Stortingsmelding om vern av kvstsona

KYSTSONE

NR. W

Stortingsmelding nr. 43 1998199 om vern av Irystsona vart lagt iram av m i i j j m i n i s i e r Guro Fjellanger i Steigen i Nordland i byrjinga av juli. Meldinga skal danne gnimilagat for siyresmaktene si handsaming av noverande

og

iramtidige verneplanar som m r ved sJnareal. Det var eiter at

Stortinget dnsfta den omstridde kystverneplanen for Nordland at regjeringa vart beden om

B

^{lage ei}

eige melding em slike planar. Som ei konsekvens av striden kring planen i Nordland er alle

kysivemeplanar som femner om sjiiareal thinsa inntil Stoininget har handsama meldinga.

C

Fiskets

Gang

&ykkjer i dette nummeret StoriingwnekJng nr. 43 lgsBi99 p& fylgjande samandraget i meldinga. I innleiinga er det gjort internetadresse:

greie for bakgrunnen for meklinga og tilhsvet

melkm ulike lover som mguierer uiike

ttmm

i hUpJ/www.odm.no kystsom. Dersom ein vil setje

seg

grundigare inn

i s # m r r ~ I d i ~ - e i n - h e n b e h e i l e

.a

Stortingsmelding

_{verdiar i} kystsona med særleg vekt p& naturvern-

nr 43 1998199

^lova

^og

^forholdet mellom denne

og

bruk av salt- vassfiskelova og oppdrettslova. I tillegg vert plan- Meldinga legg hovudvekt pi3 ansvarsområda til og bygningslova, samt andre lover som regulerer fiskeri- og miljøvernstyresmaktene. Den ornhand- arelabruk i kystsona, orntala. Konsekvensar av lar lovgrunnlaget for

A

verne og ta vare pi3 natur- næringsutnytting i orndde verna i medhald av

Nomkekysbn er lang og variert. Konkurransen om bmk av kystsona hardnar 91 og den omstridde k@verneplanen for Nordland

er ein vesentlen iaktor ubrbeidinga av Stortinptmelding m. 43 19931199 om vern av Lydronr (Foto: Fiskeis 6ang)

1

l fylgje Stodingsmeldinga har nordrdiysten areal nok, ldde 91 vidan ulvildinu av oppdntbnrsringa og 91 wniaareinbl. I rrkftiie omtidr vil dei bli opna for 8 kombinere bPde rwring

o#

vem (Foto: Olav Lekve)

naturvernlova og konsekvensar av vern for næringsinteresser far brei omtale. I tillegg skisse- rer meldinga retningslinjer for aweging mellom fiskerinærings- og vemeinteresser i forhold til uli- ke v e m e f o d innafor dei ulike vemekategoriane i naturvernlova. Meldinga vurderer bg vemeplan- prosessen og forvaltninga av vemeomdda, samt overvaking og evaluering av område verna i med- hald av naturvernlova.

Ei reldcje internasjonale organisasjonar og sam- arbeidsfora har gitt definisjonar p& kva omgrepet kystsona k r vere, m.a. OECD, World Conserva- tion Union (IUCN), Verdensbanken, Havrettskon- vensjonen, Europaddet og EU-kommisjonen.

Alle definisjonane stadfester at kystsona rnA omfatte Mde land- og sjniomdda SA langt som landomrbda vert psverka av Ci liggje nær sjnien

-

og sjmromrbda av liggje nær land. EU-kommisjo- nen definerer kystsona til minst

a

^omfatte Mde territorialfarvatna og areal fleire kilometer innover land.

I denne meldinga er det naturleg avgrense kystsona i sjø til det som ligg inn under naturvem- lova sitt virkeomdde, dvs. ut til temtonalgrensa.

Meldinga omtaler bg problemstillingar knyti til framtidige marine verneomdde, *hr om desse kan strekkje seg utanfor territorialgrensa.

Innover land vil kystsona fnrrst og fremst femne om omrbde der sjøen pregar, skaper eller har skapt føresetnaden for naturtypeir

som

t.d. strand- enger, ~Atmaiksomrade, elvedelta, sanddyner, m-fl. Meldinga fokuserer pA areal som funksjonelt

heng nært saman med sjøen, og som er av inter- esse for andre samfunnsinteresser. Forutan fiske- rinæringane har landbruket lange tradisjonar knytt til utnytting av ressursane i kystsona. Denne mel-

1

dinga vil særleg leggje vekt p& fiskerinæringa sitt i

behov for areal. ^I I

Naturvemlova sitt virkeomrade omfattar ikkje Svalbard med Bjørnnrya og Jan Mayen. Vern av land- og sjøareal i desse omriida er heimla i lov av 17. juli 1925 nr 11 om Svalbard og i lov av 27. februar 1930 nr 2 om Jan Mayen, og vil derfor ikkje verte nærare omtala i denne mel- dinga. Ein syner i den samanhengen til St meld nr 22 (1994-95) om miljøvern p& Svalbard og den kommande stortingsmeldinga om Sval- bard. Det vert og utarbeidd framlegg til ei eiga miljøvernlov for Svalbard. Vern i nordomrada elles vert ikkje behandla i denne meldinga uta- ver det som ligg innafor naturvernlova sitt vir- keområde.

Ssmandrag

Regjeringa si m&setjing er & sikre det biogiske naturgrunnlaget i trAd med nasjonale og intema- sjonale tilddingar m.a. gjennom vern av orndde i medhald av naturvernlova. Samstundes skal det sikrast areal til hausting av natunessursar og matproduksjon i sjnr. Dette stiller store krav til ^: samordna awegingar mellom brukar- og vernein- teresser.

KYSTSONE

2.1 Vern og berekraftig ressursfowaitning Kyctsona er til no dårieg representert i vernesam- anheng samanlikna med innlandet. Samstundes er ressursane i kystsona viktige i næringsaman- heng, for busetjing, rekreasjon og annan bruk

Forvaltninga av kystsona skjer dels gjennom sektoriover og dels gjennom planlegging etter plan- og bygningslova. Regjeringa viser til at det er aktuelt å verne berre ein iiien del av det totale arealet i kystsona i rnedhald av naturvernlova. Inn- afor verneom&& vil ulike sektoriover gjekk for aktivitetar som ikkje er i strid med vemefomdlet.

På mesteparten av sjraarealet vil ein mi4tte ivareta det biologiske mangfaldet gjennom lowerka til dei ulike sektorane. i ferste rekkje fiskerilovgivinga.

Regjeringa viser til at ein alltid skal gjere ei neye vurdering av kva for verkemiddel som er best eigna for i4 sikre dei aktuelle naturverdiane, og ein skal til ei kvar tid bruke det verkemiddel som er best tilpassa formålet med eit eventuelt vern. Naturvernlova skal nyttast i eit avgrensa omfang pa areal med nasjonale verneverdiar.

Regjeringa understrekar at vern i medhald av naturvernlova alltid skal ta utgangspunkt i fomd-

1

let med vernet. Dette gjeld både val av vernekate-

-

_{gOri Og} UtforriiiKg av foilmngi*. VWEE?l S W vere strengare enn det som er naudsynt for ii sik- re vemeverdiane. Verneområdet skal heller ikkje vere stnrrre i utstrekning enn det som er naudsynt av omsyn til verneverdiane, og heile verneornrå- det mi4 oppfylle krava til den aktuelle vernekate- gorien i naturvernlova. Regjeringa meiner det er naudsynt å utvikle ein meir samordna praksis på landsbasis når det gjeld framlegg til vern av sjea- real. Miljestyresmaktene og fiskeristyresmaktene vil derfor i framtida samarbeide nært i spsrsmål knytt til omfanget av vern av sjeareal.

2.2 Bruk av natuwernlova i sjs

Regjeringa meiner at etablering av særskilde ver- neomidide i medhald av naturvernlova framleis skal vere ein berebjelke i arbeidet med å sikre det biologiske mangfaldet pi4 om lag 12-13% av Noreg sitt totale areal, utanom Svalbard. Dette vernearbeidet er no inne i sluttfasen. og vern av sjraareal skal inngå som ein naturieg og naudsynt del av områdevernet der det er naudsynt i forhold til verneform4let.

Regjeringa viser til at naturvernlova heirnlar vern Mde på land og i sjaornråde. Vernekategori- ane i naturvernlova slik dei er utforma i dag gjeld og& i sje, men dei er generelle og ikkje spesielt tilpassa dette form8let. Regjeringa vil derfor g&

gjennom naturvernlova og sjå nærare m-a. på kategoriane naturreservat og nasjonalpark og eventuett vurdere innfering av ein eigen kategori for vern i sjB.

Regjeringa meiner det er naudsynt å utvikle ein meir samordna praksis p4 landsbasis d r det gjeld framlegg til vern av sjsareal i verneområde der verneform4let er knytt til verneverdiar pA land.

Milje- og fiskeristyresmaktene vil derfor sarnarbei- de nært i cpnirsmiil knytt til dette.

2.3 Kystwmeplanar

Det er utarbeida framlegg til kystverneplaner i Nordland og Troms. Slike planar er berre aktuelle i desse to fyika. Av omsyn til dei sædeg store ver- ne- og næringsinteressene i denne delen av kyst- sona, er målet med kystverneplanane å sikre ein heilskapleg gjennomgang av verne- og nærings- interesser i kystsona i desse to fylka. I dei andre kysffylka er det vedteke eller gjort framlegg om vanlege tematiske verneplanar m.a. for sjefugl.

Ved sluttbehandlinga av kystverneplanen for Nordland vil Regjeringa, tilsvarande som for andre verneframlegg, gjem ei grundig vurdering av dei konsekvensane verneframlegga kan fB for eksisterande og eventuell framtidig næringsutnyt- ting, slik at det vert minst mogleg konflikt mellom vern og andre brukarinteresser. Alle framlegg til forskrifter og avgrensingar vil bli neye vurdert for å sikre at verneform og geografisk utstrekning av omdda er i samsvar med dei ulike verne f o d l a .

I samband med framlegg til kystverneplan for Nordland, vil Regjeringa vurdere å redusere stor- leiken p& sjeareala som har vore @ hyring. Det er knytt fleire interesser til mange av lokalitetane det

e~

@it- framtegg--om i kyshm@anen for Nordland. Dette er interesser som i mange høve bar kunne kombinerast med verneinteressene slik at eksisterande næringsaktivitet kan halde fram. Det er viktig med ei god forvaltning etter at vernevedtak eventuelt vert fatta. Regjeringa meiner derfor at ein ber iverksetje ei prsve- ordning i Nordland der forvaltningsstyresmakta knyter til seg ei ddgivande gruppe samansett av representantar f d dei ulike fagstyresmaktene, i samband med behandling av dispensasjonssaker i sje.

2.4 Marint vern

Marine skosystem og marine naturkvalietar utgjer ein viktig del av norsk natur. Det vil i fram- tida vere behov for A ta vare på representative og særeigne naturverdiar og& i sje, samt marine arter og habiit som er trua ogidler &bare. Ikkje minst er behovet for referanseområde, der sko- systerna fungerer i mest mogleg urrart stand, vik- tig. Referanseomr&& skal kunne vere saman- likningsområde i have til andre om&& som er meir utsette for inngrep.

Regjeringa meiner at ein skal utarbeide marine verneplanar m.a. basert pA den naturfaglege kartlegginga av eigna omrade som ligg føre. Det vert nedsett eit ddgiiande utval p?l linje med det sentrale Barskogutvalet samansett av represen- tantar frå forvaltninga og aktuelle interesse- organisasjonar til dames innan fiskeri-, havbruk og miljevern. Det vert seinare teke stilling til kven som skal leie utvalet. Malet skal gi &d om kor mange og kva for om&de som h r inngå i eit framlegg til verneplan. Dei skal og gi &d om avgrensing, verneform og vernereglar for omdda og sjå p& konsekvensar av vern og næringsverk- semd.

NR. 617 1999

i

Fiskeriaktivitetar er stort sett ikkje i sbid med verneinteresser, enkelte omriide i tillegg til innfaring av ferdrelsforbod i enkelte

2.5 Lokal medverknad i planprosess i medhald av naturvernlova og i forvaltning av verneomdde

Regjeringa legg vekt på at ein må utvikle gode planprosessar som vil avklare forholdet mellom verne- og næringsintereser på ein tilfredsstillan- de måte. Lokal og kommunal medverknad er ein frsresetnad for å få til ei god verneplanproses ved vern både på land og i sjø. Kommunar, grunneigarar, interesse- og næringsorganisasjo- nar må delta på ein formålstenleg måte, og skal komme inn i prosessen så tidleg som mogleg.

Ved framlegg om vern av sjøareal som ikkje er omfatta av grunneigarrettar, skal dei aktuelle bru- kar- og næringsorganisasjonane trekkjast inn. Det er ein føresetnad at fylkesmannen samarbeider nært med andre aktuelle sektorstyresmakter, m-a.

regionale fiskeri- og havbrukstyresmakter. Fag- gruppa som er oppretta i samband med tang- og tareforvaitninga, vil ha ei sentral rolle i samband med verneframlegg som kan påverke slike inter- esser.

Regjeringa meiner at samordning av ulike plan- prosessar i eit omidde eller i ein region er viktig m.a. av distriktspoliske omsyn, og vil medverke til ein god og synleg balanse mellom sysselset- jing, busetjing, næringsverksemd og vem.

Regjeringa meiner at lokal forvaltning av veme- områda etter at vernevedtak er fatta, kan medver- ke på ein viktig måte til å sikre at miljøvempolitik- ken vert forankra i lokalbefolkninga. Regjeringa understrekar at dei nasjonale miljemåla ligg fast og frsreset at dei kommunane som far forvalt-

men regjeringa opnar for forbod mot visse reiskapnypar i

! spesielle omdde i hekketida (Foto: Fiskets Gang)

ningsansvaret for verneområde, syter for at aktu- elle styresmakter og interessegrupper i naudsynt grad vert treM inn i arbeidet med forvaltninga.

Regjeringa påpeikar at forvaltninga av verneom- idda må vere oversiktleg og effektii. Avhengig av type verneområde bør forvaltninga av verneområ- da liggje anten i kommunane eller hos iylkesman- nen. Fylkesmannen bør framleis ha forvaltnings- styresmakta for m.a. nasjonalparkar og våtmarks- område med internasjonal verdi, såkalla Ramsar- område.

2.6 Kartlegging, overvaking og evaluering av vemeomdde

Kartlegginga og overvakinga av biologisk mang- fald som er starta som ei oppfelging av St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bære- kraftig utvikling vil utgjere ein viktig basis i den vidare vurderinga av behovet for evaluering av vernetiltak og eventuelt utvikling av rutinar i samband med dette. Ei slik evaluering kan vere naudsynt for å vurdere nærare om verneverdia- ne er oppretthaldne i tråd med vemeformAlet, og for å sjå kva verknader vernet har fått i for- hold til lokalsamfunnet og eventuell næringsut- vikling.

Regjeringa vil vurdere behovet for å gjennom@

eksisterande verneforskrifter med sikte på ei eventuell oppdatering. Dette kan vere aktuelt i enkelte område dersom det er skjedd vesentlege endringar i området sidan vernevedtaket vart fat- ta. for å vurdere om forskriftene er i samsvar med gjeldande situasjon. Dette er m.a. viktig for at ver-

KYSTSONE I

neomi$da ikkje skal omfatte meir sjaareal

og

ha strengare restriksjonar enn kva som er naudsynt.

Miljavernstyresmaktene vil i samarbeid med fis- keristytesmaktene vurdere om omfang av sjeare- al og restriksjonar i forhoid til utiaving av fiske og havbruk i e k s i s t e r e verneomrikle

er

i samsvar med retningslinjene i denne meldinga. Vemefor- skrifter som regulerer tang- og tarehausting vil verte vurdert nAr forvaltningsplanen for tare ligg fare.

2 7 Naeringsmessige konsekvensar av vern 1 kystsona i medhald av naturvernlova Det er naudsynt med ei heilskapleg drdering av vernepolitikken, utmfing av ulike næringsakWte- tar og andre samfunnsinteresser for ti sikre ei berekmfog utvikling i kystsona. Regjeringa meiner at det i kystsona er tilstrekkeleg sjaareal Mde for utvikling av naudsynt næringsaktivitet knytt til fis- keri, havbruk og tang- og tarehausting og til vem av om- i sje og land. Generelt vil etablering av verneomdde f0re til fA konsekvensar for eksisterande næringsveikcemd, fordi det vanleg- vis ildcje vil verk oppretta verneomriide der

Mg&-

ande aktivitet ikkje kan halde fram.

-

^{Ndr det gjeld framtidig} næringsualytting vil Regjeringa p i k e p& at næringsutviklinga i kystso- na og særleg i sjaornriida, truleg star framfor ei teknologisk utvikling som gjer det vanskeleg ti konkretisere i dag kva for arealbehov dei ulike næringane vil ha i framtida. Mde vern og næringsutvikling vil vere ein del av ei langsiktig utvikling i kystsona. Det er derfor viktig A ta vare p& areal

som

ikkje vert @verka av ulike aktivitetar og inngrep, slik at vi kan ha eit nettverk av refe- ranseomdde der det vil vere ei mest mogleg naturleg akdogisk utvikling. Det er 6 g viktig sikre for etteroda omdde som har særlege verdiar med tanke p& representativitet og som typeområde.

2.7.1 Fiskeria

I &i fleste vemeomrdda som omfattar sjeareal, er utraving av fiske ikkje i strid med verneformalet.

Dei fleste verneforskriftene vil derfor framleis ver- te utforma slik at omsynet til fiskeriaktivietane vert ivareteke. Ulike typar reiskap kan likevel i spesielle have, t.d. ved marint vern, påverke ver- neverdiar slik at det kan vere aktuelt med restrik- sjonar dersom verneverdiir kan verte skada. Det kan og vere naudsynt med ferdselsforbod visse tider av tiret av omsyn til sjefuglane sine hekketi- der.

2.7.2 Tang og tarehausting

Hausting av tang og tare verkar inn på naturmilja- et gjennom reduksjon av biomasse og endring av den marine artssamansetninga lokalt for ein peri- ode. Det er vanskeleg ti trekkje sikre konklusjonar om den langsiktige effekten av tarettdling på sja- fugl. Granskingar

sd

langt tiiseier at ein

d

vere særleg merksam pA effektar tarettdling kan fare til i fjarfellingsomr&de og i skarv- og teistkdoniar.

Regjeringa viser til at den forvaltningsordninga

som

no vert tilskipa for taretding, i stor grad vil

ivareta bAde tarenæringa sitt behov og fiskeri- og miljpiinteressene. Regjeringa meiner at p& bak- grunn av denne nye forvaltningsordninga, vil tare- ttdlinga verte effektivt regulert, og tareskogen sin funksjon som ressurs og skosystem verte godt ivareteken. Regjeringa legg til grunn at forvalt- ningsplanen

som

oftast vil sikre tilstrekkelege omriide med variert tareskog.

Dersom oppretiing av verneomrdde ikkje er knytt til marint vern, og tareskogen er hovudfor- rrdlet med vernet, vil det derfor i f€i tilfelle vere aktuelt A regulere taretming i verneforskriftene.

Ved framlegg om nye verneomdde vil derfor behovet for A regulere taretdiing i vemefoduifte- ne verte vurdert på bakgrunn av fonraltningspla- nen for tare og vernefonnalet. Regulering av tare- triying i vemeforskriftene kan likevel vere naud- synt dersom fonraltningsphnen ikkje i tilstrekke- leg grad ivaretek verneverdiane. Ein h r i stamt mogleg grad samordne framlegga til vemeomd- de med dei Mlfrie om&& i forvaitningsplanen.

27.3 Havbruk

Regjeringa viser til at i internasjonal samanheng

har Noreg konkurransefortrinn i denne næringa som fmlgje av naturgitte t i k n e der rna! vert pro- dusert pil ein relativt berekraftig og miljavenleg d t e . Bade nasjonalt og internasjonalt vil det der- for vere anskjeleg

A

halde fram utviklinga i næringa.

Regjeringa understrekar at Mde oppdrettsnae ringa og vemeinteressene legg beslag pA margi- naie areal totalt sett i kystsona, og at nasjonale vemevedtak i liten grad har verka inn p& utvik- Inga av oppdretknæringa. Regjeringa meiner derfor at det i kystsona er tiktrekkeleg sjaareal M& for naudsynt etablering av oppdrettsanlegg og gjennomfaring av dei resterande vemeplana- ne. Far ein fattar vedtak om vem

som

omfattar

sjnr, vil Regjeringa gjere ei grundig vurdering av

storleiken pA sjtaareala som skal vemast.

D e m det i enkelte have viser seg A verte konkurranse om dei same areala, og det Mde for naturveminteressene og for havbruksnæringa ikkje er mogleg €i finne altemative tilsvarande lokaliitetar, m€i ein gjere ei grundig vurdering av forholdet mellom vemefonnA1 og kva for type opp- drett som er aktuet Regjeringa understrekar den positive utviklinga i oppdrettsnæringa m.a. i for- hold til bruk av antibiotika og utslepp av organisk materiaie,

samt

prakaseringa

med

brakklegging av lokalitar. Dersom miljeverknadene av den aktuelle oppdrettsvefisemda i liten grad vil p8ver- ke vernefodet, t.d. skjeloppdrett i eit land- skapsvemomdde, kan vern og oppdrett kornbine rast. Under faresetnad av at det ikkje er i strid med vernefornalet meiner Regjeringa at det i framtida vil kunne vere mogieg

A

kombinere vem av eit s@areal og bruk av det

same

omddet til havbrukmerksemd i stoirre grad enn ved tidlegare vernevedtak. Regjeringa meiner at ein skal leggje fare-var prinsippet til grunn

n&

ein vurderer om milpstyresmakta kan gi Iayve til havbruk innafor eit verneomdde.

AKTUELT

g;, Dioksinsaken i EU:

' p,? -:

In document I utstillingen i Trondheim i 1979. Således kan (sider 33-38)