BIOMASSE AV ØRRET PR. MANED

$

$6 *e +p & $ , # 8 ^{.$ .9'}

, l

$8 e e 4 e

' @ j

o** g

111996 i 1 9 9 7

misssl

ten. En ser

ogsl

at biomassen i 1998 er jevnt redusert forfaktor vil ogsl bidra til en viss biomas- hayere enn i 1997. Ettersom det nA er forkvoter se0kning uavhengig av hvor mye forkvotene som regulerer det hele, vil biomasseendringene endrer seg.

følge f6rkvoteendringene. Bedre forutnyttelse og Av figur 3. ser en at biomassen av arret akte

BIOMASSE AV ØRRET PR. MANED

T U tonn ~ 1996,1997 og 1998

3 0 /

25

I

20 15 10

5

- -

o -/

36 CS\ &fe 8 ' .$ $ . j s & & g & . e '

b*+

g 9 ^{o * a e g e}

5.9

^+O

d'

111996 H 9 9 7

~ 9 9 8 1

STATISTIKK I

Tab. 5. Tabell

som

viser utsett av fisk pr. ndned i 1998

Antall Antall Antall Ubatl Utsatt Utsatt

Laks Ørret Total BiomasseLaks B i i Ø r r e t BiamasseTotal

Jan Feb Mar

Mai Jun Jul Aug Sep Okt

Nov

Des

Tot 1 12.983.588

sterkt fra 1996 til 1997. Fra mars 1996 til

mars

1997 økte den d e n d e biomasse av ørret

fra

12.400 tonn til 22.700 tonn. Det tilsvarer en økning pA 83%. Fra 1997 til 1998 har ikke bio- masseendringene vært så store. Det var en viss biomasseoppbygging i perioden juni

-

august. l august 1998 var biomassen p& siti høyeste nivå, med 26.665 tonn og var da ca 9 % stnrrre enn aret før. Stor utslakting de siste månedene av 1998 fsrte til at biomassen ved utgangen av Aret var ca 6.000 tonn lavere enn i 1997 (se fig). Man kan med dette sl& fast at veksten i ørretproduksjonen har flatet ut.

En ser ags8 av figuren at biomasseutviklingen av arret følger et visst mønster. Nedgang i bio- massen om vAren pga stor utslakting, vekst om sommeren, og biomassenedgang igjen om høs- ten som fralge av utslakting. Utsatt Utsatt Utsatt

Ifølge tallmaterialet ble det satt ut ca. 113 mill smolt av laks og 12,7 mill smolt av erret pr. 31.

desember i 1998. Mai er den tyngste utsett-måne- den, med et utsett p& henholdsvis 40 mill. lakses- molt og 1,5 mill ørretsmolt. For ørret så er de star-

ste utsettene om hasten, og i 1998 var det i seg tember det ble satt ut mest med henholdsvis 2.2 mill srnoit. Det settes nå ut fisk av begge arter hele &t, og for laks så utgjsr høstusettene en betydelig andel.

Vhtsettene H rsom regel ett-liringer, mens høstutsettene i all hovedsak består av Odringer, dvs. fisk som er klekket samme Ar som de settes ut.

All fisk sorn blesatt ut i 1998 blir imidlertid beteg- net sorn 98 generasjon, selv om klekketidspunktet er forskjellig.

For laks SA har utsettet av smolt økt med 8 mill.

moit eller 8 % i fornold til 1997. Utsettet av lak- sesmolt s e r ut til å ha konsentrert seg mer rundt enkeltndneder i 1998 enn i 1997.1 1997 var det et jevnere uisett over hele Aret. Utsettet i mai 1998 var p& 40 mill smoit som er 35 % av totalen.

Det er betydelig suarre utsett enn i mai 1997. Da ble det =kun., satt ut 29 mill smolt. Utsettene i juni - august 1998 er lavere enn i samme periode i 1997. Fra august til september 1998 spratt utset- tet opp fra 3 mill. til 13 mill ind. Arsaken til klum- pingen i 1998 kan ha en viss sammenheng med

Endring i utsett av

laks

og

mei

1997

-

^{1998 (antall} individer)

I

Pr. 31 .l2 Pr. 31 .l2 Endring i Endring i

1997 1 998 antall %

I

NR. 6/7 1999

Utsett av laksesmot 105 mill. 1 13

mill.

8 mill. 8%

Utsett av ørretsmdt: 12.3 mill. 12,7 mill. 0.4 mill. 3%

b

Tab11 6. Tabell sorn viser antall og biomasse av laks (kg) pr. generasjon ^l

996 GENERASJONEN 1997 GENERASJONEN

I

1998 GENERASJONEN

Ant Laks Biomasse Laks Sniltv % Ant Laks Biomasse Laks Snitiv % Ant Laks Biomasse Laks Snittv %

Tabell 7. Tabell som viser antall og biomasse (kg) av arret pr. generasjon

I

996 GENERASJONEN 1997 GENERASJONEN 1998 GENERASJONEN

Ant Ørret Biomasse Ørret Sniltv % Ant arret Biomasse Ørret Snittv

,

^% Ant Ørret Biomasse Ørret Snittv

STATISTIKK

sykdomsbildet A gjsre. IPN preget næringen i 1998. Oppdrettsanlegg som fikk pAvist IPN fikk restriksjoner mot A sette ut fisk.

Økningen i utsett av laksesmott vil nok være beskjedent i Arene som kommer og vil sannsyn- ligvis ligge ~ n d t 5

-

^{10 %}

.

Økningen i utsett vil avspeile skningene i farkvotene.

For ørret SA var skningen p4 beskjedne 0,4 mill srnott. eller kun 3 %. Det skulle og indikere at den store skningen i srretproduksjon som en hadde fra 1996 til 1997 n4 har flatet ut.

Av tabell 6. som omhandler laks SA ser en at i januar bestod b i i nav 32 mill. ind. av 96 G som utgjorde

en

biimasse pil 122 tus tonn.

Det utgjorde hele 52% av den totale biomasse. 97 G bestod i januar av 100 mill ind

som

utgjorde en biomasse p4 110 tus tonn (47% av

biomassen).

I desember var antallet av 96 G sunket til 760 tus ind. med en b i a s s e pil 3 tus tonn som er kun 1 ,l % av biomassen. 97 G var redusert til 43 mill ind. mens biomassen har ski ski til 166 tus tonn.

Det er denne generasjonen som nå dominerer med hele 62 % av biomassen. 98 G har økt fra null til 98 mill. ind i bpet av 1998 og utgjer ved utgangen av Aret ca 100 tus tonn i biomasse (37 %). Av tabell 7. ser en at antallet individer av 98 G

som

er registret utsatt er p4 113 mill., mens

det

i desember kun er 97 mill. ind. igjen av denne generasjonen. Noe fisk er nok siaktet, men det aller meste av svinnet skyides naturlig d4idelighet fsrste Aret i 540.

Tabell 7. omhandler ørret. Her ser en samme manster som for laks. I januar er det 96 G som dominerer med 64 % av biomassen, mens 97 G har 35 % av biomassen. I desember har 96 G nesten forsvunnet

og

utgjer nA kun 0,2 % av b i massen. 97 G er redusert i antall individer, men utgjiar nil 54 % av biomassen. 97 G er p4 sitt hray- este i august, da utgjsr den hele 82 % av barnas- sen. 98 G har skt

fra O

til 12,8 mill ind og ugjsr ved utgangen av giret 10,2 kis tonn, 45 % av bio- massen.

Skretting 100 år

^I

Skretting inviterer til sjsmatbursdag på markert med en stor kampanje kalt *Laks til Munkholmen i Trondheimsfjorden. Festen vil begjæræ for skt laksesalg i Norge.

gA av stabelen den 12. august 1999 under

arets Aqua Nor-messe. Jubileumsåret blir ST

In document I utstillingen i Trondheim i 1979. Således kan (sider 64-67)