Av Anne-Karin Natås

Vi hadde et meget interessant opphold der vi oppdrett i ferskvann og sjia. Oppdrett i sjiavann horer brukte tiden til A mete folk fra administrasjonen i inn under MCM mens oppdrett i ferskvann brer MCM og representanter fra næringen samtidig under &e water administrationm. Ferskvannsopp

-

^{som vi hadde løpende} diskusjoner med vare drett var derfor ikke del av vait vurderingsterna

averterm. Vi fikk presentert dagens regelverk og

-

problemer samtidig som vi diskuterte framtidig

forvaltning. Videre beskte vi forskningsstasjonen

DageLIS op--det i sgr ^Afrika

i Sea Point, et black mussel anlegg i Saldanha

Bay, et abalone anlegg i Danger Point og et I S.A. er det en del skjellanlegg, men ingen fiske- estercanlegg i Knysna. Vi bemkte ogsi et 0mt- oppdrettsanlegg i s@. Dyrking av sjegras som anlegg i fjellene nord for Montagu. Overraskelsen næring til abdone oppdrett pagår og har vært her var at oppdretteren snakket svensk

-

han gjenstand for omfattende forskning i flere Ar.

hadde bodd 13 år i Sverige og solgt utstyr til opp- Industrien i S.A. har eksistert i flere Ar og det drettsnænngen bade i Sverige og Norge. synes som om oppdrettsnæringen i SA er kom-

Forvaltningen av oppdrett er delt nAr det gjelder met langt n& det gjelder dyrking av skalldyr.

Oppdreiisliilta i Saldanha Bay

-

^{på narl hold.}

UTLAND

1 1995 var det giit 35 tillatelser fardelt pil ulike arter:

I

I

Tiiiatdsu 0sters Ab.laic Bia&

Redbait

Ci8ms

Mnd

totalt masscls Cmb I

35 12 13 5 2 1 1 1

Det 19 imidlertid mange cøknader til behandling i systemet. Dette gjaldt Mde nye tillatelser og saknader om fornying.

Østers (Crassostrea gigas)

m e r s dyrkes i Knysna, Port Eiiiabeth, Saldanha Bay, St. Francis Bay, Port Nolloth, Port Alfred og Alexander Bay.

Produksjonen foreg& M.a i nettingkunrer. Østersen Mir sortert flere ganger og flyites over i kurver med st0rr-e maskev vidden etter hvert som den vokser.

Black m m(Mytius galloprovincialis)

Black mussels dyrkes i Saldanha Bay, Stomp neus Bay og St. Francis Bay.

I Saidanha Bay hester en black mussels to gang- er i Aret. Produksjoncanleggene er i dag flåter.

p - - - -

&&m

(Haliotis midae)

Abalone blir dyrket i Danger Point, Hermanus, Port Nolloth, Stompneus Bay, Hout Bay

og Port Elizabeth. (The Agulhas Coast er senteret for abalone industrien i S.A).

Produksjonen foregb i landbaserte anlegg.

Abalone oppdrett er fortsatt vurdert til

a

være p9 et tidlig utviklingsstatium.

peke1 Penaeus monodon P. japonicus and P.indicus

7

^Reker

^dyrkes

^{i AmatiXulu in Natal.}

UTLAND

Næringsorganisasjoner.

^*en, på samme mate som etablering p4 stran- den dler

M

land (a site lease).

Der er flere oppdrettsorganisasjoner: I henhold til Marine Living Resources Act mA en Mariculture Association of S.A. (MASA) i tillegg ha a nghf for A etablere og drive oppdrett.

Abalone Farmers' association of S.A. (AFASA) Her vurderes b1.a om lokaliteten er egnet for opp- Aquacutture Association of S.A. - frarst og drett

og

om oppdretisvirksomhet vil ha negativ fremst for oppdrett i ferskvann (AASA). virkning miljøet En right vil være tidsbegren- set, maksimum 15 år. Hittil har det vært wknads- frist, vanligvis en gang pr. ar.

Mulighetene for oppdrett i %r Afrika.

^N& en har fatt en site lease og en right, rna en i tillegg ha en pemit. Her vil det b1.a. bli satt vilur Den sar afrikanske kysten er ca 3000 km

-

fra for driften. En permit gis for ett Ar, og rna således Namibia til Mozambique. Sammenlignet med fomyes hvert &r.

Norge gis det ikke de samme muligheter til opp- Etter at vi har fatt en viss oversikt over regel- drett i sjB da det ikke er fjorder eller beskyttet verk og forvaltningssystem, ser vi at det er forbe- kystlinje. Der er noen få bukter, men der er det dringspotensiale. Særlig gjelder det

A

fA oversikt konkurranse fra andre brukere. I omrader hvor over det totale forvaltnignssystemet og etablere det kunne være aktuelt med oppdrett, mangler formelt samarbeid

og

kommunikasjpn mellom de det grunnleggende infrastruktur som elektrisk ulike forvaliningsenhetene.

strram, veier etc. Muligens kunne en etablere flere Oppdrettsfaglig var dette et lærerikt opphold. Vi landbaserte anlegg, men dette vil vanligvis være matte mange interessante og hyggelige mennes-

kostbart. ker, og _{vi h@r at vi har} etablert et kontaktnett

som kan være til gjensidig nytte og glede.

Sehr om det var travle og engasjerende uker,

Dagens forvaltning.

^{fikk vi også} oppleve en vakker by og et vakkert land. Særlig interessant var turen sarover til 1 1998 fikk Sar Afrika ny fiskerilov

-

Marine Living Knysna og ikke minst hjemturen der vi kjrarte over

Resources Act

-

som f0rst og fremst regulerer de fjellpass samtidig som vi paserte uendelig store

tradisjonelle fiskeriene, men amariculture* er tatt famer med variert produksjon: kveg, kom, grann- med i noen av de sentrale bestemmelsene. Det saker, frukt, Momster

og

ikke minst de mange har komplisert forvaltningen at oppdrett ikke er strutsefarmene. Særlig var veien ned til Cape regulert spesielt. Trout interessant. Den kan konkurrere med Stal- Forvaltningssystemet er omfattende, og det er heimskieivane uten asfalt. Selv om dette var vin- mange lover og mange forvaltningsorgan som ter, hadde vi over 20 grader hele tiden. Om vAren kan Mi involvert. ma dette stedet være fantastisk med all sin blom- Iht til lov eier Presidenten stranden

og

sjøen, og stemor. Fomvrig

-

avstanden fra Cape Town til en m4 ha tillatelse for A kunne etablere seg på Sydpolen er bare 6131 km!

NR. 617 1999

J-MELDINGER

5.104199

( 5 . 8 ~ ~ UTGAR)

Forskrift for tildeling av tilskudd til fornyelse og kapasiitetstilpasning i den norske fiskeflåten i 1999.

5.105/99

(5.225199 UTGAR)

Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei m-v. for farby pil 28 meter sttarste lengde og over som fisker med konven- sjonelle redskap i 1999.

5.1 06/99

(J. 1 03/99 UTG AR)

Forskrift om regulering av fiske med torsketial og snurrevad-stenging av omdde i fiskevem-

J . 1 1 W

(J.137/98, J.210/96 og J.131196 UTGAR) Forskrift

om

fastsetting av faktor ved fiske etter lodde ved Gmnland, Island og Jan Mayen i sensongen 199Sk20.

5.1 15/99

( ~ . i o i m UTGAR)

Forskrift om regulering av fisket med torskea og snurrevadstenging av omrdder i Barents- havet og pil kysten av Finnmark utenfor 4 N.mil.

5.116199 (J.87/99

UTGAR)

ors sa

om bruk av sorteringsristsystem i fiske mm maskevidde) mellom

I

Forskrift om regulering av forsaksfisket etter

I

- b . l w ~ ~ F r n m m n ! i 199% -

3;+1h

⁴ _{i J - = -}

Forsk iR om adgan p for ungdom til B del&%

5.108199 i nord for 62" n. og å

(~.102~99 UTGAR) Nordland, Troms og

Forskrift om regulering omfiskeordningen).

-

stenging av om&& ~ Z I

innenfor 4 N. mil av grunn1

I

5.109/99 g av fisket med torsketriy

(5.74194 UTGAR) g av omdder i Barents-

1

Forsktift

om

unntak fra fo mark utenfor 4 n.mil.

1

p&

wn-

og helligdager. ^I

l

J.ll(V99

(J.80199 UTGAR) Forskrift om maksimalkvote i fangst av våge-

Forskrift om innfering av s a t e l l i t t over- hval i 1999- vakning av fiskefarbyers aktivitet for fartay

som har innstallert Catellittutstyr ombord. 5.121199

(5.79199 UTGAR)

5.1 11199 Forskrfit om regulering av fiske etter sei nord

(J. 106199 UTGAR) for 62" n i 1999.

Forskrift om regulering av fiske med torsketril1

og snurrevad

-

^stengin av omr6de i fiskever- 5.122/99

sonenved Svabaid.

b

(J.82199 og J.121199 UTGAR)

l

Forskrift om regulering av fiske etter sei nord 5.112199

(J. 129198 UTGAR)

F&eridivAWaMs instniks for innseiling i Islands ekmmiske sone under sommerloddefisket

1999.

J.113m

(J. 1 1 2/98 UTGAR)

Forskrift

om

regulering av fiske etter lodde ved Gmnland, Island og Jan Mayen i sekongen

199Sk20.

for 62" n. i 1999.

5.1 23/99

(J.108199 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske med snurrevad

-

stenging av omr6de på kysten av Finnmark innenfor 4 n.mil av grunnlinjene.

5.12-

(J.21/99 UTGAR)

Forskrift

om

regulering av fangst av viigehval i 1999.

AKTUELT

Naerare fiskerisamarbeid

In document I utstillingen i Trondheim i 1979. Således kan (sider 69-73)