• No results found

Gode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gode lovlige og nyttige tiltak -hva har forskning og erfaring lært oss"

Copied!
95
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Gode lovlige og nyttige tiltak

-hva har forskning og erfaring lært oss

14. mars 2018 Inger Bergkastet

(2)

MÅL:

• Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø

• Få tips; hvordan lede klassen og den enkelte elev i et inkluderende læringsmiljø

(3)

Historikk

Undervisning Læringsmiljø

(4)

Læringsmiljø

Undervisning

(5)

Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

(6)

Hver mann for seg- versus kollektiv

profesjonsutvikling

(7)

Ekstremt langsiktig arbeid…………..

(8)

Et skifte i tenkning Fra "mot mobbing" til

"for et trygt og godt skolemiljø"

(9)

§ 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt

skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et

skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

(10)

”En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til

mobbing, og fra et

individperspektiv til økt forståelse av mobbingens

kontekst og gruppedynamikk”

(11)

En tradisjon må utfordres….

• Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen

• Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens

randsone (uro, mobbing….)

• Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976)

Klar arbeidsdeling

Lite dialog eller kunnskapsoverføring

(12)

Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

• Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev

• Lærerens kompetanse i å lede klassen

gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner

• Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag

(Nordenbo mfl. 2008)

(13)

Godt skolemiljø

Struktur

Samarbeid mellom hjem

og skole

Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon

og relasjon Undervisning

(14)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(15)

Skolens oppgave:

Formidle forventninger

• Mål, rammer

Synliggjøre støtte

• Kommunikasjon, relasjon, strukturer

(16)

Gammel forståelse

Læringsmiljø Undervisning

(17)

Risikovurdere og planlegge for læring...

10% 90% 100%

Faglig læring Sosial og

emosjonell læring

En læringsøkt

(18)

Ny forståelse

Læringsmiljø

Undervisning Læringsaktiviteter

på elevenes premisser

Faglig, sosial, emosjonell og kognitiv læring henger sammen

(19)

Risikovurdere og planlegge for læring

50% 50% 100%

Faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring kan ikke isoleres fra hverandre

(20)

”Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem vi samarbeider med i mattetimen -så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...”

Jente, 16

(21)

Hvorfor leder vi lærernes læring?

• Målet er alltid en forbedring av elevenes faglige og sosiale utvikling

• Veien dit er en endring eller justering i

skolens/læreres praksis, slik at eleven har et større utbytte av innsatsen

Påstand: Varig endringer i praksis er knyttet til læring hos skolens ansatte

(22)

Hargreaves og Fullan (2012)

Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.»

Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne

individuelle lærere

Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende

(23)

Hvorfor er utviklingsarbeid krevende?

• Et vellykket utviklingsarbeid avhenger 25% av innhold og 75% av godt implementerings-

• arbeid. (Fullan, 2005).

• Kultur skaper vi sammen over tid – den må

vedlikeholdes og skjermes

(24)

• Hvordan overføre ny kunnskap til bedre praksis?

• A review of research carried out by Joyce and Showers shows that the traditional model of staff training has no effect on the classroom practice of the participants

B Showers et al 'Synthesis of research on staff development' Educational Leadership (Nov 1987)

”Making it happen”

(25)

Teori (kunnskap): forklar og gi rasjonale for den nye måten å gjøre det på

Demonstrasjon: Vis/modeller hvordan det kan gjøres i praksis

Øvelse (praktisere): la lærerne prøve den nye måten å gjøre det på

Tilbakemelding: gi lærerne tilbakemelding på sine førsøk på å gjøre det på den nye måten

Coaching/veiledning: hjelp lærerne å finne ut hvordan de skal jobbe for å forbedre sine forsøk på å gjøre det på den nye

måten

Making it happen

(Joyce & Showers, 2002)

(26)
(27)

Få oversikt

(28)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(29)

Rike spørsmål og inkluderende undervisning

Hva ser du…?

Hva tror du…?

Hva mener vi med…?

Kan du forklare det på en annen måte…?

Kan du komme på andre eksempler…?

Hva må vi ha med her?

Hvorfor er den god?

Hvorfor er det viktig?

Hva er forskjell på…?

Når får vi bruk for det?

Har du hørt om andre…?

(30)

Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid

70% av svarene er kortere enn 5

sekunder og inneholder færre enn 3 ord

Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever

innen kort tid

Black og William

(31)
(32)

Hvem skal ut? Hvorfor?

(33)

•Reflektere

•Argumentere

•Diskutere

•Begrunne valg muntlig

•Bli kjent med sentrale ord og begreper innenfor faget

K-06

(34)

Hvor mye matematikk?

(35)

Hva ser du ?

• Stikkord/setninger (5 min)

(36)

Påstander

(37)

Effekten …

Svarene blir lengre

Mer begrunnede svar

Frykten for å svare ”feil” blir mindre

Elever lærer å lytte og lytter på en annen måte, mer undring

Elevene blir mer sikre i sine svar, de åpner opp for å spørre

Elevene utfordrer svarene til medelever

Flere svaralternativer og løsninger kommer frem

Rowe, Black og Wiliam mf 2006

Svake elever bidrar mer….

”Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre faktaspørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer

varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer aktiv måte, noe som førte til at lærerne etter hvert fikk andre

forventninger til dem. ”

(38)

Hva påvirker motivasjonen?

Mestringsforventning

Viktigste kilde til mestringsforventning er tidligere erfaringer –spesielt i starten av en læringsprosess

Sammenheng med innsats, engasjement, utholdenhet

Påvirker valg –det vi tror vi ikke vil mestre, unngår vi (Bandura 1997)

Skaalvik/Skaalvik 2016

(39)

Møte svar klokt

(40)

Stjernedryss

• Timing : Stjernedryss? Frampek?

• Betydningen av en signifikant annen

(41)

Eleven er den viktigste informanten

Hva lærte du, fag/sosialt/struktur?

Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur

Hvordan lærer du best?

Når lærer du best?

Hvordan har du det?

Når har du det best?

Hva er du stolt over at du klarte?

Hva trenger du hjelp til?

Hva var høydepunktet?

Et stikkord…

Ditt nøkkelord

Din favorittsetning i dag

Overskrift til timen

Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet

(42)

LÆRER ELEV

... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

ELEV

(43)

Å skape kommunikasjonskanal

(44)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(45)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(46)

Hvilke forventninger?

Hvilken atferd ønsker vi at elevene skal vise mot hverandre og mot lærere?

(47)

Elevinnspill til forventningene

Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig):

Hva er viktig for at du skal oppleve det trygt i gruppa?

Hva skal til for at du skal lære mest mulig?

(48)

Slik vil vi ha det

• Komme presis til timene

• Vi skal ha arbeidsro/læringslyd

• Følge beskjeder fra lærerne

• Holde god orden

• Vise respekt for hverandre

(49)

Behov for påminnelser……

Vis hva regelen eller forventningen består i..

Elevene bør være med på å lage kriterier eller;

TIPS FOR Å FØLGE REGLENE

Hva skal vi minne hverandre på i forhold til reglene vi har laget?

(50)

Å være godt publikum, 2.vg (b)

Gode blikk

Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp

Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen

Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

(51)
(52)

Lurt å si...

Oppsal skole

(53)

Hvordan inkludere hverandre?

• Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen.

• Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre.

• Sier ikke noe stygt for så å si ”tulla” etterpå.

• Unngår ikke andre bevisst.

(54)

Hvordan inkludere hverandre?

• Gjør plass ved kantinebordet –dersom det er plass og mulig.

• Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre.

• Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

(55)

Læreren er alltid ute etter meg

å hjelpe

(56)

Struktur og gode rammer

Formidle

forventninger

Synliggjøre støtte

(57)

FORVENTNING LÆRERRUTINE

(58)

Bergkastet 2018

FORVENTNING LÆRERRUTINE

(59)

Tomatsuppe

Oppskrift 1.

Tøm posens innhold i en gryte

Tilsett 7 desiliter vann

Kok opp under omrøring

La suppen koke på svak varme i 10 minutter

Oppskrift 2.

Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta

Unngå å ta for mye eller for lite vann

Ikke glem å røre mens du koker opp

Ikke spis suppen før den er ferdig

(60)

Negativt formulert Positivt formulert

Ikke gå rundt i rommet når vi spiser.

Ikke prat høyt eller rop.

Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra.

Ikke plag eller snakk stygt til den du sitter sammen med.

Vi sitter rolig på plassen når vi spiser.

Vi snakker med lav stemme.

Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det.

Vi snakker hyggelig med dem vi sitter sammen med.

Bli god på SFO

(61)

Skanne feller og lete etter nye tiltak/rutiner

Overganger

Spisesituasjonen

Tilsyn

Dager med vikarer

Innredning

Ryddighet

Garderober/ganger

(62)

Starte samarbeid i

fredstid

Relasjon!

Mail, telefoner og

møter

2-3 tiltak for hver utfordring Søk etter

feedback Vis at du ser

og liker eleven(e)

Bergkastet 2018

Oppstartssamtaler

Skolen har ansvaret

Infoskriv og ukeplaner

Rask respons på tiltakene Hvordan oppleves samarbeidet

med meg?

Hvordan snakker hjemmene Om oss?

(63)

Utarbeidelse av rutiner/felles støtte

Lærerne besvarer skriftlig hver for seg

Samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene

1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre

3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene 4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler

5. Sikrer jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT?

(64)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(65)

Start arbeidet i fredstid

«Jeg har aldri vært på et foreldremøte jeg», sa Julie da hun innledet sitt første foreldremøte

«...så dette både gleder og gruer jeg meg til...»

(66)

«Da er det godt å vite at vi alle har felles mål» ... sa Julie videre

«For det jeg ønsker for alle elevene i klassen er det samme som alle dere foresatte ønsker for

barnet/ungdommen deres:

Det beste, at det lykkes best mulig i skolen både sosialt og faglig... Det er jobben min og jeg skal hjelpe alle.

Derfor håper jeg på et godt samarbeid med dere, jeg trenger dere, slik at vi drar i samme retning.»

(67)

§ 20 1

Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling

Lovdata

(68)

FNs

barnekonvensjon:

Art. 3: Barnets

beste skal være et grunnleggende

hensyn

Art. 12: Barnets

rett til å bli hørt

(69)

Vi vet

fra Udir, forskningsoppsummering 2018

Det er godt dokumentert at foreldre som tror de er viktige for sitt barns læring, og som føler seg

komfortable i møtet med skolen, også er mer positivt innstilt til å delta i samarbeidet

Det er også dokumentert at et positivt skole–hjem

samarbeid er én av flere faktorer som har stor betydning for læring og utvikling

Et godt foreldresamarbeid oppstår lettest på skoler der det generelt er en positiv skolekultur og der sentrale verdier og normer bidrar til at elever og foreldre møtes med respekt og tillit

Forskere hevder at det dessverre lett dannes et ideelt bilde av hva en ”riktig” foreldrerolle er, dette fører til at

(70)

Flere studier viser at lærere og skoler dessverre har en tendens til å definere enkelte foreldregrupper som f.eks uengasjerte eller lite involverte, noe som vil virke negativt inn på samarbeidet med disse foreldrene

Det er et dilemma at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller fungerer dårligst for de elevene som

trenger det mest

Det å snakke med noen om deres barn er i seg selv et

følsomt tema, særlig hvis det handler om problemer. Slike samtaler må derfor gjennomføres med høy grad av

sensitivitet og respekt. Noen foreldre vil når de blir

sårbare, vise dette ved å bli triste eller stille, andre kan bli sinte og kritiske skolen

En positiv samarbeidsrelasjon må blant annet ha som utgangspunkt at foreldre vil det beste for sine barn og at foreldre er forskjellige. Det betyr at det for noen foreldre kreves andre strategier enn de som vanligvis fungerer, og det er skolen som må ta ansvar for fleksibilitet og

(71)

• Samarbeidet skjer i det daglige og fortløpende

• Foresattes opplevelse av skolen forsterkes hver dag i de store og små møtene

• Hvilke verdier og holdninger viser vi hver dag?

• Hvor er verdiene og holdningene våre forankret?

• Alle aktører på skolen er viktige i dette arbeidet

(72)

E-post: bare til enkle beskjeder og hyggelige tilbakemeldinger, ingen personlige

kommentarer eller beskrivelser av situasjoner

Telefon: for å sjekke ut om du har oppfattet situasjonene riktig og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon

Møte: be om dialog eller et samarbeidsmøte en gang for mye enn en gang for lite

(73)

Hvordan fremme godt samarbeid når det butter

«Elias har vært uheldig og kommet i en vanskelig situasjon i dag. Han har ... Vi trenger å snakke litt med dere om hvordan vi kan hjelpe han videre.

Vi vil støtte han så dette ikke skjer igjen og vi

ønsker å hjelpe han neste gang det blir vanskelig hvis han kommer i en lignende situasjon.»

(74)

Noen tiltak fra skolens side

• Elias må oppleve at vi hjelper : omsorgsfull kontroll og de voksnes relasjonsansvar

• Vise til fellestiltak i klassen: et gyldig vi

• Småsamtaler og påminnelser til Elias

• Avtale om å gå et sted

• Legge merke til gode valg og forsterke det

• Nytt møte med foresatte inne rimelig tid

(75)

Hvor mye kan forventes av skolen?

”Når skolen har gjort alt eleven og de foresatte med rimelighet kan forvente” Lovdata

NB!!! Elevenes (og foresattes) opplevelse

Utgangspunkt i siste tilgjengelige kunnskap

Vurdering av alle forhold rundt eleven objektivt sett er slik at eleven kan ha det trygt og godt på skolen

En forsvarlig saksgang

(76)

Løft for et godt læringsmiljø

«Her i 5a har vi voksne sett og registrert at det har blitt et litt tøffere språkbruk det siste. Vi

lærerne bestemte oss umiddelbart for å hjelpe elevene slik at dette snur. Vi har derfor satt inn noen konkrete tiltak.»

(77)

Noen tiltak fra skolens side

FORVENTNING/

MÅL

LÆRERRUTINE STØTTE

(78)
(79)

Lærerne følger opp

Loggbok, gullboks og elevsamtaler

(80)

Små grep, stor effekt

Et konkret mål for våren:

Å bli gode til å takke hverandre…

De voksne modellerte og takket ofte i daglige situasjoner

De voksne roste barna for at de takket hverandre og de voksne

Informerte om målet på foreldremøte

La merke til fremgang og så at det fungerte

(81)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(82)
(83)
(84)

Godt læringsmiljø NOVA 14/15

Struktur omsorgsfull

kontroll

Samarbeid mellom hjem og

skole skolen har relasjonsansvar

Vennskap og et trygt sosialt miljø

klassefellesskap/gyldig vi

Kommunik asjon og relasjon

vinne hjerter Undervisning

Fellesskap/fore byggende

(85)

”Liker du meg?”

Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på

elevens læring og utvikling

n

(86)

John Hattie om smil og vennlighet

”…forskningsfunn har konkludert med at smilet er et av de mest effektive

verktøyene man kan bruke i mellommenneskelige

undervisningssituasjoner” Hvordan vi lærer, J.Hattie 201 Et eget kapittel om smilet.

(87)

SMIL!

Mennesker har en egen evne til å

avslører uekte,

falske smil og ironiske smil

(88)

Selvutvikling

Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker

Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter

Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd

(89)

Overordnet del

Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

(90)

Få oversikt

(91)

En «vanlig» klasse

1-5% av elevene

10-15% av elevene

80% av elevene

Lærer for alle

(92)

Dagsform….

(93)

Godt skolemiljø

Struktur:

Rammer og rutiner Øvelse

Påminnelser omsorgsfull kontroll

Læringsstøttende tilbakemeldinger

Samarbeid mellom hjem og skole:

Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til

samarbeid om utfordringer

Vennskap og et trygt sosialt miljø:

Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor

klasserommet Kommunikasjon og relasjon:

Relasjonsansvar og -kvalitet Empati

Varme Anerkjennelse Klok korrigering Undervisning:

Faglige mål

Sosiale og emosjonelle mål

Engasjerte elever Samarbeidslæring

Tilpasset Variert

Læringsstøttende tilbakemeldinger

(94)

JEG HÅPER DERE HAR:

• Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø for alle

• Fått tips; hvordan lede klassen og den enkelte elev i et inkluderende læringsmiljø

(95)

TAKK FOR MEG!

" Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt ” (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015

Læreren –lagleder og veiviser”

(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006:

”Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter”

(Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009:

”Uro i skolen- hva gjør vi?”

(Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010:

”Klasseledelse –varme og tydelighet”

(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016:

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Risikoforståelsen er avgjørende for hvordan man både vurderer, håndterer og styrer risiko, og formålet i denne oppgaven vil være å se hvordan ulike tilnærminger til risiko

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

En av hovedoppgavene ved senteret er å ta imot og besvare henvendelser vedrørende medikamenter og medikamentbruk fra helsepersonell (primært leger og farmasøyter) i primær-

Metodevurderinger (HTA) bidrar til å synliggjøre konsekvenser for samfunnet, økonomiske, etiske, juridiske eller organisatoriske, og kan med dette bidra til mer åpenhet om

Levekårene for mange av de offentlige legene var altså ikke alltid tilfreds- stillende, og det hadde nok sammenheng med blant annet pasientgrunnla- get, fattigdom og

En av hovedoppgavene ved senteret er å ta imot og besvare henvendelser vedrørende medikamenter og medikamentbruk fra helsepersonell (primært leger og farmasøyter) i primær-

Nordlie, Andreas, gårdbruker, Herland p.å., Mysen.. Norderhus, Hans,

Hvis vår bekymring for fattigdom i stor grad er en bekymring for dårlige levekår og svake sosiale relasjoner, kunne vi tolke data dit hen at folk ikke egentlig har