Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
Eramet Norway AS Porsgrunn
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16 og revidert i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger fra bedriften. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 18. Denne tillatelsen erstatter tillatelsen av 3. april 2003. Tillatelsen gjelder fra 1. mai 2017.
Bedriften må på forhånd avklare med Miljødirektoratet dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen.
Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.
Bedriftsdata
Bedrift Eramet Norway AS Porsgrunn
Beliggenhet/gateadresse Rolighetsveien 11-17
Postadresse Postboks 82, 3901 Porsgrunn Kommune og fylke Porsgrunn, Telemark
Org. nummer (bedrift) 973 095 358 Gårds- og bruksnummer 200/2017
NACE-kode og bransje 24.102 - Produksjon av ferrolegeringer
Kategori for virksomheten1 2.5 a) Anlegg for produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser.
Miljødirektoratets referanser
Tillatelsesnummer Anleggsnummer Saksnummer
2017.0216.T 0805.0042.01 2016/474
Tillatelse gitt: 05.04.2017 Endringsnummer: Sist endret:
Ragnhild Orvik seksjonsleder
Rita Romsås Fjeldberg seniorrådgiver
1Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven
Endringslogg
Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse
1. Tillatelsens ramme
Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av inntil 160 000 tonn per år silikomangan og 250 000 tonn per år ferromangan og raffinert ferromangan. Samlet produksjon skal ikke overstige 250 000 tonn per år.
Tillatelsen omfatter smelting av malm og sinter i to elektriske ovner på 63 og 78 MVA og et MOR (Manganese Oxygen Refining) anlegg.
2. Generelle vilkår
2.1. Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 til 13. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes punkt 3 til 13, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.
2.2. Plikt til å overholde grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også støy og utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert (jf.
Internkontrollforskriften § 5 punkt 72).
2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare
Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere
2Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)
eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.
Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal i tillegg varsles iht.
punkt 10.4.
2.6. Internkontroll
Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
Internkontrollsystemet skal i tillegg til å oppfylle kravene i interkontrollforskriften være i overensstemmelse med norsk standard for miljøledelsessystemer.
Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre
forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med hensyn til akutt forurensning følger av punkt 10.1.
3. Utslipp til vann
3.1. Utslippsbegrensninger 3.1.1. Utslipp fra punktkilder
Følgende utslippsbegrensninger gjelder:
Kilde Komponent
Utslippsgrenser
Gjelder fra Korttidsgrense1) Langtidsgrense
kg/år mg/liter Midlingstid
(fast)
Vannrenseanlegg
Arsen - 2,0 01.05.2017
Arsen 0,1 Døgn 1,5 01.07.2020
Bly - 4,0 01.05.2017
Bly 0,2 Døgn 3,0 01.07.2020
Kadmium 0,05 Døgn 0,3 01.05.2017
Krom total 0,2 Døgn 1,0 01.05.2017
Kobber - Døgn 100 01.05.2017
Kobber 0,5 Døgn 8,0 01.07.2020
Kvikksølv 0,05 Døgn 0,1 01.05.2017
Nikkel 2 Døgn 30 01.05.2017
Sink - Døgn 50 01.05.2017
Sink 1 Døgn 15 01.07.2020
Mangan - 30 01.05.2017
Cyanid total Fastsettes senere - Fastsettes senere -
PAHUS EPA PAH16 2) - 3,0 01.05.2017
Suspendert stoff 20 kg/uke - 500 01.05.2017
Oljeutskiller Olje 20 mg/liter - 01.05.2017
1) Utslippsbegrensningene gjelder for ufortynnet avløpsvann
2) PAH-gruppen omfatter PAH-forbindelsene gitt i NS-ISO 28540:2011
3Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)
Avløpsvannet skal ha en pH mellom 6 og 9,5.
Utslipp ved uforutsette hendelser som er vesentlig høyere enn normalt er ulovlige.
Ved stans eller betydelig funksjonsfeil i vannrenseanlegget skal driften av smelteovnene straks reduseres eller stanses.
3.1.2. Diffuse utslipp
Følgende utslippsbegrensninger gjelder:
Kilde Komponent Utslippsgrenser Gjelder fra Gjelder til
(kg/år)
Overvann
Arsen 1,0 01.05.2017 01.01.2020
Bly 2,0 01.05.2017 01.01.2020
Kadmium 0,5 01.05.2017 01.01.2020
Krom total 2,5 01.05.2017 01.01.2020
Kobber Fastsettes senere - -
Kvikksølv 0,01 01.05.2017 01.01.2020
Mangan Fastsettes senere - -
Nikkel Fastsettes senere - -
Sink Fastsettes senere - -
PAHUS EPA PAH16 1) 2 01.05.2017 01.01.2020
Suspendert stoff 3 700 01.05.2017 01.01.2020
1) PAH-gruppen omfatter PAH-forbindelsene gitt i NS-ISO 28540:2011
Utslippsgrensene for overvann gjelder frem til 1. januar 2020. Etter dette er det ikke tillatt med utslipp av prioriterte miljøgifter via overvann. Det er da heller ikke tillatt med utslipp av suspendert stoff eller andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.
Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel avrenning fra lagerområder og områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Avrenning av overvann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulempe for miljøet.
Overvann fra råmateriallagre og ferdigvareområdet skal passere sedimenteringskummer eller sandfang før utslipp til sjøen.
3.2. Oljeholdig avløpsvann
Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrenser fastsatt i punkt 3.1
overholdes.
3.3. Utslippssted for prosessavløp
Prosessavløpsvannet skal føres ut i Porsgrunnselva på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig.
Utlegging av utslippsledning eller lignende tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av den kommune der tiltaket skal settes i verk, jf. havne- og farvannsloven § 27.
3.4. Kjølevann
Kjølevannet skal ikke kontamineres, og skal føres ut i Porsgrunnselva på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Det skal ikke medføre temperaturendringer av betydning i resipienten.
Bruk av begroingshindrende midler i kjølevann med utslipp til vann er ikke tillatt.
3.5. Sanitæravløpsvann
Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett4.
3.6. Mudring
Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.
4Jf. forurensningsforskriften 15A. Påslipp.
4. Utslipp til luft
4.1. Utslippsbegrensninger 4.1.1. Utslipp fra punktkilder
Følgende utslippsgrenser gjelder:Kilde Komponent Utslippsgrenser Gjelder fra
Korttidsgrense1)
mg/Nm3 Midlingstid
(løpende) Langtidsgrense kg/år Totalt for alle
utslippspunkter
Støv
- - 3 300 01.05.2017
MRU (Mercury Removal
Unit)2) 2 Uke3) 160 01.05.2017
Senterskorstein/
lekkasjerøyk ovn 10 2 Uke3) 600 01.05.2017
Senterskorstein/
lekkasjerøyk ovn 11 2 Uke3) 300 01.05.2017
Tapperøyk ovn 10 2 Uke3) 700 01.05.2017
Tapperøyk ovn 11 2 Uke3) 800 01.05.2017
MOR-filter 2 Uke3) 900 01.05.2017
Knusefilter 2 Uke3) 450 01.05.2017
Fakkel4) 40 Uke3) - 01.05.2017
Totalt for bedriften
Arsen - - 3,0 01.05.2017
Bly - - 30 01.05.2017
Kadmium - - 2,0 01.05.2017
Krom total - - 10 01.05.2017
Kobber - - 30 01.05.2017
Kvikksølv 0,01 5) Døgn 8,0 01.05.2017
Mangan - - 1 500 01.05.2017
PAHUS EPA PAH16 6) - - 800 01.05.2017
SO2 - - 50 tonn/år 01.05.2017
1) Utslippsbegrensningene gjelder for ufortynnet avgass.
2) Inkludert fakkel over MRU.
3) Midlingstiden settes til døgnmiddel eller evt. kortere innen 1. juli 2020.
4) Lokal fakkel for de to ovnene. Grensen gjelder for hver av faklene.
5) Konsentrasjonsgrensen gjelder for hver av utslippskildene MRU, senterskorstein, tapperøyksfilter, MOR-filter og fakkel. Årsgrensen gjelder samlet for alle utslippspunktene.
6) PAH-gruppen omfatter PAH-forbindelsene gitt i NS-ISO 28540:2011
Utslipp ved uforutsette hendelser som er vesentlig høyere enn normalt er ulovlige.
Når avgassen fra ovnene ikke renses for kvikksølv skal det benyttes råvarer med lavt innhold av kvikksølv.
Dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede ovner stanses umiddelbart.
4.1.2. Diffuse utslipp
Bedriften har utslipp av støv fra diffuse kilder. Støvet vil kunne inneholde en mindre andel kadmium, krom, kvikksølv, bly, arsen og PAH i tillegg til andre metaller. Tillatelse til diffust utslipp av prioriterte miljøgifter gjelder til 1. januar 2020. Etter dette er det da
heller ikke tillatt med diffuse utslipp av støv, mangan eller andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.
En mer presis regulering vil bli foretatt med grunnlag i utredningen som bedriften skal gjennomføre i henhold til punkt 13.
Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer (inkludert kaiområder), for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.
4.2. Krav til utslippspunkter
Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i søknaden.
For nye utslippspunkter skal det foretas spredningsberegninger som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Både bidraget fra nye utslippspunkter og fra eksisterende kilder, samt bakgrunnsnivå, skal synliggjøres. Konsentrasjonene skal vurderes i forhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 eller andre relevante normer og
retningslinjer for luftkvalitet. Spredningsberegningene skal foretas av en uavhengig og kompetent aktør og skal forelegges Miljødirektoratet i god tid før byggestart.
Miljødirektoratet kan om nødvendig stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter.
5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter
Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.
Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.
Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra
kommunen5/Miljødirektoratet.
6. Kjemikalier
Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.
For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.
5Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø
forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe6.
Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket7 og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.
7. Støy
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke
overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:
Hverdager (kl. 07-19)
Lørdager, søndager og helligdager
(kl. 07-19)
Kveld (alle døgn) (kl. 19-23)
Natt (alle døgn) (kl. 23-07)
Natt (alle døgn) (kl. 23-07)
LpAekv12h LpAekv12h LpAekv4h LpAekv8h LAFmax
50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 60 dB(A)
LpAekv4h,LpAekv8h,LpAekv12her A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over henholdsvis 4, 8 og 12 timer.
LAFmaxer gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.
Alle støygrenser skal overholdes innenfor driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra
persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene.
Bedriften skal utarbeide to støysonekart for sin virksomhet. Det ene skal vise
støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442 kapittel 2.2.1, og sendes kommunen. Det andre skal vise hvilke områder som har støynivåer over og under støygrensene i tillatelsen.
Støysonekartene skal holdes oppdatert.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter at støygrensene trådte i kraft.
6Jf. Produktkontrolloven av 11.06.1979 nr. 79 § 3a
7Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008.
8. Energi
8.1. Energiledelse
Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf.
vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.
8.2. Utnyttelse av overskuddsenergi
Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.
CO-holdig avgass fra smelteovnene skal om mulig nyttiggjøres til energiformål. Gass som ikke kan ledes inn på gassnettet skal, brennes i fakkel. Direkte utslipp av CO-holdig avgass er ikke tillatt.
8.3. Spesifikt energiforbruk
Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. punkt 11.4.
9. Avfall og biprodukter 9.1 Generelle krav
Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.
Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften8.
Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon
internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.
Mellomlagring av avfall på bedriftens område, skal skje med sikte på å hindre avrenning til grunnen/sjø, og slik at sjenerende støving unngås.
9.2 Anvendelse av silikomanganslagg
Bedriften må vurdere om silikomanganslagg skal håndteres som avfall eller lovlig kan anses som biprodukt.
8Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930.
Videre anvendelse av slagget må oppfylle kravene i forurensningsloven § 32 med mindre slagget anses som produkt og ikke avfall i henhold til forurensningsloven § 27.
For en vurdering av hvert enkelt krav til biprodukter i forurensningsloven § 27 viser vi til EUs veileder for rammedirektivet «Guidance on the interpretation of key provisions of Directive 2008/98/EC on waste».
Bedriften må dokumentere disse forholdene og kunne gjøre rede for dette ved framtidige tilsyn dersom dere konkluderer med at slagg er et biprodukt, eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. forurensningsloven § 7 første ledd.
Bedriften må til enhver tid kunne dokumentere at slagg som ikke leveres som avfall håndteres i tråd med regelverket.
9.3. Skjelsvikdeponiet
Bedriften har gjennom separat tillatelse hatt anledning til deponering av visse typer avfall i deponi for farlig avfall i Skjelsvikdalen. Deponiet ble avsluttet i 2007 og bedriften
rapporterer årlige utslipp av sigevann i separat egenkontrollrapport for deponiet. Etterdrift skal gjennomføres i henhold til deponiregelverket.
10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 10.1. Miljørisikoanalyse
Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.
Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.
10.2. Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.
10.3. Etablering av beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, gjennomføre en beredskapsanalyse og etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.
Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:
· etterprøvbare mål
· definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)
· rutiner for tiltak dersom fare- og ulykkessituasjoner inntrer
· dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid
· beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter
· beskrivelse av øvelsesopplegg
Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.
10.4. Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift9. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller.
10.5. Rapportering om beredskap
Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet.
Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.
Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.
11. Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet 11.1. Utslippskontroll
Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene.
Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.
Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:
· komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter
· andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til
Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på www.miljødirektoratet.no.
· komponenter fastsatt i BAT-konklusjoner10
Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.
For utslipp fra vannrenseanlegget skal prøvetaking og vannmengdemåling foretas kontinuerlig.
9Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269
10Commission Implementing Decicion (EU) 2016/1032 of 13 June 2016 establishing BAT conclusions for the non-ferrous metals industries.
11.2. Måleprogram
Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den:
· velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver
· vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene
(volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå
Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.
11.3. Kvalitetssikring av målingene og måleprogrammet
Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å:
· utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre godta at annen metode benyttes dersom særlige hensyn tilsier det.
· bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten.
· delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer
· jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier
· jevnlig kvalitetssikre måleprogrammet av tredjepart
11.4. Rapportering til Miljødirektoratet
Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via www.altinn.no. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, sewww.miljødirektoratet.no.
12. Overvåking av resipient og rapportering til Miljødirektoratet
Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal gjennomføres med et intervall som fastsettes av Miljødirektoratet i eget vedtak. Forslag til program for overvåkingen skal oversendes Miljødirektoratet senest 1. oktober året før undersøkelsene skal gjennomføres.
Dersom bedriftens utslipp eller tilstanden i vannforekomsten endres kan det bli aktuelt å gjennomføre neste undersøkelse på et tidligere tidspunkt og endre intervall for overvåking.
Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i vannforekomsten.
Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Plassering av
prøvetakingspunkter og begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt frekvens for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes.
Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat; http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no. Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.
Bedriften gjennomførte overvåking av vannforekomsten i 2015. Tidspunkt for neste undersøkelse vil bli fastsatt av Miljødirektoratet i eget vedtak.
13. Undersøkelser og utredninger
13. 1 Utslippspunkt for utslipp av prosessvann
Bedriften skal redegjøre for hvor utslippspunktet bør plasseres (inkludert avstand fra land og dybde) og hvordan utslippspunktet bør utformes for at innblandingen av utslippet i vannmassene i Porsgrunnselva skal bli best mulig. Bedriften skal spesielt redegjøre for hvordan det kan forhindres toksiske konsentrasjoner av cyanid i resipienten. Bedriften skal også angi tidspunkt for når nødvendige tiltak på utslippsledningen kan gjennomføres.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.
13.2 Reduksjon av sink- og kobberutslipp til vann
Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere utslippet av sink og kobber fra vannrenseanlegget. Bedriften skal også utarbeide en tidsplan for de tiltak dere ser som mest hensiktsmessig å gjennomføre.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.
13.3 Utslipp av cyanid til vann
Bedriften skal gjennomføre en kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser, inkludert totalt og fritt cyanid og tiocyanat. Bedriften skal også gjøre beregninger av
konsentrasjonen i resipienten som tar høyde for maksimal påvirkning i kortere perioder.
Dersom det er behov for tiltak ved bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal bedriften også foreslå tiltak, inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Bedriften må dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten. Omfanget av undersøkelsene må være tilstrekkelige til at Miljødirektoratet kan fastsette en utslippsgrense for cyanid.
Dokumentasjonen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.
13.4 Utslipp av seksverdig krom til vann
Bedriften skal redegjøre for om de har utslipp av seksverdig krom til vann og eventuelt søke om tillatelse til utslipp av seksverdig krom.
Redegjørelsen og en eventuell søknad skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2018.
13.5 Utslipp fra overvann
Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere innholdet av skadelige stoffer i overvannet på kort og lengre sikt. Bedriften skal angi en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Vi forutsetter at dere i tiltaksplanen legger opp til rask reduksjon i utslipp av skadelige stoffer.
Bedriften skal redegjøre for hvilke tiltak som må iverksettes for å skille forurenset
avløpsvann (inkludert overvann) fra ikke-forurenset avløpsvann (inkludert overvann) slik at kravet i BAT 15 er oppfylt. Bedriften skal også redegjøre for muligheten for å rense
forurenset overvann.
Dere skal oppgi kostnader for tiltakene og estimere utslipp etter gjennomføring av tiltak.
Redegjørelsen skal synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke utslippet av hvert enkelt stoff.
Bedriften skal også redegjøre for om det kan ha forekommet avrenning av skadelige stoffer til grunnen, og i så fall i hvilket omfang.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.
13.6 Kontinuerlig måling av støvutslipp
Bedriften skal redegjøre for muligheter og kostnader for å benytte kontinuerlige målinger på de ulike utslippspunktene, samt hvordan dere vil overholde midlingstidene som følger av BAT 154, 155 og 157 i BREF-dokumentet. Bedriften skal også redegjøre for hva som er normal og unormal drift ved anlegget, og foreslå hvordan normal og unormal drift bør reguleres. Redegjørelsen må vise hvilke utslipp normal og unormal drift vil gi, samt hvilke effekter dette kan ha for omgivelsene.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2018.
13.7 Støvutslipp fra fakkel
Bedriften skal redegjøre for støvkonsentrasjon og utslippsmengde per år fra lokal fakkel, samt mulige tiltak og kostnader for å redusere støvkonsentrasjonen i utslippet.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.
13.8 Mangan i luft
Bedriften skal dokumentere konsentrasjonen av mangan i omgivelsesluft der belastningen fra bedriften er størst og for befolkningen som er mest utsatt for utslipp fra bedriften.
Mangankonsentrasjonen skal dokumenteres med målinger og/eller beregninger.
Resultatene skal sammenliknes med luftkvalitetskriteriene for mangan.
Resultatene og vurderingene skal sendes Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.
13.9 Utslipp av PAH til luft
Bedriften skal redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende tiltak for PAH til luft, gi en tidsplan for videre arbeid med å redusere PAH-utslipp, vurdere hvilken effekt ulike tiltak vil ha på utslippet, legge fram en spesifikk kildebeskrivelse som inkluderer alle utslipp av PAH (inkludert fakkel), oversende resultater av nye gjennomførte målinger og redegjøre for muligheten og kostnader for rensning av PAH fra de største utslippskildene.
Rapport skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mai 2018.
13.10 Diffuse utslipp til luft
Bedriften skal redegjøre for kilder til diffuse utslipp til luft og vurdere om utslippene kan inneholde prioriterte miljøgifter (jf. vedlegg 1) og eventuelt andre stoffer av betydning.
Bedriften skal anslå størrelsen på utslipp fra de ulike kildene, vurdere betydningen av de ulike kildene og beregne det totale diffuse utslippet. Redegjørelsen skal minimum omfatte støv, prioriterte stoffer, mangan og eventuelle andre stoffer av betydning.
Bedriften må redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse utslipp, jf. BAT 5, BAT 7 og BAT 8 i BREF-dokumentet. Bedriften må også utrede
utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet og gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak, jf. BAT 6.
Bedriften skal vurdere om nedfallsmålinger rundt bedriften er hensiktsmessig og vurdere andre målemetoder for å avdekke diffuse støvutslipp.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.
13.11 Gjenbruk og gjenvinning av slam og støv
Bedriften skal redegjøre for status i arbeidet med gjenbruk og/eller gjenvinning av slam og støv, jf. BAT 162. Redegjørelsen skal omfatte hvilke tiltak for økt gjenbruk og/eller
gjenvinning av slam og støv som er vurdert og en tidsplan for videre arbeid.
Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2019.
13.12 Håndtering av slam fra vannrenseanlegget
Bedriften skal redegjøre for all håndtering av slam fra vannrenseanlegget, jf.
avfallsforskriften § 11-6. Redegjørelsen må omfatte transport, lagringsforhold, behandling (både av slam, avfallsprodukter og avrenning fra behandlingen) og eventuell annen
håndtering. Videre må dere redegjøre for hvilke risikoreduserende tiltak som er
gjennomført for å redusere fare for forurensning og en vurdering av om det er andre tiltak som kan eller bør gjennomføres. Vi vil også ha informasjon om maksimal mengde slam dere til enhver tid kan ha på lager.
Redegjørelsen skal sendes direktoratet innen 1. januar 2018.
13.13 Oversikt over nedlagte deponier
Bedriften skal sende oss oversikt over eventuelle nedlagte deponier, med unntak av Skjelsvikdeponiet som allerede er kjent. Informasjonen må inkludere når deponiet var i bruk og en vurdering av avrenningen fra deponiet.
Informasjonene skal sendes til Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.
13.14 Støymålinger og støyreduserende tiltak
Bedriften skal gjennomføre nye målinger av støy. Målingene skal dokumentere bedriftens bidrag til støy i omgivelsene, dokumentere om støygrensene er overholdt og gi en oversikt over bedriftens støykilder. Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere støy samt redegjøre for hvilke teknikker i BAT 18 i NFM-BREF som benyttes.
Resultatene av målingene samt en vurdering av resultatene, oversikt over støykilder og redegjørelse om mulige støyreduserende tiltak skal sendes Miljødirektoratet innen 1.
januar 2018.
13.15 Tilstandsrapport om mulig forurenset grunn og grunnvann
Bedriften skal vurdere behovet for å dokumentere forurensningstilstanden i grunn og grunnvann. Denne vurderingen skal gjennomføres i henholdt til trinn 1-4 i
Miljødirektoratets veileder M-630|2016 " Tilstandsrapport for industriområder"
Vurderingen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2018.
Dersom vurderingen etter trinn 1-4 konkluderer med at tilstanden i grunn og grunnvann må dokumenteres, må dere gå videre og gjennomføre trinn 5-8 (ref. veileder M-630|2016).
Resultater fra tidligere undersøkelser kan inngå i denne dokumentasjonen. Program for undersøkelser i henhold til trinn 7 skal oversendes Miljødirektoratet for kommentering i god tid før undersøkelser gjennomføres.
Frist for å sende inn rapport er 1. januar 2019.
14. Utskifting av utstyr
Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Miljødirektoratet på forhånd gis melding om dette.
All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.
15. Eierskifte
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Miljødirektoratet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.
Hvis driftsansvarlig selskap overdras til ny eier, eller får ny eier med bestemmende innflytelse over selskapet, skal melding sendes Miljødirektoratet så snart som mulig og senest en måned etter eierskiftet. Et eierskifte medfører ingen endring/bortfall i sikkerhet stillet av selskapet og/eller sikkerhet stillet av tredjepart, herunder bankgaranti.
Miljødirektoratet kan etter søknad fra driftsansvarlig selskap, eier eller mulig fremtidig eier godkjenne endringer/ombytte av garantier og sikkerhet stillet av eier og/eller bank så fremt det dokumenteres at dette vil gi en tilfredsstillende sikkerhet.
Dersom det driftsansvarlige selskapet skal fusjonere, fisjonere, på annen måte omdannes eller selskapet skal overføre den forurensende virksomheten til nytt ansvarlig selskap, skal dette meddeles Miljødirektoratet. Nytt driftsansvarlig selskap kan ikke drive i henhold til tillatelsen før Miljødirektoratet har mottatt og godkjent ny tilfredsstillende finansiell sikkerhet fra det nye driftsansvarlige selskapet. Tidligere driftsansvarlig selskap er ansvarlig etter tillatelsen frem til slik godkjenning er gitt.
16. Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for
forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Miljødirektoratet kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift11. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av
kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før start er planlagt.
17. Tilsyn
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
11Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall
Vedlegg 1
Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1.
Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.
Metaller og metallforbindelser:
Forkortelser
Arsenog arsenforbindelser As og As-forbindelser
Blyog blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser
Kadmiumog kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser
Kromog kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser
Kvikksølvog kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser
Organiske forbindelser:
Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser
Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE
Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE
Heksabromcyclododekan HBCDD
Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser
1,2-Dikloretan EDC
Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF
Heksaklorbenzen HCB
Kortkjedete klorparafiner C10 -C13(kloralkaner C10 -C13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 -C17(kloralkaner C14 -C17) MCCP
Klorerte alkylbenzener KAB
Pentaklorfenol PCF, PCP
Polyklorerte bifenyler PCB
Triklorbenzen TCB
Tetrakloreten PER
Trikloreten TRI
Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) TCS
Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP
Enkelte tensider:
Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC
Dimetyldioktadekylammoniumklorid DSDMAC
Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DHTMAC
Nitromuskforbindelser:
Muskxylen
Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater:
Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE
Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE
Dodecylfenol m. isomerer DDP
2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol
Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS)
Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser
Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) og forbindelser som inneholder PFHxS Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer
Perfluoroktansyre
PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser
PFOA
C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA,
PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA Tinnorganiske forbindelser:
Tributyltinnforbindelser TBT
Trifenyltinnforbindelser TFT, TPT
Dibutyltinnforbindelser DBT
Dioktyltinnforbindelser DOT
Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH
Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP
Bisfenol A BPA
Siloksaner
Dekametylsyklopentasiloksan D5
Oktametylsyklotetrasiloksan D4
Benzotriazolbaserte UV-filtre
2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylphenol UV-320 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)phenol UV-327
2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol UV-328 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)phenol UV-350
