Nettverkssamling om fagfornyelsen 28. november 2019 Læreplanforståelse og tverrfaglighet Monica Solheim Røyeng

(1)

11/29/2019 1

Tittel på foredraget

Nettverkssamling om fagfornyelsen 28. november 2019

Læreplanforståelse og tverrfaglighet

Monica Solheim Røyeng

(2)

Intensjon

• Bidra med noen innspill om læreplanforståelse og tverrfaglighet

– Hvordan kan vi tenke når vi skal jobbe med læreplanen for å forstå den?

– Hva er lurt å tenke på i arbeidet med de tverrfaglige temaene og tverrfaglighet?

(3)

Å forstå en ny læreplan – hva betyr det?

• Et spennende og krevende arbeid – over tid…

• Utgangspunkt: Hva gjør skolen allerede som er i tråd med intensjonene fagfornyelsen?

– Beskriv og reflekter over nåværende

forståelse/ståsted knyttet til læreplan, læring og undervisning

– Sammenlign med intensjonene i fagfornyelsen – Start med begreper og definisjoner i overordnet

del

29.11.2019 3

Skape tolkningsfellesskap

(4)

Hva skal vi se og høre etter? Hva er god praksis?

Undervisning og læringsmiljøer som fremmer læring preges av at

• elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser

• elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid

• elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger

• elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg

• undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer

• elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring

• elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen

• lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og elevgruppe

(St.meld 28 (2015-2016) , s. 74)

Hva er skolens praksis nå?

(Ståsted) Utgangspunkt for arbeidet (Neste steg)

(5)

Hva skal vi se og høre etter? Hva er god praksis?

Undervisning og læringsmiljøer som fremmer læring preges av at

• elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser

• elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid

• elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger

• elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg

• undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer

• elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring

• elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen

• lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære og den enkelte elev og elevgruppe

11/29/2019 5

Hva tenker dere er på plass på skolen, og hva trenger skolen å utvikle videre?

(St.meld 28 (2015-2016) , s. 74)

(6)

Informasjon om ståsted/praksis

Samle og sammenligne informasjon om praksis fra alle aktører

• Hvordan opplever elevene, lærere, skoleledere og skoleeiere opplæringen?

• Hvilken informasjon finnes allerede?

(7)

Fagfornyelse – og hva så? Å være i prosess med fokus på den viktigste…

29.11.2019 7

• Hvordan få fagfornyelsens intensjoner inn i klasserommene slik at hver enkelt elev erfarer den?

• OG; hvordan innhente informasjon om hvordan elevene erfarer den? Hva ser og hører vi etter? Hva spør vi om? Hvilke muligheter gir vi elevene til å ytre seg og gi respons på undervisning og læringsaktiviteter?

• Hvordan stemmer det elevene sier med det lærere, skoleledere og skoleeiere ser og hører?

• Sammenligne erfart praksis fra alle aktører med intensjonene og forståelsen av læreplanen - er vi på sporet? Må noe justeres?

• Hvis endring av praksis må til, hvilke spor av endringer ser og hører vi (etter hvert)?

(8)

Å beskrive og vurdere undervisning og læring

– med elevens forståelse, læring og utvikling i fokus

• Intensjonen/målet med læringsøkta – hva skulle elevene lære?

• Refleksjon over elevenes læringsutbytte/utvikling i lys av intensjonen/målet med læringsøkta – Informasjon om hva eleven lærte eller forstod?

– Vurdering av hvor «sann» informasjonen er – trengs mer informasjon for å bli sikrere på elevens forståelse?

• Endringspotensial? Hva, hvorfor, hvordan?

(9)

Å beskrive og vurdere undervisning og læring

– med elevens forståelse, læring og utvikling i fokus

• Intensjonen/målet med læringsøkta – hva skulle elevene lære?

• Hvordan fungerte undervisningen?

– Elevens respons på undervisningen – observasjoner? Elevens egenvurdering.

– Hvilke slutninger kan trekkes med tanke på å planlegge videre undervisning?

– Hva er «neste steg» i undervisningen?

29.11.2019 9

(10)

Å beskrive og vurdere undervisning og læring

– med elevens forståelse, læring og utvikling i fokus

• Hvordan fungerte læringsaktivitetene?

– Respons på læringsaktivitetene – observasjoner? Elevens egenvurdering.

– Hvilke slutninger kan trekkes med tanke på å planlegge fremtidige læringsaktiviteter?

– Hva er «neste steg» i læringsarbeidet til eleven?

(11)

Læreplanforståelse

Hva er en læreplan? (Goodlad m.fl., 1979)

1. Ideenes læreplan – den intenderte læreplanen – det som ligger bak 2. Den formelle læreplanen – selve læreplandokumentet LK20

3. Den oppfattede læreplanen – forståelsen og tolkningen – utgangspunkt opplæringen 4. Den operasjonaliserte læreplanen – den faktiske opplæringen i lys av tolkningen 5. Den erfarte læreplanen – erfaringer med og opplevelser av opplæringen

- elevenes perspektiv – (og foreldres og samfunnets opplevelse)

29.11.2019 11

(Engelsen, 2006)

(12)

Læreplanforståelse

Læreplanens samfunnsmessige funksjon (Gundem, 2004)

• Læreplanen styrer – juridisk bindende – alle delene i læreplanverket er forskrifter til opplæringsloven

(Engelsen, 2006)

(13)

Læreplanforståelse

Ideenes læreplan – den intenderte læreplanen i fagfornyelsen – Ludvigsenutvalgets rapport: Fremtidens skole (NOU:2015:8)

– Stortingsmelding 28 Meld. St. 28 (2015–2016): Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet

– Samfunnsdebatter

29.11.2019 13

(14)

Læreplanforståelse

Læreplanens samfunnsmessige funksjon (Gundem, 2004)

• Læreplanen avspeiler samfunnet

• Læreplanen informerer om samfunnets prioritereringer

(Engelsen, 2006)

(15)

Intensjonen og prioriteringer i fagfornyelsen

Det elevene og lærlingene lærer skal være relevant. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.

Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Mange av læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer.

Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.

29.11.2019 15

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nye-lareplaner-i-skolen/

(16)

Læreplanforståelse

• Læreplaner inneholder ofte pluralistiske kompromissformuleringer

• Resultat av politiske prosesser

• Ulike interessegrupper ønsker innflytelse

(Engelsen, 2006)

(17)

11/29/2019 17

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok- og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Retningslinjer-for- utforming-av-lareplaner-for-fag-/

(18)

Eksempel på krav til læreplangruppenes utforming av læreplanene

1. Utform åpne kompetansemål som åpner for sammenhenger i læreplanverket 2. Kombiner kunnskaper og ferdigheter (verb) i kompetansemålet

3. Integrer de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene 4. Utform tydelige mål på samme nivå

5. Uttrykk progresjon på ulike måter

6. Synliggjør forståelse, refleksjon og kritisk tenkning i kompetansemålene 7. Utform kompetansemål som gir lokalt handlingsrom og mulighet for

tilpasning

8. Utform kompetansemål som bidrar til god vurderingspraksis + samisk perspektiv, lek, klart språk ++

(Utdanningsdirektoratet, Retningslinjer for utforminger av læreplaner)

NB mottaker!

Skrevet for lærere med utdanning…

som må fortolke teksten og

operasjonalisere i

praksis

(19)

Utviklingen av de fornyede læreplanene – prosessen

29.11.2019 19

Antall innspill i høringene: Over 20.000

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplanene-utviklet/

(20)

Den formelle læreplanen – selve dokumentet

1. Om faget

a) Fagets relevans og sentrale verdier (…) b) Kjerneelementer i faget (Nytt)

c) Tverrfaglige temaer i faget (Nytt) d) Grunnleggende ferdigheter (…) 2. Kompetansemål og vurdering

a) Kompetansemål (…)

b) Fagspesifikk omtale av underveisvurdering (Nytt) c) Beskrivelse av sluttvurdering

Læreplaner i fag LK06

• Formål

• Hovedområder

• Timetall

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetansemål

• Vurdering

+ Generell del og Prinsipper for

opplæringen

(21)

Læreplanarbeid

• Læreplanene utleder og fortolker skolens overordnede formål

• Utgangspunkt for lærerens videre læreplanarbeid – videreutvikling av læreplanene – Lese

– Tolke – Bruke

– Se og utforske det pedagogiske handlingsrommet planene gi Lokalt læreplanarbeid….

29.11.2019 21

(Engelsen, 2006) Tolkningsfellesskap

(22)

Arbeid med nye læreplaner – forventninger og ansvar - skolen

• Arbeidet med å planlegge elevenes læring skal være basert på gjeldende læreplanverk.

Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver.

• I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum. Skolenes arbeid med læreplanverket innebærer blant annet å

– jobbe med hvordan verdier og prinsipper i læreplanverket skal prege praksis – vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/arbeid-med-nye-lareplaner--forventninger-og-ansvar/

(23)

Arbeid med nye læreplaner – forventninger og ansvar - skolen

• I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum. Skolenes arbeid med læreplanverket innebærer blant annet å

– velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen – velge læringsarena og organiseringsmåter for opplæringen – planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag – jobbe med sammenhenger i og mellom fag

– planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen

• Skolene må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner og velge nødvendige utviklingstiltak som involverer hele skolen.

29.11.2019 23

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/arbeid-med-nye-lareplaner--forventninger-og-ansvar/

(24)

Lokalt læreplanarbeid

Lokalt handlingsrom

(kommunalt, skolevis, anna vis?)

– velge innhold, arbeids- og

vurderingsmåter for opplæringen – velge læringsarena og

organiseringsmåter for opplæringen – planlegge progresjon og overganger

mellom trinn og skoleslag

– jobbe med sammenhenger i og mellom fag

– planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen

(25)

Operasjonalisering av læreplanen

29.11.2019 25

Kompetansemål

Læringsmål/delmål

Konkretisering

(Fjørtoft, 2011)

(26)

Operasjonalisering av læreplanen

Det lange tidsspennet;

Kompetansemål etter (1)., 2., 4., 7., 10. trinn, VG1, VG2, VG3.

Halvår. År.

Det mellomlange og korte tidsspennet.

Måneder, emneperioder, uker, dager, lengre økter, timer.

(Hartberg,Dobson og Gran, 2012)

Hvordan mener vi at eleven kan uttrykke/vise kompetansen?

Hvilke kvaliteter vil vi se/høre/lese/ ut av elevens læringsprodukter og resultater?

NB! Disse er dynamiske ut fra elevens læringsbehov

(27)

Lokale læreplaner – den «klassiske»?

• Plan for halvår/år?

29.11.2019 27

Uke Kompetansemål Læringsmål

Tema Kapittel i læreboka

Aktiviteter Vurdering ...

…

(28)

Et mer overordnet perspektiv – «Sentrale ideer»

Sentrale ideer

Alt tenkelig innhold i faget (Alle kompetansemålene)

Verdt å være kjent med

Viktig å vite og kunne gjøre (ferdigheter)

Sentrale ideer og kjerneoppgaver i faget = KJERNEELEMENTER

(29)

Operasjonalisering av kompetansemål

”Sentrale ideer”

Kompetansemål

Viktige kunnskaper

Sentrale ferdigheter

Faglige

sammenhenger Hva kan være de varige forståelsene som elevene kan ta med videre i livet?

Mulige misforståelser

(Fjørtoft, 2011)

(30)

Progresjon

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(31)

Lokalt læreplanarbeid

• Lokale planer med fokus på sentrale begreper?

29.11.2019 31

Periode Kompetansemål Sentrale begreper Progresjon i de sentrale

begrepene

(32)

Periodeplan – Ringstabekk skole

(Bolstad m.fl., 2001)

(33)

Sentrale spørsmål

• Hva er hensikten med planene? Nødvendig å operasjonalisere læreplaner

• Hva skal planene brukes til? Hva er hensikten med dem?

• Hvem skal se dem?

• Hvordan skal de materialiseres?

Formål – formål – formål…

29.11.2019 33

(34)

Å lese, tolke, forstå og bruke læreplanen

(35)

Å lese læreplaner

1. Om faget

a) Fagets relevans og sentrale verdier b) Kjerneelementer i faget

c) Tverrfaglige temaer i faget d) Grunnleggende ferdigheter 2. Kompetansemål og vurdering

a) Kompetansemål

b) Fagspesifikk omtale av underveisvurdering c) Beskrivelse av sluttvurdering

29.11.2019 35

Fra helhet til del Fra del til helhet

Sammenheng? Validitet?

LESE PÅ TVERS L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(36)

KUNNSKAP er noe du har eller tilegner deg FERDIGHETER er noe du bruker

FORSTÅELSE er noe du erobrer

=

KOMPETANSE er noe du viser

(37)

Det fornyede kompetansebegrepet

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente

sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

(Overordnet del, s. 11)

29.11.2019

(Foto: VG)

37

(38)

«Speedanalyse» av et kompetansemål – steg 1

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Verbene er handlingene eleven skal vise kompetanse gjennom – så hva kan de bety?

https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv146

(39)

«Speedanalyse» av et kompetansemål – steg 2

• presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Oppgave: Hva skal eleven egentlig lære her?

Hvilke kunnskaper ogferdigheter skal elevene eleven skal vise når kompetansen er oppnådd? Hva trenger elevene å forstå? Kritisk tenkning?

Støtte:

Kompetansebegrepet

Forklaringen til verbet. Hva i forklaringen er relevant?

29.11.2019 39

(40)

«Speedanalyse» av et kompetansemål – steg 3

• presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Oppgave:

Les kompetansemålet i lys av relevante kjerneelementer i samfunnsfag. Hva tenker dere om innholdet kompetansemålet da? Sammenheng? Noe som er innbakt? Noe som må tillegges av sentrale begreper, metoder, tenkemåter eleven trenger for å lære det målet etterspør?

Støtte:

Kjerneelementer:

https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/kjerneelementer?lang=nno&TilknyttedeKompetansemaal=true

• Undring og utforsking

• Samfunnskritisk tenking og samanhengar

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(41)

«Speedanalyse» av et kompetansemål – steg 4

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Oppgave:

• Hvordan kan eleven vise kompetansen?

• Hvilke (vurderings) oppgaver og ulike situasjoner kan eleven vise kompetanse gjennom?

• Hva kan være gyldige «bevis» på at eleven har lært det målet etterspør?

• Hvilke kvaliteter skal komme til syne i presentasjonene? (Kjennetegn på måloppnåelse)

• Hvordan kommer refleksjonenetil uttrykk?

• Hva er refleksjoner med kvalitet? (Kjennetegn på måloppnåelse) Støtte:

Forklaringen til verbet. Hva i forklaringen er relevant?

Dybdelæringsdefinisjonen Vurderingsteksten

29.11.2019 41

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(42)

«Speedanalyse» av et kompetansemål – steg 5

• presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Hva trengs av undervisning, læringsaktiviteter og treningsoppgaver for at eleven kan lære det kompetansemålet etterspør? Hvordan involvere elevene i planlegging,

læringsaktiviteter og egenvurdering?

Støtte:

Overordnet del. Verdier og prinsipper for opplæringen

Vurderingsteksten - ideer til undervisnings- og vurderingspraksis

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(43)

Vurderingsteksten etter 7. trinn - samfunnsfag

Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i samfunnsfag på 5., 6. og 7. trinn når dei utforskar og viser forståing av samanhengar mellom historie, geografi og samfunnskunnskap. Elevane viser og utviklar kompetanse når dei

undersøkjer og presenterer samfunnsfaglege spørsmål, reflekterer over

moglege svar på spørsmål om fortid, notid og framtid og vurderer korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon. Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei reflekterer over seg sjølve og andre som ein del av ulike fellesskap og korleis dei kan vere med på å påverke samfunnet. Vidare viser og utviklar dei kompetanse når dei bruker digitale verktøy og digital dømmekraft i arbeid med faget.

29.11.2019 43

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(44)

Vurderingsteksten etter 7. trinn - samfunnsfag

Undervegsvurdering

Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom munnlege, skriftlege, praktiske og digitale måtar å arbeide med faget på. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i

samfunnsfag. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei

opplever at dei får til, og kva dei får til betre enn tidlegare. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag.

L e s E p å l a n g s

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(45)

«Baklengsplanleggingsmodellen» (Backwards by design)

(Fjørtoft, 2016, s. 71)

(46)

Å planlegge progresjonen innenfor hovedtrinn

• Målet er etter 7. trinn – kompetansen skal måles i fullskala etter tre års undervisning og trening…

• Hvordan lage en progresjon i opplæringen knyttet til dette kompetansemålet? Er det noe i forklaringen til verbene som kan brukes i arbeidet med å finne hensiktsmessige måter å lage progresjon fra 5.- 7. trinn?

Støtte – forklaringen til verbene

Å presentere er å vise, forklare og leggje fram eit fagleg emne eller eit produkt. Måten å presentere på kan variere, men målet med ein presentasjon er å gjere emnet eller produktet tilgjengeleg for andre.

Presentere kan òg bety å illustrere og å demonstrere.

Å reflektere er å undersøke og tenkje gjennom ulike sider ved eigne eller andre sine handlingar, haldningar og idear. Vi kan òg reflektere over eit saksforhold, praktiske aktivitetar eller eiga læring.

Refleksjon inneber å prøve ut eigne tankar og haldningar for å utvikle betre innsikt og forståing.

(47)

Progresjon - hva kan eleven fra før? Hva skal de lære seinere?

29.11.2019 47

L

E

S

E

P

Å

L

A

N

G

S

(48)

Samarbeidsstrukturer for arbeid med læreplaner og opplæring

Muligheter ut fra formålet med planleggingsarbeidet

• Trinnsamarbeid/teamsamarbeid – på tvers av fag (Tverrfaglig opplæring)

• Hovedtrinns-samarbeid (Progresjon innenfor hovedtrinnene og mellom hovedtrinn)

• Fagseksjoner – hele skolen (Progresjon i ett fag hele løpet)

• Hele skolen (Tverrfaglige opplæring/prosjekter for alle elevene)

(49)

Å lese læreplaner på tvers

Tverrfaglighet

29.11.2019 49

(50)

Overordnet del om tverrfaglige temaer

2.5 Tverrfaglige temaer

Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

[…] Elevene utvikler kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag.

Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.

Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på problemer innenfor temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant.

(51)

Dybdelæringsbegrepet kommentert i overordnet del

[…] Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre.

29.11.2019 Udir: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/ 51

(52)

De tre tverrfaglige temaene – beskrivelser fra overordnet del

• Beskriver overordnet hva de tre tverrfaglige temaene handler om

(53)

Eksempel - Folkehelse og livsmestring i overordnet del

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen.

Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet,

mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

29.11.2019 53

Hvordan bidrar det enkelte faget inn i dette tverrfaglige temaet?

Udir: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

(54)

Eksempel fra læreplanen i naturfag

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene

kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

(55)

Eksempel fra læreplanen i norsk

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne

følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

29.11.2019 55

(56)

Eksempel – norsk og naturfag VG1 - studiespesialiserende

Folkehelse og livsmestring Kompetansemål naturfag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper

Kompetansemål i norsk

• greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig

(57)

Tverrfaglig arbeid – muligheter og utfordringer

• Jobbe med ett av de tre tverrfaglige temaene i ett fag uavhengig av andre

• Jobbe med ett av de tverrfaglige temaene i flere fag samtidig – «Koldtbord-prinsippet»

– Fordeler: Organiseringen

– Ulempe: Helhet og sammenheng for elevene?

• I flere fag samtidig i prosjektarbeid – «Bløtkakeprinsippet»

– Ulempe: Organiseringen?

– Fordeler: Helhet og sammenheng for elevene

• Se sammenhengene mellom de tre tverrfaglige temaene

• Jobbe tverrfaglig med andre temaer enn de tre «obligatoriske»

29.11.2019 57

Formål – formål – formål…

• Hvilke kompetansemål er involvert – hvordan er det hensiktsmessig å organisere arbeidet for elevene ut fra det de skal lære?

• Elevmedvirkning

(58)

Tverrfaglig arbeid – muligheter og utfordringer

Involverer planlegging med utgangspunkt tidsspenn og samarbeidspartnere

• I enkelttimer? (det korte – enkeltlærere, noen lærere)

• I perioder over uker? (det mellomlange – enkeltlærere, noen lærere, alle lærere ) – Deler av dagen/uka

– Løse opp timeplanen?

• I perioder over lengre tid (det mellomlange/lange) Fordeler og ulemper: Samarbeid, tid, organisering + +

Formål – formål – formål…

• Hvilke kompetansemål er involvert – hvordan er det hensiktsmessig å organisere arbeidet for elevene ut fra det de skal lære?

• Elevmedvirkning

(59)

Oversikt over de tverrfaglige temaene i LK-20

29.11.2019 59

Fag Tverrfaglige temaer Kommentar

Norsk Alle Bærekraftig utvikling tatt inn etter

høringen

Samfunnsfag Alle

Samfunnskunnskap fellesfag Vg1/Vg2

Alle

Geografi - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Bærekraftig utvikling

Naturfag Alle Demokrati og medborgerskap er tatt

inn etter høringen Historie – fellesfag i

studieforberedende utdanningsprogram

Alle

https://www.udir.no/contentassets/0d937e91dbdc457caac21a161874dbee/overordnet_horingsoppsummering_lareplaner.pdf

(60)

Oversikt over de tverrfaglige temaene i LK-20

Fag Tverrfaglige temaer Kommentar

Matematikk 1.-10. trinn Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap er tatt inn etter høringen

Matematikk fellesfag 2P Matematikk P

Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Matematikk 2P-Y

Matematikk T

Demokrati og medborgerskap

Kroppsøving Alle Demokrati og medborgerskap er

tatt inn etter høringen

Musikk Folkehelse og livsmestring

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap er tatt inn etter høringen

Kunst og håndverk Alle

(61)

Oversikt over de tverrfaglige temaene i LK-20

29.11.2019 61

Fag Tverrfaglige temaer Kommentar

Mat og helse Folkehelse og livsmestring

Bærekraftig utvikling Kristendom, religion, livssyn og etikk Alle

Religion og etikk – fellesfag i studieforberedende

utdanningsprogram

Alle

Læreplan i engelsk Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring er tatt inn i etter høringen

Fremmedspråk Demokrati og medborgerskap

(62)

Oversikt over de tverrfaglige temaene i LK-20

Fag Tverrfaglige temaer Kommentar

Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Bærekraftig utvikling Utdanningsvalg på ungdomstrinnet Folkehelse og

livsmestring

(63)

Hvorfor jobbe tverrfaglig?

• Skape helhet og sammenheng – verden er ikke oppdelt i fag

• Se et tema eller fag fra ulike perspektiver

• Helhetlig forståelse – grunnleggende forutsetning for læring

• Å jobbe tverrfaglig – en måte å skape og utvikle helhetlig forståelse

• Å jobbe tverrfaglig kan skape dybdelæring, men dybdelæring kan også skapes uten å jobbe tverrfaglig (Øystein Gilje, UiO)

29.11.2019 63

(64)

Hvorfor jobbe tverrfaglig?

• Gir elevene gode muligheter for utforskende læring og elevaktive arbeidsmåter

• Gir elevene mulighet til å trene på og utvikle selvregulering

• Gir elevene mulighet til å trene på samarbeid – læring av sosiale ferdigheter gjennom arbeid med fag

• Gir elevene muligheter til å medvirke i opplæringen gjennom for eksempel valg av

«deltema»/tema

(65)

Hvorfor jobbe tverrfaglig?

• Gir læreren mulighet til å tilby elevene ulike elevaktive arbeidsmåter – Nysgjerrigpermetoden

– Prosjektarbeid

– Problembasert læring (PBL)

Muligheter for å realisere flere av intensjonene i overordnet del: Dybdelæring, elevaktive arbeidsformer, medvirkning, sosial læring, lek, kreativitet, kritisk tenkning, etisk bevissthet, innovasjon…

29.11.2019 65

Elevrolle og lærerrolle i

fagfornyelsen

(66)

Tverrfaglighet i praksis

https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/tverrfaglighet/

(67)

Kilder

• Bolstad, B., E. Bonde, I.E. Haugerud, I. Jacobsen, E. Raaum og K.Å. Teigen (2001): Moderne pedagogikk. Teori og praksis ved Ringstabekk skole. Universitetsforlaget.

• Engelsen, B. U. (2015): Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – hva, hvordan, hvorfor? Gyldendal Akademisk.

• Fjørtoft, Henning (2011): NTNU-forelesning:

http://mediasite.ntnu.no/Mediasite/Play/06ac2ae5f93644928727ea85a7d0ba3f1d (Lesedato 20. april 2014) (operasjonalisering av kompetansemål).

• Fjørtoft, H. (2016): Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. 2. utgave.

Fagbokforlaget.

• Hartberg, E., S. Dobson og L. Gran (2012): Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk.

• Stortingsmelding 28. (2015-2016): Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

• Udir: Overordnet del: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/(lest 28.11.2019)

• Udir: Overordnet høringsoppsummering

Hhttps://www.udir.no/contentassets/0d937e91dbdc457caac21a161874dbee/overordnet_horingsoppsum mering_lareplaner.pdf(lest 28.11.2019)

29.11.2019 67