Systematisk arbeid for et trygt og

(1)

Systematisk arbeid for et trygt og godt skole- og barnehagemiljø for

alle

(2)

MÅL:

• Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og

skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling

• Få tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

(3)

Rammeplan for barnehagen

Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas

trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.

(4)

Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

(5)

Historikk

Undervisning Læringsmiljø

(6)

Læringsmiljø

Undervisning

(7)

Hver mann for seg- versus kollektiv

profesjonsutvikling

(8)

Ekstremt langsiktig arbeid…………..

(9)

Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til

(10)

• § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

• Alle elevar har rett til eit trygt og godt

skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et

skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

(11)

Veileder utdanningsdirektoratet:

• Barnehagen skal sikre trivsel og gode

psykososiale forhold for barna i deres nye hverdag. Nedenfor omtales noen viktige forhold som er grunnleggende for et godt psykososialt miljø.

• Psykososial helse forbindes med opplevelser av:

(12)

• Helsebegrepet beskrives i dag på ulike måter.

Det dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer som for eksempel sykdom, mobbing og skade, men like mye om tilstedeværelse av positive faktorer som trivsel, overskudd,

mestring, sosial støtte m.m.

(13)

”En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til

mobbing, og fra et

individperspektiv til økt forståelse av mobbingens

kontekst og gruppedynamikk”

(14)

En tradisjon må utfordres….

• Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen

• Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens

randsone (uro, mobbing….)

• Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976)

– Klar arbeidsdeling

– Lite dialog eller kunnskapsoverføring

(15)

Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

• Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev

• Lærerens kompetanse i å lede klassen

gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner

• Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det

(16)

Godt skolemiljø

Struktur

Samarbeid mellom hjem

og skole

Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon

og relasjon Undervisning

(17)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt

Undervisning Fellesskap/fore

byggende

(18)

Vår oppgave:

Formidle forventninger

•Mål, rammer

Synliggjøre støtte

•Kommunikasjon, relasjon, strukturer

(19)

Våre viktigste oppgaver

MESTRING

”Jeg får til , jeg kan lære meg ting”

OMSORG

”Noen liker meg, passer på meg, hjelper meg og tåler meg”

(20)

Gammel forståelse

Læringsmiljø Undervisning

(21)

Risikovurdere og planlegge for aktivitet...

10% 90% 100%

Faglig læring Sosial og

emosjonell læring

En læringsøkt

(22)

Risikovurdere og planlegge for aktivitet

50% 50% 100%

Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre

(23)

«Jeg skal rydde opp,

men jeg glemmer det da»

Gutt 9

(24)

”Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...”

Jente, 16

(25)

Hvorfor kollektiv profesjonsutvikling?

• Målet er alltid en forbedring av barnas faglige og sosiale utvikling

• Veien dit er en endring eller justering i

barnehagens praksis, slik at barnet har et større utbytte av innsatsen

Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens/barnehagens ansatte

(26)

Hvorfor er utviklingsarbeid krevende?

• Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings-

• arbeid. (Fullan, 2005).

• Kultur skaper vi sammen over tid – den må

vedlikeholdes og skjermes

(27)

kontroll

byggende

(28)

Rike spørsmål og inkludering undervisning

Hva ser du…?

Hva tror du…?

Hva mener vi med…?

Kan du forklare det på en annen måte…?

Kan du komme på andre eksempler…?

Hva må vi ha med her?

Hvorfor er den god?

Hvorfor er det viktig?

Hva er forskjell på…?

Når får vi bruk for det?

Har du hørt om andre…?

(29)

• Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid

• 70% av svarene er kortere enn 5

sekunder og inneholder færre enn 3 ord

• Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever

(30)

(31)

Hvem skal ut? Hvorfor?

(32)

•Reflektere

•Argumentere

•Diskutere

•Begrunne valg muntlig K-06

(33)

Hva ser du ?

• Stikkord/setninger (5 min)

(34)

Påstander

(35)

Kims lek

(36)

Effekten …

• Svarene blir lengre

• Mer begrunnede svar

• Frykten for å svare ”feil” blir mindre

• Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring

• Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre

• Elevene utfordrer svarene til medelever

• Flere svaralternativer og løsninger kommer frem

Rowe, Black og Wiliam mf 2006

Svake elever bidrar mer….

”Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer

varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre

forventninger til dem. ”

(37)

Hva påvirker motivasjonen?

Mestringsforventning

• Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer –spesielt i starten av en læringsprosess

• Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet

• Påvirker valg –det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997)

(38)

Møte svar klokt

(39)

Stjernedryss

• Timing : Stjernedryss? Frampek?

(40)

kontroll

Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(41)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(42)

Hvilke forventninger?

– Hvilken atferd ønsker vi at barna skal vise mot hverandre og mot voksne?

(43)

Innspill til forventningene

Barna besvarer to spørsmål (skriftlig):

– Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa?

– Hva skal til for at du skal lære mest mulig?

(44)

Slik vil vi ha det

• Komme presis til timene

• Vi skal ha arbeidsro/læringslyd

• Følge beskjeder

• Holde god orden

• Vise respekt for hverandre

(45)

Behov for påminnelser……

 Vis hva regelen eller forventningen består i..

 Elevene bør være med på å lage kriterier eller;

TIPS FOR Å FØLGE REGLENE

Hva skal vi minne hverandre på i forhold

(46)

Å være godt publikum, 2.vg (b)

Gode blikk

Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp

Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen

Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

(47)

(48)

Lurt å si...

Oppsal skole

(49)

Læreren er alltid ute etter meg

å hjelpe

(50)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(51)

FORVENTNING LÆRERRUTINE

(52)

FORVENTNING LÆRERRUTINE

(53)

Tomatsuppe

Oppskrift 1.

• Tøm posens innhold i en gryte

• Tilsett 7 desiliter vann

• Kok opp under omrøring

• La suppen koke på svak

Oppskrift 2.

• Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta

• Unngå å ta for mye eller for lite vann

• Ikke glem å røre mens du koker opp

(54)

Negativt formulert Positivt formulert

• Ikke gå rundt i rommet når vi spiser.

• Ikke prat høyt eller rop.

• Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra.

• Ikke plag eller snakk stygt til den du sitter sammen med.

• Vi sitter rolig på plassen når vi spiser.

• Vi snakker med lav stemme.

• Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det.

• Vi snakker hyggelig med dem vi sitter sammen med.

Bli god på SFO

(55)

Skanne feller og lete etter nye tiltak/rutiner

• Overganger

• Spisesituasjonen

• Utelek

• Dager med vikarer

• Innredning

• Ryddighet

• Garderober/ganger

(56)

Gode beskjeder øker mestring og minsker avmakt

• Det ”verktøyet” du bruker mest!

– Samle oppmerksomhet – Unngå spørsmål i beskjeder – Formuler deg kort og enkelt – Det første først, det siste sist

– Når noen må hjelpes tilbake på sporet…vennlig korrigering – Naboros

– Ta på seg skylden

• Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.

”Det handler om måten vi gjør det på ”

(57)

Utarbeidelse av rutiner/felles støtte

• Lærerne besvarer skriftlig hver for seg

• Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene

1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre

3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

5. Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

(58)

kontroll

(59)

Start arbeidet i fredstid

«Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte

«...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»

(60)

«Da er det godt å vite at vi alle har felles mål» ... sa Julie videre

«For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for

barnet/ungdommen deres:

Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle.

Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»

(61)

§ 20 1

Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling

Lovdata

(62)

FNs

barnekonvensjon:

Art. 3: Barnets

beste skal være et grunnleggende

hensyn

Art. 12: Barnets

rett til å bli hørt

(63)

Vi vet

fra Udir, forskningsoppsummering 2018

• Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg

komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i samarbeidet

• Det er også dokumentert at et positivt skole–hjem

samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for læring og utvikling

• Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og der sentrale verdier og normer bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit

(64)

• Flere studier viser at lærere og skoler dessverre har en tendens til å definere enkelte foreldregrupper som f.eks uengasjerte eller lite involverte, noe som vil virke negativt inn på samarbeidet med disse foreldrene

• Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som

trenger det mest

• Det å snakke med noen om deres barn er i seg selv et

følsomt tema, særlig hvis det handler om problemer. Slike samtaler må derfor gjennomføres med høy grad av

sensitivitet og respekt. Noen foreldre vil når de blir

sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske skolen

• En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og

(65)

Starte samarbeid i

fredstid

Relasjon!

Mail, telefoner og

møter Søk etter

feedback Vis at du ser

og liker eleven(e)

Oppstartssamtaler

Skolen har ansvaret

Infoskriv og ukeplaner Hvordan oppleves samarbeidet

med meg?

Hvordan snakker hjemmene Om oss?

(66)

• E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige

kommentarer eller beskrivelser av situasjoner

• Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon

• Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite

(67)

Løft for et godt læringsmiljø

«Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi

lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»

(68)

Noen tiltak fra skolens side

FORVENTNING/

MÅL

LÆRERRUTINE STØTTE

(69)

(70)

Små grep, stor effekt

Et konkret mål for våren:

Å bli gode til å takke hverandre…

• De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner

• De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne

• Informerte om målet på foreldremøte

• La merke til fremgang og så at det fungerte

(71)

kontroll

byggende

(72)

(73)

(74)

kontroll

(75)

”Liker du meg?”

Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på

elevens læring og utvikling

n

(76)

John Hattie om smil og vennlighet

”…forskningsfunn har konkludert med at smilet er et av de mest effektive

verktøyene man kan bruke i mellommenneskelige

undervisningssituasjoner” Hvordan vi lærer, J.Hattie 201 Et eget kapittel om smilet.

(77)

SMIL!

Mennesker har en egen evne til å

avslører uekte,

falske smil og ironiske

(78)

Selvutvikling

• Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker

– Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter

• Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd

(79)

Overordnet del

Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

(80)

Få oversikt

(81)

Læringsstøtte faglig sosialt

(82)

Ulike barn trenger ulik støtte

Bergkastet 2018

(83)

Hvem er vi?

(84)

Få kontroll på meg selv

• Kunnskap om hva som gjør meg irritert, redd, sint, fortvilet, glad, nysgjerrig …

• Hva trigger meg?

• Hva gir meg positiv energi?

• Kunnskap om egen tenkning når noe skjer, negative og positive spiraler

• Strategier for å regulere eget humør og egne tanker

• Strategier for søke støtte hos kollegaer

• Hvordan ser jeg ut når jeg mestrer og når jeg ikke mestrer negative triggere?

(85)

Godt læringsmiljø

Struktur:

Rammer og rutiner Øvelse

Påminnelser omsorgsfull kontroll

Læringsstøttende tilbakemeldinger

Samarbeid mellom hjem og skole:

Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til

samarbeid om utfordringer

Vennskap og et trygt sosialt miljø:

Kommunikasjon og relasjon:

Relasjonsansvar og -kvalitet Empati

Undervisning:

Faglige mål

Sosiale og emosjonelle mål

Engasjerte elever Samarbeidslæring

Tilpasset Variert

Læringsstøttende tilbakemeldinger

(86)

JEG HÅPER DERE HAR::

• Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og

skolens/barnehagens systematiske arbeid med kollektiv profesjonsutvikling

• Fått noen tips; hvordan lede gruppa og det enkelte barn i et inkluderende læringsmiljø

(87)

TAKK FOR MEG!

" Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt ” (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren –lagleder og veiviser”

(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006:

”Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter”

(Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009:

”Uro i skolen- hva gjør vi?”

(Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: