24. NOVEMBER' 1966- 52. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

24. NOVEMBER 1966

4:7

fi~K(TS GANG

24. NOVEMBER' 1966- 52. ÅRGANG

47

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Verdi av utførsel av fisk og fiske- produkter, hvalfangstprodukter

Side

og produkter av selfangst_. . . 861 Melding fra fiskeridirektøren . . . . 862 Foreløpige oppgaver over fisk om-

satt av Norges Råfisklag pr. 29.

oktober 1966 ... 863 Blåskjell med oljesmak . . . . . . 866 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter september 1966 og januar-september 1966 fordelt på land ... : . . . . . . 869

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

858

Fiskerioversikt for uken som endte 19. november 1966.

Det var adskillig dårlig vær og gjennomgående lite fiske langs hele kysten i uken som endte 19. november. l Finnmark ble det landet forholdsvis meget torsk, men lite hyse og sei.

Troms hadde alt i alt et noe større fiske enn uken før, og nå mest torsk. På Nordmøre ble det også denne uke tatt en del snurpefangster av sei. På Sunnmøre gjorde det lokale fiske lite av seg, men det kom noen båter fra fjerne farvann med salt- fisk. Sogn og Fjordane hadde også siste uke en del håfangster fra Shetland, og det fåes fremdeles litt hå lang kysten sørover til Skagerakfarvann. Makrellfisket lå praktisk talt helt nede i siste uke, og tilgangen på sild innskrenket seg til mussafangs- ter i Rørvikområdet, på Nordmøre, Sunnmøre, litt sør for Stad samt dessuten litt feitsild i Sør-Trøndelag.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmarh: V æret var dårlig og ukefangsten nådde bare

l

798 tonn mot 2 283 tonn uken før. Det deltok 415 båter i fisket, hvorav 18 trålere( 381 motorfarkoster og 16 åpne båter med tilsammen l

568

mann, mens deltakelsen forrige uke utgjorde 417 båter med

l

743 mann. Ukens fiskeparti fordeler seg på trålfangster med 448,7 tonn, garn- og notfangster 338,5 tonn, linefangster 989,9 tonn og snøre- fangster 21 tonn. Det ble landet 867 ,l tonn torsk, 642,6 tonn hyse, 223,3 tonn sei, 22,5 tonn brosme, 4,3 tonn kveite, 2,7 tonn flyndre, 7,9 tonn steinbit, 15,1 tonn uer og 12,2 tonn blåkveite. Av lever hadde en 693 hl og tran- utbyttet i uken ble 179 hl.

Troms: Det meldes om ukefangst på 841,3 tonn fisk og reke sammenliknet med 696 tonn uken før. Det ble landet 346,9 tonn torsk, 301,2 tonn sei, 39,7 tonn brosme, 79,1 tonn hyse, 2, 7 tonn kveite, 11,5 tonn blåkveite, l, 7 tonn flyndre, 39,1 tonn uer, 0,6 tonn lange,

5,8

tonn steinbit og 13 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om

3

a 4 utrorsdager og ukeutbytte på 229 tonn, som også inkluderer en stortråler- fangst på 40 tonn. Det ble landet 154 tonn sei, 32,2 tonn torsk, 29,4 tonn hyse, 4, 7 tonn uer, 3,4 tonn brosme, 2,6 tonn lange og l ,4 tonn flyndre. Seien ble tatt med garn.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 12.

november ble det i distriktet landet 168,1 tonn, hvorav 35,8 tonn torsk,

I

04 tonn sei, 0,8 tonn lyr, 0,4 tonn lange, 1,1 tonn blålange, 2,9 tonn brosme, 12 tonn hyse, 2,7

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-19. nov. 1966.

Anvendt til

Fiskesort Meng- J,ing og lry,lng

l l

Herme- Opp-

de

l

Salting Henging tikk maling

Rund Filet

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ³ 9 600 983 6 375 l 371 871

- -

Loddetorsk . ⁴44 762 2181 20 365 3 938 18 278 -

-

Annen torsk. 15 943 l 055 10 745 1367 2 776

-

^-

Hyse

...

42 415 5 037 33 730 154 3424

-

⁷⁰

Sei

...

22165 l 059 11 328 1937 7 786

-

⁵⁵

Brosme

....

^{634 -}

- -

⁶³⁴

-

^-

Kveite ... 276 276

- -

^-

- -

Blåkveite ... 192 192

- -

^-

- -

Flyndre .... 298 298

- - - - -

Uer ... 1450 1450

- - - - -

Steinbit .... 777 777 -

- - - -

Reke ... 714 714

- - -

^{- -}

Annen fisk 25 25

- - - -

^-

« pr.Z0/11-651122955115 841174 69816 091 lz6 0101 - 1 315

« pr.Zl/11-641111801114 54715o 38315 769 lz3 4431 - 117659

1 Lever 62 318 hl. ² Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av loddetorsk 2207 tonn, av annen torsk 274 tonn, av sei 650 t(,nn og av hyse 4 tonn. ³ Tran l 088 hl. Rogn 393 hl, hvorav sal tet 253 og fersk 140 hl. ⁴ Tran 12955 hl, rogn 211 hl, herav saltet 210 hl, iset 1 hl.

5 Herav 48 tonn guano.

tonn kveite, 2,3 tonn rødspette, 3 tonn uer,

l

,6 tonn hå og litt annen fisk.

Levendefisk:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 23 tonn levende torsk, til Bergen 18 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn levende småsei og fra Rogaland 4 tonn. Hordaland hadde levendefiskutbytte i uken på l tonn torsk og 8 tonn småsei, og fikk tilført Il tonn levende småsei fra Sogn og Fjordane. I Roga- land hadde en levendefiskutbytte i uken på

50

tonn.

MøTe og Rmnsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 12. november landet 409 tonn ferskfisk, hvorav 4,7 tonn torsk,

395

tonn sei, 1,9 tonn lyr, 1,8 tonn lange og brosme, 2,9 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 0,3 tonn flyndre samt litt annen fisk. Om fisket i uken til 19. november meldes det om dårlig vær, men at seisnurperne fikk anledning til å arbeide et par dager, da det vesentlig på Ramsøyfjorden ble tatt 26 fangster på 2 til 60 tonn, tilsammen på ca.

270 tonn, hvorav halvparten ble levert levende til frysing. Sunnmøre og Romsdal melder om dårlig vær siste uke og om liten adgang til å operere på bankene. Ukeutbyttet ble på 7 3,3 tonn, hvorav en nevner 18 tonn torsk,

4,5

tonn sei, 24 tonn lange, 9 tonn brosme, 16 tonn hyse samt l tonn hå.

F. G. nr 47, 24. november 1966

Fisk brakt land i Troms i tiden 1. januar-j9. nov. 1966.

l

^j Anvendt til

Fiskesort Meng-~-Ising og frysing _l

l

^de

---1

^Rund

l

^{Fllet Salting}

^l

^Henging

^l

^Hermetikk

1 tonn

l

^{te un tonn tonn tonn tonn}

Skrei. . . ¹ 8181 678 2 745 4004 754 Annen torsk. 9 833 732 4 562 2 793 1746 Sei ... 13 224 183 3 767 1577 7 697

Lange ... 232 104 122 6

Brosme .... 2480 303 2177

Hyse ... 2 703 619 1 713 35 336 Kveite ... 82 82

Blåkveite ... 8 941 3 446 5 495 Flyndre .... 27 26 1

Uer ... l 079 321 737 20 l Steinbit .... 75 23 52

Størje

...

Annen

....

^{l l}

Reke ... 2110 1698 412

I alt ... ,48 9681 7 808,19177! 8 854

l

^{12 717 412}

« pr.Z0/11-65!43 378Jl0 277,16 72lj4 724

l

^{11 541 115}

« pr.Zl/11-64144 50lj 6 436117 39316 184

l

^{14 009 479}

1 Damptran 2 013 hl. Lever fersk 2 013 hl. Rogn 2 474 hl, hvorav saltet 424 hl, iset/hermetikk 2 050 hl.

F jeTne faTvann:

Til Ålesund kom det siste uke fra Grønland en tråler med

350

a 360 tonn saltfisk samt en mindre line båt med l 00 tonn. Fra Islands- feltene kom en kutter med

55

tonn saltfisk.

Sogn og Fjordane:

Det meldes om ukefangst på 188,3 tonn, hvorav 2,6 tonn torsk, 2,1 tonn hyse, 38,7 tonn sei, 6,3 tonn lyr, 3,4 tonn lange og brosme, 0,8 tonn flyndre, 1,6 tonn havål,

0,5

tonn skate, 124,5 tonn pigghå (fra Shetland) og 7 tonn diverse fisk.

Hordaland:

Ukefangsten inkl. de omtalte 9 tonn levende fisk ble 7 4 tonn. Av død fisk ble det landet 3 tonn sei og lyr, 2 tonn torsk, 11 tonn lange og brosme, 40 tonn hå (kystfanget),

5

tonn diverse fisk og dertil 4 tonn reke.

Rogaland:

Av fisk ble det etter en uke med dårlig vær landet

50

tonn levende og

50

tonn død fisk av vanlige konsumarter samt av pigghå l

O

tonn.

Skagerakkysten:

Av vanlige fiskesorter ble det her landet

50

tonn, dessuten

50

tonn pigghå og l tonn levende ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk hadde fiskemottak i uken på

6,5

tonn, dessuten 7 tonn pigghå og

4,5

tonn ål.

Makrellfisket:

Dårlig vær hindret fisket uken gjen- nom, og det meldes om utbytte bare på 139

kilo.

859

Fisk brakt i lar:-d i området Sør- Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-12. november 1966.1

Fiskesort

Skrei ^{• l • • l • • • •} Annen torsk

...

Sei ...

Lyr

...

Lange

...

Blålange ^{• • l l • •} Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

A

l

u s

• l • • • • • • • • •

er

...

teinbit , ...

Skate og rokke.

H å brann

...

Pigghå

...

Makrellstørje

..

nnen fisk ...

A H R K

u mm er

...

eke

...

rabbe ...

M ^{eng e} d

l

_{og fry-}^Ising

sing tonn tonn 2 938 2 012 2 473 l 566 7 813 2 997 149 126

253 44

120 44

l 947 16

721 653 220 220

71 71

13 13

- -

211 188

25 19

4 4

- -

113 113

-

-

88 71

- -

- -

- -

Anvendt til Sal- Hen- Her-

Fiskemel

ting ging me- og

tikk ^dyrefor tonn tonn tonn tonn

318 585 23 -

176 693 15 23

l 597 3 091 101 27

18 5 _l -

-

97 112 - -

31 45 - -

181 l 749 · - l

- 61 6 l

- - -

-

-

-

^-

-

- -

-

^-

-

^-

-

^-

21 2 - -

- 6

- -

-

- -

^-

-

-

^-

-

-

^-

-

^-

-

^-

- -

-

^{- - 17}

- - -

-

-

-

^{- -}

-

^-

-

^-

I alt . . . 1 ²17 159 Is 157 12 439 16 349 l 145

l

⁶⁹

« 13/11 1966 1 17127

Is

568 11402 16183 1 167 1 so7

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 3 464 hl. Rogn 71 hl.

SkalldyT: Av reke hadde Fjordfisk ³ tonn kokte og 2 tonn rå, Skagerakfisk

⁵

og 4 tonn, Rogaland Fiskesalslag

⁴

og

25

tonn. Enn videre hadde Horda- land 4 tonn reke og Troms ¹³ tonn. Sogn og Fjordane Fiskesalslag melder å ha omsatt l 490 kg hummer og 62 361 stk. krabbe og Skagerakfisk å ha omsatt l tonn hummer.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsild fisket: Det nordligste distrikt med sildefiske var i forløpne uke Rørvikdistriktet, hvor det ble fisket og levert til hermetikk ⁶¹⁷ hl mussa.

I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det fisket ca.

l 900 hl feitsild i Sør-Trøndelag, vel

⁶

000 hl slnå- sild på Sunnmøre og 2 000 hl på Nordmøre. Feit- sildutbyttet ble på l

⁹²⁴

hl, hvorav saltet l

⁸⁶⁹

hl, levert til agn

²⁶

hl og til fiskef6r

²⁹

hl. Av små- silden ble 36 hl saltet og 9 ⁶⁸ 7 hl levert til her- metikk.

Sør for Stad hadde en litt mussafiske i Lyster-

860

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 12. november 1966,1

Anvendt til

Fiskesort ^1. l\1engde

l

I.sing

l

Sal-l Hen- : Her-

~~Fiskemel

• og fry-

l

^{me- oa}

l

l

sing

l

ting . ging tikk dyrclor

l

^{tonn tonn}

^!

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

Skrei ...

·i

^{52 410 l 081 482 9 838 J -}

Annen torsk . . . 13 803 2 835 JO 7661 60 142 Sei ... ¹ 30 674 14 091 14 01sj 2 091 160 \ 314 Lyr ... ¹ 124 1241 - ¹

Lange . . . 11 654 2

709~

^{8 9191 l 25}

ⁱ

Blålange . . . 983 - 1

j 983!

l

Brosme... . . 4 870 4 4321 427 10

Hyse... 1489 l 487! 1j ^l

Kveite . . . 655 6551 - 1 Rødspette ...

1

61 61' -

i

Mareflyndre . . . l l -

l

Ål ...

l

10 10 Uer . . . 66 66 Steinbit . . . 8

8l

Skate og rokke. 169 169

Håbrann . . .

-l

Pigghå . . . l 320 l 320I

Makrellstørje . . - 1

Annen fisk. . . . . 690 690¹ Hummer . . . 9

s

¹

Reke...

-l

Krabbe . . . 295 - l 295

25 317139 60112 58811471

l

³¹⁴

11 728,³1184612 588 416 I alt ... ²69 291

Herav:

Nordmøre ... ^{· l} Sunnmøre og

l

Romsdal ...

·l

I alt 13/111965

l

« 14/11 1964

l

26 892 42 399 65 864 62 811

13 589,'27 7551 1 055 314

!22 589136 28512 743 11 237 ¹ 3 010 lz4 489i 35 13511 219 l1 548

l

⁴²⁰

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72

%·

^{2 Lever 6947 hl. 3 Herav 2389} tonn saltfisk::>: 4109 tonn råfisk. ⁴ Herav 4001 tonn saltfisk::>: 6881 tonn råfisk. ⁵Damp- tran 868 hl. Rogn 1326 hl, hvorav 403 hl saltet og 923 hl fe.tsk.

fjorden i Sogn, og det ble levert

⁹⁸⁵

hl til her- metikk.

Annet sildefiske: Fra Nordsjøen rapporteres det

i

uken innbrakt

^l

7

5

hl, som ble frosset for konsum.

Enn videre melder Skagerakfisk om mottak av l O tonn fjordsild og Fjordfisk om mottak av 4 tonn.

Fjordsilden ble solgt fersk til konsum.

Brisling: Det foregår fortsatt litt fiske på Trond- heimsfjord, hvorfra det i uken ble levert til her- metikk

569

hl. Sør for Stad hadde en litt fiske på Dolvik i nærheten av Håkonsvern. Det ble levert 380 hl til ansjos sør for Stad

i

siste uke.

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Fisk bral<t i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 12. november 1966.¹

l

Av dette til

Fiskesort I alt

l

^{Ising og} frysing , sal tmg ing metikk maling

l . l ^heng-~

^her-

l

^opp-

tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn}

Torsk ^{• • l l . 2}1 752 1307

l

⁴⁴⁵

^{- - -}

Sei ... 2 672 1 795 877

- - -

Lyr

...

291 291

-

^{- - -}

Lange ... 1228 - l 228 - - -

Brosme

....

³663

-

663 - -

-

Hyse ^{• • • l • •} 257 257

-

^-

- -

Uer ... 33 l ^l 32 -

-

^-

Kveite ... 32 32 - -

-

^-

Rødspette 52 52

-

^{- -}

-

Skate . _ .... 84 84 - ^-

-

^-

Pigghå

....

8 227 8 227

- - - -

Makrellstørje 126 126 - - - -

Ål

.

^'

...

51 51 - - - -

Hummer ... 25 25 - - - -

Reke

... -

^- - - - -

Krabbe .... 476 - - - 476 -

Annen fisk

.1

449 446 -

-

^{- 3}

I alt ... jl6 418 112 694 _{13 245}

_l _,

^l ₄₇₆

_l

3

« pr.13/11-65118 219 123 805 13 527

l - l

⁸⁸⁷

l

« pr.14/11-64j17 316 !15 476 11645

!

¹³⁶

l -l

⁵⁹

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag. ² Herav 242 tonn saltfisk ::>: 416 tonn råfisk. ³ Herav 3 tonn saltfisk ::> : 5 tonn råfisk.

Øyepål: Av øyepål og annet ble det sør for Stad uken fisket og levert til dyre- og fiskef6r

500

hl.

Summary.

The weather conditions were adverse during the week ending November 19th.

In Finnmark the landings of wet fish, including 867 tons of cod, 643 tons of haddock, 223 tons of saithe and nzinor quantities of other species, anwunted to

l

798 tons compared with 2 288 tons in the preceeding week.

Troms report of landings of 841 tons compared with 696 tons the preceeding week. The cod landings of 347 tons and the saithe landings of 30

l

tons may sjJecially be nzentioned.

Saithe fishing with nets takes place off Vesterålen and 154 tons of saitlze and 7 5 tons of at her species were landed at Andenes.

Of the landings in Møre og Romsdal a trawler and a smaller lang line vessel arrived from Greenland with 360 and

l

00 tons of salted c od and a lang line czttter from the grounds off l celand with 53 tons of saltfish.

Same 200 tons of dogfish were landed in Sogn og Fjordane and in the districts farther south.

The 1nackerel fishery was almost completely

1~indered

by stormy weather.

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Owing to the stoppage of the fishery for 1neal and oil production the herring landings are at present

OI<'-

a very s1nall scctle. During the week about 14 500

hectolitres of herring and sprat were landed mainly

h om fjord waters. A baut 12 200 hectolitres were canned and

l

900 hectolitres were salted.

Makrellfisket.

¹

1966 1965

Anvendelse

i tiden

l

^I

alt I alt 7/11-12/11 12/11 pr.13/11

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 32 3 614 4 017 Fersk eksport ... 109 l 770 l 340 Frysing, rund ... 197 4156 4 375 Frysing, filetert ... ·l 11 l 019 767 Frysing, sløyd ... 31 3 709 4 876 Salting ... 204 3 749 1174 Hermetikk . - ... 220 1678 1151 Agn ... 148 1972 2 275 Formel ... 23 161

l

²374 412 108 000

Røking ... 34 421 500

Diverse ...

- l

^{15 4}

I alt

l

²⁴¹⁴⁷

_l

^{396 515}

l

^{128 479}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

2 Levert til sildemelindustrien 368 261 hl makrell og 5 492 hl hestemakrell.

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hval- fangstprodukter og produkter av selfangst.

1966 1966 1965 September Jan-sept. Jan-sept.

Fisk og fiskaprodukter: 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt ffsk, krepsdyr og bløtdyr ..

Rå sildolje ... . Tran ... . Raffinert og annerledes bearbeidd sjødyrolje ... . Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Sildemel ... . Annet mel av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Tangmel ... . Andre fiskeprodukter ... .

78170 11206 2 054 1295 15 854 26 418 768 538 2 056

628 437 572 359 64 388 5 671 18 623 21 024

15 833 6 676 139 813 137 032 235 336 191 930 9 755 13 939 3 091 2 830 12 626 13 442 ---

I alt 138 359 l 117 952 964 903 Hvaifangstprodukter:

Hval- og kobbekjøtt ... . 30 9 385 12 356 14447 20 228 321 4 735 8 580 Rå hvalolje ... .

Rå sperm- og bottlenoseolje ... .

Degras ... . 2 42 34

Herdet fett ... . 10144 130 383 130 060 532 3 623 2 020 703 8 331 10 055 Kjøttmel ... .

Andre hvalfangstprodukte1_· ._._· _· _· __________________ _ I alt 11732 170 946 183 333 Seifangstprodukter :

2 3 949 1457 3 338 ² 33 010 30104 Rå selolje ... .

Rå og tilberedte pelsskinn av sel, kobbe, klappmyss, isbjørn ... .

o

323 251

Andre selfangstprodukter ... _· _____________ _ I alt 3 340 37 282 31812

l Tallet for januar-august rettet til 4588.

2 Tallet for januar- august rettet til 29672.

861

fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 14/11-19/11 og pr. 19/11 1966.

l Brukt til

l

l I uken I alt Fersk, ising

l Frysing

l

^Salting

l Herme-l Dyre- og l

^{Mel og}

i ^{! Eksport}

l

^{Innenl. Konsum}

l

^{Agn tikk fiskef6r olje}

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl Harstadkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 145 l 467 9191 ^- Småsild • • • • • • • • • o

3981 533 4081

^-

Lodde ... - 3913 106 -

Øyepål og annet ... 43 3 509 -

I alt ...

l

5861 5 917 9421

-l

Feitsildfiskernes Salgslag,

713 854!

Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... ^{- -}

Feitsild ... l 924 117 065, 4 029 Småsild •••••••• o.

9

7~-~,

^{109 877i 26}

Øyepål • • l . l • • • • • t 71 5801 ^-

Tobis ...

-,

^{8 584 -}

I alt ...

l

11 64711 020 9601 4 0551 Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

N ordsjøsild • • • • o • •

Feitsild ...

Småsild • • • • ' • • • o l

To bis • • • • • • • o • • • •

Øyepål ...

- I alt ...

l

falt:

Nordsjøsild • • • • • • o

Feitsild ...

Småsild • • • • • • o • • •

Vintersild ...

Islandssild ...

Fjordsild

...

Sild 1 altl ... l

« «pr. 20/11-65 Lodde ...

To bis • • • • • • • • o • • o

Øyepål og annet ...

I

<~It

pr:

'2oil·l·~6·5·

., Brisling, skjepper. . .J

« pr. 20/11-65 ¹ Makrell, tonn . . .

l

« pr. 20/11-65

l

l

175 4207 840 67 800

- 9 000 671

985 155 600 l 150

- 184 2001 ^-

500 271 400j - l 6601 4 828 0401 69 6211

175 4 921 6941 67 800 2 069 l 593 984 4 700 11 106 798 885 l 176

- 4 955 430 622 911

141

^{437 243 l 289 88 -}

13 364,127085251 696 6751 11156709 225041

- 3913 106 -

- 192 784 -

543 346 489 --

54314 452 3791

2 995 534,

=l 21 8451 759 goal

^{8 800}

5782811 4 266 21 147! ⁵ 476 3731 ^l 770

i 145 520, l 340 Hl

l

Hl l

Hl Hl Hl Hl Hl

l 413 - 9 831 6 316 48 - l 450 311

20 ^- 133 ^- 10 211 - 523 044

- - 41 - - ^- 3 913 065

- - - - - - 3 509

l 4331

-l

10 0051 6 3lol ^~ 10 2591 -15 889 929

-

l

- ^- - - - 713 854

5 344 11 557 26 930 9 466 311 87 59 341

144 - 498 125¹ l 60 076 109 48 899

- - -

=l

^{- 20 71 560}

- - ^{- -} - 8 584

· - - - -

5 4881 11 5571 27 4281 9 5911 603871 2161 902238

i

24 2401 l 1001

200 4 300 5 900 ^- 4 104 300

3 234 113¹ 816 2 066 l 515 - 585

3 000 _-

1~1

⁴⁶⁵ - ⁵⁰ - ^{106 985} - ⁴⁰⁰ 600 183 600 ^{43 400}

-

-l

^{- - - 91 700 179 700}

6 4341 24 5031 2 3811 6 4161 114 4001 92 70014 511 585 2001

9 9911 3 164

3461l_ll

824 48 8601 34 743

- -

-

=l

23 3 638 4 016

24240 1

wol

^{4 300 5 900}

11 670 37 577 17 848 l 874 150 l 096 175 177 272

262 301 18 821 144 768 90 934

- - - -

221 - 156, -

98 5821 58 5941 167 2471 275 9801 61 325 101 593 241 444 201 474

- 41 - -

- - - -

- ^- - -

=l

^{168 411}

=l =l

_l -l

^{3 2 7901 596 420}

'9 3201

76

3 7491

534 803

~ ~~~~

^{l 678}

10 519 l 173 l 151

- 4 818 154 87 l 510 237 509 615 343 - 3981014

- 437 243

- l -

596¹11361991 l 244/10289 845

-13913 065

600 192 18 91 7201 254 769

4 92 32014 360 018 126 826 2 868 540 7 120 144 770 39 113 454 246 125 046

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Røket ³ Krydret. ⁴ Herav 421 tonn røket. ⁵ Korrigert.

Forslag til Norsk Standard for entballasje for fisk og sild.

Norges Standardiseringsforbund har offentliggjort

4

forslag til Norsk Standard for:

862

l. 40 l - Trekasse for fisk 2.

^1/2

kasse for sild

3. Nordsjøsildkasse

4. Størrelser av emballasje for fisk og sild Forslagene er basert på innhentede opplysninger fra fiskerinæringen.

Kritikkfristen er satt til 15. januar 1967. Interes- serte kan få tilsendt forslagene ved henvendelse til Norges Standardiseringsforbund, Haakon VII's gate 2, Oslo

l.

F. G. nr. 47, 24. november 1966

foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr 19. oktober 1966.

¹

--

Råfisk pr. 29/10 1966 Råfisk Sjøltilvirket fisk pr. 29/10-1966 Små-

Distrikter (prissones) pr.

l

kval- Fersk ^l Frys- l Heng-l ^Salt-

l Opp-l

^{I alt 30/10 Tørr- Salt- kjøtt}

1 mg mg . ing _maling 1965 fisk fisk

Tonn Tonn Tonn Tonn ^l Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn l l

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn- ^l

3 2751

mark fylke (prissone l)

...

2 561 45 788 16

oss,

2 168 69 877 62 2211 134 6 -

Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

l

l

l

^l

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

l ^l l

av Troms fylke og den del av Trondenes

l

105 1751

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 4 912 68 649 33 284 15 0621 l 803 123 710 964 17 ^-

Resten av Troms fylke og Nordland unntatt !

l

Brønnøy sorenskr. (pri<;soner 4-5-6) ... 8 270 37 851 35 0161 16 6931 389 98 219 90

6901

^{705 18 -}

Brøn'lc;· eorenskr. av Nordland fylke, Trøn-1

2 4891

delag (pnssoner 7-8) ... 3 968 4 402 5 373i 125 16 357 15 8741 237 14 14 Nordmøre (prissone 9) ...

... ·l

^{l 626 9 618 2 529: 7 648.} 317 21 738 17 065 331 l 588 221 I alt pr. 29/10 1966 ...

l

21 3371166 3081 92 2871 45 1671 ²4 8021329 9011 X l 2 0731 l 6431

l 7601 235 I ;It pr. 30/10 1965 ...

l

24 2041149 6341 73 6861 26 4571 15 0271 X 1291 0251 2 0751 688

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke bi pro;' uk ter o Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgav~r som kjøperne Lar sendt inn til laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 2 442 tonn dyrefor.

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk september 1966.

Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk september 1966 og i tiden januar/

st:ptember 1966:

September Januar-september tonn sv.frs. tonn sv.frso Norge ..

.. . .

102,6 509 Gl9 673,3 l 980 260 Danmark ..

..

^{243,9 925 b60 2 806,1 9 675 400}

Vest-Tyskland 42,2 123 073 399,7 l 139 884 Frankrike . o 7,4 86 822 118,9 ,)21 34 7 Italia

..

o. 12.6 .>l-! S80 101,6 293 751 N"ede1land .. 27,6 192 119 411,3 2 62:3 223

{Jurtugal 9,0 18 410 59,:-l 128 618

Spania .. 0,2 l 583 13,1 67 571

Marokko 0,5 2 388 2,9 13 321

Canada 1,1 4 898 20,5 89 362

Belgia/Luxembourg .. 14,9 77 260

Kenya ..

..

0,01 l 355

Thailand 0,01 898

USA

..

^{4,8 20 535}

Hellas .. 0,9 12 026

Ceylon .. 0,1 6 716

Singapore ..

..

^{0,03 2 101}

Storbritannia .. 0,1 827

Tunisia 0,7 4 772

Senegal 2,0 10 967

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Australia ..

.. . .

^{1,1 6 021}

Island ..

.. . . . .

0,9 2 967

Rep. Sør-Afrika .. 0,2 990

Brasil ..

.. . .

0,01 l 390

New Zealand .. 0,03 96

Pakistan .. 0,1 454

Polen ..

. . . .

0,05 324

Malaysia

.. . .

^{0,01 500}

Elfenbenkysten 0,01 52

Total 1966 447,1 l 849 352 4 633,5 17 683 02~

Total 1965 489,9 l 872 299 4 836,4 17 679 051 Dessuten kom det fra Norge i september 1966 2 020 kg annen fisk og andre skalldyr til en verdi av sv.frs. lO 208.

Fisket i England og Wales august 1966.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr):

August Januar-August 1966 1965 1966 1965 I alt ..

.. . . . .

42 943 43 119 328 554 334 655

Av dette tatt i:

Barentshavet ..

. .

3 536 770 39 445 15 166 Bjørnøya og Spitsbergen .. 1436 8 425 7 226 31 387 Norskekysten. . . .

. . . . . .

74 46 53 789 30 705 Islandske farvann ..

. . ..

17 339 16 198 95 900 121 877 Torsk i alt i disse farvann 14 969 17 735 126 165 128 275

863

Hvordan det JO 000 tonn store hvalkokeri «Willem Barendszn ble verdens største fiske- fabrikkskip.

«Fishing News International» nr. 9 1966 gir følgende til beste om oven- nevnte foretakende:

I juli måned stakk et ombygget hval- kokeri og sju snurpefartøyer av tre til sjøs fra havnen i Cape Town på en av de mest omtvistete, kostbare, muligens høyst lønnsomme, men likefullt risikable fiskeekspedisjoner som noensinne har vært satt i gang i sørlige farvann. «Wil- lem Barendsz», som er ombygget for å omdanne 60 tonn stimfisk pr. time til mel og olje, er med sine 30 000 tonn det største flytende fiskefabrikkskip i verden.

Foretakendets tilblivelseshistorie spen- ner over 3 år eller mer. Da det ble innlysende at skipets hollandske eiere fikk lite ut av den pelagiske hvalfangst i Antarktis, begynte de å søke etter ny anvendelse for det mindre enn 10 år gamle skip, som hadde kostet i 4,4 mill.

«Willem Barendsz» brukte Cape Town som sørlig basishavn og som utseilings- punkt på ferden til sørlige polarfarvann.

Det var derfor en lot disse farvann undersøke som eventuelt operasj onsom- råcle i form av flytende melfabrikk Mu- lighetene ble omhyggelig vurdert av South African Fish Meal Producers' As- sociation, av Fishing Industry Research Institute og av Fisheries Development Corporation. De kom til den slutning at lønnsomheten av fiskemelprocluksjon på havet ikke kunne sidestilles med til- svarende tilvirkning i store fabrikker på land.

Forslaget gikk den gang ut på å be- nytte skipet bare utenfor hvalfangst- sesongene. I 1964 solgte så det holland- ske selskap sine hvalfangstrettigheter til ] ap an. Et par av de nyeste hvalfangst- båtene fulgte med i salget, mens resten av fangstbåtene lå ubeskjeftiget i Cape Town og kokeriet ble lagt opp i Holland.

Rederne satte meget inn på å finne alternativ beskjeftigelse for sitt skip en- ten ved å selge det til, eller ved selv å delta i en eller annen form for fiskeri- operasjoner. Selv om de allerede etab-

lerte selskaper med fabrikkanlegg i Sør- Afrika og Sørvest-Afrika hadde over- veiet og forkastet tanken om å gjøre skipet om til melfabrikk, fantes det andre innenfor næringen som sto uten de van- skelig oppnåelige lisenser til melfabrikks- drift, som fattet interesse for saken.

To eller tre grupper gjorde kjent at de aktet å overta skipet, og den første strid blusset opp i mai og juni 1965, da selskapet Atlantic Harvesters bekjent- gjorde at elet hadde fått tillatelse til å operere skipet fra Cape Town, men måtte forplikte seg til å arbeide utenfor 12- milsgrensen. Andre grupper påsto at de hadde rettigheter av tidligere dato, men Atlantic Harvesters og Netherland Wha- ling gikk i gang og dannet firmaet Willem Barendsz Ltd. for å kjøpe skipet, bygge det om og reise mest mulig penger til dette ved utstedelse av aksjer til over- kurs.

Et selskapsprosjekt ble utsendt og neste kontrovers oppsto da hele prosjektet kont under den finansielle og tekniske sør- afrikanske presses granskning. «Willem Barendsz» ble verdsatt til i 2 mill. og skulle kjøpes for i l mill., men det ble pekt på at den faktiske markedsverdi måtte ligge langt under betalingssummen.

Samtidig med at skipet ble beskrevet som shippings sværeste «hvite elefant», uttalte South Afl·ican Shipping News and Fishing Industry Review, at med sin dødvektskapasitet på 26 000 tonn kunne elet ha funnet beskjeftigelse som oljetan- ker, «men det er tvilsomt om skipet ved salg ville ha oppnådd noe som helst i nærheten av verdsettelsen på i 2 milL».

Tidsskriftet skrev også følgende: «Selv med høyeste pris betalt av opphugnings- selskapene ville opphugnings-(skrap)ver- clien av «Willem Barenclsz» bare ligge mellom i 200 000 og i 250 000. Det må derfor ha vært med en viss urolig iver at N etherlands Whaling utforsket mulig- hetene for fiskefabrikkskip. Slike er sik- kerlig aspekter i utvikling i verdensfiske- riene, men meget av elet som skjer for~­

går fremdeles på prøvestadiet og meste- parten av de operasjoner som har lyk- tes, er basert på produksjon av lite vo- lum, men til høy verdi av bunnfisk, krabbe og hummer.»

Ifølge prospektet skulle en del av inn- kjøpsprisen betales med aksjer i fabrikk- f oretakenclet, men N etherlands Whaling skulle klare i 500 000, og mer enn

;€, 2 7 5 000 ville komme til elet i aksjer i et annet selskap som skulle drive fangstbåtene.

Midler til å betale for skipet skulle bli reist ved å ta ut et pantelån på i 450 000 i elet og ved å innby offentlig- heten til å kjøpe 800 000 fem shillings aksjer til en overkurspris på i l pr. stk.

Ekspeclisj on en, ble elet fremholdt i pro- speidet, skulle fange om lag 110 000 tonn årlig, og av dette produsere 27 000 tonn fiskemel, 6 7 50 tonn olje og 4 800 tonn frossen fisk.

Det var få liebhabere på aksjene og i august 1965 ble aksjetilbudet trukket til- bake. De første månedene lot elet så til at prosjektet skulle svinne hen, men mot slutten av året oppt])ådde elet kraftig privat backing fra Silverman-gruppen av selskaper. Denne gruppe driver tre store fabrikker langs Cape West-kysten; fa- milien har vært aktivt engasjert i fiskeri- næringen i over 50 år og Silverman- selskapene har utviklet seg i takt med den suksess som er blitt de sørafrikanske fiskerier til del. I motsetning til de andre store grupper som dominerer landets fiskemelindustri, hadde Silvermans gjen- nom mange år ikke vært i stand til å få fotfeste i det ennå mer profitable fiske i Sørvest-Afrika. Der ble en fangst på over 720 000 tonn i 1965, håndtert av bare 8 fabrikker.

Fra starten av ble forsøkene på å sende

« Willem Barenclsz» på fiske sett på som en planlagt omgåelse av den strenge kontroll over fiskeriet som ble opprett- holdt av South West Africa Aclmini- stration. I et tidsrom på 15 år var bare fire nye fabrikklisenser blitt utstedt, mens fangsten var blitt tillatt å stige fra 250 000 til 720 000 tonn om året. Da elet ble rettet kritikk mot denne kontroll og for at fangstkvantumet var blitt holdt innenfor en grense som mange betraktet som langt lavere enn bestanden skulle tilsi, gikk Administrasjonen da fabrikk- skipsplanen ble gjort kjent til hurtig an- grep. Til tross for at Sør-Afrikas stats- myndigheters tillatelse forutsatte drift

Lister-konsernets verdensomspennende organisasjon, over 60 års erfaring i bygning av dieselmotorer, og et uovertruffet produksjons- og forsknings- apparat garanterer for:

KVALITET- ØKONOMI- SERVICE dieselmotorer aggregater

Luftkjølte motorer 3-90 HK Vannkjølte motorer 19-1900 HK

Aggregater 11/₂-1300 kW Postboks 656 - OSLO 1 - Telf. 42 09 80 Norges eldste spesialforretning i motorbransjen

864

F. G. nr. 47. 24. november 1966

utenfor 12-milsgrensen henviste sørvest- afrikanske fabrikkeiere, fiskerne og Ad- ministrasjonen til at det tydeligvis var hensikten å drive « Willem Barendsz» på grunnlag av sørvestafrikansk pilchard og at driftsområdet ville bli identisk med et velkjent gytefelt.

Trass i denne motstand vant prosjektet frem. Tidlig år ankom «Willem Barendsz» til Cape Town og ble plassert hos John Thompson Africa (Pty) Ltd.

Ombyggingen, som oppgis å ha kostet i, 325 000, ble utført på fire måneder og i juli seilte fabrikkskipet og dets fangst- flåte nordover fra Cape Town.

Eierne - Willem Barendsz Co. Ltd. - innbefatter Netherlands Whaling Co., Mr. S. M. Druker, som er en reder fra Luderitz i Sørvest-Afrika, og Silveman- gruppen, som er hovedaksjonær. Skipet ble kjøpt for i l mill. og foretakendets samlete kapitalkostende antas å dreie seg om i 2 mill.

Fisket vil foregå ved hjelp av seks 72 fots og et 68 fots snurpefartøyer som er blitt bygget av tre i Cape Town av båt- byggeriet Louw & Halvorsen Ltd. Drifts- planen er fremdeles forsøksmessig. Far- tøyene vil bli på havet i om lag seks uker og vil tilbringe to til tre uker mel- lom turene i basishavnen Cape Town. En venter ikke at fabrikkskipet vil utføre mer enn fire turer årlig.

En interessant enkelthet i forbindelse med «Willem Barendz» er måten hvorpå melet vil bli håndtert etter tilvirkingen.

Fartøyet har kapasitet for 9 000 tonn, og melet skal lagres uten å ha gjennomgått den behandling som normalt finner sted for å forhindre plutselig antennelse un- der transport. Istedenfor vil det bli sør- get for at det ikke oppstår kontakt mel- lom luft og mel, og melet vil bli pakket i polyethylen-sekker før det forlater skipet.

«Willem Barendsz» på 30 000 brutto tonn ble bygget av N. V. Wilton Fi- jenoord i Schiedam i 1955 og ble den- gang beskrevet som det størte og kost- bareste hvalkokeri blant samtlige slike.

Dets totale lengde er 677 fot 6 t., bred- den er 90 fot 6 t., og dybden 35 fot 2¹/4 t. Som melfabrikk vil det ha et mannskap på 7 5

+

110 fabrikkarbeidere.

Med to 6 syl. dieselmaskiner (MAN), som hver utvikler 5 250 hk., har skipet en fart under vanlig gange på 12¹12 mil.

Hjelpemaskineriet innbefatter fire 600 KVA generatorer, som drives av Boisig dampturbiner, og to 300 KV A enheter, som drives av MAN dieselmaskiner.

Åtte kjeler kan levere opptil 88 tonn damp pr. time, og der er et ferskvanns- F. G. nr, 47, 24. november 1966

evaporator-system med produksjon på l 000 tonn pr. døgn.

For at ombyggingsarbeidet skulle kunne skride frem uten opphold ved skipets ankomst til Cape Town i mars, ble teg- ninger, som viste hver detalj, fremsendt med fly i god tid for nøye studium.

«Willem Barendsz», som hadde en be- manning på 450 under hvalfangst, hadde rommelige bekvemmeligheter både til fa- brikkarbeidere og skipsbesetningen.

Det meste av hvaltilvirkingsanlegget var blitt fjernet i Holland og nesten alt det gjenværende ble fjernet i Cape Town.

Men av tre sett hvaloljeseperatorer ble en rekke på sju Westphalia-sentrifuger bibeholdt, ela disse maskiner ble betraktet som velskikkete til utvinning av pilchard- olje.

Av tidligere installasjoner, som ble bi- beholdt, var også et hospital med Il senger, verkstedsanlegg og et kinolokale.

På grunnlag av tegningene ble mel- anlegget konstruert og ordrer plassert. Da skipet ankom var allerede meget av maskineriet ferdig og klart til installa- sjon.

En beregnet seg til at et hull på 20 ><

45 fot i hoveddekket av stål ville gi tilstrekkelig åpning til å få flyttet mel- anlegget på plass på det 400 X 90 fots areal på fabrikkclekket som var avsatt dertil. Før avsetningen ble anlegget gjen- nomprøvet. Seks av fangstbåtene kom opp på siden av fabrikkskipet med 500 tonn fisk som de tilvirket.

Råfisken tas ombord 1 «V\lillem Barendsz» fra fiskebåtene med en åtte tommer KSB-pumpe - det eneste ledd i kjeden som ikke er dublisert. De to re- duksjonsanleggene, hver med kapasitet på 30 tonn pr. time, er nemlig konstruert for uavhengig drift, slik at mekaniske feil som oppstår ikke vil stoppe tilvir- kingen.

Fisken blir pumpet ombord, dernest av-vannet og veiet elektronisk før den passerer til fire 125 tons binger som er blitt bygget opp på hoveddekket. Fra disse rpates to firti tons Myren-kokere.

som er installert langskips på fabrikkdek- ket. Fisken passerer dernest gjennom to 30 tons Atlasstord doble skruepresser og tørkingen foregår i to direkte opphetete roterende maskiner (gj ennomgangstørker) fra John Thompson. I sørafrikanske land- faste fabrikker benyttes kjele-røkgass- systemet ved tørkingen, men ombord i

«Willem Barendsz» benytter en isteden- for Hamworthy-brennere.

Fabrikkskipet er også utrustet med et limvannsanlegg levert av John Thompson.

Et pneumatisk transportsystem som

gjør bruk av åtte sykloner, to mellom- trykksvifter og to filtere, flytter melet fra tørkene til møllene via bunkere. Fra møllene går elet gjennom avkjølings- enheter til skruetransportører med direkte forbindelse til lagertanker på dekket un- eler. Et annet pneumatisk system løfter melet ut av tankene til fabrikkclekket for pakking før lossing av skipet.

Fiskebåtene er ikke utstyrt med fiske- pmnper, men er for øvrig vel utrustete for sitt arbeide på åpent hav utfor 12- milsgrensen. De har Marco powerblock, Simrad ekkolodd og radiotelefoner. To stykker er utstyrt med Simrad sonar sett.

Hver båt har mannskap på 9 og de har Caterpillar maskiner på 340 hk.

Stor økning i frossenfisklandin- gene i Hull.

Nå når Hull har 12 fryseritrålere og et kombinert fersk- og frossenfiskskip i drift.

antar havnens frossenfisldandinger impo- nerende proporsjoner, bemerker «Fishing News» i en artikkel den 4. november.

Fra årets begynnelse til 29. oktober er elet en stigning i landingen av frossen fisk i forhold til samme periode i fjor på 134 713 cwt. Landingene har økte fra 203 515 cwt. til 338 288 cwt. og fortsetter og stige. Mandag, for eksempel, lå det tre fryseritrålere i havn samtidig, to un- der lossing og en ventende på lossetørn.

Sildefisket ved Island.

Om sildefisket i uken som endte 12.

november meldes det fra Reykjavik at det i islandske havner ble landet 21 585 tonn, hvorav 3 735 tonn gikk til frysing, mens det ble saltet 3 963 tønner. Resten gikk til mel og olje. Med dette nådde totalfangsten 597 850 tonn (forrige år 475271 tonn), hvorav til salting 56580 tonn (i fjor 58 57 5 tonn), til frysing 8 535 tonn (i fjor 3 741 tonn) og til mel- og oljeindustrien 532 734 tonn (i fjor 412 955 tonn).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 12. november ble det hollandske havner landet 7 555 tønner fiskepakket, saltet nordsjøsild sammen- liknet med 9 448 tønner samme uke i fjor.

De totale landinger siden fiskets begyn- nelse i vår beløper seg til 100 914 tønner matjessild, 61 289 tønner fullsild, 117 718 tønner rundsaltet vare og 3 414 tønner tomsild = tilsammen 283 335 tønner mot 324 183 tønner i fjor.

865

BLÅSKJELL MED OLJESMAK

Av

BJØRN BøHLE

Fiskeridirektoratets Ha vf orskningsinsti tutt

Fra tid til annen blir det meldt om fisk, reke, hummer, blåskjell og andre marine organismer som smaker av olje og derfor er ubrukbare til mat. Olje- smaken kan skyldes forskjellige forhold. Det enkleste er at fisk og skalldyr blir forurenset med olje ombord på fartøyet etterat de er fanget. I fjorder og inne- lukkete farvann kan selve sjøen også være forurenset med olje, særlig i nærheten av befolkningssentra.

Oljesøl kan komme fra kjølvannet fra båter, fra oljefylling på småbåter og påhengsmotorer eller fra oljemettete filler og tvistdotter som blir kastet over-

OSLO

VESTFJORDEN

NESODDEN

N

I

Skm

Fig. l. Lokaliteter ( 8) i Indre Oslofjord hvor blåskjell er undersøkt med henblikk på oljesmak. Kryss (X) angir større

olj etankanlegg.

866

bord i småbåthavnene. Man må også regne med at i kloakk fra husholdning og industri tømmes stoffer som kan gi oljesmak. Spillolje fra større skip, lekka- sje fra havarerte skip og søl ved oljetankanlegg og raffinerier kan også ha betydning. I de senere år er det imidlertid kommet

stre1.~.3·e

bestemmelser mot slipp av spillolje, og oljeselskapene har omfattende sikkerhetstiltak ved sine anlegg.

I forbindelse med de pågående undersøkelser av matnyttige skjell fant en at det hadde interesse å undersøke om det forekom blåskjell med oljesmak i Indre Oslofjord. Tidligere undersøkelser (BønLE 1965) har vist at det her er forekomster av blåskjell som kan utnyttes kommersielt, foruten at mange steder egner seg til dyrking av blåskjell.

Eksperimenter ved Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt har vist at blåskjell som har fått olje- smak trenger lang tid, flere måneder, i rent sjøvann for å kvitte seg med smaken (WmoRG upubl. data).

I dagene 13.-14. juni 1966 ble 19 lokaliteter

ⁱ

Indre Oslofjord undersøkt (fig. 1). En valgte lokali- teter hvor en ventet å finne varierende grader av kloakkforurensning, samt steder i forskjellig avstand fra oljetankanlegg. Blåskjellene ble tatt med skjell- rive, hvis mulig, fra flere dyp.

Det eksisterer ikke noen pålitelig kjemisk metode til å påvise oljesmak. Dessuten forekommer de stof- fene som gir oljesmak i mange tilfelle i så minimale mengder at de bare kan påvises ved en smaksprøve.

En slik prøve foretok en ved å åpne 3-4 blåskjell av middels størrelse (3-7 cm) på hver lokalitet og smake på et stykke av kappen i rå tilstand. Etter hver prøve skylte en munnen med selters for å få bort eventuell oljesmak.

Hesultatene ble gradert etter følgende skala:

3

2

o

sterk oljesmak tydelig oljes mak

svak oljesmak (ikke sikker) ingen o1jesmak, frisk smak

r~

'Sultatene er gitt i tabell

l.

Oljcsmak på blåskjell forek.

'111

utelukkende nær Oslo,

ⁱ

maksimum 5 km avstar,cl. På enkelte steder kunne blåskjell som sto grunt ha. noe sterkere oljesmak. Stasjonene ved Ild- jernet, Steilene og Granerødstøa er ganske nær olje- tankanlegg (fig. l), men der var ikke o l j esmak på blåskjellene.

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Tabell l. Lokaliteter i Indre Oslofjord hvor blåskjell er undersøkt med henblikk

på

ol.Jesmak 13.-14. juni 1966.

Stasjon

l

^Sted Lokalitet og bunn (-underlag)

l

^Dyp,

m.j

^Oljesmak

l 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Il 12 13 14 15 16 17 18 19

Kongen Malm øya Ormøysund Malmøysund Ljan Husbergøy Huk Snarøya Ø. V assholmflu Nesoddtangen Nakkholmen Hovedøya Ild jernet Ild jernet Steil ene Omnskåret Granerødstøa Nærsnestangen Konglungen

På pillarene under restauranten ... . På NV-siden, mudderbunn ... . På skjær syd i sundet ... . På sydspissen av Malmøya, fjell ... . Mellom Ljan og Stubljan, fjell ... . På NØ-siden, grusbunn ... . Skjær NV for Hukodden, fjell ... . Innenfor Vassholmen, fjell ... . Fjellgrunn . . . ... . På østsiden, fjell ... . På nordsiden, fjell ... . På sydsiden, mudderbunn ... . På Kavringgrunden, fjell ... . Bukt på sydsiden, fjell ... . På Vierskjær, fjell ... . Mellom Steilene og Granerødstøa, fjell ... . På pillarer på bryggens nordside ... . Fjell ... . NØ-siden i Leangbukten, mudder ... .

0.5 0.5 0.5 0.3 1.5 1.0 0.5' 0.5 1.5 0.5 1.5 0.7 0.5 1.0 0.5 1.3 0.5 0.5 0.5 0.7 0.6 l.

O

3 2 2 2 0-1

l

2

1-0

o o o o

l

o

o

o

o

o o o o

Metoden som er brukt til å karakterisere blåskj el- lene med hensyn til oljesmak har den svakhet at den består i en subjektiv vurdering, utført av en person som visste hvor blåskjellene var tatt. Dette kan ha hatt en suggererende virkning. En må imidlertid regne med at smaksmetoden i seg selv er adekvat for problemstillingen, nemlig hvorvidt blåskjellene kunne brukes til menneskeføde eller ikke. Den sub- jektive faktor kan elimineres ved å bruke en gruppe trenete smaks dommere som ikke vet hvor· blåskj el- lene er tatt.

rådet fra Nesodden og ut Vestfjorden til Drøbak og selges til konsum i Oslo, har så vidt vites ikke hatt oljesmak.

Foreløpig kan sies at blåskjell med oljesmak sann- synligvis vil finnes i farvannet nær Oslo, hvor det av andre (bl. a. hygieniske) grunner ikke vil være aktuelt å utnytte forekomstene. I dette området er ldoakkforurensningen mest utpreget og antakelig hovedkilden til oljesmaken. Blåskjell som tas i om-

F. G. nr. 47, 24. november 1966

SUMMARY

In the Inner Oslofjord, mussels from various lo- calities have been tested for a possible taste of mineral oil. A piece of the mantle was cut and tasted raw by the author, the intensity of oil taste being measured in an arbitrary scale from

O

to

3.

Oil taste was only indicated in mussels taken near the city of Oslo, probably caused by contanimation frmn sewage.

LITTERATUR

BøHLE, B. 1965. Undersøkelser av blåskjell (Mytilus edulis L.) i Oslofjorden. Fislwts Gang 51 : 388-394.

867

Fabrikkskip for trålfisk fra

V /0 SUDOIMPORT

produserer:

Frossen sløyet, usløyet og hodeløs fisk.

Hermetisk fiskelever.

Fis kolje.

Fiskemel.

Alt pakket og ferdig til salg.

NÆRMERE OPPLYSNINGER VED HENVENDELSE TIL:

\__--V/O SUD

Sovjetiske fabrikkskip for trålfisk

er kjent for:

Fremragende egenskaper i sjøen.

Førsteklasses utstyr for manøvrering.

Kraftig trålvinsj.

Akterslipp for hiving og firing av trålen.

A. C. elektrisk utstyr.

Evne til kontinuerlig fisking og produk- sjon av ferdigvarer.

IMPORT-__)

Moskva G-200, S.S.S.R. - Telefon 44 33 58. - Telegr.: Moskva Sudoimport.

868

F. G. nr. 47, 24. november 1966

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter september 1966 og januar-septembe•·

Etter Statististisk Sentralbyrå månedsoppgaver

1966 fordelt på land

Vare og land

Fersk sild og brisling.

Dann"Iark ... . Sverige ... . Storbritannia) N.Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia) Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . FrJ'St sild og brisling,

unntatt fileter.

Finland ... . Belgia, Luxembourg . Bulgaria ... . Frankrike . . . Romania ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N. Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers, unntatt

fileter

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . N eclerland ... . Sovjetunionen

Storbrit. og N. Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av sild og

fisk.

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen Storbrit. og N. Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling.

Sverige ... . Nederland ... . Sovjetunionen Vest-Tyskland ... .

l

Sept. ^IJ

~:~t~

^l Vare og land l S ept.l

~:;t~

^l

Tonn Tonn Tonn Tonn

106 164 28 299 202 217 42 97 76 243 350 79 24 l 330

2

337 148 121 607

15 24 29 19 32 17 168 496 607 71 l 478

593 395 165 135 36 246 l 164 185 499 482 820 53 4 941 168

109 2 62

2 286 695 l 171 l 622 12 879 l 242 19 895 l 438 4 500 587 447 419 606 3 731 l 156

45 12 928

351 134 272 l 850 14 4 060 4 447 l 765 13 561 668

411 341 198 204 l 290 191 l 308 l 748 2 274 l 945 280 l 027 Il 218

3 545 6 234 l 871 418 776 7 230 Il 297 l 040 3 285 10 147 l 673 7 446 898 445 l 599 57 903 999 196 420 743

Israel ... . Canada ... . US.A ... . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers.

Sverige ... . Belgia, Luxembourg Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Tønfisk.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Nigeria ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Klippfisk.

Danmark ... . Belgia, Luxembourg . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika ... . Domingo-republikken Mexico ... . Trinidad og Tobago U.S.A ... . Argentina ... . Bolivia ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Røykt sild og fisk.

Sverige ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kongo-Leopoville Liberia ... . Britisk Vestindia .... . Domingo-republikken Franske Antiller .... . Jamaica ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr,

ikke hermetiske.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

152 45 371 51 197 141 Ill

13 513 52 62 34 l 169 l Il

8 42 l 021 l 154 2 556

19 l 047 699 23 207 601 107 12 2 8 l 213 88 319 4 345 2 69 17

o

62 33 25 24 14 45 35 47 373

7 214 l 116

o

6 344

51 746 61 l 270 4485 263 252 307 l 923 828 439 4670 660

61 250 81 3 044 221 60 52 12 560 240 36 17 000 394

307 304 2 350 l 655 352 l 364 744 3 712 236 249 123 554 3 9 399 543 2 717 24610 72 88 182 3 297 147 172 223 114 307 290 410 2 305

79 727 16 38 l 636 24 98 2 619

Vare og land

lviedisintran

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Fisk, tilberedt eller konser-

vert, herunder kaviar og kaviaretterlikn. i lzifttett lukte kar.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Irland ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-sambandet .. . New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr, tilbe-

redt eller konservert.

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . U.S.A ... . Austral-sambandet .. . Andre land ... . I alt ... . Sildemel.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Hellas ... . .Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland . . . ..

Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Annet mel av kJøtt og fisk.

Danmark ... . Finland ... . Belgia, Luxembourg Storbrit. og N.:.Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... .

l l

Jan.- Sept. sept.

Tonn Tonn

21 4 10 9 5 20 11 10 3 130 38

38 79 47 17 73 19 395 65 194 77 l 089 223 45 189 2 55'0

l 3 24 3 l l l 33 60 l 182 l 763 3 040 500 720 284 l 725 5 192 199 4 700 425 20 031 240

300 149 253 231 60 58 l 051

l

53 20 40 20 52 40 85 24 73 264 265 937

225 l 110 439 304 167 120 5 383 233 703 460 843 625 7 723 l 284 277 20 856 962

38

22

429 3 13 18 12 33 568 3 137 14 138 16 175 30 231 3 086 6 153 4 302 7 735 53 318 3 401 2 991 3 034 22 656 4 330 174 686 2 215 929 l 574 3 504 820 849 435 572 10 897