Bakgrunn for vedtak
Nettilknytning Faurefjellet
Bjerkreim kommune i Rogaland fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Hybrid Technology AS
Referanse 201502066-15
Dato 21.12.2015
Notatnummer -KN 44/2015
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Simen Sørlie
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir etter en helhetlig vurdering Hybrid
Technology AS konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 til å bygge og drive en cirka 11 km lang 132 kV kraftledning fra Faurefjellet vindkraftverk til Måkaknuten transformatorstasjon.
Kraftledningen er planlagt i Bjerkreim kommune og skal følge omsøkt traséalternativ 1 og 1.3.
Faurefjellet vindkraftverk fikk konsesjon av NVE 15.09.2014, denne ble påklaget og er til klagebehandling i OED
Kraftledningen er nødvendig for å tilknytte produksjon fra Faurefjellet vindkraftverk. Den konsesjonsgitte traseen anses ikke å gi vesentlige virkninger for allmenne interesser.
Kraftledningen går stort sett i utmark og i planområdene til vindkraftverkene Faurefjellet, Måkaknuten og Stigafjellet, men vil bli synlig fra bebyggelsen ved Buer og Kydland. For å redusere virkningene i anleggsfasen, har NVE satt vilkår om at det skal utarbeides en miljø,- transport og anleggsplan.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større i forhold til de ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn meddele Hybrid Technology AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 2
1.1 Omsøkte tiltak ... 2
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 3
2 NVEs behandling av søknadene ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 4
2.2 Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 5
3.2 Vurdering av visuelle virkninger ... 6
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 7
3.1 Vurdering av naturmangfold ... 7
3.2 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 9
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 9
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 10
4.2 NVEs vedtak... 11
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 11
5.1 Hjemmel ... 11
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 11
5.3 Interesseavveining ... 12
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 12
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 12
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 12
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 13
5.5 Forhåndstiltredelse ... 13
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 14
1 Søknaden
Hybrid Technology har søkt og fått konsesjon av NVE til å bygge ut Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Faurefjellet vindkraftverk er omsøkt med en installert ytelse på inntil 60 MW med en årsmiddelproduksjon på cirka 180 GWh. For å kunne føre produksjonen fra vindkraftverket til eksisterende nett, planlegges det å bygge ny 132 kV kraftledning fra Faurefjellet til konsesjonsgitt ny transformatorstasjon ved Måkaknuten vindkraftverk.
Kraftledningen som var omtalt i konsesjonssøknaden for Faurefjellet og i egen nettsøknad fra 2013, var planlagt som en felles produksjonsradial sammen med Holmafjellet vindkraftverk. Holmafjellet har ikke fått konsesjon, og Hybrid Technology søker derfor om en justert løsning kun for Faurefjellet vindkraftverk.
1.1 Omsøkte tiltak
Hybrid Technology søker om bygge en cirka 11 km lang 132 kV kraftledning fra Faurefjellet vindkraftverk til Måkaknuten vindkraftverk i Bjerkreim kommune i Rogaland. Det søkes samtidig å bygge to 132 kV bryterfelt i Måkaknuten transformatorstasjon og 132 kV samleskinne.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Figur 1: Oversiktskart traseen fra Faurefjellet (øst)
Figur 2: Oversiktskart traseen i vest. Omsøkt trase i rød, forkastede alternativer i blått.
Hybrid Technology AS har forkastet alternativ 2 og 1,1 (blått i kartet) på bakgrunn av
tilbakemeldinger fra grunneiere. Det omsøkes to alternative traseer mellom Buefjell og Ellivatnet.
Begge alternativer er i underkant av 11 kilometer lange. Kraftledningen planlegges som H-master av trestolper og det anslås cirka 6 master pr kilometer. Total mastehøyde kan variere mellom 12 og 18 meter og rettighetsbelte vil være cirka 30 meter.
Traseene som er omsøkt går utenfor planområdet til Stigafjellet. Videre er traseene tilpasset slik at de ikke vil komme for nær vindturbiner i Måkaknuten vindkraftverk. I søknaden bemerkes det imidlertid at endelig turbinplassering i Måkaknuten vindkraftverk ikke er avgjort og at det kan være nødvendig å justere mastepunkter når turbinplasseringen er bestemt.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for nettilknytning av Faurefjellet vindkraftverk av 24.3.2015 ble sendt på høring 7.5.2015. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 19.6.2015. Bjerkreim kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Dalane Tidende i uke 20 og uke 23, og Norsk lysingsblad.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 4 høringsuttalelser til søknaden om en 132 kV nettilknytning av Faurefjellet.
Uttalelsene er sammenfattet under. Hybrid Technology kommenterte uttalelsene i brev av 12.8.2015, disse er sammenfattet i kursiv.
Bjerkreim kommune skriver i brev av 22.05.2015 at det må påregnes at kraftledningen blir synlig fra mange eiendommer, og at dette i noen grad vil kunne oppleves som visuelt negativt for oppsittere, Avstanden til bebyggelse er i de fleste tilfeller stor. Bjerkreim kommune mener de visuelle ulempene bør aksepteres. Bjerkreim kommune anbefaler konsesjon i henhold til omsøkte alternativ.
Fylkesmannen i Rogaland skriver i brev av 23.6.2015 at området er et kjerneområdet for hekkende hubro. Alternativ 1.2 vil gå igjennom lavlandsmyra Buddalsmyra og Fylkesmannen omtaler denne som en viktig lavlandsmyr. Fylkesmannen har fremmet innsigelse mot Faurefjellet vindkraftverk, men om det skulle bli aktuelt med nettilknytning anbefaler de 1.3 for å unngå Buddalsmyra og dyrket mark.
Hybrid Technology kommenterer at mastepunkter kan plasseres i grensen mellom dyrket mark og myra, slik at myrområdet Buddalsmyra berøres så lite som mulig. Det er ikke registrert noen hekkeplasser for Hubro innenfor 1 km fra traseen.
Rogaland fylkeskommune skriver i brev av 19.6.2015 at det i konsesjonsvilkårene for Faurefjellet vindkraftverk står det at tiltakshaver skal sørge for at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven §9 er oppfylt før miljø,- transport og anleggsplan blir godkjent. Fylkeskommunen ber tiltakshaver om å ta kontakt så tidlig som mulig i den videre prosessen, slik at forholdet til automatisk freda kulturminner kan bli avklart. Fylkeskommunen ber også om at kraftledningen føres i størst mulig avstand fra det nærliggende automatisk freda gårdsanlegget id 4834 og at det tas hensyn til nyere tids kulturminner ved plassering av master.
Hybrid Technology kommenterer at de vil ta kontakt med Rogaland fylkeskommune for avklaring av eventuelle §9-undersøkelser i henhold til beslutninger/anbefalinger fra NVE.
Statens vegvesen uttaler i brev av 11.6.2015 at omsøkte trasé er i mulig konflikt med trasé for E39 på østsiden av Kydlandsvannet. Statens vegvesen ber om at NVE i konsesjonsvilkårene tar inn en bestemmelse om at tiltakshaver i detaljplanleggingen må ta hensyn til Statens vegvesen sine planer.
Hybrid Technology kommenterer at de etter å ha vært i kontakt med Statens vegvesen og at de kan justere mastepunktene ved kryssing av en eventuell E39 for å unngå konflikten.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Konsesjonen til Faurefjellet er gitt og vurdert som samfunnsmessig rasjonell i henhold til energiloven.
Vindkraftverket trenger nettilknytning og NVEs vurdering vil derfor fokusere på å finne den kraftledningen/nettilknytningen som gir minst ulemper.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene visuelle virkninger, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold.
Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Nettilknytning er omsøkt med tverrsnitt FeAl 185. Ved Måkaknuten transformatorstasjon må det konsesjonsgitte koblingsanlegget bygges ut med to ekstra bryterfelt. Videre fra Måkaknuten
transformatorstasjon er det kapasitet i den konsesjonsgitte nettløsningen til Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk til også ta imot produksjon fra Faurefjellet vindkraftverk. Den
konsesjonsgitte nettilknytningen går til Bjerkreim transformatorstasjon. Det er også kapasitet til Faurefjellet i den planlagte Bjerkreim transformatorstasjon, som blir en sentralnetts-
transformatorstasjon. Det ble gitt konsesjon til endringer av Bjerkreim transformatorstasjon 02.12.2015.
Det eneste systemtekniske alternativet til omsøkte løsning er å knytte seg til sentralnettsledningen Tonstad-Stokkeland som går rett nord for planområdet. Et nytt transformeringspunkt mot sentralnettet vil gi langt høyere investeringskostnader enn omsøkt løsning og er etter NVEs syn ikke et reelt alternativ til omsøkte løsning. Faurefjellet ble gitt konsesjon i 2014 og vurdert til å være et samfunnsmessig rasjonelt prosjekt. NVE mener den løsningen som nå er omsøkt totalt sett gir de laveste kostnadene. Investeringskostnaden er estimert til cirka 28,5 MNOK og kostnadsforskjellen mellom de ulike traseene er etter NVEs syn neglisjerbar (cirka 200 000 kr). NVE mener de to alternative traseene er likeverdige ut ifra en teknisk og økonomisk vurdering og det er andre forhold som burde bestemme hvilket alternativ som burde bygges.
3.2 Vurdering av visuelle virkninger
Figur 3: Kraftledningstraseen i rødt, planområdene til vindkraftverkene i blått..
Den omsøkte traseen går i planområdet til vindparkene Faurefjellet, Stigafjellet og Måkaknuten. En kraftledning vil bli synlig i terrenget, særlig i fjellterrenget over Holmafjellet, som er preget av kystlynghei og lite skog. Det er eventuelle brukere av dette området som får de visuelle ulempene.
NVE har ikke mottatt høringsuttalelser om at området er mye brukt. Over Holmafjellet er det omsøkt en trasé. Videre krysser kraftledningen Kydlandsvannet nord for Bue. Her er det noe bebyggelse med nærmeste hus cirka 250 meter fra traseen. Kraftledningen vil ved krysningen av Kydlandsvannet vil være synlig fra bebyggelsen på Bue og Kydland. Etter krysningen av Kydlandsvannet er det omsøkt to alternative traseer før krysningen av Ellivannet og videre øst mot endepunktet i Måkaknuten
transformatorstasjon. Det er generelt lite bebyggelse i nærheten av traseen. Kraftledningen krysser veiene fylkesvei 112 og E39 og blir synlige herfra.
Figur 4: Kryssing av Kydlandsvannet, sett frå Bue gard mot øst. Rød strek indikerer 132 kV trase.
NVE mener Hybrid Technology har funnet gode traséløsninger for nettilknytning. Kraftledningens trasé går stort sett i utmark, langt fra bebyggelse og lite synlig fra områder hvor folk oppholder seg.
NVE vurderer at kraftledningen ikke vil endre vesentlig på landskapsopplevelsen eller forringe
området for friluftsliv tatt i betraktning at det vil være områder med preget av flere
vindkraftprosjekter. NVE mener H-master i tre vil være godt tilpasset landskapet som ledningen går gjennom. Ved alternativ 1.2 vil kraftledningen krysse et myrområde og dyrket mark før den går opp i et skar hvor den skjules godt i terrenget. Alternativ 1.3 går høyere i terrenget men vil kunne skjules noe av skog. 1.3 er lenger fra et området med dyrka mark. NVE mener alternativ 1.2 og 1.3 er likeverdige ut i ifra visuelle virkninger.
Utvidelsen av Måkaknuten transformatorstasjon vurderes ikke til å ha vesentlige visuelle virkninger.
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Kraftledningen går nord for et automatisk freda kulturminne, et gårdsanlegg ved Hemlefjellet.
Kraftledningens trasé berører ikke kulturminnet og NVE kan ikke se at det skal være nødvendig med anleggstrafikk innenfor hensynsonen til kulturminnet. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø, transport- og anleggsplan som skal beskrive transportbehovet og anleggstrafikk i detalj. I NVEs sin veileder for utforming av miljø-, transport- og anleggsplan for energianlegg går det frem at planen skal beskrive hvordan kulturminner skal unngås. Det er ingen andre registrerte kulturminner i nærheten av traseen. NVE forutsetter ved en eventuell konsesjon at Hybrid Technology avtaler med fylkeskommunen behovet for registreringer. Ved behov for
registreringer skal disse gjennomføres før godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan. NVE kan ikke se at det omsøkte tiltaket vil komme i konflikt med kjente automatisk freda kulturminner.
3.1 Vurdering av naturmangfold
I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jfr.
prinsippene i naturmangfoldloven §, 7 jfr. §§ 8-12. Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på:
Søknad fra Hybrid Technology datert 24.03.2015
Norsk Rødliste for arter 2015
Nettportalen til artsdatabanken
Innkomne høringsuttalelser.
NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. For vurdering av samlet belastning etter
naturmangfoldloven § 10, legger NVE til grunn at konsesjonsgitte vindkraftverk i Bjerkreim bygges.
Den 18.11.2015 ble det lansert en Norsk rødliste 2015. Rødlista er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge.
Norsk rødliste 2015 er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Norsk rødliste 2015 opererer med 6 kategorier (kilde: Miljødirektoratet):
RE, regionalt utdødd: Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet.
CR, kritisk truet: Arter som ifølge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing EN, sterkt truet: Arter som ifølge kriteriene har svært høy risiko for utdøing
VU, sårbar: Arter som ifølge kriteriene har høy risiko for utdøing
NT, nær truet: Arter som ifølge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for hvor truet arten er, eller som trolig vil være truet i nær fremtid.
DD, Datamangel: arter som med stor sannsynlighet ble med på rødlista, dersom det fantes tilstrekkelig informasjon.
Begrepet "truet art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. I tillegg har en tre kategorier som skal dekke arter som ikke inkluderes i rødlisten: sikre bestander - LC (levedyktige), kan ikke vurderes – NE og ikke egnet, skal ikke vurderes - NA.
I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper 2011. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter
naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
Kraftledningen går gjennom et området med kystlynghei som er klassifisert med verdikode C «lokalt viktig». Den direkte påvirkningen av naturtypen vil være ved mastepunkter og som følge av
kjøreskader i anleggsperioden. Kystlynghei under ledningen vil for øvrig ikke forringes. NVE mener tiltakshaver kan legge opp til naturlig revegetering, hensynsfull kjøring, tilbakeføring av lokale masser og istandsetting for å ivareta kystlynghei. Det er kunngjøringsplikt for tiltak som berører kystlynghei som er klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig (B-lokalitet). Siden
kystlyngheilokaliteten på Holmafjellet er klassifisert som «lokalt viktig» har NVE vurdert, men ikke funnet det nødvendig, med kunngjøring.
Fylkesmannen har påpekt at det er hubro (CR) i området. I NVEs kartmaterialet finner vi nærmeste hekkelokalitet cirka 4 kilometer fra traseen. Hubro er stort sett nattaktive fugler som ofte jakter ved å sitte på et utkikkspunkt for å speide etter bytter. Byttet slås på bakken ved at hubro seiler etter det i skumringen eller om natten. Den nattaktive adferden gjør at hubro er utsatt for kollisjon med kraftledninger, selv om de har svært godt syn. Elektrokusjon vil ikke forekomme på dette
spenningsnivået fordi avstanden mellom strømførende leder og jordpotensial er så store at fugl ikke vil klare å kortslutte komponentene. Ulempen for hubro vil i dette tilfelle eventuelt være knyttet til økt risiko for kollisjon med kraftledningen, da denne vil ligge innenfor hubroens jaktområde. NVE vurderer at en ny kraftledning fra Faurefjellet vindkraftverk til Måkaknuten vil kunne øke faren for kollisjon mellom hubro og kraftledning, men risikoen vurderes som lav.
Kraftledningen går gjennom områder med smålom (LC) og storlom (LC). Blant annet er Holmavatnet registrert som leveområdet for storlom. Lommer flyr raskt, men har ikke god evne til å manøvrere raskt unna hindringer i lufta. Dette gjør at de kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger.
Imidlertid er de sterkt knyttet til ferskvann, og vil derfor ikke fly i særlig grad utenom trekket.
Lommer vil også kunne trekke mellom innsjøer i et vassdrag, eller mellom en innsjø og havet. De vil da som regel følge vassdraget når de flyr. Alle artene er vare for forstyrrelser på hekkeplassen. NVE kan ikke se at det er enkeltområder som utpreger seg med særlig stor risiko for kollisjon mellom lommer og kraftledninger, og som egner seg til merking av kraftledningen. NVE mener avstanden mellom lokaliteter med storlom og smålom er såpass stor at kollisjon med kraftledningen vil være tilfeldige hendelser og ikke en systematisk større risiko. Dette vil trolig ikke gi negative virkninger for artene, hverken lokalt eller regionalt.
Alternativ 1,2 går gjennom et området med intakte lavlandsmyrer. Det fremkommer ikke av søknaden om det er behov for mastepunkter i myra. Fylkesmannen har i sin uttalelse prioritert alternativ 1,3 som
unngår Buddalsmyra. Buddalsmyra er intakt lavlandsmyr som er kategorisert med verdikode B -
«viktig» i naturbase. NVE mener trasé alternativet 1.3 er et noe bedre alternativ enn 1.2 ut ifra vurderinger om naturmangfold.
NVE mener kraftledningen vil være et ekstra element i et området det planlegges 3 vindkraftverk.
Kraftledningen vil gi noe økt belastning for fuglearter i området. NVE vurderer at belastningen på annet naturmangfold ikke øker i vesentlig grad. Vurdert opp mot den samlede belastningen i området mener vi ulemper for fugl av omsøkte tiltak er små og ikke til hinder for den planlagte byggingen av kraftledningen og bryterfelt. Etter NVEs vurdering vil ikke tiltakene samlet ha betydning for den regionale og nasjonale bestandsutviklingen av naturtyper, fugl- og plantearter, og vil dermed ikke påvirke forvaltningsmålene §§ 4 og 5.
3.2 Anleggets utforming og avbøtende tiltak
Etter NVEs erfaring kan tiltak som beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Hybrid Technology utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Hybrid Technology drøfter med berørte kommuner, grunneiere og rettighetshavere før den skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Statens vegvesen har uttalt at en mulig trasé for E39 er på østsiden av Kydlandsvannet. Statens Vegvesen og Hybrid Technology mener det er uproblematisk å unngå at kraftledningen kommer i konflikt med planlagt korridor for E39 dersom det er mulig å justere masteplasseringen noe ved detaljplanlegging av kraftledning. Masteplasseringer skal avklares før NVE kan godkjenne en miljø-, transport og anleggsplan, og Hybrid Technology skal ta hensyn til Statens vegvesen sine planer.
I søknaden presenteres ulike tiltak for å avbøte de negative visuelle virkningene en kraftledning gir.
NVE har vurdert at ledningen ikke vil bli særlig synlig fra der folk ferdes eller oppholder seg ofte.
NVE mener det ikke er fornuftig å sette vilkår om kostbare avbøtende tiltak for å redusere synligheten av ledningen, eksempelvis fargesetting av liner. Linene vil etter en del år uansett mattes naturlig av vær og klima. Et avbøtende tiltak for å redusere synligheten av ledningen som har lave kostnader er å bygge kraftledningen med komposittisolatorer som erstatning for glassisolatorer. Merkostnadene som anslås i søknaden er mellom 1000 og 2000 kr/km. Når kostnadsforskjellen mellom glass og kompositt isolatorer etter NVEs syn er ubetydelig, og det kan ha en positiv effekt på de fleste områder, vil NVE sette vilkår om at kraftledningen skal bygges med komposittisolatorer. Videre vil NVE be Hybrid Technology om å forsøke å unngå i størst mulig grad å plassere master i silhuett og unngå
masteplassering i dyrka mark.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert søknad om å få bygge en 132 kV kraftledning for nettilknytning av Faurefjellet vindkraftverk. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Bakgrunnen for søknad om konsesjon og ekspropriasjon er å tilknytte produksjon fra Faurefjellet vindkraftverk. Kraftledningen går stort sett i utmark og i planområdene til vindkraftverkene Faurefjellet-, Måkaknuten- og Stigafjellet vindkraftverk. Kraftledningen vil være lite synlig fra områder der folk ferdes ofte, og NVE mener kraftledningen ikke vil gi vesentlige visuelle ulemper.
NVE mener avstanden mellom lokaliteter med storlom, smålom og hubro og andre fugler er såpass stor at en noe økt risikog for kollisjon med kraftledningen ikke vil gi negative virkninger for artene, verken lokalt eller regionalt. Måkaknuten transformatorstasjon ligger i planområdet til Måkaknuten vindkraftverk. NVE mener at utvidelse av transformatorstasjonen ikke vil påvirke allmenne interesser.
NVE vurderer at de to alternative traseene 1.2 og 1.3 er likeverdige ut ifra teknisk og økonomisk vurdering, visuelle virkninger og kulturminner. NVE vurderer alternativ 1.3 som best ut ifra
vurderinger om virkninger for naturmangfold fordi 1.3 unngår Buddalsmyra en viktig lavlandsmyr.
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på konsesjonsgitt trasé som NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og
arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3.
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader 28,5 MNOK
Tapskostnader 22,5 MNOK
Fornybar produksjon 180 GWh årlig produksjon
Visuelle virkninger Synlig fra noe bebyggelse ved
krysning av Kydlandsvannet Naturmangfold
Berører noe kystlynghei kategorisert verdikode C – «lokalt viktig», øker kollisjonsfaren for fugl
Arealbeslag Ryddebelte 30 meter bredt, 11
kilometer langt
Den omsøkte ledningen er nødvendig for å knytte Faurefjell vindkraftverk til nettet. NVE vurderer de negative virkningene for allmenne interesser som begrenset sett i lys av vindkraftutbygging i dette området. NVE mener det er fornuftig å gi konsesjon som omsøkt dersom konsesjonen til Faurefjell stadfestes av OED.
4.2 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Bjerkreim kommune i Rogaland fylke, ref. NVE 201502066-16:
En 11 kilometer lang kraftledning fra Faurefjellet vindkraftverk til Måkaknuten
transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt FeAl 185. Kraftledningen skal bygges i trasé alternativ 1 og 1.3.
2 stk 132 kV bryterfelt og nødvendig høyspenningsanlegg i Måkaknuten transformatorstasjon.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
Hybrid Technology har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Totalt har ca. 10 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Omtrent 10 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Hybrid Technology søker om å bygge bryterfelt i Måkaknuten transformatorstasjon som Lyse Produksjon tidligere har fått ekspropriasjon til eiendomsrett. De nye bryterfeltene vil ikke berøre nytt areal utover det som tidligere er gitt ekspropriasjon. NVE er kjent med at Lyse Produksjon har kommet til minnelige avtaler om Måkaknuten transformatorstasjon og ser ikke grunnlag for å gi ekspropriasjonstillatelse til Hybrid Technology for bryterfeltene.
Hybrid Technology søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. For 132 kV ledninger vil klausuleringsbeltet normalt utgjøre ca. 30 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget. Bruksretten gjelder også landing med helikopter, bruk av gravemaskin for reising av stolper, ATV, 4 hjuls motorsykkel med henger for transport av materiell.
Riggplasser
Rett til å etablere riggplasser.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Hybrid Technology har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til.
Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé
Bakgrunnen for søknad om ekspropriasjon er å tilknytte produksjon fra Faurefjellet vindkraftverk.
Kraftledningen går stort sett i utmark og i planområdene til vindkraftverkene Faurefjellet og
Måkaknuten og i nærheten av Stigafjellet vindkraftverk. NVE mener kraftledningen ikke utgjør noen vesentlig forskjell i terrenget da det vil være vindmøller omkring. Måkaknuten transformatorstasjon ligger inne i planområdet til Måkaknuten vindkraftverk. NVE mener et utvidelse av
transformatorstasjonen ikke vil påvirke allmenne interesser.
5.3.2 Vurdering av alternative løsninger
Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes
ekspropriasjonstillatelse for, er vurdering av alternativer knyttet til 1.2 og 1.3. For mer informasjon om dette vises det til kapittel 3.
5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i fornybar energiproduksjon og forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til
ekspropriasjon for de anleggene Hybrid Technology har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201502066-17.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Hybrid Technology forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
Hybrid Technology søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Etter at endringen av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.09, er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Lovens krav til
konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet – også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
