9A-arbeid i skolen

(1)

9A-arbeid i skolen

28. Februar 2018 Inger Bergkastet

(2)

MÅL:

• Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens systematiske arbeid med kollektiv

profesjonsutvikling

• Få tips; hvordan lede klassen og den enkelte elev i et inkluderende læringsmiljø

(3)

Historikk

Undervisning Læringsmiljø

(4)

Læringsmiljø

Undervisning

(5)

Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

(6)

Hver mann for seg- versus kollektiv

profesjonsutvikling

(7)

Ekstremt langsiktig arbeid…………..

(8)

Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til

"for et trygt og godt skolemiljø"

(9)

• § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

• Alle elevar har rett til eit trygt og godt

skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et

skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

(10)

”En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til

mobbing, og fra et

individperspektiv til økt forståelse av mobbingens

kontekst og gruppedynamikk”

(11)

En tradisjon må utfordres….

• Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen

• Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens

randsone (uro, mobbing….)

• Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976)

– Klar arbeidsdeling

– Lite dialog eller kunnskapsoverføring

(12)

Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

• Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev

• Lærerens kompetanse i å lede klassen

gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner

• Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag

(Nordenbo mfl. 2008)

(13)

Godt skolemiljø

Struktur

Samarbeid mellom hjem

og skole

Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon

og relasjon Undervisning

(14)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(15)

Skolens oppgave:

Formidle forventninger

• Mål, rammer

Synliggjøre støtte

• Kommunikasjon, relasjon, strukturer

(16)

Gammel forståelse

Læringsmiljø Undervisning

(17)

I forkant av økter;

Risikovurdere og planlegge for læring...

10% 90% 100%

Faglig læring Sosial og

emosjonell læring

En læringsøkt

(18)

Ny forståelse

Læringsmiljø

Undervisning Læringsaktiviteter

på elevenes premisser

Faglig, sosial, emosjonell og kognitiv læring henger sammen

(19)

I forkant av økter;

Risikovurdere og planlegge for læring

50% 50% 100%

Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre

(20)

”Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...”

Jente, 16

(21)

Hvorfor leder vi lærernes læring?

• Målet er alltid en forbedring av elevenes faglige og sosiale utvikling

• Veien dit er en endring eller justering i

skolens/læreres praksis, slik at eleven har et større utbytte av innsatsen

Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens ansatte

(22)

Hargreaves og Fullan (2012)

• Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.»

• Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne

individuelle lærere

• Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende

(23)

Hvorfor er utviklingsarbeid krevende?

• Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings-

• arbeid. (Fullan, 2005).

• Kultur skaper vi sammen over tid – den må

vedlikeholdes og skjermes

(24)

Få oversikt

(25)

• Hvordan overføre ny kunnskap til bedre praksis?

• A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants

B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987)

”Making it happen”

(26)

• Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på

• Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis

• Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på

• Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten

• Coaching/veiledning: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye

måten

Making it happen

(Joyce & Showers, 2002)

(27)

(28)

kontroll

(29)

Rike spørsmål og inkluderende undervisning

Hva ser du…?

Hva tror du…?

Hva mener vi med…?

Kan du forklare det på en annen måte…?

Kan du komme på andre eksempler…?

Hva må vi ha med her?

Hvorfor er den god?

Hvorfor er det viktig?

Hva er forskjell på…?

Når får vi bruk for det?

Har du hørt om andre…?

(30)

• Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid

• 70% av svarene er kortere enn 5

sekunder og inneholder færre enn 3 ord

• Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever

innen kort tid

Black og William

(31)

(32)

Hvem skal ut? Hvorfor?

(33)

•Reflektere

•Argumentere

•Diskutere

•Begrunne valg muntlig

•Bli kjent med sentrale ord og begreper innenfor faget

K-06

(34)

Påstander

(35)

Effekten …

• Svarene blir lengre

• Mer begrunnede svar

• Frykten for å svare ”feil” blir mindre

• Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring

• Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre

• Elevene utfordrer svarene til medelever

• Flere svaralternativer og løsninger kommer frem

Rowe, Black og Wiliam mf 2006

Svake elever bidrar mer….

”Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer

varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre

(36)

Hva påvirker motivasjonen?

Mestringsforventning

• Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer –spesielt i starten av en læringsprosess

• Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet

• Påvirker valg –det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997)

Skaalvik/Skaalvik 2016

(37)

Møte svar klokt

(38)

Stjernedryss

• Timing : Stjernedryss? Frampek?

• Betydningen av en signifikant annen

(39)

• Aktiviteter som treffer og faglig utbytte

• Åpne og rike spørsmål og oppgaver

• Motivere for læring, startoppgaver, innsalg

• Visuell støtte

• Gode eksempler, modellering

• Bygge på og sjekke førforståelse

• Aktiv bruk av ulike strategier, metakommunisere om læring

• Avrunde time: faglig og sosial oppsummering

• Ryddetid (modellere orden og gi veiledning)

50 50 100

(40)

• Ta i mot svar

• Vennskap, samhold og bruk av læringspartner

• Treffe elevene, på elevenes premisser

• Å bygge bro til hverdagen

• Beskjeder, timing, tempo, tonefall, stemmebruk og blikkontakt

• Smil, varme og anerkjennelse

• Korrigere og veilede

• Planlegge for dialog

• Å sjekke læring underveis, elevmedvirkning og involvering

50 50 100

(41)

Eleven er den viktigste informanten

• Hva lærte du, fag/sosialt/struktur?

• Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur

• Hvordan lærer du best?

• Når lærer du best?

• Hva er du stolt over at du klarte?

• Hva trenger du hjelp til?

• Hva var høydepunktet?

• Et stikkord…

• Ditt nøkkelord

• Din favorittsetning i dag

• Overskrift til timen

• Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet

(42)

LÆRER ELEV

”... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher...” ( John Hattie, 2009)

ELEV

(43)

Å skape kommunikasjonskanal

(44)

(45)

kontroll

Kommunik asjon og relasjon Undervisning

(46)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(47)

Hvilke forventninger?

– Hvilken atferd ønsker vi at elevene skal vise mot hverandre og mot lærere?

(48)

Elevinnspill til forventningene

Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig):

– Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa?

– Hva skal til for at du skal lære mest mulig?

(49)

Slik vil vi ha det

• Komme presis til timene

• Vi skal ha arbeidsro/læringslyd

• Følge beskjeder fra lærerne

• Holde god orden

• Vise respekt for hverandre

(50)

Behov for påminnelser……

 Vis hva regelen eller forventningen består i..

 Elevene bør være med på å lage kriterier eller;

TIPS FOR Å FØLGE REGLENE

Hva skal vi minne hverandre på i forhold til reglene vi har laget?

(51)

Å være godt publikum, 2.vg (b)

Gode blikk

Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp

Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen

Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

(52)

(53)

Hvordan inkludere hverandre?

• Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen.

• Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre.

• Sier ikke noe stygt for så å si ”tulla” etterpå.

• Unngår ikke andre bevisst.

(54)

Hvordan inkludere hverandre?

• Gjør plass ved kantinebordet –dersom det er plass og mulig.

• Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre.

• Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

(55)

Læreren er alltid ute etter meg

å hjelpe

(56)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(57)

FORVENTNING LÆRERRUTINE

(58)

Utarbeidelse av rutiner/felles støtte

• Lærerne besvarer skriftlig hver for seg

• Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene

1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre

3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

5. Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

(59)

Tomatsuppe

Oppskrift 1.

• Tøm posens innhold i en gryte

• Tilsett 7 desiliter vann

• Kok opp under omrøring

• La suppen koke på svak varme i 10 minutter

Oppskrift 2.

• Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta

• Unngå å ta for mye eller for lite vann

• Ikke glem å røre mens du koker opp

• Ikke spis suppen før den er ferdig

(60)

kontroll

(61)

Start arbeidet i fredstid

«Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte

«...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»

(62)

«Da er det godt å vite at vi alle har felles mål» ... sa Julie videre

«For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for

barnet/ungdommen deres:

Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle.

Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»

(63)

§ 20 1

Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling

Lovdata

(64)

FNs

barnekonvensjon:

Art. 3: Barnets

beste skal være et grunnleggende

hensyn

Art. 12: Barnets

rett til å bli hørt

(65)

Vi vet

fra Udir, forskningsoppsummering 2018

• Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg

komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i samarbeidet

• Det er også dokumentert at et positivt skole–hjem

samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for læring og utvikling

• Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og der sentrale verdier og normer bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit

• Forskere hevder at det dessverre lett dannes et ideelt

(66)

• Flere studier viser at lærere og skoler dessverre har en tendens til å definere enkelte foreldregrupper som f.eks uengasjerte eller lite involverte, noe som vil virke negativt inn på samarbeidet med disse foreldrene

• Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som

trenger det mest

• Det å snakke med noen om deres barn er i seg selv et

følsomt tema, særlig hvis det handler om problemer. Slike samtaler må derfor gjennomføres med høy grad av

sensitivitet og respekt. Noen foreldre vil når de blir

sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske skolen

• En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og

(67)

Foresatte

«ser og opplever skolen»

gjennom

• Lekser

• Ukeplaner og informasjonsskriv

• Nettsiden

• Media

• Historier som kommer fra barnet og søsken

• Fra andre foresatte og venner av barna

• Da de hentet eller leverte på skolen

• Utviklingssamtaler

• Foreldremøter

• Telefoner

• ???

(68)

FOREDLRESAMARBEID Starte samarbeid

i fredstid

Relasjonsansvar!

Respekt for at virkeligheten oppleves i flere

versjoner

Mail, telefon og møter

Vis at du ser og liker eleven(e) 2-3 tiltak for

hver utfordring Rask evaluering

av tiltakene Søk feedback

(69)

• E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige

kommentarer eller beskrivelser av situasjoner

• Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon

• Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite

(70)

Hvordan fremme godt samarbeid når det butter

«Elias har vært uheldig og kommet i en vanskelig situasjon i dag. Han har ... Vi trenger å snakke litt med dere om hvordan vi kan hjelpe han videre.

Vi vil støtte han så dette ikke skjer igjen og vi

ønsker å hjelpe han neste gang det blir vanskelig hvis han kommer i en lignende situasjon.»

(71)

Noen tiltak fra skolens side

• Elias må oppleve at vi hjelper : omsorgsfull kontroll og de voksnes relasjonsansvar

• Vise til fellestiltak i klassen: et gyldig vi

• Småsamtaler og påminnelser til Elias

• Avtale om å gå et sted

• Legge merke til gode valg og forsterke det

• Nytt møte med foresatte inne rimelig tid

(72)

Hvor mye kan forventes av skolen?

”Når skolen har gjort alt eleven og de foresatte med rimelighet kan forvente” ^Lovdata

• NB!!! Elevenes (og foresattes) opplevelse

• Utgangspunkt i siste tilgjengelige kunnskap

• Vurdering av alle forhold rundt eleven objektivt sett er slik at eleven kan ha det trygt og godt på skolen

• En forsvarlig saksgang

(73)

Løft for et godt læringsmiljø

«Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi

lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»

(74)

Noen tiltak fra skolens side

FORVENTNING/

MÅL

LÆRERRUTINE STØTTE

(75)

(76)

Lærerne følger opp

Loggbok, gullboks og elevsamtaler

(77)

Små grep, stor effekt

Et konkret mål for våren:

Å bli gode til å takke hverandre… Takk er et lite, men viktig ord...

• De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner

• De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne

• Informerte om målet på foreldremøte

• La merke til fremgang og så at det fungerte

(78)

kontroll

(79)

(80)

(81)

kontroll

Kommunik asjon og relasjon Undervisning

(82)

”Liker du meg?”

Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på

elevens læring og utvikling

n

(83)

SMIL!

Mennesker har en egen evne til å

avslører uekte,

falske smil og ironiske smil

(84)

Selvutvikling

• Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker

– Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter

• Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd

(85)

Overordnet del

Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

(86)

Godt skolemiljø

Struktur:

Rammer og rutiner Øvelse

Påminnelser omsorgsfull kontroll

Læringsstøttende tilbakemeldinger

Samarbeid mellom hjem og skole:

Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til

samarbeid om utfordringer

Vennskap og et trygt sosialt miljø:

Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor

klasserommet Kommunikasjon og relasjon:

Relasjonsansvar og -kvalitet Empati

Varme Anerkjennelse Klok korrigering Undervisning:

Faglige mål

Sosiale og emosjonelle mål

Engasjerte elever Samarbeidslæring

Tilpasset Variert

Læringsstøttende tilbakemeldinger

(87)

JEG HÅPER DERE HAR:

• Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort skolens systematiske arbeid med kollektiv

profesjonsutvikling

• Fått tips; hvordan lede klassen og den enkelte elev i et inkluderende læringsmiljø

(88)

TAKK FOR MEG!

" Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt ” (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015

Læreren –lagleder og veiviser”

(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006:

”Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter”

(Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009:

”Uro i skolen- hva gjør vi?”

(Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010:

”Klasseledelse –varme og tydelighet”

(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016: