesjonen med aritmetisk n0yaktighet, konkJuderer Schreuder slik:
Det staar da fast, at vor norske J(jrke har haft og har endnu Bispeembe- det,og findes der nogenUregelm~ssjghedsted derved. saa er det iJde raa- det af protestantiske Folk at snakke Tiden hen om og sammentigne med katolsk forkastet og forkastelig HierarkisV~sen; bedre raadet og glort var det, om de sk}'ndte sig med iHerrens Navn jo f0r jo heller at raade Bod pa. det mu~gensMangelfulde ag bringe det til Klathed ag Sikkerhed far sig selv og sin Kirke ogsaaidette Punkt.17
am Schreuder vurderte den biskopelige suksesjon som usikker, viser dette at han i hvert fall ansa den for a v:ere viktig, og 0nsket at Den norske kirke skulle ha den. Han er ellers k1ar nar det gjel- der den spesielle nadegave som ordinasjonen giro Ikke bare i ta- len til Dahle i 1870, men ogsa i talen fra 1860 sies det eksplisitt.
Schreuder mener at han er blitt rvunget til a utf0re ordinasjonen pa sine medhjelpere ut fra den kirkelige n0d, ettersom Den nors- ke kirke og dens biskoper har sviktet dem. Han lurer pa om noen av hans medarbeidere kanskje skulle tenke at en ordinasjon utf0rt av ham pa en slik kirkelig uordentlig mate ikke skulle v:ere en rett
"Overanrvordelse af Tjenestens Naadegaver til vor Kirkes Op- byggelse", og han f0yer derfor til: "Men dersom nogen i sit Sind ikke skuIde kunne holde sig fuldt forvisset om, at han her virkeli- gen modtager det apostoliske Pr:esteembedes Naadegave, ham viI jeg i tide tilraade ikke her at modtage Ordination".18
Da Schreuder ordinerte Dahle ti ar senere, var han selv blitt vigslet til biskop, og han var derfor trygg pa at ordinasjonen var en rett overdragelse av embetet og dermed ogsa av den nadegave
214 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312002
som fulgte med. If01ge Schreuder skulle Dahle derfor vrere be- visst at "Huusholderembedet" var ham overdratt, og si:
Jeg er Herrens salvede Tjener - jeg har vcd Indvielse faaet mig Illcddelt Aandens Naade og Salve!se for Embedet - er nu Aandens Embedsmandi Kirkcn, Christi Tjener og Huusholder over Guds Hemmetigheder, - saa det hcrcfter kun kommer an paa at opfriskc og opretholde Naadegaven og ikke lade den slukkes.19
Det er slett ikke sikkert at Schreuder ved disse uttrykkene mener at ordinasjonen gir en sakalt cbaracle,. il1delebilis, men det er tydelig nok at tankegangen gar i den retning.
Jeg synes derfor at Dahle gir en ganske treffende beskrivelse av forskjellen i embetssyn, og om det har vrert noen endring i Dahles eget syn, er det snarest slik at han har nrermet seg Schreu- der med arene. Dette anryder han da ogsa selv iTilbakeblik, nem- ligi sp0rsmalet om konferanseformann eller tilsynsmann for mi- sjonsvirksomheten pa Madagaskar. Dahle hadde selv opprinneljg foreslatt en ett-arig funksjonstid for en konferanseformann, som da nrermest fikk som ansvar a vrere sekretrer mellom de arlige konferansene. Men hovedbesryrelsen i Stavanger ville ha en leder som ivaretok noe mer av de biskopelige funksjoner og ansvar, og som derfor ogsa skulle velges for fern ar om gangen. I 1922 kommenterer Dahle at "deri hadde man jo unegtelig ret".'"
OmSchreuders h0ykirkelighet
Men om Dahle hadde rett i at det var en forskjell mellom Schreu- ders embetssyn pa den ene siden, og Dons' og hans eget syn pa den andre - srerlig fokusert pa om embetet er overdratt fra den ordinerende prest/biskop eller fra menigheten - sa gjenstiir det fremdeles et sp0rsmal om Schreuder med rette kan kalles h0ykir- kelig. Som sagr argumenterer Myklebust for at dette ikke er rik- tig, og Schreuder selv avviste ogsa disse pastandene i et forsvars- skriv som han sendte til Norge i 1875 etter bruddet med NMS.
Han hevder der at skillet mellom h0ykirkelige og lavkirkelige er et fenomen som h0rer hjemme i "den engelske Statskirke" og der betegner uenighet om sakramentsforstaelsen, men ikke om em- betssynet. Betegnelsene er derfor misvisende innenfor en luthersk kirke, og Schreuder betegner seg selv verken som h0ykirkelig eller lavkirkeljg, men rett og slett som "konservativ kirkelig".21
NORSK nOSSKRIFT FOR MISJON 3nClO2 215
Det synes sam am Schreuder ikke har satt seg inn i Dons' lange artikler i Norsk Missiollstidellde og derfor har vanskelig for a forsta hva anklager am hoykirkelighet skulle inneba:re. Det synes ogsa a va:re usikkert am han har satt seg inn i den diskusjonen sam foregikk i Norge am det sakalte 'nodsprinsippet', lansen av professor Gisle Johnson. Men ogsa i Den anglikanske kirke var diskusjonen am lavkirkelighet og hoykirkeJjghet en strid am em- betet, ikke minst am biskopens plass og funksjon. Jeg er derfor usikker pa hvorfor Schreuder avgrenser diskusjonen slik han gjor.
Uansett am Schreuder hadde forstatt de teologiske skillelinje- ne i Den anglikanske kirke rett, sa er det i aile fall grunn til a konstatere at begrepene allerede pa denne tid var i allmenn bruk i Norge nettopp vedmrende kirkeforfatningen og sporsmalet om embetets plass i forhoJd til lekfolkets medbestemmeJsesrett i kir- kelige saker, og at Schrellder nok Ia na:rmere de hoykirkelige enn de lavkirkelige etter Dons' definisjon av skillelinjene fra 1867.
Dahles og Schreuders dapssyn
Det er derfor av star interesse for a forsta Dallles kirkesyn a re- gistrere at pa samme tid sam han hadde sterke utfall mot Schreu- der for hans hoykirkelighet, forte han ogsa anklager mot Schreu- der om sekterisme. Bakgrunnen for at Dahle kunne betrakte Schreuders synspunkter sam sekteriske, begynte med en kom- men tar som Dahle lot falle pa en samling av norske misjona:rer om at dapen matte betraktes sam gyldig - ogsa der hvor den var foretatt av en sam seJv ikke var dopt.
Dette kan synes sam en absurd sitllasjon, men London Mis- sionary Sociery (LMS) hadde i sin tjeneste noen fa misjona:rer sam var lltsendt av kvekerne. (Den ene av dem var svigersonn til William Ellis.) Disse hadde gatt med pa a bli helt integrert i LMS' arbeid, og etter hvert forte dette til at de ledet sondagsgudstjenes- ter ifolge LMS' ritualer, og at de dopte mennesker sam sokte dap.
I hvert fall en av dem var selv ikke var dopt, og dette hadde Lars Dahle fatt vite." Dermed hadde han brllkt anledningen pa kon- feransen i Masinandraina til a dmfte sporsmalet am hva de nors- ke misjona:rene skulle gjore dersom noen gassere sam hadde blitt dopt av personer som selv var udopte, ville melde seg inn i en luthersk menighet. Det gikk sikkert ogsa fram av samtalen at Dallle mente en slik dap sklllle anerkjennes. Vedtaket, sam ble trykt iNOlJk Missiollstidmde, lod slik:
216 NORSK llDSSKR1FT FOR MISJON 312002
Daab, sam er udfert med reent Vandiden treenige Gucls Faderens,5011-
nens og den Helligaands Navn og med den J-Iensigt, at indlemme vecl- kommende Baptizand i~!lenigheden,rnaa ansees forgyldig. Men enkelte ytrede Tvivl om, hvorvidt det harte med til Daabens Gyldighed, at den, sam forrettede Daaben. sel" var debtP
Biskop Schreuder fikk antakelig ikke flere opplysninger enn de han hadde f~ttgjennom dette korte referatet, og reagerte heftigp~
at noen kunne tenke p~ muligheten av
a
anerkjenne en slik d~p.For Schreuder var det uh0rt ~ tenke seg at en d~p utf0rt av en hedning kunne vrere gyldig, og han skriver brev til DaWes nrer- meste kollega p~ Madagaskar, Borchlirevink, hvor han i klare or- delag gir uttrykk for sin bestyrtelse. Bemerkningen i referatet har antakelig ogsa for~rsaket reaksjoner i Norge. I aile fall griper Dahle raskt til pennen og sender Schreuder et brev. Likesa sender han et brev med ganske utf0rlig forklaring av sine synsm~ter til hovedbestyrelsen i Stavanger.25
Dahles brev til hovedbestyrelsen hevder at "Biskopen har gjort en Del Qualm" i anledning dette sp0rsm~let, og at for Schreuder
er der fornemmel..ig tfeTing Iwori han her anser as for vildfarende Faar;
1) Han menee at de af Dissenterne debte maa debes om igjen af as. 2) Hanan5erdet for en [cn ~,[jsvisningtil en Daahs Gylclighed at kr:cve at den skal vreee uelfert med en bestemtkirkeligHensigt. 3) Han anser det for et afgj0rende Bevis paa, hvor vidt en Conferents, llil.ro hans Prresi~
dium, kan forvilde sig, at cndog en Enkelt af as kunde ytre Tvivl am, hvorvidt det var absolut nedvendigt til Daabens Gyldighed at den, sam udferte den, seIv var debt.26
Dahle fortsetter med ~ fortelle at han egentlig hadde tenkt ~ skri- ve en "grundigere Dt0ftelse" av aile disse sp0rsmaIene forc!i han har vrert spesielt interessert i~ arbeide med demo Han hadde sa tenkt ~ sende det gjennom hovedbestyrelsen til det teologiske fakultet som "en motiveret Foresp0rgsel", men han har ikke hatt tid til dette, og saken i seg selv var ikke sa presserende lenger.
Men Dahle gir likevel en ganske grundig redegj0relse for sitt syn overfor hovedbestyrelsen, hvor han blant annet dr0fter hvil- ket sakramentssyn han har. Han p~beropersegb~deAugustin og Thomas Aquinas, og f01gende formulering gir nok uttrykk for sakens kjerne, slik som Dahle ser den, nemlig "at jeg ikke kan
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312002 217
andet end fasthalde den Bettagtning af Sakramenternes abjektive Karakter, sam, saa vidt jeg ved, altid har vreret et Srerkjende ved Kirken sam saadan, - i matsetningtilSekterne". Dette synspunk- tet betrakter Dahle sam en k1ar matsats til Schreuders dmfting av den subjektive hensikt sam matte vrere til stede has den sam d,,- per. Dahle betegner Schreuders argumentasjan sam en "Quasi- bevisforsel", nae sam han synes er ganske rypisk for biskopens mate a argumentere pa i mange sammenhenger.
Nar vi leser disse brevene i ettertid, er det ikke vanskelig a se at det var mange misfarstaelser. Noen er lett forklarlige, slik som at bade Schreuder og lesere av Norsk MissiollStidende trodde det var snakk om hedninger sam reiste rundt og d"pte. Vanskeligere er det a forsti at ikke Schreuder umiddelbart koplet inn romersk- katalsk ag luthersk-ortodoks kirkerettstenkning til uttrykket 'kir- kelig hensikt', men argumenterer som om det er sp"rsmal om den d"pendes subjektive f"lelser. Men vanskeligst er det a forsti hvorfor Dahle ikke umiddelbart oppfattet at han var misforstitt dithen at han forsvarte det syn at en (praktiserende) "Hedning"
skulle kunne forrette en dap med en kirkelig hensikt.27
J
a, til og med i memoarene skjuler han det faktum at Schreuder nak dmf- tet saken pa andre premisser enn han selv." Dertil kommer at Dahle klan mistolker Schreuder nar han refererer biskopens synspunkter dithen at konferansen har fart vill fordi biskopen selv ikke hadde vrert til stede. Schreuders argumentasjon er at en mi- sjanrerkonferanse selvsagt ikke kan refarmulere den lutherske kirkelrere og derfar ikke bor la slike saker ga til vatering."Nar Dahle i slutten av brevet til hovedbesryrelsen ironiserer over at Schreuder beklager seg over manglende sekretrerhjelp, samtidig som misjanrerene pa Madagaskar bare har mottatt ett fellesbrev fra Schreuder pa to og et halvt ar (slik at det "falder vanskelig nok uden et storartet Sekretatiat"), far en et sterkt inn- trykk av at Dahle "nsker a framstille Schrellder slik at han verken er pa h"yden sam teologisk tenker eller som administrativ leder, underfarstitt: Schreuder egner seg ikke sam biskap!
Her er det god grunn tila anklage Dahle for uredelighet, synes jeg, men jeg "nsker ogsa a hente fram et saklig moment i kritik- ken av Schrellder. Poenget er at Schreuder synes a ha vrert sa fo- kusert pa embetsbrereren som den kirkelig konstituerende faktor at alt annet - ogsa sakramentene - ble avhengig av dette. Alt kir- kelig virke ble dermed gjart avhengig av at embetsbrereren hadde den rette kirkelige myndighet. Det er interessant a merke seg at
218 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON3/2002
-
den h0ykirkelige Oxfordbevegelsen i England ogsa understrekte at den apostoliske suksesjon var n0dvendig for at sakramentene skulle vrere gyldige. Bare gjennom apostolisk suksesjon ville det vrere reell gjenf0delse i dapen, og bare pa den maten ville Kristus vrere reelt nrervrerende i nattverdens e1ementer.30 Men dette var aldri noe argument i den lutherske ortodoksi, og pa den maten var der en linje mellom Dahles kritikk av Schreuder som h0ykir- kelig og sekterisk pa samme tid.
Dahle har ogsa rett i at han 0nsker a ta vare pa en kirkelig sak- ramentsforstaelse med front mot enhver sekterisme, like sterkt som mot enhver form for h0ykirkelighet. Han var derfor n0ye med a ta vare pa de kirkelige ritualene og andre kirkelige skikker som tar vare pa disse synsmatene, og ville slett ikke forandre den norske gudstjenesteliturgien pa Mada~askar. Ja, til og med den norske prestekjolen ville han beholde. Siden ble han ogsa meget kritisk til det kirkesyn, embetssyn og sakramentssyn som ble d- dende blant det radikale lekfolk i Norge.
Noter
1. NorskMiss;ollIlidtllde. 1870. s.470.
2. Dahle, Lars, 1869,EXfllllellSllve;reli NOIgt ; 1868, Kristiania, 5,22, note.
3. Norsk MissiollSlidmde,1870.5.312.
4. NorskMissiollJtid,"d" 1871, s.473.
5. Dons, Chr., 1867,Tre Breve ,;/ COli/item jor den paolamkte IINorske Lift/Jet'·
stifte/s," (utgilt anonymt), Stavanget, s.65 og 67.
6. Dons, 1867, s.68.
7. Dahle, Lars, 1922,Tilbakeb/ik paaIIIi/lip - ag sar/ig poalIIi/ lIIiss;OIlS!hJ,
bind I, Stavanget, s.232f.
8. Myklebust, O. G., 1980,H.P.S. Sc!"tlld,,; Kirk, og migoll, Oslo, s.168.
9. Dahle, 1922, s.249.
10. Man trodde lenge at manuskriptet for talen vae tapt, og at det heUer ikke fantes kopie< tilgjengelige, men Myklebust spotet opp en av- skriftp:\kretskomoret iKristiansand som han publiserte med et lite forotdiNOI.k T,ologisk Tidssklift, 1964, s.156-186.
11. NOl1k T,ologisk Tidsskrift, 1964, s.166ff. Schreude< repeterer delte po- enget gjennom mange formuleringer: "[...] den af Herren selv gjen- nom hans Aposcle beslcikkede Orden i hans Kirke og til dens fuld- komne Beredelse." "[...Jden af Kirkens Herre organiserede, fra Be-
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON3nOO2 219
gyndelsen, af ham indsatte og stedse siden opretholdte Standtil hans Legems fuldkomne Beredelse og Opbyggelse, [...
J." "[...]
vil mOll dog altid kunne gjenkjende og efterspore - se!v under det meget indsnegne Virvar - den gyldne Traad (det fortsatte apostoliske Prresteembede), sam har trukket sig gjennom Kirkens Praxis, og hvis farste Tilknytrungspullct er hos Apostlerne, [.. .]." Jf el brev fro 1875 som er siler! i Myklebust, 1980, s.171.12. Nmk Miuiol/stidmd" 1872, s.245.
13. NOlJk T,ologisk Tiduklijl, 1964, s.167: "[...) Embedets opostoliske Oprindelse og uafbrudt GaaeniArv ved Overantvordelse af Embe- dets Noodegove formedelst Hoondspoolreggelse med del profetiske og bedende Ord;"
14. NOI>k Trologisk Tidssk,ijI, 1964, s.168: "[...] der ved Reformolionens Indf0Cclse has asiNorden indtraadtci,eUer retterc paatrrengtes, Kir- kens Organisation mange beklageligc Uregelmressighedcr, udsprung- ne deels fra overdrevcn iEngstelighed, deels fra ilderaadet og ildeledet Nidkjrerhed."
15. J f Dohle, 1922, s.244; Slovem, Ole, 1915,EI bal/II/folk og k,isl,l/dollllllrJ/:
Delllorske lIJissiollsselsknpJ !)'Ih'oorige Z"I"lIJiJJioll, Stavanger, s.127f.
16. Norsk Teologisk TidJJktifl, 1964, s.169: "Fo,. N01gfJ vt'dkollJ/IIendeforlalles OJ dmilJod, at virkelige Disper del" ikke bIoi bleve eVflngeliske af Erkj"endelse, /lienogJoaforb/eve i Jil Bipee/llbede. "
17. NOI>k T,ologisk Tiduk,ijI, 1964, s.170.
18. Nonk T,ologisk Tiduk,ijI, 1964, s.178.
19. NOlJk Miuiol/stidmde, 1872, s.251.
20. Dohle, 1922, s.248.
21. Se Myklebust, Olav Guttorlll, 1986,Ellva,.dell fOl'lle. Sllldie,. og leksle,.li/
ftntOelseav H.P.S. Schrt!lldtl;Oslo, 5.281.
22. Dahle oppsummerer diskusjanen i memoarene, Dahle, 1922, s.259- 261.
23. NOl1k Mimol/stidmd" 1872, s.304.
24. NMS's hovedbestyrelse, 1876,Aktslykk,,; s.320f., brev fro Schrellder til Darchgrevink av 4. september 1872: "Er det muligtl? eller mis- forstaaer jcg Referatet: at nagen af \lore Missianrerer derhenne virke- lig skulde troe, at en Hcdn.ingsku Idekunne forrette gyldig Daab."
25. NMS Hjemmeorkiv 1842-1919, boks 133,1, brev ov 20. ionuor 1873 tilhovedbestyrelsen. Dohle, 1922, s.260 og Dohle, 19230,Tilbak,blik, bindJI, s.90.
220 NORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON3nOO2
26. NMS Hjemmearkiv 1842-1919, boks 133,1, brev av 20. januar 1873 tilhovedbestyrclsen.
27. Myklebust, 1980. 5.119f., gir et forsvar for Schrcuders synspunkter og handlcm:\tc, og han konkluderer med atnarSchreuder ikke svartepa Dahlesbeevmed forsvar for sin synspunkt. var det kanskje foedi han
"ikke lenger hadde alvorlige innvendinger
a
glere 11:\ m\r saksforhol- det var kladagt?" Dette er cner min mening en rimelig slutning pa grunnlag av det foreliggende materialet.28. Dahle, 1922, s.260 og 1923a, s.90.
29. Hovedbestyrelsen, 1876, 5.320, hyoe Schrcllder skriver i et beev til Borchgrevink av 4. sept. 1872: "-S3aat aItsaa ikke Meningen skulde vxre den, at herefter en Daabs Gyldighed afgjeres cfter den Udtalelse cller Resolution, samrandtSted ved 'Conferentsen den 13de og 14de Marts 1872 paa MassinandreinaiBetsileo paa Madagaskar'."
30. Vidler, Nee R., 1974 (1961), The Chll1<h ill all AgeofRevoilltioll, Har- mondsworth, 5.49-55.
31. Norsk Nlissiollslidende,1871, 5.473.
ThoI' Halvol' Hovlal/d, f.1952, cand.theol. MF 1976. Sosiologi mel- 10mfag og pedagogikk grunnfag. Studieopphold Strasboutg 1978- 1979 og Madagaskar 1998. La:rer ved den lutherske presteskolen
p~ Umpumulo, S0r-Afrika, 1986-1992, f0rsteamanuensis ved H0gskolen i Agder 1992 til sin d0d, 28.4.2000.
Ministry and baptism in Schreuder and Dahle's theology One of the theological issues that caused controversy among the early missionaries of the NMS was the view of ordained ministry.
L. Dahle represented a "low church" understanding and accused H.P.S. Schreuder of being "high church" with Catholic inclina- tions. Although O.G. Myklebust maintains that such a critique of Schreuder is unjust, the article argues nevertheless that he was closer to a "high church" position the way this concept was used in Norway at the time. The same seems to come through in a somewhat confused debate between Dahle and Schreuder on a baptismal case in Madagascar. To Schreuder, it seems, everything in the church - even baptism - depended on the ordained minis- try rightly understood and maintained.
