Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen?

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen?

Geir Henning Hollup

Hovedmål for Fylkesmannen

Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål:

1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og

holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og

effekten av statlig politikk

Fylkesmannens rolle

≡ Fylkesmannen bidrar til at alle får gode tjenester og riktig saksbehandling i sin kommune ved å:

● Kontrollere at nasjonale vedtak blir fulgt opp i lokal politikk.

● Behandle klager på kommunale vedtak.

● Føre tilsyn innenfor barn og oppvekst, helse, miljø, beredskap mm.

≡ Innen samfunnssikkerhet og beredskap har Fylkesmannen et

selvstendig ansvar for å samordne beredskapsarbeidet i fylket

Fylkesmannens oppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap

- Instruks - Kongelig resolusjon av 19. juni 2015

≡ Instruksen gjelder for Fylkesmannens samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap

≡ Instruksen gjelder hele krisespekteret fred, krise, væpnet konflikt og krig

≡ Instruksen endrer ikke andre samfunnsaktørers ansvar

≡ Instruksen endrer ikke gjeldende ansvar og organisering av aksjoner mot akutt forurensning, organiseringen av

redningstjenesten eller politiets ansvar etter politiloven

Beredskapsinstruksen (1)

≡ Ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket (pkt. IV)

● Ha oversikt over risikobildet (fylkesROS med oppfølgingsplan)

● Samarbeide om samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen

● Ha oversikt over myndigheters krav til kommunene

● Holde sentrale myndigheter orientert om samfunnssikkerhetsarbeidet

● Samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og kontakten innen totalforsvaret i fylket

● Samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte til det sivile samfunn og med Forsvarets behov for å få sivil støtte

Beredskapsinstruksen (2)

≡ Oppgaver som veileder og pådriver for et målrettet og

systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket (pkt. V)

● I samarbeid med fagetatene veilede kommunene og fylkeskommunen i samfunnsplanlegging etter plan- og

bygningsloven og påse at kravene til samfunnssikkerhet ivaretas

● Veilede kommunene i kravene til kommunal beredskap i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15

● Samordne den sivile beredskapsplanleggingen i fylket, samt det sivil-militære samarbeidet om beredskapsplanlegging

● Tilrettelegge for beredskapsøvelser og andre kompetansehevende tiltak

● Følge opp evalueringer etter øvelser og hendelser – sikre læring

Beredskapsinstruksen (3)

≡ Oppgaver som tilsynsmyndighet (pkt. VI)

● Føre tilsyn med at kommunene oppfyller kravene i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15

≡ Fylkesberedskapsråd (pkt. VII)

● Oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen og som møtes minst en gang pr. år.

● Rådet skal bestå av representanter fra regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, politiet, øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige

organisasjoner, fylkeskommunen, statlige etater med beredskapsoppgaver m.fl.

● Rådet skal drøfte relevante samfunnssikkerhets- og

beredskapsspørsmål – være arena for gjensidige orienteringer – bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde, og bistå fylkesmannen i samordning av krisehåndtering (jf. kap IX)

Beredskapsinstruksen (4)

≡ Fylkesmannens egenberedskap – ha en forberedt og øvet

kriseorganisasjon som raskt kan etableres for å skaffe oversikt, vurdere situasjonen og etablere kontakt med berørte kommuner og etater. Støtte aktørenes håndtering og vurdere behov for

bistand (pkt. VIII)

● Ha beredskapsplan og gjennomføre øvelser

● Ha plan for krisekommunikasjon

● Ha en plan for opprettholdelse av egen oppgaveløsing

● Ha system for på kort varsel kunne motta, vurdere og

videreformidle ugraderte og graderte meldinger og å kunne varsle om uønskede hendelser og iverksatte beredskapstiltak

● Iverksette samordnet situasjonsrapportering

● Bistå sentrale myndigheter i planlegging og delta i øvelser

Beredskapsinstruksen (5)

≡ Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser – mellom sivile og militære myndigheter – raskt vurdere situasjonen sammen med politimesteren (pkt. IX)

● Gjensidig informasjonsutveksling

● Klargjøre ansvar

● Skaffe oversikt og kartlegge kommunenes og aktørenes behov og gi statusrapport til sentrale myndigheter

● Informere fylkesberedskapsrådet og skaffe enighet om sivile tiltak og evt. anmodninger til Forsvaret

● Bidra til å avklare spørsmål og behandle anmodninger fra kommuner og bistå med normaliseringstiltak

● Ta initiativ overfor sentrale myndigheter ved behov for ressurser

● Bidra til god kontakt mellom sivile og militære myndigheter

● Etablere kontakt med andre berørte embeter

Beredskapsinstruksen (6)

≡ Særskilte bestemmelser under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold (pkt. X)

● Sørge for at fylkets ressurser fordeles og utnyttes på en måte som dekker befolkningens behov best mulig i samsvar med evt,

retningslinjer fra aktuelt fagdepartement.

● Samordne og prioritere mellom sivile behov

● Bidra til fremskaffing av sivil støtte til Forsvaret

● Er fylkesmannen avskåret fra kontakt med regjeringen, skal

fylkesmannen om nødvendig ivareta samfunnsviktige interesser, gi bestemmelser og utøve forvaltningsmyndighet som nevnt i lov 15.

desember 1950 nr. 7

● Når Kongen bestemmer, om nødvendig gi pålegg til

forvaltningsorganer og politiet i fylket om å omgjøre deres avgjørelser

● På erklært krigsskueplass overlate ledelsen til militære myndigheter

Kommunenes ansvar (bl.a.)

• Sivilbeskyttelsesloven

• Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet

• Plan- og bygningsloven

• Fremme samfunnssikkerhet, forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier

• Folkehelseloven

• Bidra til samfunnsutvikling som forebygger sykdom

• Lov om helsemessig og sosial beredskap

• Vern liv og helse, sikre nødvendig helsehjelp

• Helse- og omsorgstjenesteloven

• Brann- og eksplosjonsvernloven

• Strålevernloven

• Sosialtjenesteloven

• Forurensningsloven

• Opplæringsloven

• Smittevernloven

Forskrift om kommunal beredskapsplikt

≡

Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet

≡

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ny veileder er utarbeidet)

≡

Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

≡

Beredskapsplan

≡

Samarbeid mellom kommuner

≡

Oppdatering/revisjon

≡

Øvelser og opplæring

≡

Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser

≡

Dokumentasjon

≡

Tilsyn

Prioriteringer (1)

≡

Regional og kommunal grunnberedskap

● Samordningsarenaene, samarbeid og kommunikasjon

o Fylkesberedskapsrådet, Fagforum, råd og veiledning, prosjekter

o Skoleberedskap – nytt seminar i 2. halvår

● Risiko- og sårbarhetsanalyser

o FylkesROS og kobling til fylkesplanprosesser

● Beredskapsplaner – CIM

o Tiltakskort

o Kontaktinformasjon til politiet og andre

● Beredskapsøvelser

o Atomberedskapsøvelse i november

o Varslingsøvelse i desember

Prioriteringer (2)

● Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

o Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid o Sivilbeskytteleseloven – plan- og bygningsloven o Klimatilpassing

● Beredskapstilsyn

o Sarpsborg, Våler, Moss og Skiptvet

● Kommunale beredskapsråd

o Viktige samarbeidspartnere for kommunen

● Varsling og rapportering på samordningskanal

o Abonnementsordning for naturfarevarsel fra NVE

Prioriteringer (3)

≡ Totalforsvarsprogrammet i DSB 2017- 2020

● Endret sikkerhetspolitisk bilde

● Behov for å videreutvikle totalforsvaret

● Behov for å øke samfunnets motstandsdyktighet gjennom følgende prosjekter i regi DSB:

● Totalforsvarsprosjektet

● Samfunnskritiske funksjoner

● Sivilbeskyttelse

● Kommunikasjon

Totalforsvarsprogrammet

≡

Programmet endrer ikke eksisterende ansvars- og rapporteringslinjer i organisasjonene og i forvaltningslinjene. All rapportering gjøres

gjennom normal linje, programmet er ikke en selvstendig enhet.

Samfunnskritiske funksjoner

≡ Styring og kriseledelse

≡ Forsvar

≡ Lov og orden

≡ Helse og omsorg

≡ Redningstjeneste

≡ Ikt-sikkerhet i sivil sektor

≡ Natur og miljø

≡ Forsyningssikkerhet

≡ Vann og avløp

≡ Finansielle tjenester

≡ Kraftforsyning

≡ EKOM

≡ ^Transport

≡ Satellittbaserte tjenester

Totalforsvarsprogrammet

≡ Kommunikasjon og rolleforståelse

≡ Kartlegging og vurdering av kommunikasjonsmidler/ -kanaler inkludert graderte plattformer.

≡ DSBs, fylkesmennenes og kommunenes samordningsrolle innebærer blant annet å ha oversikt over det overordnede

situasjonsbildet i samfunnet ved kriser. Denne rollen har DSB, fylkesmennene og kommunene også på sivil side i

sikkerhetspolitiske kriser.

Totalforsvarsprogrammet

≡

Samarbeidet mellom Forsvaret og fylkesmennene.

≡

Fordeling og utnyttelse av ressurser for å dekke befolkningens behov i fylket

≡

Fylkesmannen skal også innenfor gjeldende lover, forskrifter og

regelverk bidra til samordning av sivil støtte til Forsvaret i situasjoner med væpnet konflikt, krigsfare eller liknende forhold.

≡

Det er nødvendig å avklare hvilke konkrete forventninger det er til fylkesmannens koordinerende rolle på dette området innenfor totalforsvaret, og om disse er i samsvar med fylkesmennenes muligheter og rolleforståelse.

Totalforsvarsprogrammet - kommunene

≡

Kommunene har en viktig rolle

≡

Kommunenes helhetlige samfunnssikkerhetsarbeid og betydning for å motstå sikkerhetspolitiske trusler og styrke den lokale delen av

totalforsvarsarbeidet

≡

Kartlegging av kommunenes ansvar og roller i de samfunnskritiske funksjoner

Totalforsvarsprogrammet - storbykommunene

≡ Storbykommunene står overfor et annet utfordringsbilde enn mindre kommuner. Det vil derfor være naturlig at

storbykommunene på en annen måte involveres i arbeidet

med totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnet.

Oppsummert

≡ Styrke grunnberedskapen

≡ Endret sikkerhetspolitisk bilde - totalforsvarsprogrammet

● Tilpasse totalforsvaret

● Øke motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner

● Styrke sivil-militært samarbeid - øvelser

● Samfunnskritiske funksjoner

● Planverk

● Kommunikasjon og situasjonsforståelse