Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eramet Norway AS Sauda

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for

Eramet Norway AS Sauda

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16 og endret i medhold av § 18. Unntak fra grenseverdiene for utlekkingspotensial i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, punkt 2.4.1. er gitt med hjemmel i avfallsforskriften § 19-4. Tillatelsen med senere endringer er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 4 til og med side 29. Tillatelsen gjelder fra 3. april 2003 med endringer av 06.09.2017.

Bedriften må på forhånd avklare med Miljødirektoratet dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata

Bedrift Eramet Norway AS Sauda

Beliggenhet/gateadresse Birkelandsvegen 1

Postadresse Postboks 243, 4201 Sauda

Kommune og fylke Sauda, Rogaland Org.nummer (bedrift) 974077930

Lokalisering av anlegg Verket: UTM sone 32, 351254 øst, 6615053 nord Deponiet: UTM sone 32, 349948 øst, 6611731 nord NACE-kode og bransje 24.102 – Produksjon av ferrolegeringer

Kategori for virksomheten ¹ Metallurgisk industri

Miljødirektoratets referanser

Tillatelsesnummer Anleggsnummer

2003.061.T 1135.0001.01

Tillatelse gitt: 03.04.2003 Endringsnummer: 10 Sist endret: 06.09.2017

Ragnhild Orvik seksjonsleder

Ellen M. Svinndal sjefingeniør

1 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

Endringslogg

Endringsnummer Endringer av Punkt Beskrivelse

10 04.09.2017 1

9.5

11.1 12 13.3

13.4 Vedlegg 1

Felt B2 er tatt inn i rammen for tillatelsen.

Nytt punkt 9.5 med underpunkter som omhandler vilkår for drift, avslutning, etterdrift, rapportering og finansiell sikkerhet for felt B2

Setning om hyppighet for overvåking av deponiet er tatt ut.

Kravet om overvåking av vannforekomsten er oppdatert med krav til frekvens.

Utredningskrav om å gjennomføre undersøkelse for å få bedre kunnskap om variasjoner i utlekkingsverdier i røykslam.

Utredningskrav om redegjørelse for eventuelle nye stoffer på prioritetslisten.

Prioritetslisten er oppdatert med nye komponenter.

9 07.06.2017 1

9.1

9.2

9.4 -9.5

Spesifisert at tillatelsen gjelder for deponi felt B1 på Kviå og endret

punkthenvisningen i tillatelsen.

Vi har tatt ut det generelle vilkåret om fri bruk av silikomanganslagg til oppfylling og erstattet det med et punkt 9.2 om

anvendelse av silikomanganslagg som viser til forurensningsloven § 27 for regelverk og dokumentasjonskrav for biprodukt.

Endret vilkår slik at det fremkommer at plan for avslutning– og etterdrift av deponi felt B1 er sendt inn. Vedtatt utvidet frist for avsluttet deponering og avsluttet deponi.

Tilføyd beskrivelse av deponiets oppbygning og planlagt fyllingshøyde.

Fjernet tillatelse til å deponere malmfinstoff (3000 tonn/år én gang).

For planlagt mindre utvidelse av deponiet mot vest er det gitt unntak fra

avfallsforskriftens krav om en tilfredsstillende geologisk barriere i bunntettingen.

Tilføyd vilkår om at infiltrasjonskum for sigevann utenfor deponiet skal gjøres utilgjengelig for allmennheten.

9.4.4 9.4.5 9.4.7

13.1

13.2

13

15 16

Det er satt inn krav om regulering av utslipp fra deponiet som henviser til utredningskrav punkt 13.2 i tillatelsen.

Nytt krav om avslutning av deponi felt B1.

Nytt krav om kontroll og overvåkning av deponi felt B1 i etterdriftsfasen.

Vilkår om en revidert finansiell sikkerhetsstillelse for avslutning og etterdrift av deponi Felt B1.

Krav om at Eramet innen 01.02.2018 reviderer forslag til overvåkningsprogram for etterdriftsfase.

Nytt krav om at Eramet innen 01.10.2017 utreder forslag til tiltaksgrenser for sigevann.

Tidligere punkt 13 om å utarbeide støysonekart innen 1. august 2014 er tatt ut av tillatelsen.

Tilføyd utdypende tekst om eierskifte Tilføyd utdypende tekst om nedleggelse

1. Produksjonsforhold og utslippsforhold

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av manganlegeringer. Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.

Tillatelsen gjelder utslipp fra

- lagring og håndtering av råmaterialer

- smelting av malm og sinter til ferromangan og silikomangan i 2 elektriske smelteovner, herav ovn 11 med transformatorkapasitet 60 MVA og ovn 12 med transformatorkapasitet 54 MVA.

- oksygenraffinering av mangan

- tapping, utstøping og granulering av produsert metall - knusing og pakking av produserte manganlegeringer

- utstøping eller granulering og etterfølgende behandling av slagg

Tillatelsen gjelder også egne deponier på Kviå, deponi B1 og B2, for deponering av visse typer farlig avfall fra egen produksjonsprosess hos Eramet Norway Sauda og Eramet Norway Porsgrunn. Tillatelsen gjelder for en årlig mengde av de fraksjonene som er definert i pkt.

9.4.2. (Deponi B1) og 9.5.2. (Deponi B2) og er basert på avslutning av Deponi B1 innen 01.08.2020 og en estimert levetid for B2 på 22 år.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av det produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

(Endret 06.09.2017)

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt

opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2. Plikt til å overholde grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. (Jf.

Internkontrollforskriften § 5 punkt 7²)

2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt. 10.4.

2.6. Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette³. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter – forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Overflatevann fra råmateriallagre og ferdigvareområdet skal passere sedimenterings- kummer eller sandfang før utslipp til sjøen.

Avløpet fra våtrensing av avgassen fra smelteovnene (gassvaskeanlegget) skal i størst mulig grad resirkuleres. Den mengden som ikke kan resirkuleres, skal renses i renseanlegg

(vannrenseanlegget) før utslipp til sjøen. Slamholdig vann fra elektrostatfilter for rensing av avgass fra smelteovnene skal ledes til vannrenseanlegget.

Avløpsvann fra våtvasker for avsug fra blandeanlegg for råmaterialer til sinterverket skal ledes til vannrenseanlegget.

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Utslipps-

komponent Utslipps-kilde Utslippsgrenser

kg/år** Gjelder fra

Suspendert stoff 4000 24.8.2007

PAH

(målt som Borneff 6 *) 40 24.8.2007

Sum av As, Cd, Cr

og Pb ***) 20 24.8.2007

Cu 150 24.8.2007

Zn oppløst 400 24.8.2007

Mn 400 24.8.2007

Hg 1 24.8.2007

pH 6-9,5

Vannrenseanlegg

24.8.2007

*) Sum av partikkelbundet og oppløst PAH

**) Gjelder samlet utslipp for de siste 12 måneder, regnet ved utløpet av enhver kalendermåned.

***) Årlig utslipp skal rapporteres for hver enkelt komponent

Utslippsgrensen er oppgitt som maksimalverdier basert på mengdeproporsjonale døgnprøver. Prøvetaking og vannmengdemåling skal foretas kontinuerlig.

Dersom gassvaskeanlegget stanser, skal tilkoblede ovner stanses umiddelbart.

Ved stans eller betydelig funksjonsfeil i vannrenseanlegget skal driften av smelteovnene straks reduseres eller stanses slik at utslippsgrensen ikke overskrides.

3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet.

3.3. Utslippssted for prosessavløp

Avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut til minst 30 m fra land og til 15 m dyp.

Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.

3.4. Kjølevann

Vann som kun benyttes til kjøling uten å bli forurenset, kan ledes urenset til sjøen.

Vann med tilsats av inhibitor som benyttes til kjøling av ovnsmantlene, skal gå i lukket kretsløp. Ved utfall av resirkulasjonspumpene tillates at kjølevannet ledes urenset til sjøen, forutsatt at bedriften treffer tiltak for å begrense utslippet mest mulig.

3.5. Overflatevann

Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

3.6. Sanitæravløpsvann

Bedriftens sanitæravløpsvann ledes til offentlig avløpsnett⁴

3.7. Mudring

Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.

3.8. Utslipp av vann fra granuleringsanlegg

Vann som benyttes til granulering og som er tilsatt kjemikalier for regulering av overflatespenninger, skal i størst mulig grad resirkuleres. Resterende mengde tillates sluppet ut i sjøen uten rensing. Det vises for øvrig til kap. 6.

4 Jf. forurensningsforskriften 15A. Påslipp

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Utslippsgrenser Kilde Komponent

Konsentrasjonsgrense:

mg/Nm³ (midlingstid: uke)

Langtidsgrense (midlingstid: år¹⁾)

Gjelder fra

SO2 50 tonn ⁷⁾ 24.8.2007

Støv 35 tonn 24.8.2007

Hg 36 kg 24.8.2007

Pb 100 kg 24.8.2007

Totalt for bedriften

Sum av As, Cd,

Cu og Cr ²⁾ 50 kg 24.8.2007

Smelte- ovnene Avgass gjennom Venturi- anlegget

Støv 10 ³⁾

40 ⁴⁾ 24.8.2007

Tapperøyk-

filter Støv 10 ⁵⁾ 24.8.2007

Diverse

avsug⁶⁾ Støv 25 24.8.2007

Smelte- ovnene Senter- skorsteiner

Støv 10 24.8.2007

1) Gjelder over kalenderåret.

2) De reelle utslipp skal rapporteres for hver enkelt komponent.

3) Gjelder støvutslipp i avgass fra smelteovnene, målt etter kvikksølvrenseanlegget.

4) Gjelder støvutslipp ved lokal fakling av avgass fra smelteovnene. Se også kap. 4.2, pkt 4 og 5.

5) Omfatter avsug fra tapping, overhelling, øsebehandling og utstøping av metall

6) Omfatter avsug fra transport, knusing og sikting av råmaterialer, slagg og produkter samt avsug fra oksygenraffinering

7) Utslippsgrensen kan bli endret som ledd i nasjonale tiltaksplaner for redusert utslipp av SO2. Det vises bla. til Stortingsproposisjon nr 87 (1999-2000) og til samarbeid mellom miljømyndigheten og prosessindustrien om redusert utslipp av SO2, jf Intensjonsavtale mellom Prosessindustriens Landsforening og

Miljøverndepartementet om reduksjon av utslippene av SO2 fra prosessindustrien.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

4.2. Krav til utslippspunkter

Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i søknaden.

1. Det skal anordnes effektivt avsug på alle punkter hvor nevneverdig støvutslipp til

atmosfæren kan oppstå, og utslippene skal i nødvendig grad renses slik at utslippsgrensene overholdes. Diffuse utslipp skal holdes så lave som mulig. Om nødvendig kan

Miljødirektoratet kreve spesielle tiltak for å redusere diffuse utslipp.

2. Utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller samt arsen skal holdes så lave som mulig.

3. Ved utløpet fra utslippssteder der avgassmengden anslagsvis er over 10.000 Nm³ pr time, skal det foretas representative målinger eller annen kvalitetssikret dokumentasjon av støvutslipp. Ved andre utslippssteder kreves rutinemessig visuell kontroll.

4. Bedriften skal ha et opplegg for registrering av utslipp av kvikksølv i renset avgass fra smelteovnene.

Så langt som mulig skal det hindres at kvikksølvholdig avgass fra smelteovnene kan slippes ut urenset. Ved bruk av de lokale fakkelskorsteinene over hver enkelt ovn skal utslippet av kvikksølv registreres, og utslippsmengden skal medregnes i bedriftens totale utslipp.

Registreringsoppleggene skal være dokumentert og skal inngå i bedriftens internkontrollsystem.

5. Smelteovnene skal sikres best mulig mot lekkasjerøyk.

6. CO-holdig avgass fra smelteovnene skal om mulig nyttiggjøres til energiformål. Gass som ikke kan ledes inn på gassnettet, skal brennes i fakkel. Direkte utslipp av brennbar CO holdig avgass er ikke tillatt.

For nye utslippspunkter skal det foretas spredningsberegninger som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Både bidraget fra nye utslippspunkter og fra eksisterende kilder, samt bakgrunnsnivå, skal synliggjøres. Konsentrasjonene skal vurderes i forhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 eller andre relevante normer og

retningslinjer for luftkvalitet. Spredningsberegningene skal foretas av en uavhengig og kompetent aktør og skal forelegges Miljødirektoratet i god tid før byggestart.

Miljødirektoratet kan om nødvendig stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter.

5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.

Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra

kommunen⁵/Miljødirektoratet.

5 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

6. Kjemikalier

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.

For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll.

Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø

forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁶

Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket⁷ og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.

7. Støy

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overstige en ekvivalentgrense på 50 dB(A), målt ved nærmeste bolig eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt.

Følgende midlingstider for ekvivalentnivå gjelder, avhengig av tidspunkt på døgnet:

Dag (kl. 06- 18) Høyeste sammenhengende ekvivalentnivå over 8 timer Kveld (kl. 18- 22) " " " 4 timer Natt (kl. 22- 06) " " " 1/2 time På natt-tid, som definert over, skal høyeste støynivå (LA, maks, fast) ikke overstige grensen for ekvivalentnivå med mer enn 10 dB(A). Dette gir en maksimalgrense på 60 dB(A). De nye grensene skal gjelde all støy som stammer fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert interntransport og lossing/lasting.

Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og

lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

Hvis Miljødirektoratet finner det nødvendig, kan det stilles krav om støyreduserende tiltak.

6 Jf Produktkontrolloven av 11.06.1979 nr. 79 § 3a

7 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008.

Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til kommunen og forurensningsmyndigheten, [jf. pkt. 13]. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert.

Støygrensene gjelder ikke for ny bebyggelse av forannevnte type som blir etablert på steder der støybidraget fra bedriften overskrider eller forventes å kunne overskride fastsatte grenser i tillatelsen.

8. Energi

8.1. Energiledelse

Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf.

vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.

8.2. Utnyttelse av overskuddsenergi

Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.

8.3. Spesifikt energiforbruk

Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 11.4.

9. Avfall

9.1 Generelle krav

Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften⁸.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller – for brennbart avfall – søkes utnyttet til energiproduksjon

internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930.

Mellomlagring av produksjonsavfall på bedriftens område, skal skje med sikte på å hindre avrenning til grunnen/sjø, og slik at sjenerende støving unngås.

9.2. Slagg fra produksjon av silikomangan

Bedriften må vurdere om silikomanganslagg skal håndteres som avfall eller lovlig kan anses som biprodukt.

Videre anvendelse av slagget må oppfylle kravene i forurensningsloven § 32 med mindre slagget anses som produkt og ikke avfall i henhold til forurensningsloven § 27.

For en vurdering av hvert enkelt krav til biprodukter i forurensningsloven § 27 viser vil til EUs veileder for rammedirektivet «Guidance on the interpretation of key provisions of Directive 2008/98/EC on waste».

Bedriften må dokumentere disse forholdene og kunne gjøre rede for dette ved framtidige tilsyn dersom dere konkluderer med at slagg er et biprodukt, eller et avfall som lovlig kan brukes uten tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. forurensningsloven § 7 første ledd.

Bedriften må til enhver tid kunne dokumentere at slagg som ikke leveres som avfall håndteres i tråd med regelverket.

(Endret 07.06.2017)

9.3 Lagring

Avfall skal ikke lagres lenger enn 12 mnd.

9.4. Krav til deponi Felt B1

Deponiet skal drives i henhold til avfallsforskriften kap. 9. Bedriften skal dokumentere at deponiet etableres og utformes i henhold til de krav som er stilt i tillatelsen.

9.4.1. Kategori

Deponi B1 på Kviå er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften⁹ og tillates benyttet for deponering av farlig avfall (spesifisert i pkt. 9.4.2) fra bedriftens egen virksomhet på stedet samt for deponering av tilsvarende avfall fra Eramet Norway Porsgrunn frem til 1. oktober 2018

(Endret 07.06.2017)

9.4.2. Krav som gjelder for driftsfasen

Miljødirektoratet gir tillatelse til deponering i perioden fram til 1. oktober 2018.

Deponering skal avsluttes før denne datoen dersom bedre deponiløsning er tilgjengelig. Det

9 Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall

tillates fylling til kotehøyde +316 i høyeste punkt på deponiet, og maksimal kotehøyde på avsluttet deponi skal være +318.

Følgende typer og mengder avfall tillates deponert:

Avfallsstoffnummer EAL-kode Type avfall Tonn/år Beskrivelse

1671 Silikomanganslagg 5 000 Avfall

7091 100213 Røykslam 25 000 Farlig avfall

7091 100207 Røykstøv 5 000 Farlig avfall

Bedriften skal arbeide for å redusere mengdene som deponeres mest mulig. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. Bedriften skal løpende vurdere muligheten for alternativ disponering av de avfallstyper som er tillatt deponert.

Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for avfallsmottak, drift, vedlikehold, kontroll og overvåkning av deponiet i driftsfasen i samsvar med kravene i avfallsforskriften kap. 9.

Slammet skal avvannes slik at det på månedsbasis har et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på minimum 40 %. Støvet som deponeres, skal være agglomerert eller emballert i big bags.

Malmfinstoff skal kun deponeres en gang.

Slagg fra silikomanganproduksjonen kan i nødvendig grad benyttet som konstruksjonsmasse for oppbygging av deponiet, herunder til stabilisering og overdekking av de deponerte massene i deponiets driftsfase og til avslutning av deponiet, så lenge kriteriene for biprodukt oppgitt i 9.2 følges.

Bunn- og sidetetting

Deponiet skal utformes slik at det gir minst mulig forurensning av jord, overflatevann og grunnvann, og at man unngår setninger. Deponiet er gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbel- bunn og sidetetting.

Bunn- og sidetetting i deponiet er ifølge avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet av 25.november 2013 som følger:

 Avrettingsmasser med slagg fra smelteverket, slaggrus > 0,25m

 Avrettingsmasser med slagg fra smelteverket, sand > 0,1m

 Fiberduk

 HDPE- membran > 0,002m

 Drenslag, fingrus > 0,1m. eller drenerende matter (over kote +290)

I øvre del av deponiet er det lagt slam nærmest membranen og dreneringslag over, hvilket ikke er i tråd med de opprinnelige planene. Det skal også være anlagt 6stk. 150mm

drenerende sigevannsledninger fra kote 288 til kote 290 og oppover langs deponibunn.

Sigevannsledningene skal ende i en samlekum (Kum 10) i deponiets lavpunkt på kote 286 hvor sigevannet føres via to 315mm ledninger mot sør og ender i en infiltrasjonskum (Kum 11).

Bunn- og sidetetting i planlagt mindre utvidelse av deponiet mot vest skal utformes med bentonittmembran under HDPE– membranen slik det er foreslått i plan for avslutning og etterdrift av deponiet av 25.september 2013.

(Endret 07.06.2017)

9.4.3. Krav som gjelder for driftsfasen

Det skal utarbeides en plan for drift, overvåkning og kontroll ved deponiet med følgende punkter: rutiner for mottak av avfall, deponering, overvåkning, sikkerhetstiltak,

dokumentert kompetanse, kontroll og vedlikehold, samt tiltak for å redusere lokale ulemper. (se pkt. 5.6 i veilederen til deponiforskriften).

Alt avfall som deponeres skal kontrolleres og registreres før deponering (jf. §§ 9-11 og 9- 12).

Etter hvert som deponiet fylles opp, skal avfallet planeres og tildekkes med slagg.

Deponiet skal til enhver tid komprimeres så mye som mulig slik at blant annet inntrengning av nedbør hindres i størst mulig grad. Vanngjennomstrømming skal begrenses. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere mengden sigevann i deponiet til et minimum. Overflatevann fra tilstøtende arealer skal avskjæres og ledes utenom deponiområdet.

Sigevann skal håndteres iht. avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg I pkt. 2. Utslipp fra deponiet skal reguleres. Bedriften skal utarbeide forslag til tiltaksgrenser for sigevann fra deponiet innen 01.10.2017 jf. tillatelsens punkt 13.2, Miljødirektoratet fastsetter deretter

utslippsgrenser og tar disse inn i tillatelsen.

For øvrig gjelder følgende vilkår:

1. Deponiområdet avgrenses i henhold til reguleringsplan godkjent av Sauda kommune.

Før nye deler av deponiområdet klargjøres for deponering, skal Miljødirektoratet varsles.

2. Området skal være inngjerdet, og porten til området skal holdes låst når deponiet er ubemannet.

3. Infiltrasjonskum for sigevann utenfor deponiet skal gjøres utilgjengelig for allmennheten.

4. Brenning av avfall på deponiområdet er ikke tillatt.

5. Bedriften skal til enhver tid ha en oppdatert plan for avslutning og etterdrift av deponiet.

6. Bedriften har sendt inn en avslutnings- og etterdriftsplan for deponiet, datert 25.

november 2013. Miljødirektoratet kan på grunnlag av denne, eller på eget initiativ, fastsette nærmere krav til avslutning og etterdrift.

Typer og mengder deponert avfall, samt relevante overvåkningsdata, skal rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med den årlige egenkontrollrapporteringen med frist 1.

mars.

(Endret 07.06.2017)

9.4.4. Avslutning og etterdrift av deponi felt B1

Avslutning og etterdrift av deponiet skal følge avslutnings- og etterdriftsplan av 25.

november 2013, beskrevet oppbygging av toppdekke ved søknad av 11. januar 2017, relevant regelverk og eventuelle andre krav som fastsettes av forurensningsmyndigheten.

Deponering skal være avsluttet innen 01.10.2018. Dersom bedre deponiløsning er på plass før 1. oktober 2018 må den nye løsningen tas i bruk og deponi B1 må avsluttes. Deponi B1 skal være avsluttet innen 01.08.2020 og senest 22 måneder etter at deponering er

avsluttet.

Krav til topptetting ved avslutning, materialene og lagene er følgende:

 Organisk lag > 0,2m

 Dreneringslag og toppdekke: > 0,2m slaggsubbus fraksjon 0-40mm, > 0,2m steinmel i fraksjon 0-20mm, > 1,0m slaggsubbus fraksjon 0-40mm

 Øvre beskyttelseslag > 0,15m

 Dobbel membran med HDPE og bentonitt med hydraulisk konduktivitet på under 1*10^-10 m/s > 0,01m

 Nedre beskyttelseslag > 0,15m

Summen av lagtykkelsene på drenslag, beskyttelseslag og vegetasjonslaget skal være slik at frostinntrengning ikke skjer i impermeable lag.

Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til fall og avrenning og håndtering av overflatevann. Deponioverflaten skal ha et fall på minst 5 % og grøfta i deponifoten skal ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avrenningen fra deponiet.

Topptettingen skal konstrueres slik at deponerte masser ikke blandes med overliggende masser. Dersom det er behov for det skal det benyttes geomembran eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid.

Materialene som brukes i topptettingen over det impermeable tettesjiktet skal være rene masser. Silikomanganslagg kan brukes i topptettingen så lenge kravene i punkt 9.2 er oppfylt, dvs. at slagget enten oppfyller kriteriene til biprodukt eller er avfall som er egnet til formålet og lovlig kan anvendes da det ligger innenfor normverdiene for forurenset grunn. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet.

Tilveksten må vurderes, og det må tilføres jord eller annet materiale dersom det er behov for dette. Erosjonssikring skal gjennomføres som angitt i søknaden.

Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og toppdekket sikres, særlig for å forebygge utglidninger.

Det må unngås at røtter fra vegetasjon på deponiområdet medfører brudd i topptettingen på deponiet.

Deponiet eller en del av det kan bare anses som avsluttet dersom Miljødirektoratet har gjennomført sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt.

Vi skal varsles i god tid før deponiet planlegges avsluttet (jf. forurensningsloven § 20).

Bedriften skal sende søknad om opphør av etterdriftsfasen.

Dersom det videreføres deponidrift på Kviå nedstrøms deponi felt B1 skal sigevann slippes til rensesystem for det nye deponiet.

(Nytt punkt 07.06.2017)

9.4.5 Overvåking og kontroll av deponi felt B1 i driftsfasen og etterdriftsfasen

Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponi felt B1 så lenge direktoratet mener det er nødvendig. Overvåkingsprogrammet skal sendes inn til

Miljødirektoratet. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å dokumentere effekten av sigevannsystemet og eventuell påvirkning på resipienter.

Overvåkingsprogrammet skal dekke grunnvann, sigevann, setninger og evt. deponigass i deponiet, samt prøvetakings- og analysefrekvens. Overvåkning i driftsfase skal

gjennomføres som beskrevet i overvåkningsprogram datert 05.06.2014. Bedriftens skal innen 01.10.2017 utarbeide forslag til tiltaksgrenser for sigevann fra deponiet jf.

tillatelsens punkt 13.2 med utgangspunkt i de stoffer deponiet kan avgi, Miljødirektoratet vil deretter fastsette utslippsgrenser for sigevann fra deponiet jf. punkt 9.4.3. Bedriften skal innen 01.02.2018 sende Miljødirektoratet et forslag til revidert overvåkningsprogram for etterdriftsfasen jf. tillatelsens punkt 13.1.

Følgende kontroll og overvåkning skal gjennomføres i driftsfasen:

 Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for tungmetaller, cyanid, SS, PAH og fenol samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

 Sigevannsmengden skal måles eller beregnes. Dette tillates gjort ut fra stikkprøver.

Følgende kontroll og overvåkning skal gjennomføres i etterdriftsfasen:

 Hvilke analyser som skal utføres av sigevannet vil bedriften utrede jf.

Utredningspunkt 13.2. Sigevannet skal analysers minimum hver sjette måned for de stoffene Miljødirektoratet setter utslippsgrenser for samt for andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

 Sigevannsmengden skal måles eller beregnes. Frekvensen skal minimum være 1 gang/måned i 1 år etter deponiavslutning, deretter hver sjette måned. Tillates gjort ut fra stikkprøver.

 Overflatevannet fra deponioverflaten skal analyseres minimum hver sjette måned for de stoffene Miljødirektoratets setter utslippsgrenser for jf. utredningspunkt 13.2 samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning eller fange opp evt. utlekking fra deponiet.

 Mengden overflatevann fra deponioverflaten skal måles eller beregnes. Frekvensen skal være minimum hver sjette måned. Tillates gjort ut fra stikkprøver.

 Det skal gjøres minimum årlige målinger av eventuelle setninger inntil disse er av liten betydning og i minst 3 år etter deponiavslutning.

 Topptettingen skal kontrolleres for eventuell sprekkdannelse og erosjon.

 Dreneringssystem for overvann og sigevann skal kontrolleres.

 Det skal etterses at vekster med dype rotsystem ikke vokser på deponiet.

 Det skal foreligge en plan for vedlikehold av måleutstyr og installasjoner.

Overvåkingen skal legges opp slik at eventuelle endringer i utslippsforholdene fra deponiet fanges opp. Sigevann skal kontrolleres i infiltrasjonskummen. Overvann fra deponiflaten skal kontrolleres i samlekum for overvann. På grunnlag av analysene skal bedriften beregne årlig utslippsmengde for de nevnte komponenter. Nedbørsdata skal samles inn fra en nærliggende meteorologisk stasjon. Kontroll- og overvåkningsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt i punkt 11.

(Nytt punkt 07.06.2017)

9.4.6 Rapportering

Rapporteringen for deponiet skal minimum omfatte følgende:

 Totalt deponert avfallsvolum og deponiets gjenværende kapasitet

 Typer og mengder deponert avfall for rapporteringsåret

 Relevante overvåkningsdata (konsentrasjon av aktuelle komponenter, årlig vannbalanseregnskap for deponiet og anslag over utslipp av miljømessig betydning).

Hensikten med rapporteringen er å dokumentere at deponiet driftes i henhold til

tillatelsen. Rapportering skal skje senest 1. mars påfølgende år og elektronisk via Altinn, jf. tillatelsens punkt 11.4.

9.4.7. Finansiell sikkerhet

Eramet Norway AS Sauda skal innen 1. februar 2017 ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet for deponi B1 for å sikre oppfyllelse av kravene til avslutning og etterdrift av deponiet i denne tillatelsen og avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall.

Sikkerheten for avslutning skal stilles i form av en ubetinget påkravsgaranti fra bank BNP Paribas Fortis SA/NV Norway Branch. Sikkerheten for etterdrift skal stilles i form av en bankkonto som skal være pantsatt til fordel for Miljødirektoratet ("Sperret konto").

Kostnader til avslutning i ubetinget påkravsgaranti

Ubetinget påkravsgaranti skal dekke alle kostnader til avslutning av deponi B1. Bruk av deponi B1 skal avsluttes innen 1. oktober 2018.

Basert på Eramet Norway AS Sauda sin beregning fra 13. august 2015 vil kostnadene til avslutning av deponiet være NOK kr 12 606 713 i 2015-kroner når merverdiavgift på 25 % tas med i regnestykket. Sikkerheten må som minimum dekke dette beløpet. Eramet Norway AS Sauda skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerheten er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til avslutning. Når

vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering.

Miljødirektoratet fattet 29. mai 2017 vedtak om godkjenning av finansiell sikkerhet ved påkravsgaranti fra bank pålydende NOK kr. 12 700 000 for avslutning av deponi felt B1.

Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten, herunder stille krav om tilleggssikkerhet, dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig.

Kostnader til etterdrift på Sperret konto

Til Sperret konto skal bedriften innbetale midler som sammen med den renteavkastning som oppnås er tilstrekkelig til å dekke alle kostnader til etterdrift av deponi B1 i minimum 30 år. Størrelsen på beløpet er basert på bedriftens beregning innsendt 13. august 2015 av hva kostnader til etterdrift vil være, at realrenten vil være 1,5 % og en merverdiavgift på 25 %. Det totale beregnede beløpet for etterdrift blir da på NOK 7 229 098,-. Bedriften skal innen 1. oktober 2017 ha innbetalt dette beløpet. All avkastning på innestående midler skal godskrives Sperret konto. Inn- og utbetalinger, saldo og renteavkastning på Sperret konto skal rapporteres og dokumenteres årlig overfor Miljødirektoratet ved at oppdatert kontoutskrift vedlegges bedriftens egenkontrollrapportering.

Bedriften skal minst hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til etterdrift. Når

vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering.

Miljødirektoratet kan stille krav om ytterligere sikkerhet.

Alle utbetalinger fra Sperret konto skal godkjennes av Miljødirektoratet. Bedriften kan ved utgangen av hvert kalenderår kreve utbetalt et beløp fra Sperret konto som tilsvarer de dokumenterte kostnadene som bedriften har hatt til etterdrift av deponi B1 i løpet av året.

Dersom kostnadene har vært høyere enn forutsatt, kan Miljødirektoratet redusere eller nekte utbetaling for å sikre en tilstrekkelig finansiell sikkerhet for resten av

etterdriftsperioden. Miljødirektoratet er ikke bundet av de antagelser om utbetalinger og utbetalingstidspunkter som er foretatt av bedriften i forbindelse med beregningen av kostnader til avslutning og etterdrift.

Ved utløpet av etterdriftsperioden på 30 år, vil forurensningsmyndigheten foreta en vurdering av forurensningssituasjonen ved deponiet. Hvis forholdene finnes å være

tilfredsstillende skal eventuelle midler som ikke har blitt benyttet til etterdrift av deponiet tilbakeføres til bedriften.

(Endret 07.06.2017)

9.5. Krav til deponi felt B2

(Nytt punkt 06.09.2017)

Deponi B2 skal drives i henhold til avfallsforskriften kapittel 9.

Bedriften skal dokumentere at deponiet etableres og utformes i henhold til de krav som er stilt i tillatelsen. I god tid før deponeringen skal starte skal bedriften kontakte

Miljødirektoratet slik at direktoratet kan gjennomføre en inspeksjon av bunn- og sidetettingen.

9.5.1. Kategori

Deponi B2 på Kviå er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften kapittel 9¹⁰ og tillates benyttet for deponering av farlig avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet samt for deponering av tilsvarende avfall fra Eramet Norway Porsgrunn.

9.5.2. Avfallstyper og utforming av felt B2

Følgende typer og mengder avfall tillates deponert:

Avfallsstoffnummer EAL-kode Type avfall Tonn/år Beskrivelse 7096 *10 02 13 Ferromanganslam (røykslam) 10 000 Farlig avfall

Tillatt volum i deponiet er totalt 210 000 m³ der minst 80 % består av ferromanganslam.

Det øvrige volumet utgjøres av konstruksjonsmasser.

Miljødirektoratet gir tillatelse til deponering i perioden fra dags dato til utgangen av år 2040. Det tillates fylling av avfall til kotehøyde 311 i høyeste punkt på deponiet, og maksimal kotehøyde ved avsluttet deponi skal være 313.

Deponiet bygges i 2 faser. Fase 1 tilsvarer et fyllingsvolum på 136 000 m³. Dersom deponiet avsluttes etter fase 1, kan det fylles avfall med kote 304 som høyeste punkt. Maksimal kotehøyde ved avsluttet deponi skal da være 306. Fase 1 har en estimert driftstid til utgangen av år 2032.

Bedriften skal arbeide for å redusere mengdene som deponeres mest mulig. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. Bedriften skal løpende vurdere muligheten for alternativ disponering av de avfallstyper som er tillatt deponert.

Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for avfallsmottak, drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen i samsvar med kravene i avfallsforskriften kapittel 9.

Det gis unntak fra grenseverdiene for utlekkingspotensial i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, pkt. 2.4.1 for 20 % av prøvene for DOC og fluorid. For DOC skal prøvene som det gis unntak for ikke overskride 1500 mg/kg tørrstoff for ristetester og 640 mg/l for

10 Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall

kolonnetester. For fluorid kan prøvene som det gis unntak for ikke overskride 750 mg/kg tørrstoff for ristetester og 360 mg/l for kolonnetester. Unntaket gjelder fram til

31.12.2020 da det gjøres en ny vurdering av behovet for unntak basert på resultater fra undersøkelser som er gjennomført i tråd med vilkår i pkt. 13.3.

Bedriften kan årlig benytte inntil 3500 tonn silikomanganslagg som konstruksjonsmasse for oppbygging av deponiet, herunder til stabilisering og overdekking av de deponerte massene i deponiets driftsfase og til avslutning av deponiet, så lenge kriteriene for biprodukt

oppgitt i 9.2 er oppfylt.

Bedriften skal etterstrebe å ha et så høyt tørrstoffinnhold som mulig i slammet.

Tørrstoffinnholdet skal være minimum 55 %.

Bunn- og sidetetting

Deponiet skal utformes slik at det gir minst mulig forurensning av jord, overflatevann og grunnvann, og slik at man unngår setninger. Overflatevann, nedbør og grunnvann skal i størst mulig grad hindres i å trenge inn i deponiet.

Bunn- og sidetetting i deponiet skal utformes som følger (laget inn mot deponiet er øverst i listen):

 Filterlag/alternativt geotekstil >0,2 meter

 Dreneringslag > 0,5 meter

 Beskyttelseslag > 0,15 meter

 HDPE-membran > 0,0015 meter

 Mineralsk tettesjikt > 0,5 meter. Den hydrauliske ledningsevnen K, skal være ≤ 1,0 x 10^-9 m/s

 Underlag > 0,2 meter

 Avrettingslag> 0,2 meter

 Geotekstil 0,005 meter

 Drenerings-/filterlag > 0,3 meter

Utlegging av den geologiske barrieren må gjøres på en slik måte at funksjonskravene til tetthet overholdes.

9.5.3. Krav som gjelder for driftsfasen

Det skal utarbeides en plan for drift, overvåking og kontroll ved deponiet med følgende punkter: rutiner for mottak av avfall, deponering, overvåking, sikkerhetstiltak,

dokumentert kompetanse, kontroll og vedlikehold, samt tiltak for å redusere lokale ulemper.

Alt avfall som deponeres skal kontrolleres, veies og registreres før deponering.

Deponiet skal til enhver tid komprimeres så mye som mulig slik at blant annet inntrengning av nedbør hindres i størst mulig grad. Vanngjennomstrømning skal begrenses. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere mengden sigevann i deponiet til et minimum. Overflatevann fra tilstøtende arealer skal avskjæres og ledes utenom deponiområdet.

Overflatevann, grunnvann og sigevann skal håndteres som angitt i søknaden såfremt det ikke er i strid med krav i avfallsforskriften eller tillatelsen.

Det skal lages en årlig statusoversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolum og –sammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og gjenværende kapasitet. Eventuelle setninger skal registreres.

Sigevann som samles opp i deponi felt B2 skal, sammen med sigevann fra felt A og B1, føres til renseanlegg for sigevann. Renseanlegget skal sikre at sigevannet er tilstrekkelig renset til at det ikke vil medføre negative konsekvenser i resipienter nedstrøms.

Følgende utslippsgrenser gjelder for renset sigevann som slippes til grunnen:

Konsentrasjon fast ukesmiddel Årlig mengde fast årsmiddel

Arsen 20 µg/l 1,2 kg

Bly 1 µg/l 60 gram

Kadmium 0,2 µg/l 10 gram

Kobber 2,5 µg/l 140 gram

Krom 2,5 µg/l 140 gram

Kvikksølv 0,01 µg/l 0,6 gram

Nikkel 4 µg/l 230 gram

Sink 12 µg/l 680 gram

PAH (US-EPA 16) 5,5 µg/l 320 gram

Benzo(a)pyren 0,5 µg/l 30 gram

Cyanid (fritt) 200 µg/l 11,4 kg

TOC 14 mg/l 800 kg

SS 2,5 mg/l 145 kg

Sigevannet skal ha maksimal pH på 9.

Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende.

9.5.4. Avslutning og etterdrift

Avslutning og etterdrift av deponiet skal følge foreløpig avslutnings- og etterdriftsplan som oppgitt i søknaden av 3. juli 2015 og skal være i henhold til avfallsforskriften kapittel 9 og eventuelle andre krav som fastsettes av Miljødirektoratet. Deponiet skal avsluttes i

henhold til angitt tidsplan. Endelig avslutnings- og etterdriftsplan skal sendes til

Miljødirektoratet for behandling i god tid før avslutning av deponiet, senest et halvt år før deponering avsluttes.

Krav til topptetting ved avslutning og til materialene og lagene er følgende:

 0,2 meter organisk lag m/grasdekke

 0,8 meter toppdekke

 0,2 meter filterlag

 0.4 meter dreneringslag

 0,15 meter beskyttelseslag

 0,01 meter HDPE/og bentonittmembran

 0,15 meter beskyttelseslag

Summen av lagtykkelsene på drenslag, beskyttelseslag og vegetasjonslaget skal være slik at frostinntrengning ikke skjer i underliggende lag.

Det skal etableres en egnet overflate på deponiet med hensyn til fall og avrenning og håndtering av overflatevann

Topptettingen skal konstrueres slik at deponerte masser ikke blandes med overliggende masser. Dersom det er behov for det skal det benyttes geomembran eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid.

Materialene som brukes i topptettingen over det mineralske tettesjiktet skal være rene masser (under normverdi).

Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at området er endelig avsluttet. Det må unngås at røtter fra vegetasjon på deponiområdet medfører brudd i topptettingen på deponiet. Tilveksten må vurderes, og det må tilføres jord eller annet humusholdig materiale dersom det er behov for dette. Erosjonssikring og sikring mot steinsprang skal, om nødvendig gjennomføres.

Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og toppdekket sikres, særlig for å forebygge utglidninger.

Deponiet eller en del av det kan bare anses som avsluttet når Miljødirektoratet har

gjennomført sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt.

Vi skal varsles i god tid før deponiet planlegges avsluttet.

9.5.5 Overvåking og kontroll av deponi B2 i driftsfasen og etterdriftsfasen

direktoratet mener det er nødvendig. Kontrollen og overvåkingen skal sikre representative utslippsdata fra deponiet, dokumentere effekten av renseanlegget og fange opp eventuell utlekking av sigevann fra deponiet.

Plassering av brønner og prøvetakingspunkter samt annen kontroll av deponiet i driftsfasen skal gjennomføres som beskrevet i søknaden, datert 3. juli 2015. Overvåking skal legges opp slik at eventuelle endringer i utslippsforholdene fanges opp.

Følgende kontroll og overvåking skal gjennomføres på deponiet i driftsfasen:

 Sigevannet skal analyseres minimum hver måned for tungmetaller, cyanid, SS, PAH og fenol samt samt andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

 Sigevannsmengden skal måles kontinuerlig.

 Sigevannssediment skal analyseres minimum en gang per år for tungmetaller, cyanid, SS tørrstoff, TOC, PAH, og fenol samt eventuelle andre stoffer som kan ha miljømessig betydning.

Det skal etableres rutiner som sikrer at eventuelle setninger i deponiet blir avdekket og fulgt opp slik at negativ miljøpåvirkning kan unngås.

Kontroll- og overvåkingsprogrammet for deponiet skal inngå i bedriftens

internkontrollsystem. Krav til utslippskontroll og rapportering er gitt punkt 11.

Krav til overvåking av sigevannets påvirkning i resipienten er gitt i punkt 12.

Bedriften plikter å sørge for vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet så lenge Miljødirektoratet mener det er nødvendig. Etterdrift og overvåking skal i utgangspunktet vare i 30 år, men vil kunne justeres basert på overvåkingsresultater. Krav til overvåking i etterdriftsfasen fastsettes senere.

9.5.6 Rapportering

Følgende rapportering skal gjøres for deponiet:

 Totalt deponert avfallsvolum og deponiets gjenværende kapasitet

 Typer og mengder deponert avfall for rapporteringsåret

 Relevante overvåkingsdata (konsentrasjon av aktuelle komponenter, vannmengde gjennom deponiet i løpet av året og utslipp av relevante komponenter)

 Utslipp av alle stoffer fra deponiet som kan ha miljømessig betydning

Rapportering skal skje senest 1. mars påfølgende år og elektronisk via Altinn, se pkt. 11.4.

9.5.7 Finansiell sikkerhet

Bedriften skal ha etablert en tilfredsstillende finansiell sikkerhet for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen, herunder kravene til nødvendige tiltak i avslutnings- og etterdriftsfasen, kan oppfylles.

Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av panterett til fordel for Miljødirektoratet i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en løpende påkravsgaranti fra bank utstedt til Miljødirektoratet på tilsvarende beløp. Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet kan direktoratet etter en konkret vurdering akseptere annen form for sikkerhetsstillelse.

Bedriften skal så snart som mulig etter at tillatelsen er oversendt virksomheten, og senest innen 30. september 2017, sende dokumentasjon for økonomisk sikkerhetsstillelse til direktoratet for godkjenning. Den innsendte dokumentasjonen skal også inneholde en beregning av kostnadene forbundet med kravet om økonomisk sikkerhet.

Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas avfallet ved deponiet, med mindre direktoratet har innvilget en midlertidig utsettelse av kravet.

Bedriften skal hvert femte år, eller oftere om Miljødirektoratet krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig

avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til Miljødirektoratet i forbindelse med bedriftens egenrapportering.

Miljødirektoratet tar forbehold om å endre kravet til størrelsen på sikkerheten dersom nye opplysninger eller andre forhold tilsier at dette er nødvendig. Miljødirektoratet kan også stille krav om ytterligere sikkerhet.

10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

10.1. Miljørisikoanalyse

Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

10.2. Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

10.3. Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, gjennomføre en beredskapsanalyse og etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

· etterprøvbare mål

· definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)

· rutiner for tiltak dersom fare- og ulykkessituasjoner inntrer

· dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid

· beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter

· beskrivelse av øvelsesopplegg

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

10.4. Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift¹¹. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller.

10.5. Rapportering om beredskap

Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet.

Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.

11. Utslippskontroll og rapportering til Miljødirektoratet

11.1. Utslippskontroll

Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene.

Dette omfatter utslipp fra både bedriftsområdet og deponiområdet.

Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.

Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte:

· komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter

· andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til

Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på www.miljødirektoratet.no.

Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.

(Endret 06.09.2017)

11.2. Måleprogram

Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den:

· velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver

· vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene

(volumstrømsmåling - prøvetaking – analyse – beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå

11 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir.

11.3. Kvalitetssikring av målingene

Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å:

· utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre godta at annen metode benyttes dersom særlige hensyn tilsier det.

· bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten.

· delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer

· jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier

11.4. Rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via www.altinn.no. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.

12. Overvåking i vannforekomsten og rapportering til Miljødirektoratet Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i resipienten. Overvåkingen skal gjennomføres med følgende intervall i Saudafjorden:

 Miljøgifter i biota hvert år

 Bløtbunnsfauna hvert 3. år

 Miljøgifter i sediment hvert 6. år

For de større undersøkelsene i Saudafjorden hvert 3. år og hvert 6. år der flere parameter inngår, skal forslag til program for overvåkingen oversendes Miljødirektoratet senest 1.

oktober året før undersøkelsene skal gjennomføres.

Dersom bedriftens utslipp eller tilstanden i vannforekomsten endres kan det bli aktuelt å gjennomføre neste undersøkelse på et tidligere tidspunkt og endre intervall for overvåking.

Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal også gjennomføres for å følge med på utvikling av naturlig tildekking av forurensede sedimenter.

Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Plassering av

prøvetakingspunkter og begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt frekvens for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes.

Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat; http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no. Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.

Overvåkingsapporter skal oversendes Miljødirektoratet med kopi til Fylkesmannen innen 1.

mars året etter undersøkelsene er gjennomført.

Bedriften gjennomførte første overvåking av vannforekomstene i henhold til dette kravet i 2015. Videre intervall for overvåking tar utgangspunkt i denne undersøkelsen med unntak av at det ikke har vært krav til overvåking av miljøgifter i biota i 2016 eller 2017. Det betyr at bløtbunnsfauna og miljøgifter i biota skal overvåkes i 2018 og at overvåkingen følger fastsatt frekvens deretter.

(Endret 01.06.2017)

13. Undersøkelser og utredninger

13.1 Utarbeidelse av støysonekart

(Utgår 07.06.2017)

13.1 Revidert måleprogram for deponifelt B1

Bedriften skal sende inn et forslag til revidert måleprogram for etterdriftsfasen til deponi B1 på Kviå, til Miljødirektoratet innen 01.02.2018.

(Endret 07.06.2017)

13.2. Utarbeidelse av tiltaksgrenser for sigevann fra Kviå deponi felt B1

Sigevann fra deponiet/ut via deponifront skal overvåkes. Det skal etableres tiltaksgrenser for sigevann fra Kviå deponi felt B1. Disse skal definere hva som er akseptabel påvirkning i resipienten. Bedriften skal vurdere og begrunne hvilke komponenter som er viktige og sette tiltaksgrenser for disse med utgangspunkt i sigevannsutslipp fra deponiet. Dersom innholdet av miljøskadelige komponenter i sigevann overstiger de satte grenseverdiene, skal dere iverksette tiltak for å motvirke dette. Dere skal definere når det skal iverksettes tiltak for å redusere fare for forurensning fra deponiet, hvilke tiltak som skal iverksettes, hvordan dette skal håndteres videre og hvordan forurensningsmyndigheten skal informeres.

Bedriften skal foreslå tiltaksgrenser. Miljødirektoratet fastsetter tiltaksgrenser og tar disse inn i tillatelsen.

Forslag til tiltaksgrenser skal sendes Miljødirektoratet innen 01.10.2017.

(Nytt punkt 07.06.2017)

13.3 Utredning av utlekking fra Deponi B2

Bedriften skal gjennomføre undersøkelser for å få bedre kunnskap om variasjoner i

utlekkingsverdiene av slam fra røykgassrenseanlegg. Undersøkelsene skal forsøke å avdekke faktorer som medføre overskridelser, når de oppstår og om det er mulig å gjøre avbøtende tiltak for å unngå at slammet overskrider utlekkingsgrensene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, pkt. 2.4.1. Utredningen skal oversendes Miljødirektoratet innen 30. april 2020.

(Nytt punkt 06.09.2017)

13.4 Redegjørelse for eventuelle nye stoffer på prioritetslisten

Stortinget har vedtatt å føre opp følgende nye stoffer på listen over prioriterte stoffer (vedlegg 1 i tillatelsen): PFHxS og PFHxS-relaterte forbindelser, dibutyltinnforbindelser (DBT), dioktyltinnforbindelser (DOT) og benzotriazolbaserte UV-filtre (UV-320, UV-327, UV- 328, UV-350).

Eramet Sauda må vurdere om det er sannsynlig at dere har utslipp av de nye stoffene på listen og redegjøre for eventuelle utslipp. Dersom dere har utslipp av stoffene som kan ha miljømessig betydning må dette reguleres i tillatelsen. Dere må melde tilbake om dere har stoffene i utslippet innen: 1. oktober 2017.

Dersom dere finner at stoffene kan ha miljømessig betydning må dere samtidig søke om endring av tillatelsen slik at stoffene kan reguleres spesifikt.

(Nytt punkt 06.09.2017)

14. Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Miljødirektoratet på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.

15. Eierskifte

Dersom det driftsansvarlige selskapet overdras, fisjonerer/fusjonerer, får nye eiere med bestemmende innflytelse, på annen måte omdannes eller overfører den forurensende virksomheten til nytt ansvarlig selskap, skal dette meddeles Miljødirektoratet. Nytt driftsansvarlig selskap kan ikke drive i henhold til tillatelsen før Miljødirektoratet har mottatt og godkjent ny tilfredsstillende finansiell sikkerhet fra det nye driftsansvarlige selskapet. Tidligere driftsansvarlig selskap er ansvarlig etter tillatelsen frem til nytt driftsansvarlig selskap har etablert finansiell sikkerhet, og denne er godkjent av Miljødirektoratet.

(Endret 07.06.2017)

16. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for

forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Miljødirektoratet kan pålegge eieren eller brukeren å stille ytterligere garanti for dekning av framtidige utgifter og mulige erstatningsansvar. Sikkerhet/garanti allerede stillet iht. tillatelsen løper videre inntil Miljødirektoratet etter søknad fra det driftsansvarlige selskapet eller eier godkjenner reduksjon og/eller bortfall av slik sikkerhet.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift¹². De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før start er planlagt.

(Endret 07.06.2017)

12Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall

17. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.