E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
6823 SANDANE
Vår dato: 19.12.2017
Vår ref.: 201707411-14
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Øistein Løvstad
Deres ref.:
22959367/[email protected]
Konsesjonsendringer for ny 132 kV kraftledning Magnhildskaret–
Svelgen-Ålfoten. Oversendelse av tillatelse
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt SFE Nett AS konsesjon og
ekspropriasjonstillatelse for å bygge og drive den tidligere konsesjonsgitte kraftledningen 132 kV Svelgen–Ålfoten i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke med stålmaster og duplex liner.
NVE gir samtidig SFE Nett ekspropriasjonstillatelse til å utvide ryddebeltet med 3 meter. NVE har også gitt SFE Nett konsesjon til mindre tekniske endringer på den tidligere konsesjonsgitte ledningen 132 kV Magnhildskaret–Svelgen i Flora og Bremanger kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Vedlagt oversendes NVEs tillatelser (anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse).
Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Disse tillatelsene kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentet og ekspropriasjonstillatelsen.
Eventuelle klager vil bli sendt SFE Nett til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet.
Vi minner om at ekspropriasjonstillatelsen faller bort hvis skjønn ikke er begjært innen ett år fra endelig vedtak, jf. oreigningsloven § 16.
132 kV Svelgen–Ålfoten
Bakgrunn for søknaden og beskrivelse av tiltaket
SFE Nett fikk den 8. oktober 2014 konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til å bygge og drive en ca. 15,3 km lang 132 kV kraftledning mellom Ålfoten og Svelgen transformatorstasjoner. Denne skal erstatte eksisterende 132 kV kraftledning mellom Svelgen og Ålfoten. Ledningen var en del av en større søknad kalt Ny 132 kV ytre ring Nordfjord. Konsesjonen ble den 11. november 2016 endelig vedtatt av Olje- og energidepartementet (OED) etter behandling av klager. Det ble gitt konsesjon til å bygge ledningen med tremaster og strømførende liner med tverrsnitt på 3x feral nr. 329. I etterkant av at det blei gitt
konsesjon, har overføringsbehovet på kraftledningen økt. Blant annet er Guleslettene- og Hennøy vindparker planlagt med til sammen 50 MW mer enn det som var tenkt når kraftledningen fikk
konsesjon. I tillegg regner SFE Nett med mer utbygging av småkraftverk i området, og økende eksport fra eksisterende kraftproduksjon i Svelgen. Beregninger gjennomført av SFE Nett har vist at
konsesjonsgitt tverrsnitt vil være for lite og føre til store energitap. De har derfor konkludert med at det er nødvendig å bygge ledningen med stålmaster og duplex (doble) liner, og endre tverrsnittet til Al 59- 685. Mastene vil i gjennomsnitt være 19-20 meter høye. Faseavstand vil være på 6,5 meter for å unngå overslag mellom linene. Ryddebeltet vil være ca. 33 meter bredt. Det er ingen endringer på traseen og ledningen vil fortsatt følge tidligere konsesjonsgitte trasé.
SFE Nett skriver at endringene det søkes om er betinget av at det fattes investeringsbeslutning for vindparkene Guleslettene og Hennøy.
Kart 1: Oversiktskart. 132 kV Svelgen–Ålfoten vises med rød strek. 420 kV Ørskog–Fardal vises med blå strek.
NVEs behandling av søknaden
SFE Nett søkte den 27. september 2017 om å endre mastetype og liner på den tidligere konsesjonsgitte 132 kV Ålfoten–Svelgen. NVE sendte søknaden om konsesjonsendring på høring 11. oktober 2017.
Høringen av søknaden og søknad om ekspropriasjonstillatelse ble kunngjort 2 ganger i avisene Firda og Firdaposten og i Norsk lysningsblad. Frist for å avgi høringsuttalelse ble satt til 24. november 2017.
Myklebust grunneigarlag fikk utsatt høringsfrist til 1. desember.
NVE mottok totalt 3 uttalelser i forbindelse med høringen av søknaden. Høringsuttalelsene er sammenfattet under. SFE Nett kommenterte uttalelsene i e-post av 4. desember 2017.
Innkomne høringsuttalelser
Statens vegvesen (23.11.2017) minner tiltakshaver om at de skal varsles dersom det skal utføres arbeid langs riks- eller fylkesveg.
Avinor (11.10.2017) skriver at de ikke har noen merknader til søknaden.
Myklebust Grunneigarlag (01.12.2017) viser til gjeldende sak, SFE Nett sin søknad for Rugsundøy til Ålfoten transformatorstasjon, deres tidligere uttalelser i sakene, samt klagebefaring med OED for Rugsundøy–Ålfoten. Myklebust Grunneigarlag viser til at de tidligere har fremholdt i de to sakene at det
er et krav fra deres side at tiltak inn mot Ålfoten transformatorstasjon fra vest, skal samlokaliseres med Ørskog-Fardal.
Grunneierlaget skriver at SFE Nett nå har søkt om å utvide 132 kV Svelgen-Ålfoten til dobbeltkurs, noe de tidligere har hevdet å være teknisk vanskelig når de tidligere har ønsket dobbeltføring fra vestenden av Langevatnet og inn til Ålfoten transformatorstasjon. Grunneierlaget skriver at SFE Nett så dette som nærmest umulig under befaring med OED i 2016. Videre sier de at omsøkt trasé vil øke belastningene på nordsiden av Myklebustdalen, i stedet for at en ved en samlokalisering ville kunne rive 66 kV og få redusert inngrepene.
For å oppsummere skriver de at Rugsundøy–Ålfoten og Svelgen-Ålfoten må sees si sammenheng, og i størst mulig grad føres sammen. På samme mast dersom dette er teknisk mulig. Dersom det ikke er teknisk gjennomførbart må Rugsundøy–Ålfoten legges i egen trasé parallelt med Ørskog–Fardal og Svelgen–Ålfoten. En samlokalisering med optimalisering av klausuleringsbeltet og mastepunkt vil uten tvil gi lavest totalbelastning i området.
Kommentar fra SFE Nett: SFE Nett har ikke søkt om en dobbeltkursledning. Vi har søkt om en enkelkursledning utført som duplex. (to tråder pr fase).
Når det gjelder Rugsundøy (Deknepoll)–Ålfoten er denne nå til klagebehandling hos OED. OED har bedt om ytterligere utredning på første parsell ut fra Ålfoten. Skal vi få til noe gevinst for Myklebust Grunneigarlag vedrørende samordning, er det i denne saken dette må gjøres i form av traseendring.
Dette er under utredning i SFE Nett.
Ledningen Svelgen–Ålfoten, må etter vårt skjønn, gå i den traseen som vi tidligere har fått konsesjon på.
NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Teknisk og økonomisk vurdering
Vurdering av behovet for økt overføringskapasitet på ledningen
Produksjon fra vindkraftverkene var blant hovedargumentene for det opprinnelige tiltaket, og utbygging av kraftledningen har tidligere vært koordinert med vindkraftverkene. Økt turbinstørrelse i
vindkraftverkene gir en økning i den installerte effekten på 50 MW, noe som tilsvarer 26 prosent sammenliknet med opprinnelig produksjonskapasitet fra Guleslettene og Hennøy. Samlet produksjonen fra disse vindkraftverkene vil bli 245 MW, mens netto produksjon fra Svelgen i dag er inntil 80 MW.
Dette gir en sum på 325 MW, som er litt større enn beregnet overføringskapasitet på ledningen som fikk konsesjon 8. oktober 2014. Den konsesjonsgitte ledningen gir heller ikke noe rom for økt produksjonen fra eksisterende eller nye kraftverk i området, noe som er sannsynlig i løpet av ledningens levetid.
Elkem er også en stor forbruker av effekt i Svelgen (inntil 100 MW), og kapasiteten på konsesjonsgitt ledning er avhengig av at dette forbruket opprettholdes.
Basert på maksimal overføringsevne for de ulike ledningstypene, mener NVE det er fornuftig å dimensjonere ledningen med et større tverrsnitt enn konsesjonsgitt. Å bygge ledningen med Al59-685 duplex vil gi en overføringskapasitet på 740 MW, noe som tilsvarer en økning på ca. 418 MW sammenliknet med løsning som fikk konsesjon i 2014.
Vurdering av investeringskostnad
NVE har sammenstilt SFE Netts beregnede investerings- og tapskostnader for den konsesjonsgitte (alternativ 0) og den nå omsøkte løsningen (alternativ 2). Som sammenlikningsgrunnlag har NVE også tatt med investerings- og tapskostnader ved å bygge ledningen med stålmaster og liner med FeAl 329
duplex (alternativ 1). Tallene er presentert under i tabell 1. SFE Nett har benyttet en analyseperiode på 50 år og langsiktig kraftpris på 26,5 øre/kWh. SFE Nett har oppgitt at de regner med drift- og
vedlikeholdskostnader på 0,5 prosent av investeringskostnad for kraftledninger med stålmast og 1,5 prosent for tremast. NVE har lagt inn nåverdien av disse kostnadene beregnet over 50 år.
Tabell 1. SFE Nett sine beregnede investerings- og tapskostnader med analyseperiode på 50 år. Alle tall er i nåverdi.
NVE har etterprøvd SFE Nett sine kostnadstall for ledningen. NVE konkluderer med at SFE Nett sine tall stemmer godt overens med våre egne beregninger. Selv om investeringskostnaden ved å bygge ledningen med Al59-685 duplex liner er noe høyere enn konsesjonsgitt løsning med FeAl 329 simplex, vil en ledning med Al59-685 duplex totalt sett ha den laveste kostnaden hvis man tar med drifts- og tapskostnader.
Vurdering av konsekvenser for allmenne interesser Vurdering av konsekvenser for landskap
SFE Nett har søkt om å endre mastetypen for den konsesjonsgitte 132 kV kraftledningen mellom Ålfoten–Svelgen. I gjeldende konsesjon ble det gitt tillatelse til å bygge ledningen med
kreosotimpregnerte tremaster med en høyde på 13-18 meter. Det er ikke søkt om å endre traseen som fikk konsesjon av NVE den 8. oktober 2014. For NVEs vurdering av ledningstraseen viser vi til notatet Bakgrunn for vedtak av 8. oktober 2014 (NVE-ref 201307362-47/201104378-230). Endringen i mastetype innebærer å bygge ledningen med master i stålfagverk og to liner på hver fase (duplex), fremfor master i kreosotimpregnert tre med en line per fase (simplex).
Stålmastene vil bli noe høyere og bredere enn de opprinnelig konsesjonsgitte tremastene, og etter NVEs vurdering gjøre at de blir mer synlige i landskapet. Bruk av duplex liner vil også være mer synlig enn simplex. Samtidig vil høyere og kraftigere master gjøre at spennene kan være lengre, og redusere antallet master. Den konsesjonsgitte traseen går parallelt med 420 kV kraftledningen Ørskog–Fardal, og SFE Nett sier at de så langt det lar seg gjøre vil plassere mastene ved siden av eller i nærheten av mastepunktene til denne. 132 kV stålmastene vil være lavere og mindre i omfang enn mastene på 420 kV ledningen, men ha farge og form som harmonerer. NVE mener at samlokalisering av mastene og bruk av mastetyper som likner hverandre vil gi et helhetlig og ryddig preg selv om ledningene totalt sett blir mer synlig enn det som var lagt til grunn i gjeldende konsesjon. Samtidig vil de omsøkte stålmastene gjøre at situasjonen endrer seg lite fra dagens situasjon da eksisterende stålmaster vil bli skiftet ut med nye stålmaster.
Figur 1: Illustrasjon av 123 kV Svelgen—Ålfoten med stålmaster parallelført med Statnetts 420 kV Ørskog—
Fardal. Minste senteravstand mellom ledningene er 40 meter.
Virkninger for naturmangfold og miljø
NVE har tidligere vurdert konsekvensene av 132 kV Svelgen–Ålfoten for naturmangfoldet. Ledningen som fikk konsesjon 8. oktober 2014 vil erstatte eksisterende 132 kV kraftledningen mellom Svelgen og Ålfoten, og NVE vurderte i konsesjonsvedtak av 8. oktober 2014 at den nye kraftledningen ikke ville påvirke naturmangfoldet vesentlig i driftsfasen. Å bygge ledningen med stålmaster og duplex liner, som nå omsøkt, vil etter NVEs vurdering ikke gi noen endringer i konsekvensene for naturmangfold.
Arealbruk
I konsesjon av 8. oktober 2014 ble det gitt tillatelse til et rettighetsbelte med en bredde på 28-30 meter.
De nå omsøkte mastene med faseavstand på 6,5 meter gjør at det er behov for å øke det klausulerte rydde- og byggeforbudsbeltet til 33 meter. Totalt vil kraftledningen båndlegge ca. 505 daa, en økning på ca. 60 daa. Dette gjør at det totale båndlagte arealet blir omtrent som for den eksisterende 132 kV kraftledning mellom Svelgen og Ålfoten. Gjennom Sørdalen naturreservat vil rettighetsbeltet totalt bli 7,2 daa større enn det som ble gitt tillatelse til i 2014. SFE Nett skriver at antall mastefester vil være 6, i stedet for 9-10 som opprinnelig tenkt. NVE mener at en reduksjon i antallet mastefester vil være positivt med tanke på kraftledningens totale fotavtrykk i naturreservatet.
Myklebust Grunneigarlag skriver i sin uttalelse til søknaden at de tidligere har fremmet ønske om at 132 kV Svelgen–Ålfoten og 132 kV Rugsundøy–Ålfoten skal bygges som dobbeltkurs fra vestenden av Langevatnet og inn til Ålfoten transformatorstasjon. I uttalelsen skriver de at SFE Nett nå har søkt om å utvide 132 kV Svelgen–Ålfoten til dobbeltkurs, noe SFE Nett tidligere har hevdet at er veldig vanskelig.
Dersom det ikke er teknisk mulig å bygge en dobbeltkurs med begge 132 kV ledningene, mener
grunneierlaget at 132 kV Rugsundøy–Ålfoten må bygges parallelt med 132 Svelgen–Ålfoten og 420 kV Ørskog–Fardal. De mener at en samlokalisering av ryddebelte og mastepunkt vil gi den minste
belastningen i området. NVE legger til grunn at dette beror på en misforståelse, da SFE Nett har søkt om
enkeltkurs med doble liner (duplex) og ikke en dobbeltkursledning. Duplex liner benyttes for å øke overføringskapasiteten på samme ledningskurs.
NVE er enig med SFE Nett i at å bygge 132 kV Svelgen–Ålfoten og 132 kV Rugsundøy–Ålfoten som dobbeltkurs vil være mindre gunstig med tanke på utfordringer for drift og vedlikehold av ledningene.
132 kV Rugsundøy–Ålfoten er nå til klagebehandling hos OED, og NVE er kjent med at OED har bedt SFE Nett om å utrede muligheten for en parallellføring med Svelgen–Ålfoten og Ørskog–Fardal ut fra Ålfoten transformatorstasjon. Disse to ledningene er allerede planlagt parallelt.
Konklusjon
NVE er enige i at det er behov for økt kapasitet på den konsesjonsgitte ledningen 132 kV Svelgen–
Ålfoten. Kapasiteten i eksisterende konsesjon gir lite rom for økt produksjon fra området i fremtiden og ledningen kan fort bli en flaskehals i løpet av sin levetid. NVE mener en ledning med stålmaster og Al59-685 duplex liner totalt sett vil ha den laveste utbyggingskostnaden og den beste tekniske løsningen, gitt de forutsetninger som nå ligger til grunn.
NVE mener en ledning bygget med stålmaster og duplex liner vil bli mer synlig i landskapet enn den konsesjonsgitte ledningen med tremaster. Samtidig vil ledningen med stålmaster ha lenger spenn og dermed færre mastepunkter. Mastepunktene vil også kunne sammenstilles med 420 kV Ørskog–Fardal, noe NVE mener vil bidra til å gi et mer helhetlig og ryddig preg.
NVE legger til grunn at traseen er lik for de to tekniske løsningene (omsøkt og tidligere konsesjonsgitt) og skiller seg fra hverandre i mastetype, antall liner per fase (overføringskapasitet) og 3 meter bredere rettighetsbelte på grunn av større faseavstand. NVE mener derfor at det bør kunne gis en opsjon på to ulike tekniske løsninger avhengig av om vindkraftverkene i regionen realiseres eller ikke.
NVE vil i medhold av energiloven § 3-1 meddele konsesjon til SFE Nett for å bygge og drive 132 kV Svelgen–Ålfoten som nå omsøkt. Konsesjonen gis med forbehold om at det fattes investeringsbeslutning for Guleslettene vindpark. Hvis det ikke realiseres vindkraft som planlagt, skal kraftledningen bygges som gitt i konsesjon av 8. oktober 2014.
NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
Hjemmel
SFE Nett har søkt tillatelse etter oreigningslova. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av nødvendig eiendomsrett eller bruksrettigheter for etablering av de omsøkte anlegg. Totalt blir ca. 18 grunneiere berørt av tiltaket NVE meddeler konsesjon til.
Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av 132 kV Svelgen–Ålfoten.
SFE Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningstraseen
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet vil være ca. 33 meter bredt. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Det totale klausuleringsbeltet er ca. 505 daa for 132 kV kraftledningen mellom Svelgen transformatorstasjon og Ålfoten
transformatorstasjon.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på
eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter.
Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé
NVE har i tidligere ekspropriasjonsvedtak for 132 kV Magnhildskaret–Svelgen–Ålfoten vurdert at ledningstraseen i liten grad vil berøre innmark, men i noe større grad berøre skogbruksinteresser. En 3 meter utvidelse av rydde- og byggeforbudsbeltet for 132 kV mellom Svelgen og Ålfoten vil i noe grad forsterke dette.
Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Selv om enkeltpersoner i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anlegg det er gitt konsesjon for og av ekspropriasjon, mener NVE de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver som er berørt i denne konkrete saken.
Tiltaket det gis konsesjon til berører innmark i liten grad, men vil stedvis båndlegge produktiv skog.
Ledningen er i NVEs vedtak av 8. oktober 2014 vurdert til å i all hovedsak ligge tilbaketrukket og langt unna bebyggelse, og ikke ha nevneverdig påvirkning for samfunnet som helhet.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til
ekspropriasjon for de anleggene SFE Nett har søkt om. På bakgrunn av dette vil NVE meddele SFE Nett ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. Det vises til dokumentet 132 kV Svelgen–Ålfoten.
Samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201707411-16.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at SFE Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
Forhåndstiltredelse
SFE Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært, men i tilfeller hvor det vil innebære urimelige forsinkelser å vente til skjønn er begjært, kan det gis samtykke til
forhåndstiltredelse. Da skal det settes en frist for å begjære skjønn som ikke er lengre enn tre måneder, ifølge oreigningslova.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
132 kV Magnhildskaret–Svelgen
NVE gav den 8. oktober 2014 konsesjon til SFE Nett for å bygge 132 kV ledningen Magnhildskaret–
Svelgen. Kraftledningen var som delstrekningen omtalt i forrige kapitel, Svelgen-Ålfoten, en del av en større søknad kalt Ny 132 kV ytre ring Nordfjord. SFE Nett søkte den 12. desember 2017 om å gjøre følgende justeringer på den tekniske løsningen:
Endre linetverrsnitt fra FeAl 329 til 685-AL59
Benytte innvendig kryssbardunering på mastene i stedet for riegler. På strekninger med høye klimalaster er det nødvendig å benytte dobbel kryssbardunering.
Innføringsvern. Dette ble søkt om i konsesjonssøknaden i 2013, men ikke spesifisert i anleggskonsesjonen av 8. oktober 2014. SFE Nett ønsker å ha innføringsvern både ut fra Magnhildskardet (ca. 1000 meter) og ut fra Svelgen (ca. 800 meter). I tillegg er det ønskelig med OPGW line på hele strekningen fra Magnildskaret til Svelgen.
NVEs vurdering og vedtak
NVE har i medhold av energiloven § 2-1 ikke sendt saken på høring, fordi NVE vurderer eventuelle ulemper for private eller allmenne interesser til å være ubetydelige.
I konsesjon av 8. oktober 2014 fikk SFE Nett tillatelse til i hovedsak å bygge 132 kV Magnhildskaret–
Svelgen med portalmaster i tre med matte ståltraverser. I tillegg kunne det benyttes riegler på enkelte punkter hvor klimalasten er høy. SFE Nett har nå søkt om å benytte innvendig kryssbardunering i stedet for riegler på strekninger hvor det er behov for å forsterke mastekonstruksjonen. På strekninger med
innføringsvern i form av toppline er det nødvendig med dobbel kryssbardunering. NVE har ingen innvendinger til at SFE Nett ønsker å benytte innvendig kryssbardunering på mastene der hvor dette er nødvendig, og mener det visuelt sett vil være en bedre løsning enn bruk av riegler.
Innføringsvern på ledningen i form av toppliner inn mot transformatorstasjonene og gjennomgående OPGW-line ble ikke spesifisert i anleggskonsesjonen, men har tidligere vært en del av den helhetlige vurderingen av kraftledningen. For NVEs vurdering av kraftledningen viser vi til notatet Bakgrunn for vedtak av 8. oktober 2014 (NVE-ref 201307362-47/201104378-230).
SFE Nett søker om å endre linetverrsnittet fra FeAl 329 til Al59-685. Begrunnelsen for dette er å redusere overføringstapet. SFE Nett har tidligere beregnet FeAl 329 som det høyeste praktiske linetverrsnittet for 132kV ledningen med tremaster. Nye beregninger gjort for strekningen
Magnhildskaret-Svelgen viser at det er gjennomførbart å øke linetverrsnittet til Al59-685. NVE mener at en økning i linetverrsnittet er fornuftig, da merkostnaden for dette er lavere enn det kapitaliserte
overføringstapet. Dette gjør også at tverrsnittet blir gjennomgående fra Magnhildskaet til Ålfoten, jf vurdering for Svelgen-Ålfoten over.
Konklusjon
NVE medhold av energiloven § 3-1 SFE Nett tillatelse til å bygge ledningen med master med innvendig kryssbardunering i stedet for riegler. NVE gir også SFE Nett tillatelse til å øke linetverrsnittet fra FeAl 329 til Al59-685, da dette vil gi reduserte tapskostnader. NVE spesifiserer samtidig toppliner og OPGW i anleggskonsesjonen slik at denne er i henhold til vedtaket av 8. oktober 2014.
Informasjon vedrørende begge vedtak
Orientering av grunneiere/rettighetshavere
NVE ber om at SFE Nett så snart som mulig orienterer berørte grunneiere/rettighetshavere om vedtakene. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at grunneiere/rettighetshavere har blitt orientert.
Orientering av systemansvarlig
NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftforsyningen. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon.
Med hilsen
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Øistein Løvstad førstekonsulent
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Anleggskonsesjon, Ekspropriasjonstillatelse for 132 kV Svelgen–Ålfoten
Kopi til:
Bremanger kommune
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Vest Flora kommune
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Grunneiere/rettighetshavere Luftfartstilsynet
Miljødirektoratet
Myklebust Grunneigarlag DA Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk Ornitologisk Forening Olje- og energidepartementet
SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA
Sogn og Fjordane Turlag Statens Vegvesen - region vest Statnett SF
