Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eramet Norway AS Kvinesdal

(1)

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for

Eramet Norway AS Kvinesdal

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16 og revidert i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger fra bedriften. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 29. Denne tillatelsen erstatter følgende tillatelser: 6. mars 1996, sist endret 20. januar 2016.

Tillatelsen gjelder fra [dags dato eller 1. januar 2017]

Bedriften må på forhånd avklare med Miljødirektoratet dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata

Bedrift Eramet Norway AS Kvinesdal

Beliggenhet/gateadresse Øyesletta 61

Postadresse Postboks 246, 4484 Øyestranda Kommune og fylke Kvinesdal, Vest-Agder

Org. nummer (bedrift) 974120003

Gårds- og bruksnummer Gårdsnummer 113, bruksnummer 198 NACE-kode og bransje 24.102 Produksjon av ferrolegeringer

Kategori for virksomheten¹ 2.5a. Anlegg for produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser

Miljødirektoratets referanser

Tillatelsesnummer Saksnummer Risikoklasse²

xx xx 1

Tillatelse gitt: xx.xx.xxxx Endringsnummer: Sist endret:

Ragnhild Orvik

seksjonsleder Bente Rikheim

sjefsingeniør

1Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

2Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

(2)

Endringslogg

Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse

(3)

1. Tillatelsens ramme

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av inntil 170 000 tonn per år silikomangan.

Produksjonen foregår i tre elektriske smelteovner, hver med nominell transformatorkapasitet på 45 MVA.

Tillatelsen gjelder også anlegg for energiproduksjon med 52 MW innfyrt effekt. I anlegget forbrennes CO-rik gass fra produksjonen av silikomangan.

Tillatelsen gjelder også mellomlagring av inntil 35 000 tonn røykslam på bedriftsområdet.

Vilkår for dette er gitt i pkt. 9.

Tillatelsen gjelder også et aktivt deponi på Fosseland for deponering av farlig avfall (silikomanganslam) fra egen virksomhet. Tillatelsen gjelder deponering av 32 500 tonn per år farlig avfall. Totalt tillat volum i deponiet er 335 000 m³der minst 80 % består av

silikomanganslam. Estimert levetid er 15 år. Tillatelsen gjelder også etterdrift av avsluttet deponi på Fosseland.

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 13. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 13, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2. Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også støy og utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

(4)

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. (Jf.

Internkontrollforskriften § 5 punkt 7³)

2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal i tillegg varsles iht.

pkt. 10.4.

2.6. Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette⁴. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Internkontrollsystemet skal i tillegg til å oppfylle kravene i interkontrollforskriften være i overensstemmelse med norsk standard for miljøledelsessystemer.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre

forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med hensyn til akutt forurensning følger av punkt 10.1.

3Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

4Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

(5)

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger 3.1.1. Utslipp fra punktkilder

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Kilde Komponent

Utslippsgrenser

Gjelder fra Korttidsgrense Langtidsgrense

Midlingstid

(Fast) kg/år

Vannrenseanlegg Arsen 0,1 mg/liter døgn 20 d.d.

Bly 0,2 mg/liter døgn 2,0 d.d.

Kadmium 0,05 mg/liter døgn 0,2 d.d.

Krom total 0,2 mg/liter døgn 4,0 d.d.

Kobber 0,5 mg/liter døgn 65 d.d.

Kvikksølv 0,05 mg/liter døgn 0,1 d.d.

Nikkel 2 mg/liter døgn 35 d.d.

Sink 1 mg/liter døgn 15 d.d.

Mangan - 50 d.d.

Cyanid total Fastsettes senere Fastsettes senere

PAH US EPA PAH 161) - 3,0 d.d.

Suspendert stoff 25 kg/uke 700 d.d.

Oljeutskiller olje 20 mg/l - d.d.

1) PAH-gruppen omfatter PAH-forbindelsene gitt i NS-ISO 28540:2011

Avløpsvannet skal ha en pH mellom 6 og 9,5.

Ved stans eller betydelig funksjonsfeil i vannrenseanlegget skal driften av smelteovnene straks reduseres eller stanses.

Utslipp ved uforutsette hendelser som er vesentlig høyere enn normalt er ulovlige.

3.1.2. Diffuse utslipp

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Kilde Komponent Utslippsgrenser

(kg/år) Gjelder fra Gjelder til

Overvann

Suspendert stoff 70 000 d.d. 01.01.2020

Arsen 10 d.d. 01.01.2020

Bly 1,0 d.d. 01.01.2020

Kadmium 1,0 d.d. 01.01.2020

Krom 2,0 d.d. 01.01.2020

Kvikksølv 0,05 d.d. 01.01.2020

Nikkel Fastsettes senere

Sink Fastsettes senere

Mangan Fastsettes senere

PAH US EPA PAH 161) 20 d.d. 01.01.2020

(6)

Utslippsgrensene for overvann gjelder frem til 01.01.2020. Etter dette er det ikke tillatt med utslipp av prioriterte miljøgifter via overvann. Det er da heller ikke tillatt med utslipp av suspendert stoff eller andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel avrenning fra lagerområder og områder for lossing/lasting, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Avrenning av overvann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke kan medføre skade eller ulempe for miljøet.

3.2. Oljeholdig avløpsvann

Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrenser fastsatt i pkt. 3.1

overholdes.

3.3. Utslippssted for prosessavløp

Avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut i Fedafjorden gjennom eksisterende ledning med utslipp på 15 m dyp og i en avstand 35 m fra land.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havne- og farvannsloven.

3.4. Kjølevann

Kjølevannet skal ikke kontamineres. Kjølevannet skal føres ut i Fedafjorden på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig og skal ikke medføre

temperaturendringer av betydning i resipienten.

Bruk av begroingshindrende midler i kjølevann med utslipp til vann er ikke tillatt.

3.5. Sanitæravløpsvann

Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett⁵

3.6. Mudring

Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.

5Jf. forurensningsforskriften 15A.

(7)

4. Utslipp til luft

4.1 Utslippsbegrensninger

4.1.1 Utslipp fra punktkilder

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Kilde Komponent Utslippsgrenser Gjelder fra

Korttidsgrense Midlingstid

(Løpende) Langtidsgrense (år)

Totalt for alle utslippspunkter

Støv - - 13 000 kg d.d.

Støv - - 7 000 kg 1.7.2020

Senterskorstein/

lekkasjerøyk ovn 1

Støv 10 mg/Nm³ Uke 5 000 kg d.d.

Støv 2 mg/Nm³ Fastsettes

senere 1 500 kg 1.7.2020 Senterskorstein/

senere 1 200 kg 1.7.2020

Tapperøyk/utstøping Støv 2 mg/Nm³ Uke 1 500 kg d.d.

senere 1 500 kg 1.7.2020

Dampkjel/MRU Støv 5 mg/Nm³ Uke 2 600 kg d.d.

senere 2 600 kg 1.7.2020

Knuseanlegg/pakkeri¹⁾ Støv 5 mg/Nm³ Uke 500 kg d.d.

senere 500 kg 1.7.2020

Fakkel Støv Fastsettes senere Fastsettes

senere -

Totalt for alle utslippspunkter

PAHUS EPA PAH 16

3) - - 2 400 kg d.d.

Benzo(a)pyren - - 0,7 kg d.d.

Benzo(a)pyren - - 0,4 kg 1.7.2020

Kvikksølv 0,01 mg/Nm^{3 (2)} Døgn 8 kg d.d.

Arsen - - 15 kg d.d.

Arsen - - 4 kg 1.7.2020

Bly - - 45 kg d.d.

Bly - - 10 kg 1.7.2020

Kadmium - - 15 kg d.d.

Kadmium - - 3 kg 1.7.2020

Krom - - 20 kg d.d.

Krom - - 5 kg 1.7.2020

Kobber - - 40 kg d.d.

Kobber - - 10 kg 1.7.2020

Mangan - - 5 000 kg d.d.

Mangan - - 2 000 kg 1.7.2020

1) Konsentrasjonsgrensen gjelder for hver av filtrene. Årsgrensen gjelder samlet for alle utslippspunktene.

2) Konsentrasjonsgrensen gjelder for hver av utslippskildene dampkjel/MRU, senterskorsteiner, tapperøyk/utstøping og fakkel. Årsgrensen gjelder samlet for alle utslippspunktene.

(8)

Utslipp ved uforutsette hendelser som er vesentlig høyere enn normalt er ulovlige.

Nå avgassen fra ovnene ikke renses for kvikksølv skal det benyttes råvarer med lavt innhold av kvikksølv.

Dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede ovner stanses umiddelbart.

4.1.2. Diffuse utslipp

Bedriften har utslipp av støv fra diffuse kilder. Støvet vil kunne inneholde en mindre andel kadmium, krom, kvikksølv, bly, arsen og PAH i tillegg til andre metaller. Tillatelse til diffust utslipp av prioriterte miljøgifter gjelder til 1. januar 2020. Etter dette er det da heller ikke tillatt med diffuse utslipp av støv, mangan eller andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

En mer presis regulering vil bli foretatt med grunnlag i utredningen som bedriften skal gjennomføre i henhold til pkt. 13.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer (inkludert kaiområder), for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

4.2. Krav til utslippspunkter

Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom eksisterende utslippspunkter og høyder.

For nye utslippspunkter skal det foretas spredningsberegninger som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Både bidraget fra nye utslippspunkter og fra eksisterende kilder, samt bakgrunnsnivå, skal synliggjøres. Konsentrasjonene skal vurderes i forhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 eller andre relevante normer og

retningslinjer for luftkvalitet. Spredningsberegningene skal foretas av en uavhengig og kompetent aktør og skal forelegges Miljødirektoratet i god tid før byggestart.

Miljødirektoratet kan om nødvendig stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter.

5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.

(9)

Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra

kommunen⁶/Miljødirektoratet.

6. Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø

forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁷

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket⁸og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.

7. Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus,

pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke

overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:

Hverdager (kl. 07-19)

Lørdager, søndager og helligdager

(kl. 07-19)

Kveld (alle døgn) (kl. 19-23)

Natt (alle døgn) (kl. 23-07)

LpAekv12h LpAekv12h LpAekv4h LpAekv8h LAFmax

50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 50 dB(A) 60 dB(A)

LpAekv4h,LpAekv8h,LpAekv12her A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over henholdsvis 4, 8 og 12 timer.

LAFmaxer gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.

6Jf Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

7Jf Produktkontrolloven av 11.06.1979 nr. 79 § 3a

8Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008.

(10)

Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene.

Bedriften skal utarbeide støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til kommunen. Det bør utarbeides to støysonekart. Ett støysone kart som viser

støyutbredelsen i røde og gule soner, jf. T-1442 kap. 2.2.1, og ett støysonekart som viser støygrensene i tillatelsen. Støysonekartene skal holdes oppdatert.

Støygrensene gjelder ikke for ny bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter at støygrensene trådte i kraft.

8. Energi

8.1. Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf.

vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

8.2. Utnyttelse av overskuddsenergi

Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.

CO-holdig avgass fra smelteovnene skal så langt det er mulig nyttiggjøres til energiformål.

Gass som ikke brennes i dampkjel, skal brennes i fakkel. Direkte utslipp av CO-holdig avgass er ikke tillatt.

8.3. Spesifikt energiforbruk

Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 11.4.

9. Avfall og biprodukter

9.1 Generelle krav

Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

(11)

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften⁹.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon

internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

Mellomlagring av avfall på bedriftens område, skal skje med sikte på å hindre avrenning til grunnen/sjø, og slik at sjenerende støving unngås.

9.2 Anvendelse av silikomanganslagg

Bedriften må vurdere om silikomanganslagg skal håndteres som avfall eller lovlig kan anses som biprodukt.

Videre anvendelse av slagget må oppfylle kravene i forurensningsloven § 32 med mindre slagget anses som produkt og ikke avfall i henhold til biproduktkriteriene i EUs

rammedirektiv for avfall artikkel 5 (2008/98/EF), vår oversettelse følger:

1. Det er generert som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet.

2. Det kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis.

3. Det kan brukes på en måte som er lovlig.

4. Det medfører ikke nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

5. Det er sikkert at vil bli utnyttet.

For en vurdering av hvert enkelt krav i art. 5 viser vi til EUs veileder for rammedirektivet

«Guidance on the interpretation of key provisions of Directive 2008/98/EC on waste».

Bedriften må dokumentere disse forholdene og kunne gjøre rede for dette ved framtidige tilsyn dersom dere konkluderer med at slagg er et biprodukt eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. forurensningsloven § 7 første ledd.

9.3 Håndtering av farlig avfall

9.3.1 Krav til mellomlagring av røykslam på bedriftsområde i Kvinesdal

Bedriften kan mellomlagre inntil 35 000 tonn røykslam med EAL kode *100213 – Avfall fra jern og stålindustri: Slam og filterkaker fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer.

Mellomlageret skal sikres slik at avrenning til grunn og grunnvann ikke forekommer, jf. pkt.

9.3.2. Tiltak skal iverksettes for å forhindre forurensning og søl forbundet med inn og utkjøring av slam til og fra mellomlageret. Sigevann skal samles opp og renses i bedriftens renseanlegg for prosessvann.

9Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930.

(12)

Mellomlagret røykslam skal ikke lagres lenger enn 12 mnd.

9.3.2 Lagring av farlig avfall

Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være

oppfylt:

 Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering

 Lagring av farlig avfall skal skje på tett fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning

 Lageret skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang

 Forskjellige typer farlig avfall skal ikke blandes sammen med mindre dette letter den videre behandlingen

 Farlig avfall skal ikke blandes med ordinært avfall med mindre det letter den videre behandlingen

 Bedriften skal etablere tilstrekkelige rutiner og systemer for raskt å oppdage og korrigere uregelmessigheter som lekkasjer og annet

 Papirjournal over lagret avfall skal lagres i minst 3 år

 Blanding av forskjellige typer farlig avfall/avfall med den hensikt å oppnå fortynning av farlige stoffer for å unngå farlig avfall - klassifisering er ikke tillatt

9.3.3 Krav til regnskap ved lagring av farlig avfall

Bedriften skal ha elektronisk system for registrering av farlig avfall slik at bedriften har full oversikt over sitt lager.

Lagret farlig avfall skal medtas i bedriftens årlige regnskap i tråd med regnskapsloven slik at de fremtidige kostnadene til behandlingen av dette avfallet fremkommer i regnskapet.

9.4 Krav til eget aktivt deponi på Fosselandsheia

Deponiet skal drives i henhold til avfallsforskriften kapittel 9.

Miljødirektoratet skal utføre en inspeksjon av nytt deponi før deponeringen kan starte.

9.4.1 Kategori

Det aktive deponiet på Fosseland er klassifisert i kategori 1, deponi for farlig avfall, i henhold til avfallsforskriften kap. 9¹⁰og tillates benyttes for deponering av

silikomanganslam (røykslam) fra bedriftens egen virksomhet.

10Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall

(13)

9.4.2 Avfallstyper og utforming av deponiet

Følgende typer og mengder avfall tillates deponert:

Type avfall Tonn/år

Silikomanganslam, EAL *100213 32 500 tonn *

*Basert på tetthet 1,3

Tillatt volum i deponiet er totalt 335 000 m³, der minst 80 % består av silikomanganslam.

Estimert levetid er 15 år.

Deponiet bygges i flere faser. Fase 1 utgjør en deponioverflate på 12 000 m². Fullt utnyttet deponi har en deponioverflate på 25 000 m². Fase 1 har en estimert driftstid til år 2020.

Slagg fra produksjonsprosessen ved Eramet Kvinesdal kan benyttes som konstruksjonsmasse for oppbygging av deponiet, til mellomdekkingslag i deponiet og til avslutning av deponiet så lenge slagget er et biprodukt fra produksjonen. Slagget anses som et biprodukt fra produksjonsprosessen så lenge kriteriene for biprodukter oppgitt i punkt 9.2 er oppfylt.

Bedriften kan årlig benytte inntil 12 150 tonn slagg fra Eramet Kvinesdal som

konstruksjonsmateriale i deponiet så lenge slagg er et biprodukt fra produksjonsprosessen ved Eramet Kvinesdal.

Røykslammet skal avvannes før deponering og bedriften skal tilstrebe høyest mulig

tørrstoffinnhold. Tørrstoffinnholdet i røykslammet skal være minimum 35 %. Bedriften skal arbeide for å øke tørrstoffinnholdet og skal ha en målsetning om et tørrstoffinnhold på 45

% innen 1. januar 2018.

Bedriften skal arbeide for å redusere mengdene som deponeres mest mulig. Avfall som lett kan materialgjenvinnes, skal ikke deponeres. Bedriften skal løpende vurdere muligheten for alternativ disponering av de avfallstyper som er tillatt deponert.

Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen i samsvar med kravene i avfallsforskriften kap. 9.

Bunn- og sidetetting

Deponiet skal utformes slik at det gir minst mulig forurensning av jord, overflatevann og grunnvann, og at man unngår setninger. Overflatevann, nedbør og grunnvann skal i størst mulig grad hindres i å trenge inn i deponiet.

Deponiet skal oppfylle kravene til tetthet i avfallsforskriften kap. 9. Utleggingen av den geologiske barrieren i bunnen av deponiet må gjøres på en slik måte at funksjonskravene til tetthet som er gitt i avfallsforskriften kap. 9 overholdes.

(14)

Bunn- og sidetettingen i deponiet skal utformes som følger:

 Filterlag/alternativt geotekstil > 0,2 meter

 Dreneringslag > 0,5 meter

 Beskyttelseslag > 0,15 meter

 HDPE-membran > 0,0015 meter

 Konstruert geologisk barriere > 0,5 meter

 Underlag > 0,2 meter

 Avretningslag > 0,15 meter

9.4.3 Krav som gjelder for driftsfasen

Det skal utarbeides en plan for drift, overvåking og kontroll ved deponiet med følgende punkter: rutiner for mottak av avfall, deponering, overvåking, sikkerhetstiltak,

dokumentert kompetanse, kontroll og vedlikehold, samt tiltak for å redusere lokale ulemper.

Alt avfall som deponeres skal kontrolleres, veies og registreres før deponering.

Deponiet skal til enhver tid komprimeres så mye som mulig slik at blant annet inntrengning av nedbør hindres i størst mulig grad. Vanngjennomstrømning skal begrenses. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere mengden sigevann i deponiet til et minimum. Vann oppstrøms deponiet skal avskjæres og ledes utenfor deponiområdet.

Overflatevann, grunnvann og sigevann skal håndteres som angitt i søknaden såfremt det ikke er i strid med krav i avfallsforskriften eller tillatelsen.

Det skal lages en årlig statusoversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolum og –sammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og gjenværende kapasitet. Eventuelle setninger skal registreres.

Sigevann som samles opp i deponiet skal føres til renseanlegg for sigevann. Renseanlegget skal utformes i henhold til beste tilgjengelige teknikker og sikre at sigevannet er

tilstrekkelig renset til at det ikke vil medføre negative konsekvenser i nedstrøms bekker og overflatevann.

(15)

Følgende utslippsgrenser gjelder der sigevann slippes til resipient:

Grenser gjeldende fra oppstart av deponering

Grenser gjeldende fra 1. januar 2017

Konsentrasjon fast ukesmiddel

Årlig mengde fast årsmiddel

Konsentrasjon fast ukesmiddel

Årlig mengde fast årsmiddel Suspendert

stoff, SS 30 mg/l 1050 kg 18 mg/l 630 kg

TOC 12 mg/l 420 kg 12 mg/l 420 kg

Klorid 230 mg/l 8 tonn 230 mg/l 8 tonn

Sulfat 1160 mg/l 40 tonn 1160 mg/l 40 tonn

Fluorid 11 mg/l 385 kg 11 mg/l 385 kg

Arsen, As 80 µg/l 2,8 kg 24 µg/l 0,84 kg

Kadmium, Cd 1 µg/l 0,035 kg 0,54 µg/l 0,02 kg

Krom, Cr 15 µg/l 0,53 kg 15 µg/l 0,53 kg

Kobber, Cu * 2 µg/l 0,07 kg 2 µg/l 0,07 kg

Kvikksølv, Hg 2 µg/l 0,07 kg 0,3 µg/l 0,01 kg

Nikkel, Ni 5 µg/l 0,18 kg 5 µg/l 0,18 kg

Bly, Pb 8 µg/l 0,28 kg 7,2 µg/l 0,25 kg

Antimon, Sb 10 µg/l 0,35 kg 10 µg/l 0,35 kg

Sink, Zn 30 µg/l 1,1 kg 18 µg/l 0,63 kg

PAH (US-EPA 16)

5 µg/l 0,18 kg 1 µg/l 0,035 kg

*Utslippsgrensen på 2 µg/l og 0,07 kg/år gjelder til og med 19.1.2016. Etter dette gjelder utslippsgrensen på 10 µg/l og 0,35 kg/år.

Sigevannet skal maksimalt ha pH på 9.

Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende.

9.4.4 Avslutning og etterdrift

Avslutning og etterdrift av deponiet skal følge planen oppgitt i søknaden og skal være i henhold til avfallsforskriftens kap. 9 og eventuelle andre krav som fastsettes av

Miljødirektoratet. Endelig avslutning- og etterdriftsplan skal sendes Miljødirektoratet for behandling i god tid før avslutning av deponiet, senest et halvt år før deponering avsluttes.

Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til fall, avrenning og håndtering av overflatevann.

Topptettingen skal konstrueres slik at deponerte masser ikke blandes med overliggende masser. Dersom det er behov for det skal det benyttes geomembran eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid.

Materialene som brukes i topptettingen over det mineralske tettesjiktet skal være rene masser (under normverdi).

Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet. Det må unngås at røtter fra vegetasjon på deponiområdet medfører brudd i topptettingen på deponiet.

Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassene og toppdekket sikres, særlig for å unngå utglidninger.

(16)

Deponiet kan bare anses som avsluttet når Miljødirektoratet har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt. Vi skal varsles i god tid før deponiet planlegges avsluttet.

9.4.5 Overvåking og kontroll i driftsfasen og etterdriftsfasen

Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen som sikrer

representative utslippsdata fra deponiet og fanger opp eventuell utlekking av sigevann fra deponiet.

Plassering av brønner og prøvetakingspunkter, omfang og metode for prøvetaking og analyse samt annen kontroll av deponiet i driftsfasen skal gjennomføres som beskrevet i overvåkingsprogrammet datert 4. februar 2015.

Følgende kontroll og overvåking skal gjennomføres på deponiet i driftsfasen:

 Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for SS, ledningsevne og pH. Hvert kvartal skal prøvene minimum analyseres for de stoffene som det er fastsatt utslippsgrenser for samt cyanid, fenol og andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Analysene skal gjennomføres på egnede blandprøver dersom analysene kan utføres på lagrede prøver, alternativt analyseres stikkprøver.

 Sigevannsmengden skal måles kontinuerlig.

 Sigevannssediment skal analyseres minimum en gang per år for metaller, tørrstoff, TOC, PAH, cyanid og fenol samt eventuelle andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

 Grunnvann oppstrøms og nedstrøms deponiet skal analyseres minimum hver 6.

måned. Analysene skal omfatte de stoffene det er fastsatt utslippsgrenser for (unntatt PAH i grunnvann oppstrøms deponiet) samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller kan fange opp eventuell utlekking fra deponiet.

 Overflatevann oppstrøms og nedstrøms deponiet skal analyseres minimum hvert kvartal. Analysene skal omfatte de stoffene det er fastsatt utslippsgrenser for (unntatt PAH i overflatevann oppstrøms deponiet) samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller fange opp eventuell utlekking fra deponiet.

Det skal etableres rutiner som sikrer at eventuelle setninger i deponiet blir avdekket og fulgt opp slik at negativ miljøpåvirkning unngås.

Kontroll- og overvåkingsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens

internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt i punkt 11.

Krav til overvåking av sigevannets påvirkning i resipienten er gitt i punkt 12.

Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet så lenge Miljødirektoratet mener det er nødvendig. Etterdrift og overvåking skal i utgangspunktet vare i 30 år, men vil kunne justeres basert på overvåkingsresultater. Krav til overvåking i etterdriftsfasen fastsettes senere.

(17)

9.4.6 Rapportering

Følgende rapportering skal gjøres for deponiet:

 Totalt deponert avfallsvolum og deponiets gjenværende kapasitet

 Type og mengde avfall deponert for rapporteringsåret

 Relevante overvåkingsdata (konsentrasjon av aktuelle komponenter, vannmengde gjennom deponiet i løpet av året og utslipp av relevante komponenter

Rapportering skal skje senest 1. mars påfølgende år og elektronisk via Altinn, se punkt 11.

9.4.7 Finansiell sikkerhet

Virksomheten skal ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet for nytt deponi på Fosseland for å sikre oppfyllelse av kravene til avslutning og etterdrift av deponiet i denne tillatelsen og avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Sikkerheten for avslutning av deponiet skal stilles i form av en ubetinget påkravsgaranti fra bank. Sikkerheten for etterdrift av deponiet skal stilles i form av en bankkonto som skal være pantsatt til fordel for Miljødirektoratet (”Sperret konto”).

Basert på virksomhetens beregning vil kostnadene til avslutning og etterdrift i 30 år være NOK 13 637 951 i 2014 kroner, hvorav kr 8 895 386 dekker avslutningen og kr 4 742 565 dekker etterdriften i 30 år.

Bedriften skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til avslutning og etterdrift.

Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering. Dersom driftsperioden endres, skal Miljødirektoratet orienteres umiddelbart.

Ved neste endring av garantibeløpet skal den finansielle garantien være inkludert merverdiavgift.

Krav til sikkerhet for avslutning av deponiet - påkravsgarantien:

Sikkerheten skal dekke alle kostnader til avslutning av deponiet. Basert på virksomhetens beregning skal deponiet avsluttes i 2020 når Fase 1 er fullført, se punkt 9.4.3. Dersom deponiet skal utvides og drives etter Fase 1 må virksomheten i god tid før utvidelsen av deponiet legge frem en bekreftelse på at det er etablert en sikkerhet som dekker avslutning av utvidet deponi og ny etterdriftsperiode. Uten en slik ny sikkerhet må deponiet avsluttes når Fase 1 er fullført.

Basert på virksomhetens beregning vil kostnadene til avslutning være kr 8 895 386.

Sikkerheten må som minimum dekke dette beløpet.

Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten, herunder stille krav om tilleggssikkerhet, dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Virksomheten kan søke om reduksjon i garantibeløpet en gang årlig.

Krav til sikkerhet for etterdrift av deponiet - sperret konto:

(18)

Til Sperret konto skal bedriften innbetale midler som sammen med den renteavkastning som oppnås er tilstrekkelig til å dekke alle kostnader til etterdrift i minimum 30 år.

Bedriften skal i løpet av deponiets gjenværende driftstid, dvs. frem t.o.m. år 2020, innbetale et årlig beløp på minimum NOK 1 000 000 i 2015 og NOK 748 500 hvert av årene 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020 (”Årlig innbetaling”) til Sperret konto. All avkastning på innestående midler skal godskrives Sperret konto. Inn- og utbetalinger, saldo og

renteavkastning på Sperret konto skal rapporteres og dokumenteres årlig overfor Miljødirektoratet ved at oppdatert kontoutskrift vedlegges bedriftens

egenkontrollrapportering.

Størrelsen på Årlig innbetaling er basert på bedriftens beregning av at kostnader til

etterdrift vil være kr 4 742 565 i 2014-kroner, at realrenten er 1,5 %, samt at gjenværende driftsperiode er fram til og med år 2020.

Alle utbetalinger fra Sperret konto skal godkjennes av Miljødirektoratet. Bedriften kan ved utgangen av hvert kalenderår kreve utbetalt et beløp fra Sperret konto som tilsvarer de dokumenterte kostnadene som bedriften har hatt til etterdrift av deponiet i løpet av året.

Dersom kostnadene har vært høyere enn forutsatt, kan Miljødirektoratet redusere eller nekte utbetaling for å sikre en tilstrekkelig finansiell sikkerhet for resten av

etterdriftsperioden. Miljødirektoratet er ikke bundet av de antakelser om utbetalinger og utbetalingstidspunkter som er foretatt av bedriften i forbindelse med beregningen av kostnader til etterdrift.

Ved utløpet av etterdriftsperioden på 30 år, vil forurensningsmyndigheten foreta en vurdering av forurensningssituasjonen ved deponiet. Hvis forholdene finnes å være

tilfredsstillende skal eventuelle midler som ikke har blitt benyttet til etterdrift av deponiet tilbakeføres til bedriften.

Miljødirektoratet tar forbehold om å endre størrelsen på Årlig innbetaling dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Miljødirektoratet kan også stille krav om ytterligere sikkerhet.

9.5 Krav til avsluttet deponi på Fosselandsheia 9.5.1 Deponikategori og avfallstyper

Deponiet er klassifisert i kategori 2, deponi for ordinært avfall, i henhold til avfallsforskriften.

Deponering er ikke lenger tillatt. Deponiet var ferdig avsluttet 1.januar 2016.

Deponiet var tillatt utfylt opp til kote +210m. Der kote 210 er høyere enn dagens veibane skal det være tre meter fra dagens vegkant til der skråningen opp mot deponiet starter.

Deponiet var tillatt benyttet for følgende typer og mengder avfall fra bedriftens egen virksomhet:

Følgende typer og mengder avfall var tillatt deponert:

(19)

Type avfall Tonn/år Silikomanganslagg, avfallskode 1671 ^{8 500}

Røykslam, EAL kode *100213 ^{30 000}

Røykstøv, EAL kode 100299 ¹⁰⁰

Malmfinstoff, EAL kode 010308 ^{1 500}

9.5.2 Krav til avslutning av deponiet

Avslutningen av deponiet og utlegging av tildekkingsmaterialene skal gjennomføres som beskrevet i avslutningsplanen av 24. april 2014.

Deponiet vil bare anses som avsluttet når Miljødirektoratet har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt.

Topptettingen i deponiet skal bestå av følgende lag, med tykkelser angitt som minimumstykkelser:

 Organisk lag av rene masser >0,2 meter

 Toppdekke > 0,8 meter

 Filterlag > 0,2 meter

 Øvre beskyttelseslag > 0,15 meter

 Dobbel membran av HDPE og bentonitt med hydraulisk konduktivitet på under 1*10^-

10m/s > 0,01 meter

 Nedre beskyttelseslag > 0,15 meter

Topptettingen av deponiet skal være dimensjonert slik at membranene ikke skades av frost, tørke eller andre ytre påvirkninger.

Materialer som brukes i topptettingen skal være rene, inerte materialer som ikke bidrar til forurensning av nedbørsvannet. Silikomanganslagg kan brukes i topptettingen så lenge slagget er egnet til formålet og er innenfor normverdiene for forurenset grunn.

Overflaten av deponiet skal være utformet slik at vannansamlinger på deponioverflaten unngås.

9.4.1. Kontroll og overvåking i etterdriftsfasen

Den driftsansvarlige skal sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet så lenge Miljødirektoratet mener det er nødvendig. Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av deponiet i etterdriftsfasen som sikrer representative utslippsdata fra deponiet og fanger opp eventuell utlekking av sigevann fra deponiet.

Plassering av brønner og prøvetakingspunkter, omfang og metode for prøvetaking og analyse samt annen kontroll av deponiet i etterdriftsfasen skal gjennomføres som beskrevet i overvåkingsprogrammet datert 4. februar 2015.

Følgende kontroll- og overvåking skal gjennomføres på deponiet i etterdriftsfasen:

 Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for SS, ledningsevne og pH. Hvert kvartal skal prøvene minimum analyseres for de stoffene der det er fastsatt

utslippsgrenser for sigevann fra nytt deponi, jf. punkt 9.4.6 samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

(20)

 Sigevannsmengden skal måles eller beregnes.

 Grunnvann oppstrøms og nedstrøms deponiet skal analyseres minimum hver 6.

måned. Analysene skal omfatte de stoffene det er fastsatt utslippsgrenser for (unntatt PAH i grunnvann oppstrøms deponiet) i punkt 9.4.6 samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller kan fange opp eventuell utlekking fra deponiet.

 Overflatevann oppstrøms og nedstrøms deponiet skal analyseres minimum hvert kvartal. Analysene skal omfatte de stoffene det er fastsatt utslippsgrenser for (unntatt PAH i overflatevann oppstrøms deponiet) i punkt 9.4.6 samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller fange opp eventuell utlekking fra deponiet.

 Det skal gjennomføres minimum årlige målinger av eventuelle setninger i deponiet.

 Det skal gjennomføres minimum årlig kontroll av topptettingen for eventuell sprekkdannelse og erosjon.

 Dreneringssystemer for overvann og sigevann skal kontrolleres.

Vekster med dype rotsystemer som kan gi brudd på topptettingen skal ikke vokse på deponiet.

Kontroll- og overvåkingsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt punkt 11.

9.5.3 Finansiell sikkerhet

Bedriften skal innen 1. desember 2009 ha etablert en finansiell sikkerhet for deponiet på Fosselandsheia for å sikre oppfyllelse av kravene til avslutning og etterdrift av deponiet i denne tillatelsen og avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Sikkerheten skal stilles i form av en bankkonto som skal være pantsatt til fordel for Miljødirektoratet

(”Sperret konto”).

Bedriften skal innbetale midler til sperret konto. Disse skal sammen med den

renteavkastning som oppnås er tilstrekkelig til å dekke alle kostnader til avslutning av og etterdrift i minimum 30 år.

Bedriften skal i løpet av deponiets gjenværende driftstid innbetale et årlig beløp på minimum NOK 314 350,- (”Årlig innbetaling”) til Sperret konto. All avkastning på innestående midler skal godskrives Sperret konto. Inn- og utbetalinger, saldo og renteavkastning på Sperret konto skal rapporteres og dokumenteres årlig overfor Miljødirektoratet ved at oppdatert kontoutskrift vedlegges bedriftens egenrapportering.

Størrelsen på årlig innbetaling er basert på bedriftens beregning av at kostnader til avslutning og etterdrift vil være NOK 7 235 000,- at renteavkastning på sperret konto vil være 5 % og årlig prisstigning vil være 2 % hvilket gir en realrente på 3 %.

Bedriften skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til etterdrift. Når

vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med Bedriftens egenrapportering. Dersom driftsperioden endres, skal Miljødirektoratet orienteres umiddelbart.

(21)

Miljødirektoratet tar forbehold om å endre størrelsen på årlig innbetaling dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Miljødirektoratet kan også stille krav om ytterligere sikkerhet.

Alle utbetalinger fra sperret konto skal godkjennes av Miljødirektoratet. Bedriften kan ved utgangen av hvert kalenderår kreve utbetalt et beløp fra Sperret konto som tilsvarer de dokumenterte kostnadene som Bedriften har hatt til avslutning og etterdrift av Deponiet i løpet av året. Dersom kostnadene har vært høyere enn forutsatt, kan Miljødirektoratet redusere eller nekte utbetaling for å sikre en tilstrekkelig finansiell sikkerhet for resten av etterdriftsperioden. Miljødirektoratet er ikke bundet av de antakelser om utbetalinger og utbetalingstidspunkter som er foretatt av Bedriften i forbindelse med beregningen av kostnader til avslutning og etterdrift.

Ved utløpet av etterdriftsperioden på 30 år, vil forurensningsmyndigheten foreta en vurdering av forurensningssituasjonen ved dette deponiet. Hvis forholdene finnes å være tilfredsstillende skal eventuelle midler som ikke har blitt benyttet til avslutning eller etterdrift av deponiet tilbakeføres til bedriften.

10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

10.1. Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

10.2. Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

10.3. Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, gjennomføre en beredskapsanalyse og etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

(22)

· etterprøvbare mål

· definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)

· rutiner for tiltak dersom fare- og ulykkessituasjoner inntrer

· dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid

· beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter

· beskrivelse av øvelsesopplegg

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

10.4. Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift¹¹. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller.

10.5. Rapportering om beredskap

Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet.

Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.

11. Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet

11.1. Utslippskontroll

Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene.

Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:

· komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter

· andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til

Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på www.miljødirektoratet.no.

· Komponenter fastsatt i BAT-konklusjoner¹²

11Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

12Commission Implementing Decision (EU) 2016/1032 of 13 June 2016 establishing BAT conclusions for the non- ferrous metals industries.

(23)

Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.

11.2. Måleprogram

Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den:

· velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver

· vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene

(volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå

Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.

11.3. Kvalitetssikring av målingene og måleprogrammet

Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å:

· utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre godta at annen metode benyttes dersom særlige hensyn tilsier det.

· bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten.

· delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer

· jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier

· jevnlig kvalitetssikre måleprogrammet av tredjepart.

11.4. Rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via www.altinn.no. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

12. Overvåking av resipient og rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal gjennomføres med et intervall som fastsettes av Miljødirektoratet i eget vedtak. Forslag til program for overvåkingen skal oversendes

Miljødirektoratet senest 1. oktober året før undersøkelsene skal gjennomføres.

Dersom bedriftens utslipp eller tilstanden i vannforekomsten endres kan det bli aktuelt å gjennomføre neste undersøkelse på et tidligere tidspunkt og endre intervall for overvåking.

Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i

vannforekomsten.

(24)

Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Plassering av prøvetakingspunkter og

begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt frekvens for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes.

Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat;

http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no. Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.

Bedriften gjennomførte overvåking av vannforekomsten i 2015. Tidspunkt for neste undersøkelse vil bli fastsatt av Miljødirektoratet i eget vedtak.

13. Undersøkelser og utredninger

13.1 Utslippspunkt for utslipp av prosessvann

Bedriften skal redegjøre for hvor utslippspunktet bør plasseres (inkludert avstand fra land og dybde) og hvordan utslippspunktet bør utformes for at innblandingen av utslippet i vannmassene i fjorden skal bli best mulig. Bedriften skal spesielt redegjøre for hvordan det kan forhindres toksiske konsentrasjoner av cyanid i resipienten. Bedriften skal også angi tidspunkt for når nødvendige tiltak på utslippsledningen kan gjennomføres.

Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.

13.2 Redusere utslipp fra overvann

Bedriften skal redegjøre for hvilke stoffer og hvilke mengder av ulike stoffer som slippes til grunnen.

Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere innholdet av skadelige stoffer i overvannet på kort og lengre sikt, både til sjøen og til grunnen. Dere må angi en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Vi forutsetter at dere i tiltaksplanen legger opp til rask reduksjon i utslipp av skadelige stoffer.

Bedriften skal også redegjøre for hvilke tiltak som må iverksettes for å skille forurenset avløpsvann (inkludert overvann) fra ikke-forurenset avløpsvann (inkludert overvann) slik at kravet i BAT 15 er oppfylt. Bedriften skal også redegjøre for muligheten for å rense

forurenset overvann.

Dere skal oppgi kostnader for tiltakene og estimere utslipp etter gjennomføring av tiltak.

Redegjørelsen skal synliggjøre hvordan de ulike tiltakene vil påvirke utslippet av hvert enkelt stoff.

(25)

13.3 Utslipp av cyanid til vann

Bedriften skal gjennomføre en kartlegging av utslipp av ulike cyanidforbindelser, inkludert totalt og fritt cyanid og tiocyanat og gjøre nye beregninger av konsentrasjonen i

resipienten som tar høyde for maksimal påvirkning i kortere perioder. Dersom det er behov for tiltak ved bedriften for å unngå toksiske nivåer i resipienten skal bedriften også foreslå tiltak, inkludert utslippsreduserende tiltak, samt en tidsplan for gjennomføring av tiltak.

Bedriften må dokumentere hvilken påvirkning det omsøkte utslippet vil ha i resipienten.

Omfanget av undersøkelsene må være tilstrekkelige til at Miljødirektoratet kan fastsette en utslippsgrense for cyanid.

Dokumentasjonen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. juli 2017.

13.4 Utslipp av arsen til vann

Bedriften skal redegjøre for mulighetene for å redusere utslipp av arsen til vann. Bedriften skal også undersøke nærmere hvilke arsenforbindelser som slippes ut, det vil si hvordan arsen foreligger i utslippet.

Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.

13.5 Utslipp av seksverdig krom til vann

Bedriften skal redegjøre for om de har utslipp av seksverdig krom til vann og eventuelt søke om tillatelse til utslipp av seksverdig krom.

Redegjørelsen og en eventuell søknad skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2018.

13.6 Utslipp av nitrogen til vann

Bedriften skal redegjøre for kilder til utslipp av nitrogen til sjø, variasjonen i nitrogenutslippet og årsak til variasjon i utslipp av nitrogen til sjø.

13.7 Utslipp av PAH til luft

Bedriften skal redegjøre for status i arbeidet med utslippsreduserende tiltak for PAH til luft, utarbeide en tiltaksplan, vurdere hvilken effekt ulike tiltak vil ha på utslippet, legge fram en spesifikk kildebeskrivelse som inkluderer alle utslipp av PAH, oversende resultater av nye gjennomførte målinger og redegjøre for utvikling av alternative analysemetoder.

Rapport skal sendes Miljødirektoratet innen 1. mars 2017.

13.8 Diffuse utslipp til luft

Bedriften skal redegjøre for kilder til diffuse utslipp til luft og vurdere om utslippene kan inneholde prioriterte miljøgifter (jf. vedlegg 1) og eventuelt andre stoffer av betydning.

(26)

Bedriften skal anslå størrelsen på utslipp fra de ulike kildene, vurdere betydningen av de ulike kildene og beregne det totale diffuse utslippet. Redegjørelsen skal minimum omfatte støv, prioriterte miljøgifter, mangan og eventuelle andre stoffer av betydning.

Bedriften må redegjøre nærmere for hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere diffuse utslipp, jf. BAT 5, BAT 7 og BAT 8 i BREF-dokumentet. Bedriften må også utrede

utslippsreduserende tiltak for det diffuse utslippet og gi en tidsplan for gjennomføring av tiltak, jf. BAT 6.

Bedriften skal vurdere om nedfallsmålinger rundt bedriften er hensiktsmessig og vurdere andre målemetoder for å bestemme diffuse støvutslipp.

13.9 Utslipp fra fakkelen

Bedriften skal redegjøre for støvkonsentrasjon og utslippsmengde per år av støv fra fakkelen.

13.10 Utslippsgrense for støv fra dampkjel

Bedriften skal redegjøre for mulige tiltak for å redusere støvkonsentrasjonen i utslippet fra dampkjelen til under 2 mg/Nm³. Kostnader ved tiltakene skal også redegjøres for.

Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2018.

13.11 Mangan i luft

Bedriften skal dokumentere konsentrasjonen av mangan i omgivelsesluft der belastningen fra bedriften er størst og for befolkningen som er mest utsatt for utslipp fra bedriften.

Mangankonsentrasjonen skal dokumenteres med målinger og/eller beregninger.

Resultatene skal sammenlignes med luftkvalitetskriteriet for mangan.

Resultatene og vurderingene skal sendes Miljødirektoratet innen 1. oktober 2017.

13.12 Kontinuerlig måling av støvutslipp

Bedriften skal redegjøre for muligheter og kostnader for å installere kontinuerlige støvmålere på de ulike utslippspunktene samt hvordan dere vil overholde midlingstidene som følger av BAT 154, 155 og 157 i BREF-dokumentet. Bedriften skal også redegjøre for hva som er normal og unormal drift ved anlegget og foreslå hvordan normal og unormal drift bør reguleres. Redegjørelsen må vise hvilke utslipp unormal drift og normal drift vil gi, samt hvilke effekter dette kan ha for omgivelsene.

Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 1. januar 2018.