med Godt småsildfiske

U t g i f

f a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gangu tillatt.

33.

årg. Bergen, Torsdag

24.

juli

1947. Nr. 30

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt-.

Uken

som endte

29.

juli.

Norske snurpere på vei med

G o d t småsildfiske i Bjugn i Trøndelag.

Det var meget gode værforhold i uken som endte l'etsii(i-

uf

smrlsilrlfisket.

19. juli. Det later til

å

g å godt med sildefisket ved Island. Det er allerede norske fiskefartøyer på vei hjem med full last. Det hjemlige sildefiske er det ikke særlig fart i. De sislte dager har det imidlertid fore- gåti et ganske rikt småsildfislie i Bjugn i Troildelag.

Brislingfisket er betydningsllost. I Finninarli og Nord- Troil~s foregår en del seifis~ke med snurpenot, lilre- leides på Nordmøre. Bankfisket fra Troinso og bank- lisiket fra Sunnmøre gir en del fangster, inen ikke s å store fangster som tidligere. Håbraildfisket 1112 liarak- teriseres som lite. Makrellfisket gir godt utbytte.

Sildefisket ved Islanrl.

Underhånden fastholdes del at fisket ved Nord- Island ei bra. I slutten av uken var det riktignok noe uvær, men søndag kveld foregiklc det på ny godt fisllie og denne gang ved Langanes. De fleste iiorslie deltakere i fisket el nå klar iil

å

avgå fra hjem- stedene og mange e r som fm- meldt framkommet.

Det nevnes nå 3-4 fartøyer, som h a r fått last og er underveis hjem. Blant de øvrige fartøyer har de fleste sturre og mindre fangster. Det hurtige og tidlige fiske i å r vil formodentlig bevirke at i hvert fall atskillige av snurperne bomrnes til

å

foreta 2 turer til feltet.

I Nord-Norge er det ytterst småti med sild. Det nevnes noeil enkelte spredte fangster og framholdes at det visstnoli skal være utsikter sine steder.

I Trøndelag ble det i uken opptatt 1400 h! små- sild, som ble levert til hermetikk og agn, og 103 hl fetsild, levert til fersk innenlandsk bruk. Fetsildfisket er ytterst smått. Driverne har vært oppe i fangst på 15 hl ved Knarlagsund, men silden er snzå, 13-19 opptil 20 stk. pr. kg. Mandag 21. slo det til med meget godt småsildfiske i Bjugn, hvor det til tirsdag ble satt 10 steng p å 300 til 1000, tilsamrneil 7-8000 hl. Sjlclstørrelsen er 10 pst., 13-19 stk. pr. lig og resten 20-34. Silden er ille3 andre ord for stor til herinetikk, passende til agn og fin elisportvare, men det foregår for tiden ingen eksport.

I Ahøre foregår et spredt siiiåsilcl- og fetsildfislte.

E ulieln ble det på Norclmore stengt 380 hl småsilcl og 30 hl fetsild. I Romsdal ble det kastet 250 h l fetsild og 10 hl småsild. På Sunnmøre ble det hastet 350 hl fetsild og 2360 hl småsild. Fetsilden på M0re blir til dels saltet. Småsilden blir lpvert til agn og hermetikk.

I Allåløy-distriktet foregikk det litt sildefiske i Få-

fjorden, hvor det e r Iåssatt 5-600 hl. I Bergens-

distriktet foregår spredt kasting. I uken ble det opp-

Nr. 30, 24. juli 1947

tatt ca. 7-8001 skjepper sild til torgbrvk. H de syd- F r a Kristiansand S. meldes det om lite fiske på lige Ryfylke-fjorder ble det i uken opptatt 4001 hl kysten og at de4 er 'smått med pilkefisket på Revet,

fetsild. hvorfra det i ukens løp blle ilandbrakt ca. 2000 kg

torsk.

Brislingfisket.

På Østlandet har det ikke vaert noen ny tilgang av råstoff og fabrikkene er istedenfor brislingpakking tatt til med

å

legge ned erter og andre gr~nnsaker.

På Vestlandet er det bare få fabrikker i drift. Det settes et o g annet steng. Således er det fra fredag til mandag stengt 7-8010 skj. brisling i Landavågen, Halsenøy, Sunnihordland. Brislingtilførselen ved fa- briikkene oppgis til 331 31 l skj. prima, 23 794 skj.

sekuadabrisling pr. 12. juli. Samtidig var det tilført

Skalldyr.

F r a Krishiansand S. meldes det om ganske bra rekefijslie på Revet. I ukens løp ble det på strelcningen Egersund-Kristiansand ilanldbrakt ca. 51000 kg. På Møre har det vaert omsatt ganske betydelige meng- der hummer, således i siste uke 17 5010 kg, pris ca.

kr. 5,50. F r a Troms0 meldes det om fortsatt bra reikefiske på fjordene. I uken ble det tilført 11290 kg, fordelt på 16 trålere.

resp. 54 713 og 2 766 skj. blanding.

Seifisket.

Nordsjøsildfisket.

De førslte norske trålere legger kursen til Fladen- grund i disse dager. Svenskene skal allerede ha vaert i lag med silden. D e norske deltakere utruster seg i å r med tønner og salt og vil pakke det vesentlige av sine fangster ombord. Der er iklie eksportmulig- heter for fersksild, hvorfor kasser og is ikke med- bringes. Muligens vil fartøyene før de forlater feltet meld saltsilden fiske delislast av sild, som vil bli levert til sildoljefabrikker.

Tilførslene fra bankene e r jkke s å store som tid- ligere. Det skyldes delvis at det en tid var agn- ma~ngel, delvis at foreiliolmstene på Tainpen er mindre.

I siste uke kom det inn fartøyer til Sunnmcare fra Halten--Røst med fangster på oppti! 15--16 0001 kg rundfisli, 2500 kg kveite. Fra feltene vest av Aktiv- nesset er del kommet inn kveitefangsler på 3300 lig.

Fra Færnyane liom 1 fartøy med 10 0001 kg rundfisk og 10000 Irg kveite Ukens tilførsler kom o p ~ i til- saminea 5515 tonn, hvorav nevnes 36 tonn torsk, 66 tonn sei, 196 tonn lalnge, 14 tonn blålange, 103 tonn brosme, 62 tonn hyse, 40 tonn kveite og diverse annet.

Som det vil beinerlres er fallet for hyse gan~ske storl, idet snurrevadfisliet tolr seg bra opp. Seisnurpirigen på Møre er imidlertid noe mindre enn før. Fra Miløy meldes det i uken om tilgang pS 93 tolin fisk, hvorav nevnes 45 lon~n lange og 12 tonn kveite.

Fra Tromsø meldes det orn meget gode va-forhold og stor deltakelse i fisket, som imidlertid for banli- fiskets vedkommende ikke gir saerlig store fangster

-

6 til 800 a 1000 kg liveite pr. tur + ^rundfisk.

Det foregår en del seilsnurping ved Torsvåg i Troms. Seien har liittil for det meste vaert bløgget, sløyd og lagt i transportkasser på feltet, hvorfor kvaliteten har vzrt god og gitt anledning til filet- skjaering i Tromsøl. I uken ble det tilføirt 'Tromsø 99 tonn siei. Også i Finnmark foregår de4 en dell seifis~ke, enn skjønt ennå noe ujevnt.

Levendefisk.

Norges Levendefislilag hadde i siste uke tilgang på ca. 200 000 kg småsei, i det vesentlige fisket ved Smøla på Nordmøre. På grunn av den sterke varme gikli det :noe ned med omsetningen og det ble opptatt levende bare 701000~ kg, til andre anvendelser 50 000 kg. Låskvantumet kan dreie seg om 3501000 a 400 000 kg.

Hdbran(lfisket.

Det kom inn 4 fartøyer med 2000 li1 7000, til- sammen 201000 kg håbrand i siste uke. Fangstene ble tatt ved Fladengrcinld og Shetland. Håbranden g å r høyt i sjøen og tar dirlig på line. Det er 14-15

,o

oater på feltet nå.

Makrellfisket.

Det g å r fremdeles bra med fisket, som i uken har gitt dagsfa~lgster på ca. 100 000 kg. Med snurpe- og landaot fiskes det bra fra Flekkefjord til Grimstad, dessuten foregår bra landnotfislie på Vestlandet.

Fredrikstad-distriktet tilføres en del dorgemakrell fra

Skagen. Det er nå fisket ca. 101 000 tonn makrell.

Trålfisket.

Kristiansund (AP): Trålfisket har vært meget ~ a r i a b e l t for ikke å si helt mislykket i år. Fisket på Senjabanken var under middels. På Bjørnøya v a r det først i sesongen det dårligste i norsk trålfisltes historie. Som eksempel kan nevnes at en tråler hadde 18 tonn fisk på en tur med 240 tonn kull i brenselsforbruk. arsalten til det dårlige fiske var isvansker og for lav temperatur i sjøen. De siste par ultene har fisket tatt seg opp på Bjørnøyfeltet og i Mvitsjøen, men årsfangsten vil i alle tilreller ligge under slett middels. De 4 kristiansundstrålerne har etter for- holdene vært heldige, og de greier sannsynligvis alle reg- ningssvarende drift. De tre andre norske trålerne har der- imot stort underskudd på driften

Den I\lorske Ferskfiskrute blir et rent nord-norsk foretagende.

Den Norske Ferslrfiskrute A/S er nå anmeldt til firma- iegistret i Tromsø med en aksjekapital på 608 750 ltroner, fordelt på 2435 på navn lydende aksjer a 260 kroner. Sel- sltapets formål er transport av fisk og fiskeprodukter og hva dermed står i forbindelse, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interesser1 i liknende virk- somhet.

Soni styre for selskapet er valgt: Mekler Astrup Holm, Tromsø, fisketilvirlier Idar C. Pedersen, Kabelvåg, sltipper I-Iagbart Kræmer, Tromsaya og kjøpmann Ingvald Valle, Vardø, med Holin som formann og Pedersen som nest- formann.

Lofotposten har i dag halt e n samtale med riestfor- mannen i selskapets styre, Idar C. Pedersen, Kabelvåg, som sier a t det til å begynne med var i n e n i ~ g e n å kontrahere to fryseriskip. Dette var også gjort, men så ble planene endret i og med a t trønderne trakk sitt tiIbud tilbake. Den Norske Ferskfiskrute A/S blir således uteluklten'de e t nord- norsk foretakende. I løpet a v den nærnieste framtid skal det holdes ordinær generalforsamling i selskapet, sann- synligvis i Tromsø. Her vil spørsmålet om utvidelse av aksjekapitalen bli tatt opp. Er interessen til stede og det blir tegnet nok aksjer er det meningen å kontrahere et skip til i tillegg til det som allerede er bestilt ved Kristiansands Mek. Verltsted. Det er mulig at det også vil hli lagt lit alisjer til offentlig tegniilg.

Skipet coin skal bygges i Kristiansand blir på 1106 tonn.

tonn. Det får stor fart og blir så moderne og hensilits- messig innredet som overhodet mulig. Kjølen strekltes i disse dager. Astrup I-Iolm er for tiden i ICristiansand for å ordne forskjellige spørsmål. Når han kommer nordover igjen blir det innkalt til generalforsamling.

- I januar 1949 vil liåten bli levert fra verftet og deil vil øyeblikkelig bli satt inn i ferslifisktransporten, forteller nestformannen til slutt. Byggesummen blir ganske betyde- lig - på mellom 2 og 3 millioner ltroner.

(Lofotposten 11. juli).

Ilandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar til 12. juli 1947.

Fiskesort

Torsk

. . .

Sei.

. . .

Lange

. . .

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

. . .

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre

...

Uer

. . .

Steinbit

...

Mengde

R e k e r . .

. . . 1

^{- - 75 - P 1 2 5 - 75 1251 -- p}

^- 1

^{-- -p}

1

^{P- -}

I a l t 3 451 562 1 381 821 6278721438989 2 880

P- - -

Anvendelse

p

I s e t Filet

1

^Salte*

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

...

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

. . .

Gullflyndre

...

Skate

. . .

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

Pigghå

...

Makrellstørje

...

H u m m e r

...

Reker

. . .

Krabbe.

...

Ilandbrakt fisk til M ^{å l ø} y og omegn i tiden 1. januar til 12. juli 1947.

I a l t

1

5 489 2301 4 647 4101 G29 250

1

^{212 570}

Fiskesort

Grulianz, Michael: Fishery ieccarch and whal it hopes to achieve. Fis11 Tradcs Gazettc, No. 3344, p. 12. Aber- deen 1947.

New type shriinp trawl. Fjsliing Ci'izette, No, 5, _{p .} 53.

N. Y. 1947.

I

^{k g k g}

I

^kg

j

Mengde

I ^{Abonner på Fiskets Gang!} /

Anvendelse

Iset Saltet

(

^l-~erme- _tikk

Nr. 30, 24. juli 1944

Den britiske ernæringsminister gir sildefiskerne en »nestegangstrussel«.

»The Fishing News« skriver den 5. juli følgende:

Sildefiskerne fra Fraserburgh, som nylig styrtet over- skuddsfangster av sild på sjøen, har fått e n alvorlig repri- mande a v ernæringsministeren, Mr. Gtrachey, og er blitt gitt en a d v a ~ s e l om at en handling som denne iletraktes som en forgåelse mot »the Waste of Food Order,,.

Mr. Strachey understreket også at det ikke ville bli noen aking i prisen, 30 sh. pr. cran, for overskuddssild.

I en oppgave over trålfisk og sild, som var blitt styrtet siden 1. januar, meddelte ministeren at tallene i perioden var 250 tonn for ferskfisks vedk. og 225 tonn for sild.

Han tilføyet at styrtingen av ferslifisken hadde veert uunngåelig, nien a t det ikke fantes unnskyldning for styr- tingen a v silden. Nasjonen trengte silden til opparbeidelse av olje til margarin og til husdyrfor, og prisen, 30 sh. pr.

cran, var blitt akseptert a v en rekke fiskere, som rimelig (fair).

Han bekreftet a t han var blitt meddell a t styrting a v sild var e n forgåelse mot )>waste of good order« og sa:

>.Vi har ikke tatt skritt til å forfølge saken videre ved førstegangsforseelse, fordi vi håper at fiskerne innser det tåpelige i sin handling, og a t de for framtiden aksepterer kjøpetilbudet.

Denne reprimande har bevirket en sterk opinionsdannelse blant fiskerne. Det er vanslielig å bringe på det r r n e hvor mange som ønsker å selge til 30 sh. til mel og olje, og hvor mange som er mot.

I en samtale med en skipper på en sildedriver, ined- deler denne, som tjenestegjorde i marinen 1939-40, at han og mange andre var sterkt uenige i salg til 30 sh. Skip- peren var av den mening a t mr. Strachey ikke kunne ioreta seg noe.

Kull, s a han, koster 48 sh. 6 d. pr. tonn og drivgarn

2

11.10.0 pr. stykk. De menn soin hadde tjenestegjort i styrkene og senere har vendt tilbake til fiskerinæringen, fikk ikke sin andel av de høye priser, dersom :le skulle selge til 30 sh. Den eneste rnEite, hvorpå det ville være mulig å hindre overslruddsfangster, var ved å rtgulere fiskeflåten.

Mr. Alex. Buchan, nestformann i Peterhead Fishermen's Committee uttalte: »Vi lian ikke gå med på å stililre til sjøs utelukkende for å skalle sild til mel og olje til ei1

~ ~ l ø n n s o i n pris, som 30 sh. pr. cran. Hvis der imidlertid elter at enhver anstrengelse er gjort for å regulerv fisket i overensstemmelse med normal etterspøisel, fremdeles lei- lighetsvis iorekoinmer overskuddsfangster, har vi ikke noe imot at disse går til fiskemel og margarinolje.

Svensk Fladensild skal selges kollekfivt.

1 henhold til e n TT-melding a v 27. juni har de svenske vestkystfiskere på e n kongress d r ~ f t e t de med Fladensild- fisket sammenknyttete problemer. Trålsildfisket pd Fladen Ground i Nordsjøen er et a v Sverigs viktigste sildefiskerier.

Kongressen besluttet at all fersk og saltet sild fra F:laden- grund skal selges kollektivt gjennom Svensk Aridelsfisk, som er fiskernes egen organisasjon. Styret og »Fladen- komiteen« fikk i oppdrag å løs$de enkelte spørsmål, fangst- rasjoneringen etc.

Kongressens beslutning var enstemmig. Fladerisilden skal selges i Gøte~borg, Lysekil, Gravarne, Smøgen og Strøm- stad, og alle fiskere får samme pris pr. dag og pr. kasse.

Det skal gjennomføres en streng kvalitetskontroll. I dette høve kan det også nevnes a t kollektivt salg tidligere har vært gjennomført for ål, brisling, størje og i en viss ut- strekning også for sild.

Kongressen drøftet også e t forslag om kollektivt salg a v all fisk. Under meningsutvekslingen ble auksjonssalgene sterkt kritisert og liongressen uttalte seg også enstemmig for kollektivsalg av fisk soin fanges i Bohuslan og Halland.

Dette spørsmål skal imidlertid ~ l t r e d e s nærmere.

Britisk trålerederi bygger fryseanlegg.

The Milford Steam Trawling Company har sluttet kon- trakt med firmaet Messrs. Holst om bygging a v e t hurtig- frysingsanlegg til

2

50 000. Bygningene vil bli påbegynt i augrist måned. Det er meningen a t anlegget skal ha en produlisjoilskapasitet på 1 tonn pr. time og en lagrings- kapasitet på 500 tonn. (The Fishing News 5. juli).

Nyfundlanda klippfiskeksportører fortsetter med kooperativ markedsføring.

Fra »Foreign Trade«, Ottawa 21. juni 1947 gjengis føl- gende: På årsmøte i Newfoundland Salt Codfish Association i mai ble det besluttet å anbefdle overfor Nyfiindlands regjering at innliomstene a v eksporten av nyfundlandsk saltet torsk (klippfisk) burde innbetales til en ring for senere fordeling. Siden 1943 har Nyfundlands samlete torskefangst vært underlagt allokkering til ltonsumområdene, først gjen- nom Combined Food Board, senere gjennom International Emergency Food Council. For noen tid siden ble det opp- lyst a t denne markedsordning skulle fortsette også i juni måned. Newfoundland Salt Codfish Association utarbeidet på sitt årsmøte e t forslag til fordeling på markedene, som er blitt godkjent. Den nå fattete plan går ut p å a t samtlige innkomster a v nyfundlandsk salt- og klippfislreltsport inn- betales til e n ring. Hvis regjeringen godkjenner planen, skal denne søkes realisert allerede før inneværende sesongs fisk er ferdigtilvirket for eksport. Det er hensikten å danne særskilte ringer for labradorbehandlet, landsaltet og i fislte- fartøy saltet fisk, mens eksportliandelen i sin helhet skal foregå gjennom en sentral-ring.

Det sainarbeidssystem som har viert gjennomført med liensyn li1 eksporten de senere å r under l i o ~ ~ t r o l l av elrsport- utvalget i N. Salt Codfish A.ssociation i samarbeid med Newfoundland Fisheries Hoard må forandres og innpasses i det nye system, som eksportørene har godkjent. Da samt- lige saltfiskeksportører er lisensierte og tilsluttet Salt Cod- fish Association antas det at den nye plan vil medvirke til å forhindre større prisbevegelser, hvilket ventes å ville bli følgen av det internasjonale alloklreringssystems opphør.

Dette har virket prisstabiliserende og gitt næringen en framgangsrik periode. Saltfisk og klippfisktilvirkningen er den viktigste enkeltnæringsvei på Nyfundland. (Se for øvrig »F. G.« nr. 44 1946: »Et tiårs oversyn over den ny- fundlandske fiskerinæring«).

30, 1947

1

Kanadas delfakelse i matvarehjelp til Europa.

I jiininuinmeret av »Fisheries Council of Canada Bulle- tin« skrives det under tittelen »Industry Awaits Govern- ment Policy On Relief Feeding« innledningsvis Følgende:

!

»Kanadas deltakelse i matvarehjelpen til Europa, nå etter a t kongressen i U.S.A. har bevilget 200 mill. dollars til dette formål, er et av de store spørsmål som ennå gjenstår ubesvart i Ottawa. Imidlertid må det antas, a t hvis regje- ringen bevilger, må det bli i forhold til deltakelsen i

i

UNRRA, og bevilgningen vil da beløpe seg til mellom 20

i og 25 mill. dollars. I hvert tilfelle er det meget sikkert a t ICanada vil bidra til e t hjelpeprogram, og det antas a t meddelelse herom vil' bli gitt med det første.

Fiskerinæringen er selvsagt meget interessert i regje- ringens nåværende overveielser. En andel i de bevilgete mi,dler til kjøp a v overskuddsmengder a v proteinholdige næringsmidler vil ha e n gunstig virkning på hele n ~ r i n g e n s økonomiske stilling, men vil være av størst betydning for øst- og vestkystnæringen, som nå står overfor alvorlige av- gjørelser med hensyn til spørsmålet om opprettholdelse a v produksjonen og beskjeftigelsesgrdden. Regjeringskjøp a v fiskevarer, som e n del a v dens medvirkning i »etter- UNRRA« hjelpeplanen, vil gjøre meget til å rette på de misforhold som er oppstått på grunn av alvorlige markeds- iorrykkelser. Det er sannsynlig at fisk vil være det eneste proteinholdige næringsmiddel i overskuddsforsyningene.«

Av tidligere meddelelser om kanadiske fiskeriforhold i

»Fiskets Gang« vil det ha framgått, a t dette land under krigen i betydelig grad utvidet sin fiskeprodilksjon, da især i hermetikkindustrien, med utstrakte leveranser til allierte krigførende. Problemet er nå å opprettholde prod~iksjonen og de ervervsmuligheter den byr.

Virkelik fremskritt.

»The Fishing News« 5. juli gjengir nedenstående fra kanadisk kilde:

Blant de mange gode foredrag som ble holdt på deh nylig stedfunne East Coast Fisheries konferanse i Kanada kan også nevnes Mr. Ian MacArthur's (sjef for cl, -t kana- diske fiskeridepartements Economic Division) foredrag angå- ende krigstidserfaringene og »Current Trends in Atlantic Coast Fisheries«. Mr. MacArthur dro følgende slutnir.ger a v den rapport som Nova Scotias regjering avqa i 1944: Med hensyn til tidsmessighet ogt effektivitet må det fastslåes at fiskerinæringen har stått på stedet hvil også i kriqstiden, mens flere konkurrerende næringer, også innen nærings- middelindustrien, har fortsatt sin rent dynamiske utvikling.

Tredveårenes historie har engang for alle gjort slutt på den formodning, a t hvis trålerne ble fjernet, ville kyst- fiskerne kunne gjenvinne sin gamle økonomiske status. En forandring for dem kan bare bygges på utvikling - å hin- dre utviklingen derimot kan på ingen måte lnse næringens hovedproblem å øke inntektene gjennom større effektivitet og produksjon pr. mann i alle ledd. Noen framskritt a v denne art var ikke å spore før krigen; næringen betalte prisen i form av tap og lave inntekter for fiskerne. Den samme situasjon vil sikkerlig gjenoppstå i løpet av 2-3 år etter fiendtlighetenes opphør i Europa, med mindre det gjennomføres revolusjon~ere forandringer i fangst og til- virkning a v de almiilileligst tilgjengelige fiskesorter - bunnfisk, flatfisk og visse sorter pelagisk fisk. De som derfor våger å betrakte fiskerinæringen som et middel til øking a v nasjonalinntekten i det 20. århundre, må finne de midler som må til for å gjennomføre denne revolusjon.

Det er ikke s p ~ r s m å l om annet enn at den revolusjori som den offisielle rapport sikter til, må komme. Spøisinålet er, hvem som skal gjennomføre den, sier Mr. MacArthur -.

fiskerne selv, tilvirker og fabrikantleddene eller regje- ringen. Jeg antar a t ikke en a v disse 3 makter oppgaven alene uten det aller nøyeste samarbeid med de to andre.

Vi må alle søke problemets løsning, og i fellesslcap bør den kunne finnes. Vi har grunn til å tro på suksess, fordi de ilaturbestemte og grunnleggende faktorer er i vSr favør.

Vi har naturrikdoinmene og vi har arbeidskraft. Den kapital- mangel som hemmet næringen i mellomkrigstiden kan riå overviniles. Til tross for disse fordeler har vi gjort lite for å øke næringens effektivitet. Det er gjort noen framskritt ved bygging a v enkelte trålere, »draggers« og andre mo- derne fartøyer, men det gjenstår ennå meget. I tilvirker- anleggene er det bare gjort en begynnelse med hensyn til modernisering. Under krigen gjorde de høye priser og mangelen pS konkurranse det mulig å påta seg store om- kostninger. Fra nå av vil forholdet etter hvert bli et annet.

En trenger å være mer enn optimist for å tro at det ikke skal komme et tilbakeslag i krigstidens abnorme etter- spørsel.

Når vi igjen møtes med fredstidens skarpe konkurranse om markedene må vi konsentrere oss om 2 ting - kvalitet og pris. Vi har gjort en del forbedringer kvalitativt, men også på dette område gjenstår det meget ugjort. Høye priser er ikke det eneste botemiddel mot lave førstehånds- inntekter. Hvis vi skal kunne gjøre oss håp om å utvide markedene og forbruket, må vi holde lave salgspriser ved hjelp a v effektive produlcsjonsrnetoder. En fisker som kan ilandbringe 50 000 pund fisk med bestemte omkostninger - er ineget bedre stedt enn e n som bare har 10 O00 pund selv om prisen i første tilfelle er lavere. I tilvirker- og industrianleggene må omkostningene bli gjenstand for nøye undersøkelse. Her er det ikke bare profittmarginen som bestemmer nettoutbyttet - det er atter igjen produksjons- mengden i forhold til omkostningene. (Jfr. »Nye retnings- linjer for Nova Scotias fiskerinæring«, side 85, >;F. G.«

for 1947).

Island har

270

fartøyer på sildefiske i sommer.

3 fly skal regelmessig lete etter sild.

Islands eget sildefiske vil denne sommeren få Selydelig større omfang enn i tidligere år.

Der vil bli beskjeftiget ca. 4500 mann på sildefldien og det blir utrustet ca. 270 fartøyer til fisket.

3 flygemaskiner skal anvendes til regelmessig silde- leting på feltet.

Til 12. juli hadde fabrikkene på Island mottatt ^CCI. 80 000 tønner sild, hvorav halvparten ble tilført fabrikkene natt li1 lørdag 12. ds. og lørdag morgen. (Haugesund Dagblar1 l?. juli).

U. S. A.s

produksjon av fiskeoljer og fiskemel.

Fiskeolje og fiskemel produseres i De Forente Stater av mellom 200 og 250 anlegg. Det nnyaktige tall var i 1945 227 anlegg. Produksjonen i 1946 var usedvanlig liteil, og sammenlagt for de fire første måneder a v 1947 ennå mindre enn i det tilsvarende tidsrom i 1946. Sierlig var produk- sjonen i januar liten på grunn a v det dårlige pilchardfisket på Vestkysten og dessuten den dårlige fangst a v uer (rose- iish) i New England, mens den for månedene februar, mars og april var høyere enn året før.

Nr. 30, 24. juli 1947

Nedenfor gjengis produlrsjoilen a v de forskjellige sorter mel og olje for januar-april 1947 sammenliknet rried de samme måneder i 1946. Leveroljer er ikke medtatt her:

Be

kanadiske fiskerier i mai

1947.

I løpet a v de 5 første måneder a v 1947 ble det i Kanada ilaiidbrakt 301,3 mill. pund fisk og skalldyr sammenliknet ined 308,2 mill. pund i samme tidsrom av 1946. i7angsten av de viktigste fislresorter på Atlanterhavskysten -- torsk, hyse og annen bunnfisk - var betydelig lavere i år enn i fjor grunnet streiken som holdt den havgående fiskeflåte i havn i hele første kvartal. På grunn av dårlige veer- iorhold lå dessuten hummerfangsten 27 pst. under florårets og nådde bare 14,3 mill. pund. Verdien av det samlete fiske var mindre enn i 1946 på grunn a v lavere fangst av torslieartet fisk og hummer på Atlanterhavskyster~ tillike- med lavere priser på disse sorter. Fangstverdien i løpet av de 5 første måneder av 1947 settes til

$

11,8 niill. mot 14,9 mill. i 1946.

I den prosentvise fordeling av fangstene på de for- skjellige tilvirkningsformer spores det en tydelig tendens til å tilvirke en større mengde saltete produkter av torsk, hyse og annen bunnfisk på Atlanterhavskysten, likeledes ei1 tendens i British Columbia til i større grad å anvende de samme sorter til røking, dertil til filetering i motsetning til sløyd fersk og frossen fisk i rund stand. Med hensyn til silden fra Pacifickysten ble en langt større mengde av fangsten hermetisert, hovedsakelig på bekostning a v mel- og oljeproduksjonen.

Fiskeolje

1

F i ; E n ~ l P r o d u k t a v

1

^Gallons

~ 4

1

71946 1-1947

1

¹⁹¹⁶

I tiden januar-mai ble det fra Kanada eksportert fiske- produkter til en verdi av

$

26,3 mill. mot 24 mill. ålet før.

En vesentlig del a v økingen skyldes større skipninger a v hjelpevarer til det europeiske marked gjennom UNRRA- kjøp. Eksporten av torske- og annen bunnfiskfilet til U.S.A.

viste tilbakegailg på cJrii.nn av nedgang i fangstmengde.

Eiigrosprisiiidekseii for fislteprodukter har vist jevn ned- g~iiig siden høydepunktet ble nådd i januar 1947. Første- 1i;iildsprisene til fisker viser noen nedgang i mai 1947 sam- rnenlioldt med mai 1946.

Nedenfor liitsettes ei1 oppyiive over laii(jsten av de vili-

....

Torsk o. a. bundfislc Sild: Alaska..

. . .

s M a i n e . .

. . .

M e n h a d e n . .

. . . ...

Pilchard (sardiner)

. . .

T u n a og malirell

Aiidre fislresorter

. . .

T o t a l :

iigste fisliesorter stimt totiiloppgave:

(Fra: Jon Giske, Norw. Embash, Washington.) 5 255

- 22 734 93 476 148 919 114 750 34 407 419.541

33 631 - 9 609 93 855 425 287 47 757 38 429 648 568

t ai

Jan./Mai J a n /mai Fiskesort ^I_.-

1

^194,7

/

¹⁹¹⁷

1

¹⁹⁴⁶

i

i 1000 pounds Torsli

. . .

Hyse

. . . . . .

A1iiie11 bundfislr

Sild

. . . . . .

,,Sardinera.

Pilchards

. . .

Diverse

. . .

4 065 - 1 7 3 3 3 163 2 842 - 11 803

T o t a l :

5 080 - . 2 686 5 727 1 962 - 15 455

l

l A v torsken, hvorav det alt overveiende er fisket på

1

Atlanterhavskysten ble 23,7 pst. omsatt som fersk filet, 17,3 pst. som frossen filet, 14,9 pst. saltet, 17 pst. sdltet

l

_I

I og tørket.

Deil 15. mai ble det betalt for torsk fra fisker i North Sydney og Halifax 2% cents pr. piind, i Yarmouth 3 ceilts.

I 1946 var de tilsvarende priser % c'ent til 1 cent høyere.

i

1

Hyse ble betalt med 4% til 5 cent.

1

i Engrosprisen på fersk torslcefilet i Halifax oppgis til ^l

$

0,169 pr. pund fob., frossen torslrefilet, innpakket til l

$

0,158. Detaljprisene var samtidig henholdsvis

$

0,314 og

$

0,300. (Kilde: Monthly Review of Canadian Fisheries

C; latistics).

Fiske i Mexico.

Blant de mange tiltak som planlegges og dels er iverlc- satt for å utnytte landets naturlige rikdommer, er også arbeid for mer effektive metoder innen Mexicos fislcerier.

Landets fiskeridirektør har for nylig offentliggjort en plan som går ut på følgende:

1. Der graves kanaler mellom havet og lagunene T'amia- hua og Madre, for at disse laguner skal få en rikere tilgang a v fisk.

2. Neste år skal det opprettes fis!cerisl?oler i Veracruz og Pueblo Viejo ved Gulfen og i Acapulco og Guayamas på Pacific-kysten.

3. Der opprettes utklekningsanlegg i havner ved Gulfen og Stillehavet for fiskearter og havdyr som på grunn av rovfiske trues med utryddelse.

4. Forbud mot fiske i innsjøen Chapala fortsetter inntil fiskerne går med på å avstå fra bruken av ulovlige red- skaper, bl. a. sprengstoff.

5. Om kort tid regner man ined å kunne disponere over en betydelig fiskerflåte for å utnytte systematisk havets rikdommer utenfor Mexicos kyster.

Det er ineningen at de ovenfor nevnte fiskerislcoler skal undervise fiskere og deres sønner i tekniske metoder for selve fisket og fiskens behandling, samt skape interesse for utklekningsanlegg og beskyttelse a v de fiske- og dyrearter som trues med utryddelse.

Dansk fiske i mai oa ianuar- mai

1947.

/

Fangstmengde i toilri Fiskesort

J a n u a r -Mai

1

Mai 1947.

1

¹⁹⁴⁷

. . .

Gullflyildre 7.136

Skrubbe

. . . 1

^1.153

. . .

Horngjell 664 702

. . .

Inclustrifislr

1

^1.959

1

^6.185

. . .

Sandflyilclre

Torslr

. . . . . .

Silcl I og I 1 sortcriiig

. . .

Rrislirig og småsild

. . .

Daiunrret 60 408

. . .

Ferslivailnsfislt 516

. . .

Miisliilrrer (med skall)

/ 1

^{l 4 0}

381 6 494 1.435 102

. . .

Aiiilen saltvaniisfisk

. . .

I a l t sa~tvannsfisk

ÅI

. . .

" \

. . .

Krepsdyr _--- 176 263

I a l t fisk, kreps- skalldyr

1

^17.424

/

^61.661

1.321 25.456 10.1 67 3.551

. . .

Nilakrell 556

3.648 16.695

1

59.88"

258

1

⁴⁴⁵

D e direkte laildinger i britiske havner er iklce inedtatt.

570

M e r k i n g a v t o r s k i L o o t e n 1 9 4 7 .

F o r e l i l p i g b e r e t n i n g .

A v cand. real. Gunnar Dannevig.

Forts. fra nr. 29, s. 366.

Allerede få uker etter at torsken har forlatt Lofoten,

i er i hvert fall eii del av den liomtnet til Finnmarks- kysten, hvor den blir gjenstand for fangst under vår- fisket. Men oppholdet utenfor delte kyststrøk synes

1

^å

ha v z r t nokså kortvarig, vi har forelopig (pr. 27.

juni) ingen gjenfangster etter 16. mai. Fisken har

I

nolr tatt veien til andre og bedre beitemarker.

l

Beskatni~tgerz i Lofoten.

l

i Skal vi kunne utnytte fiskeforekomstene rasjonelt, er det iiødveildig

å

vite hvor hardt vi niennesker be-

j skatter fisken under de forskjellige faser av dens liv.

1 Vi må ha greie på hvor meget der er

å

ta av. N å

l

l

Itan vi ikke direkte telle den skreien soni siger inn i Vestfjorden, slilt som amerikanerne teller den laks som

1 g å r opp i en eIv. Ved hjelp av merkeforsølr kali vi

I

l

imidlertid på indirekte måte få opplysninger om hvor hardt der fiskes.

Vi merker, la oss si 1000 torsk, på et bestemt felt

l

i Lofoten, og forutsetter at denne fisken foretar de samme vandringer og g å r samme skjebne imøte som den øvrige fisken som da er til stede p å samme felt.

Ved sesongens slutt har vi fått igjen 150 stk., gjen- fangsten ved dette forsøk har vært 15 pst. Eller for

å

si det med andre ord: Den merkete fisken har vaert utsatt for en beskatning på 15 pst. Men da denne under de nevnte forutsetninger ikke står i noen sair- stilling, må også den aiidre fisken som var til stede

på inerkingsfeltet ha vært utsatt for den samme be- skatning. Dette gjelder under forutsetning av at ingen merker er gått tapt. Hvis enkelte fisk har mistet nier- Bet, eller er død etter merkingen, eller hvis ilrlre alle gjenfangster er innrapportert, da har besliatilingeii vaert større enn gjenfangsten angir. I pralisis må vi regne med at dette er tilfelle.

N å er beskatningen sikkert meget forskjellig fra felt til felt. Og resultatet av et enkelt rnerlseforsølr kan ikke noyaktig fortelle hvor stor beskatnirigen er på de felter fislteri har spredt seg til, fordi vi ilrlte vet hvor mange Fisk har tatt veien til de forskjellige felter.

Men da sluttresultatet

ⁱ

nevnte eksenipel ble 15 pst., må beslratningrn ha vzrt minst så stor på en del av det området hvor fisken ble fanget igjen. For A f å sikre l-ioldepuiikter til

å

beclcrmme bcsltaiiii~igsforliol- dene

i

sin aliniilnelighct, er det nodvei-idjg

å

merlie fisk på en rekke felter.

Vi skal 11.9 se litt på hva årets meriiefcrsmk kan fortelle om beskatningen i Lofoten. Det ble nevnt at forutsefningen for et riktig resultat var at ingen mer- lier gikk tapt. Nå vet vi at mange merker er blitt oversett, dette gjelder sairlig metalllslemni~ene, men også i sior utstrelining de hvite selliiloidliilapper. Vi ville undervurdere besl<atningen oin den ble basert på gjenfangsten av disse merker. Gjenfangsten for Leas merker og de sorte ebonittknapper må antas å ligge nairmest de niktige verdier; vi skal se litt på resul-

Fig. 5. Fig. 6.

Nr. 30, 24. juli 1947

KILOMETER

Mene for disse merkene og tar også med de hvite

i

knapper, de kan vaere av verdi for er1 bedømmelse av de relative forhold (tab. 5 ) .

Av den fisk som ble merket ined Leas merlier på feltet mellom Reine og Nusfjorcl 11. mars, har vi fått igjen 22,9 pst. Forelupig foreligger intet som Ba11 tyde på al den merkete fislren har vært utsatt for en atinen skjebne eiin den øvrige fisli som var til stede p å rilerlcingsfeltet. Resultatet tyder derfor på at denne fisken i sesongens løp må ha vaert utsatt for en be- skatning på om lag 23 pst.

På feltet mellom Sorvågeil sg Reiile ble der bare brukt få sorte ebonittliriapper og ingen av Leas aner- lier. Gjenfangstpslosai~ten for N

-

15 (de hvite Itnapper) er irilidlertid den .samme sntii for det frnr nevnte forsøli (7,5 pst. i begge tilfelle).

\TI

har derfor grunn til

å

tro at ogsi dcn fislieii son1 var til stede PA feltet: melloin SorvAgen og Reine i tiden 5.-8.

tilars, har vart utsatt for en like liard besliattiing.

Også forsøliet på H ~ n n i i ~ g s v ~ r s l i a l l e i ~ e viser en meget Iiøy gjenfangstprosent for Leac merker, 19,6 pst.

Den bestand som oppholdt seg på de nevnte felter

Fig. 7. Gjenfangster utenfor Lofoten fra samtlige forsøk.

fisk er gjenfanget på strekningen tnellom Sørvågen og Henningsvær. Beskatningen må derfor over en del av dette område ha vaert ininst 20 pst.

ⁱ

løpet av samme tidsroili, ellers hadde vi ililie oppiiådcl

å

få s å mange gjenfangster herfra som vi virkelig har fått.

For cien ilisli som ble merket på Henningsværstrau- men og vestover mot Ure i tiden 18.-20. mars, har N - 14 og Leas merker gitt henholdsvis 10,2 og 9,8 pst. gjenfangst. Som gjenfangstene for N

^-

15 viser, er der grunn til

å

tro at den fislieti som var til stede på feltet melloin Balstad og Nesland 22. mars,

I. Sørvågen-Reine

.

5 -- 8. mars 11. Reine-Nusfjord .

.

^{11. i )}

111. Hei~nii~gsværskal- lene

. . . .

.

. .

.

. . . .

^{15. u}

IV. Henningsvær-

Tab. 5. Gjenfar~gst+~osent i Lofoten 1947

Lolialitet

Merketype

- --

N 1 4

1

N 1 5

1

^merk. Leas

da merkingen foregikk, syilcs således

å

ha vært utsatt

^{straumen - Ure-}

Eor en beskatning på iiiellom 19,6 og 21,9 pst., fra

^berget

. . .

. . .

. .

18.-20. <(

V. Balstad -Nesland 22. ^)>

merkeforsøket ble foretatt

⁰²

ut sesonpen. De fleste

1 0 2 (I 4,3

4,3 ^<(

9,8 -

Nr.

40,

24. juli IQ47

VINTERS LDEN 1947.

l

!

A v Tkorolv Rasmussen.

Bemerkelsesverdlig for vintersildfisliet i å r er de store forekomster av ungsild i aldleren 3-4 år, de siste i majoritet og tilhørenlde sibd født i 1943. Delt var saer'lig på vårsildfeltet de blle gjort til gjenstand for store fangster og til dels i rene stilner titen til- blannling av voksen sild. Også blant gytesilden var disse unge dyr fratntreiden'de med et gjennolins~n~itts- antall av 17,2 pst. for 4-årsiklassen, men hvorav kun 601 pst. v a r gyteferdig. Konsisltensen hos ungsilden var itiErmere den man finner hos fetsilden, idet den

l

hadde meget ister.

Allerede tidlig i sesongen kunne vi i våre prølver av storsild fra Mørefeltet flinne en stor prosent av dein og de vil etter alt

å

døain~e gjøre seg sterkt gjelldende i vintersildfiskeriene de påfolgende år.

Saensynligheten taler for at vi her har med en lio~ni- mende sterk årgang

å

gjøre.

Vinterslilden var i å r stort sett sammensatt av alle aldre mellom 2 fil 19 å r hvorav igjen 1937-årgangen (i å r 10 å r gammel) utgjorde 22 pst., og 1934-år- gangen (i å r 13 å r gamn~el) 13,5 pst. av gytebe- standen. Vi ser at disse to årgainger utgjør en stor del av fangslene og vil sikkert også neste Ar innta en framitredende plass i våre sildefis~kerier.

D e rene stimer av 3- og 4-års dyr kan selvsagt ikke tas med i materialet når vi sltal behanldlc stor- si'hd og vårsild statistisk, da vi har med rene fetsild- grupper

å

gjøre slolm av en eller annen ukjent grunn

er seget inn på denne usedvanlige tid og del av kysiten. Av erfarilng vil denne ungsild i alminnelighet streife om ute i oseanet på sine næringsvandringer og at de tilfeldig, etter som forholdene ligger an, siger inn til kysten og fjord'ene nordpå hvor de gir at~ladning til feisiddfiske, men da fortrinsvis i annen halvdel av året da den har siln besite konsistens.

Denne store innblanning av umoden ungsild på storsildifeltet s å vel som på vårslildfeltet setter oss i visse vansker når vi skal daenle oss en mening

0111

den reellle sammensetning av aldersgruppene i vinter- silden og dermed grunnlaget for beregniingein av be- stanldens sitørrelse samme år, for det e r gyteslildeil vi må ty hen bil skal vi kunne øve liontroll over tilgang og avgang. Vi vet [ii~etnlig at denne til bestemte tider ssker inn til bysten, eller .til felter som er under kon- troll av våre fiskere og a t bestemte kategorier av den gytende del av den norslke sildestamme er nødt til

å

passere revy for den menlneslkelige iakttalier og her igjennom så

å

si avleverer et visuin for at de e r i gyleferdig stand. Herved f å r vi et materiale til vår dis~osisjon som setter oss i stand til

å

dømme be- standens bevegelighet med hensyn til minking eller øking.

Etter at gytetiden er omme, vandrer de som vi vet, atter til havs for

å

gjøre seg fete, for så igjen, når tiden for gytesesongen inærmer seg, på ny

å

stililie innom de sainine gytelfelter, men denne g a n g med et

har vært utsatt for en like sterk besltatning. Også f r a området mellom Sørvågen og Henningsvær. Er1 ved disse forsøli har man fått de fleste gjenfangster av de viktigste årsakene til at vi nå får færre gjen- fangster, er at vi er kommet lengre ut i sesongen.

Tab. gienfaagstev i 10pet av 0-5 dagev, 6-10

Dette vil framgå av lab. 6, soiii viser Ilvor mange

dagev, o. s v. ettev mevkzng. (Feltenes n u ~ n m e r

vefevevev tzl tab. 5 j

dager fisken har vært i frihet før den ble fanget

igjen. Av den fisk som ble nierliet 5.- 15. mars har

Torslr merket

vi fått jevnt store gjenfangster over 20 dager. AV

Ilager i frillet 18.--22.

den sist merliete fislien har vi fått siore gjenfangstcr bare over de $0-15 første dagene. Deretter avtar gjenfangstene fordi fisken forlater Lofoten.

o-

⁵

...

³⁵

6-10

. . .

30

Årets merkeforsøk tyder på at bestancieii i onirådet

11-15

...

16-20

. . .

21-25

. . .

26-30

...

31-35

...

3 6 - 4 0

. . .

5. alt gjenfanget

13 10 3 2 1 1 52

10

niellom Hennirigsvær og Sørvågen til clels har vært

3

utsatt for en temmelig harcl beskat~iing. Det var også

5

på dette strøk at fisken opptrådte i de største kun-

1

sentrasjoner, og at det viktigste fiske foregikk. Resul-

2

-

tatene herfra kan dog iltlte overføres til andre felter,

--

86

-

vi kan f. eks. ikke si noe om hvorledes bestander, ved

Værøy og Røst ble beskattet.

Nr. 30, 24. juli 1849

U m o d n e dyr-

P

føllge av førstegangsgytere som gjør sitt til

å

for- rykke fjorårets billede etler soin dette tilskudd er stort eller lite.

Av del forangående vil det framgå at en liritilik- løs behandling av et såvidt blannet materiale scm det vi har for oss i å r ikke ville følre fram hvis vi ilike sliilte »bukkene fra fårene«, nemlig de umodne fra de modne.

På figuren er framstilt 2 kurver over alders- giupper av sild fra gytestimer 1947. Den eltie viser saminensetningen av silldeil i disse stimer uadiortet.

Den annen viser oss det reelle forhold etter en kritisk gjennomgåelse av materialet. 1 første tilfelle får vi en høy prosent av 4-årige og til dels 3-årige dyr som nedsetter de eldre dyrs representative styrke og der- ined det virkelige forhold. I annet tilfelle hvor de trmodne dyr er sjaltet ut ser vi at de 3-årige dyr s å

å

si helt er forsvunnet, og at de 4-årige er koininet ned til 11,4 pst. og dermed øking for de eldres ved- kommende.

Denne kurve skulle således illustrere vintersildeaic sammensetning å r 19147.

Lov og bestemmelser gitt i

U medhold av lov.

Håfisklavens i krafttreden for Noroes Maktiellag Sil i sesoagen 1947.

I medhold av konge~lig resolusjon av 21. april 1939, jfr. § l i midllertidig lov om omsetning av rå- iisli av 18. julni 19138, har Fisliericleparteiiienlet den 15. juli 1947 besteint:

»iDet e r forbludt

å

tilvirke, omsette ogjeller utføre inal<rell, herunder pir, som ilandbringas på kyststrek- ningen svenskegrensen-Stad med inindre makrellen er Iijøpt gjennoin fiskerorgaiiisasjone~i Norges Ma- lii-ellag SIL, Kristiansand S.

Fiskerildirektøren ogleller Norges Makrellag S/L

kan dispensere f r a forbudeit. Forbudet trer i liraft

MerIr: I forbindelse med fisiretallene oppgis i samlet lever-

straks og gjelder inntil videre, dog ikke ut over 30.

mengde 28268 hl. Ennvidere oppgi5 8733 hl damptran

septe~tnber 19'47.«

og 1857 hl rogn.

Fisk brakt i land til F i n n m a rk i tiden 1. januar til 12. juli 1947.

Fisltesort

T o r s k . .

.

^.

. .

Hyse..

. . . .

Sei.

. . . . . . . .

Brosme

. . .

Kveite

. . . . .

Plyndre

. .

^.

.

Uer

. . . . . . . .

Steinbit

. . . .

I alt

Mengde

tonn 35 730

3 719 713 406 1 4 7 5 205

16 967 43 231

Anvendelse

-- p ^ - - - - - -

Iset Filet

I

^Sultet

I

^Hengt

tonn G 974 2795 81 17 1 4 7 5 205

15 813 12 375

tonn 9548 tonn

124 tonn 19054 18

-

- - - -

-

-

142

52 851 279

i

^3.53

40

1 154 19 580

349

- 11 134

Norges uttarsel av fiskeprodukter tra l . ^januar til 12. juli 194'1 og i uken som endte '12.- juli.

Vårsild Tollsteder

i

Saltet Flekkesild j tnr. tnr.

I

8

^{1 )} 216 kg krabbe, 200 tonn h\-aloljefettsyre. ^{2, 629} tnr. bottlenosetran, 1596 kg tonn stearin 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran 74 tonn fiskelim,

vitaminlionsentrat, 665 kg kveiteolje, 18 tonn herm. torskelever ⁸⁾ 6 778 kg 7500 kg saltede fiskeskinn, 50 tonn tangmel. 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin.

haifinner, 300 tnr. krydret storsild, 4550 kg hvalkjøtt, 1200 kg skatevinger. ^4, 170 ^g) Veterinærtran lo) 2000 kg fersk lever, 226 880 kg hvalkjøtt. ^{I l )} 200 tnr.

tnr. nordsjøsild, 15.7 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 267 tonn annen tran, 463 krydret storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra kg laks røykt, 3 tonn tangmel, 12 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 43 tonn Narvik. ¹³⁾ Heri innkludert Oslo jernbanetollsted 1/l-14/,. 14) 8 1 kg østers.

h x r ~ l k i n t t 5 1 11 t o n n h v n l k i a t t 61 212 tnr fettsv~e a ~ - t r a n 35_-tonri_tafi~mel, 15&--

73

^{k g} roøvkt laks. - - -

_ I

og små- sild tnr.

Fredrikstad1). -

OsloZ)

... l

^-

^-

- 93 - -

-

- - - - -

.p

93 Kristiansand

.

Egersund14)

.

^.

Stavanger

...

Kopervik1*)

.

^.

Skudesnesh.. .

Haugesund3) .

Storsild tnr.

- 13 890

5 099 39 862 15 919 50 378

247 - 3

339 6 063 -

-

1 0 7 3 116 14 762

-

287 100 22 990

Islandssild tnr.

- 1

²⁰⁰

Bergen4)

. . . .

. l 8 919 Florø..

... . /

^{6 091}

Måløyj)

...

- Ålesund6)

. . . . '

^{17 315}

Moldels)

. . . 1

600 Kr.sund7)

. . . l

^{12 038}

Trondheim. .

Laks, fersk kg

- 3 525 1 4 7 5 501 1 2 8 3

I

. . .

Bodø

Svolværlo)

. .

Tromsø

. . .

Andre8)

. . .

Le- vende

kg 'I - 600 -

- -

Brisling

- 300

-

- 519

- 156 - Annen

Drsknsk tonn

- 359 - 47 287 Makrell,

tnr.

- - -

-

-

I

1 5 5 5 - - - - -

--

-

p

- - - - - 1 5 5 5

-

12 964 3 132 26 293 148 828 26 485 7 569 57 904 7 9 5 1 12002 - 100 - - 303 528

1699 1C alt 170 631

-1

13)1 uken

1

^{2 999}

-- -

"'- tram tnr.

Makrell, fersk

tonn

316 65 243

- - -

- - - - - Herdet

spisefett tonn

Skudesnesh.. . Haugesund.

. .

Bergen

. . .

Florø

...

$!tåløy

. . .

Alesund

. . .

Molde

...

Krist,sund

...

Trondheim

.

^.

Bodø

...

Svolvær

...

Tromsø

...

Andre

...

' ^''''-

Klippfisk i alt tonn

- -

- 3

- 100 - - -

-

103 -

Sel- skinn

kg Annet

mei tonn mer

kg

- - - - - -

- - - 1 1 8 9

2 886 ^- 1 5 0 1 -

- - 151 - - - - -

- 82 - 2 1 3 3

-

- 18 806 -

-

- 3 673 - - - -

- - -

- - - 5 213 - 1 8 7 3 593 - -

- 1 0 1 1 3

-

3 8 6 6 - 73 360 -

-

- 193

-

-

80 1 6 1 0 - 12)2 499 5 497 4 1 025

- -

^{367 124 - 172}

P- -- ^{p P P P}

-

^P

1 0 8 6 80760 4 6 2 9 34659 2.54757484915 6 7 0 5 1 0 0 0 2390 1 0 9 5 42608 19544

P- P P ---p-p

18271 886 1 0 8 8 5 450 29135 114 - - - 360

l

~ ~ l l ~ t ~ d ~ ~

Kopervik

....

l I

- 8 - - - - 960 53 5 4 1 4 - 10 291

1 1 026

- - 2 17755

Herme- Ukk tonn Sildolje

tnr.

d i e tonn Fredrikstad .

.

Oslo

. . .

Kristiansand . Egersund

. . . .

Stavanger

. . .

- 1 0 8 2

- - 2 516

- - -

-

2488 55 -

-- 1 000

-

- -

11

Tsrrfisk i alt tonn

I I I I I

3 782

489 - 154 - 10 321

44 889 37 794 414 749 12 918 307 1 1 5 2

888 1 35 97 -

1 3 6 5 - 2 196

- - -

-

- I alt 1 3 2 4 10 974 8 460

O

^{j 3 J I uken 249 - 388}

44

-

p

- - - - - - - -

- 45

-

-

1 9 4 7 -

-

188 - 28 16 628 1 3 7 - 2969

Reker 'g

- 23 461 373 957 - - 655 485 - - - - - - 300 104324

36 1 080 Sild, fersk

tonn

223 7 496 28 806 -

4012 - - 2 319 T 5 1

-

- 112 l 0 974 201

Rogn tnr.

188

Fisk, saltet tonn

Silde- mel tonn

1 0 5 3 203 49 924 - Sild, reykt

kg

-

- 1 1 461 2 538 -

- -

-

- 103 - - 1 -

-

9 2 3 3 - 4 256 - 1 7 4 2

-

-

46 100 15481

Tor- skemel

tonn -

- -

18668 16 374 29 867 9 884 190949101257

-

1 -

-

- - -

- -

- -

Rogn fersk kg

2 128

-

-

-- -

- -

-

67 - - -

-

- -

17 286 12 960

-

- - - - 380618 2 219 106782 8750 83 217 - 188120

80 749 -

p

- - -

-

Damp- tran

tnr

287 1 6 4 6 - 1 5 4 4 737 -

4362 - - - - 33513

-

- 16 742 3 022 - - 20 31

-

Rå- tran tnr.

880701 57690 26 38707 9 5 5 5

p

Brun

olje- hval- fettsyre olje

tnr. tonn -

-

-

- - - 15

-

11 - -

p

- - -

p 466

- - 3 668

1 1 9 9 3 475 - 18

-

- -

- -

-

- -

1 1 9 3 --

-

3 686 -

- - - 32134

- - 1 8 4 0

- -

-

- - 2 510 1 0 2 4

-

- 184 - 5043

- 83 - 314 9)260

-

196 -

-

- - 100 - - - - - 2

-

310 -- 54

-

- -

-

- - - - - -- - - -

- - - - - - - - -- - - -

- -

-

- - -

-

- - - -

-

-

Nr

.

^30. 24

.

juli 1947

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i april 1947 ^{fordelt på land} .

Fersk sild z alt

....

Belgia

...

Frankrike

...

Irland

...

Italia

...

Nederland

...

Sovjetsamveldet

. .

April Janlapril tonn tonn

8352 58310 250 1 8 2 4

E t t e r Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver

.

...

Sverige 73

. . . .

Storbritannia. 3 755

Tsjeklroslovakia

. .

²⁰⁰

Tyskland

...

3 826 Palestina

...

94

Andre land

...

³⁵

Fersk fisk i ali

. .

^{5 543}

...

Belgia 95 Frankrike

...

^. Italia

...

153

Nederland

...

¹¹⁹

Portugal

...

¹¹¹

Sovjetsamveldet .

.

⁷³²

Storbritannia

....

^{3 325} Sveits

...

65

Sverige

...

¹⁸²

Tyskland

...

353

Østerrike

...

306

Palestina

. . .

67

Andre land

...

35

T ~ i i f i s k z alt

....

647

Belgia

. . .

^{5 O} Finnland

...

¹⁰⁰

Italia

...

344

Nederland

...

^. Sverige

. . .

. Sør-Afrilra-Samb

. .

^. Br

.

V

.

Afrika

....

¹³⁵

U . S . A .

. . .

- Argentina

. . .

18 61 Brasil

. . .

³

Andre land

. . .

^{.. 26}

April Jan./april tonn tonn Brasil

. . .

^{58 1 7 6 2} Uruguay

...

2 105 Palestina

...

^{. .} Andre land

...

8 87 Belgia

. . . ...

Danmark Finnland

... ...

Frankrike Polen

...

Sovjetsamveldet

. . ...

Sverige Tsjekkoslovakia

. .

Tyskland

...

Østerrike

...

U

.

^S

.

-4

. . . . . .

Palestina Andre land

...

F i s k saltet i alt

... . . .

Belgia Finnland

... . . .

Italia

. . .

Nederiand Sverige

. . . . . .

Tyskland

...

U . S . A .

. . .

Andre land Fiskeherinetikk i alt Belgia

. . .

Frankrike

. . .

Poleil

. . . ...

Storbritaililia Sveits

. . .

7 127

. . .

Sverige 1 26 Tsjekkoslovakia

. .

33 340 K l i p p f i s k i alt Egypt

. . .

7 2 144 773 7 655 Palestina

. . .

337 437 April Jan./april tonn tonn Sildenzel og jiske-

...

mel i alt 484 1746 Frankrilre

...

⁷⁵

Sveits

...

200 700

...

Sverige 284 871 Tsjekkoslovakia

. .

^{- 100}

Italia

. . .

5 2 105 Portugal

. . .

39 2 522 Spania

. . .

¹⁴⁴

Port

.

^Afrika

. . .

^{15 76} Cuba

. . .

^{531 2 319} Mexico

...

5 91 Argentina

. . .

63 444 Dampmedisi.lztran I alt

. . .

.hl Belgia

. . .

Bulgaria

...

1

^Danmark

...

Finnland

...

Frankrike

...

...

Hellas Italia

. . .

...

Nederland Polen

...

Sovjetsamveldet

. .

Spailia

...

Storbritannia

...

...

Sveits Sverige

...

Tsjekkoslovakia

. .

Ungarn

. . .

Kanada

...

U . S . A .

...

Icuba

. . .

. . .

Mexico

. . .

Argentina Venezuela

. . .

IGna

. . .

Brasil

. . .

...

Peru

. . .

Columbia

. . .

Andre land Sør.AfriBa.Sainb .

.

159 165

. . .

Austral.Sainb 149 149 Andre brit

.

besidd

.

. . .

i Asia 73 146

. . . . .

U S A 1 3 0 8 2 743 Icanada

. . .

98 431

. . .

Andre land 138 203 Belgia.

. . .

848 10 184

...

Dailmarli 1 173 1 479 Finnland

. . .

⁶²⁵ 845

...

Nederland 753 2717 Sveits

. . .

108 480 Sverige

...

13 893 17 677 Tsjekkoslovalria

. .

1 3 4 1 3 850 U . S . A .

...

968 1 3 0 7 Palestina

... -

137 Andre land

. . .

^{335 434}