Evaluering av Entreprenørskaps- programmet i Møre og Romsdal

Evaluering av Entreprenørskaps- programmet i Møre og Romsdal

Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels.

Se www.oxford.no for mer informasjon om selskapet.

Oxford Research:

NORGE DANMARK

Oxford Research AS Kjøita 42

4630 Kristiansand Norge

Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark

Telefon: (+45) 33 69 13 69 Fax: (+45) 33 69 13 33 office@oxfordresearch.dk

SVERIGE BELGIA

Oxford Research AB Box 7578

Norrlandsgatan 12 103 93 Stockholm Telefon: (+46) 702965449 www.oxfordresearch.se

Oxford Research c/o ENSR

5, Rue Archimède, Box 4 1000 Brussels

Phone +32 2 5100884 Fax +32 2 5100885 secretariat@ensr.eu

Tittel: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal Oppdragsgiver: Møre og Romsdal fylkeskommune

Prosjektperiode: Mai 2010 – februar 2011 Prosjektleder: Tor Borgar Hansen

Forfattere: Tor Borgar Hansen, Stine Meltevik, Bjørn Brastad og Rune Røiseland

Forord

Oxford Research har hatt gleden av å evaluere Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Det er første gang Brukertilfredshetsundersøkelsen gjennomføres og resultatene fra denne undersøkelsen er tenkt å være et grunnlag for å utvikle og implementere et helhetlig system for brukerundersøkelser.

Tor Borgar Hansen har vært prosjektleder og hatt ansvar for undersøkelsene sammen med Rune Røiseland i Ordkraft. Stine Meltevik og Bjørn Brastad i Oxford Research har bidratt i dataanalysen og i utarbeidelsen av rapporten.

Vi vil med dette takke May-Britt Roald i Møre og Romsdal fylkeskommune for et godt samarbeid og god hjelp i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av intervjuer og spørreskjemaundersøkelsene. I tillegg vil vi takke eierne og medlemmene av styringsgruppen for hoppid.no-programmet for konstruktive og verdifulle innspill i evalueringsprosessen. Sist, men ikke minst vil vi takke hoppid.no-kontorene for tålmodig samarbeid i forbindelse med kvalitetssikring av respondentlister og for bidrag med verdifull informasjon i spørreskjemaundersøkelsen.

Endelig vil vi rette en spesiell takk til alle etablererne og kursdeltakerne i hoppid.no regi som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen, og samtidig rette en takk til Møre og Romsdal fylkeskommune for oppdraget.

Kristiansand, 18. februar 2011

Harald Furre Adm. dir.

Oxford Research AS

Innhold

Kapittel 1. Bakgrunn, formål og problemstillinger ... 8

1.1 Entreprenørskap i Møre og Romsdal ... 8

1.2 NIFU STEP/Møreforsking-rapporten ... 8

1.3 Bakgrunn for Entreprenørskapsprogrammet ... 10

1.4 Beskrivelse av Entreprenørskapsprogrammet ... 10

1.5 Evalueringens formål og problemstillinger... 11

1.6 Utdyping av problemstillingene ... 11

Kapittel 2. Teoretisk fundament ... 13

2.1 Etableringsprosessen ... 13

2.1.1 Rammebetingelser ... 13

2.1.2 Personer ... 14

2.1.3 Forretningsideer ... 14

2.1.4 En modell for etableringsprosessen ... 14

Kapittel 3. Metode ... 16

3.1 Dokumentstudier ... 16

3.2 Kvalitative intervjuer ... 16

3.3 Kvantitative data ... 16

3.3.1 Survey til hoppid.no-kontorene ... 16

3.3.2 Survey til kommunene i Møre og Romsdal ... 16

3.3.3 Survey til etablerere i Møre og Romsdal ... 17

3.4 Styrker og svakheter i datamaterialet ... 18

3.4.1 Utvalgets representativitet ... 18

3.4.2 Bortfallsanalyse ... 19

Kapittel 4. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no? ... 20

4.1 Nyetableringer og overlevelsesrater i Møre og Romsdal... 20

4.2 Kommunenes og hoppid.no-kontorenes vurderinger ift. overordnet målsetting ... 24

4.3 Konklusjon... 25

Kapittel 5. Har hoppid.no blitt et navn som etablerere forbinder med kvalitet? ... 26

5.1 Kjennskap til hoppid.no ... 26

5.2 Assosiasjoner knyttet til hoppid.no... 27

5.3 Hoppid.no som merkevare ... 29

5.4 Hoppid.no og bruk av kommunikasjonskanaler ... 31

5.5 Konklusjon... 32

Kapittel 6. Har hoppid.no ført til en bedre førstelinjetjeneste og et mer oversiktlig virkemiddelapparat i Møre og

Romsdal? ... 33

6.1 Bedre førstelinjetjeneste? ... 33

6.1.1 Status før/etter hoppid.no ... 33

6.1.2 Hoppid.no-kontorenes arbeid ... 34

6.1.3 Hoppid.no-kontorenes forhold til det øvrige virkemiddelapparatet ... 36

6.2 Mer oversiktelig virkemiddelapparat? ... 37

6.3 Verktøy og sertifisering ... 40

6.4 Konklusjon ... 42

Kapittel 7. Er etablereropplæringen i hoppid.no-regi tilpasset etablerernes behov? ... 44

7.1 Deltakelse i etablereropplæringen ... 45

7.2 Tilfredshet med etablereropplæringen ... 47

7.2.1 Kontakt mellom etablerer og hoppid.no-kontor ... 48

7.3 Er kurstilbudet tilpasset etablerernes behov? ... 49

7.4 Konklusjon ... 52

Kapittel 8. Konklusjon og anbefalinger ... 53

Kapittel 9. Vedlegg ... 57

9.1 Spørreskjema til etablerere i Møre og Romsdal ... 57

9.2 Spørreskjema til hoppid.no-kontorene ... 71

9.3 Spørreskjema til kommuner med hoppid.no-kontor ... 80

Tabelliste

Tabell 1: Antall nyetablerte foretak i Norge 2001-2009 ... 22

Tabell 2: Antall ansatte i nyetablerte foretak i Norge 2001-2009 ... 23

Tabell 3: Overlevelsesrater for bedrifter etablert i 2003-2006 ... 23

Tabell 4: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel foretak 24 Tabell 5: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel sysselsatte i overlevelsesåret... 24

Tabell 6: I hvilken grad forbinder du hoppid.no med... ... 28

Tabell 7: Etablereres vurdering av kvaliteten på det offentlige tilbudet til etablerere før og etter hoppid.no etter kontorenes kapasitet (N=52) ... 33

Tabell 8: Sammenligning av etablereres vurdering av kvalitetskjennetegn ved det offentlige virkemiddelapparatet før og etter hoppid.no (n- 183). ... 34

Tabell 9:Oversikt over kurstilbudet i hoppid.no sin regi ... 45

Tabell 10: Hvor fornøyd er du med tjenesten du har mottatt? Andel. ... 48

Tabell 11: I hvilken grad var etablereropplæringen tilpasset ditt behov? Andel. ... 50

Tabell 12: Hoppid.no-kontorenes tilbakemelding på om tjenestetilbudet er tilpasset etablerernes behov. ... 50

Tabell 13: Utvalgte tilbakemeldinger i forhold til hva etablererne savner i opplæringstilbudet fra hoppid.no ... 52

Figurliste

Figur 2: Nyetablerte foretak i Norge 2001-2009, etter fylke unntatt Oslo ... 21

Figur 3: Har du kjennskap til hoppid no? ... 27

Figur 4: Hvilke umiddelbare assosiasjoner får du når du ser/hører hoppid.no? ... 27

Figur 5: Kvalitetsdimensjoner ... 29

Figur 6: Kommunenes oppfatning av hoppid.nos omdømme ... 29

Figur 7: Kommunenes oppfatning av hoppid.no logo og merke... 30

Figur 8: Kommunenes vurdering av hvorvidt hoppid.no forbindes med kvalitet blant etablerere ... 30

Figur 9: Kommunenes vurdering av merkenavnets bidrag til økt oppsøking av offentlig etablererhjelp ... 31

Figur 10: Hvordan fikk du kjennskap til hoppid.no? (n=896) ... 31

Figur 11: Har du vært inne på hjemmesiden hoppid.no? ... 32

Figur 12: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av etablerernes største utfordringer ... 35

Figur 13: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av hva de kan bidra med overfor etablerere ... 35

Figur 14: hoppid.no-kontorenes kontakt med andre aktører ... 36

Figur 15: Hensiktsmessig utøvelse av roller/oppgaver (n-21). ... 37

Figur 16: I hvilken grad mener du det er behov for at den offentlige bistanden for etablerere forbedrer seg på følgende områder? Etablerere som har hatt kontakt med virkemiddelapparatet før etableringen av hoppid.no ... 38

Figur 17: I hvilken grad mener du det er behov for at den offentlige bistanden for etablerere forbedrer seg på følgende områder? Etablerere som har hatt kontakt med virkemiddelapparatet etter etableringen av hoppid.no ... 39

Figur 18: Kommunenes tilfredshet med eget hoppid.no-kontor (n-21) ... 40

Figur 19: Andel som mener kvaliteten på verktøyene er tilstrekkelig for å gjøre en god jobb ... 41

Figur 20: Andel som mener at sertifiseringsordningen og verktøykassa er nyttig ... 42

Figur 21: Kommunenes vurdering av hvorvidt hoppid.no har bidratt til bedre standard og kvalitet på førstelinja og etablererveiledning ... 42

Figur 22: Deltakelse på kurs. Antall. ... 46

Figur 23: Deltakelse på kurs, sett i forhold til kjønn. Andel. ... 46

Figur 24: Deltakelse på kurs, sett i forhold til hovednæring. Andel. ... 47

Figur 25: Etablerernes vurderinger av hva hoppid.no-kontorene hjelper dem med ... 49

Figur 26: Vurdering av kurstilbudet ... 51

Kapittel 1. Bakgrunn, formål og problemstillinger

1.1 Entreprenørskap i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal, og spesielt Sunnmøre, blir ofte trukket fram som et sterkt industri- og gründerfylke, et fylke der assosiasjonene gjerne har vært ”der ideene blir skapt”. Fra begynnelsen av dette årtusenet har imidlertid ulike undersøkelser og statistikk vist at denne hedersbetegnelsen ikke lenger kan rettferdiggjøres i like stor grad som tidligere. Næringsaktører i fylket har vært bevisst på denne utviklingen og flere uttrykker at posisjonen som gründerfylke ble en sovepute og at man hvilte på mytene.

Når det gjelder virkemiddelapparatet, var den generelle oppfatningen at dette var uoversiktlig og at gründere fikk dårlig oppfølging.

Virkemiddelapparat var preget av dårlig samhandling og posisjonering blant aktørene. Mange hadde i den aktuelle perioden ønsker om å være ”navnet i hjulet”

og kommuniserte i sine omgivelser med ”seg selv”

som sentrum og alle andre omkring.

Det ble initiert et arbeid for å få et tydeligere bilde av status og utfordringer i fylket. Derfor ble NIFU STEP i samarbeid med Møreforsking i 2005 engasjert til å gjøre en kartlegging og analyse av entreprenørskap i fylket.

1.2 NIFU STEP/Møreforsking-rapporten

Rapporten fra NIFU STEP og Møreforsking skulle bidra til å blant annet skape en felles forståelse for situasjonen, samt gi retningslinjer for hvordan en i fremtiden kunne jobbe for bedre å legge til rette for og utvikle entreprenørskapssatsingen i Møre og Romsdal. Analysen baserte seg primært på statistisk data, noe som kan ha bidratt til at enkelte sider ved situasjonen ikke kom frem. Generelt konkluderte rapporten med at fylket er inne i en relativt positiv utvikling, og fremstår med både sterke og svake sider når det gjelder entreprenørskap. Det vektlegges særlig to forhold i analysen:

”Det ene gjelder spørsmålet om hvordan nyskaping foregår, og hvilket forhold det er mellom den nyskapingen som skjer ved innovasjon i bestående foretak, og den nyskaping som skjer ved at nye foretak etableres. (...) Det andre gjelder kvaliteten på

nyetableringer. Det er ikke nødvendigvis interessant å ha et høyest mulig antall nyetableringer. Det viktigste er selvsagt hvilken kvalitet det er på de som starter, og hvilket bidrag disse gir til verdiskaping i næringslivet”.

NIFU STEP, Arbeidsnotat 33/2005

I tekstboksen under gjengis hovedfunnene i rapporten.

Hovedfunn i NIFU STEP/Møreforsking-rapporten (NIFU STEP Arbeidsnotat 33/2005) Innovasjon og forskning

 Innovasjonsaktiviteten i fylket synes å ligge på et gjennomsnittlig nivå sammenliknet med andre deler av landet. Næringslivets bruk av ressurser på innovasjon ligger lavere enn gjennomsnittet, mens resultater i form av salg av nye eller forbedrede produkter ligger over gjennomsnittet.

 Næringslivet i fylket har tradisjonelt vært relativt lite forskningsorientert. Nyere data i forbindelse med den nye Skattefunnordningen viser imidlertid at fylkets næringsliv skårer relativt høyt i forhold til denne ordningen. Totalt sett ligger fylkets næringsliv på et middels nivå i samlet forskningsaktivitet.

Nye foretak

 Årlig registreres det i gjennomsnitt over 1600 nye foretak i fylket. I forhold til folketallet har fylket likevel et relativt lavt antall nyregistreringer, og kommer på fjerde siste plass blant landets fylker. Det er imidlertid store variasjoner mellom næringer. Fylket ligger på topp for maskin-, utstyrs- og verftsindustrien, det ligger over middels for teko- og møbelindustri, mens det ligger svakt an når det gjelder nye foretak i reiseliv og i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting.

 Utdanningsnivået blant de som starter nye foretak er noe lavere enn gjennomsnittet for landet.

 Det er ganske sterk ubalanse mellom kjønnene når det gjelder start av nye foretak. Sammenliknet med resten av landet ligger Møre og Romsdal på bunn med hensyn til kvinneandelen blant etablerere.

Kvinneandelen er særlig lav på Sunnmøre der man har de sterkeste entreprenørskapstradisjonene.

Dette har trolig sammenheng med næringsstrukturen og at entreprenørskapstradisjonene er relativt mannsdominerte.

 En undersøkelse av foretak startet på siste del av 1990-tallet tyder på at nye foretak i Møre og Romsdal har en høyere overlevelsesrate enn resten av landet, og at andelen som vokser, er større.

Risikokapital

 I fylket er det ca 35 investeringsselskap/forvaltningsselskap med en samlet egenkapital på 1,3 mrd. kr.

Det er grunn til å tro at disse selskapene også investerer i nyetableringer og nyskaping, men omfanget er ikke kjent. I tillegg er det tunge investorer i industri og eiendom som også kan gå inn i nyetableringer eller nyskapingstiltak.

 Det er ingen såkorn- eller ventureselskaper i fylket, men risikolån og tilskudd fra Innovasjon Norge vil ha en lignende effekt overfor nyetablerere og nyskaping. En gjennomgang av den tidligere SNDs portefølje i perioden 1994-98 hvor det er gitt støtte til slike prosjekter, viser at en samlet støtte på 48 mill. kr i risikolån og 41 mill. kr i tilskudd har ført til (i 2003) 52 aktive bedrifter med en omsetning på over 300 mill. kr og en sysselsetting på ca 270 ansatte. Effekten har vært størst innen industri, i mindre grad har man lykkes innen tjenesteytende næringer, spesielt de kunnskapsintensive.

Virkemiddelapparatet

 Dagens organisering av virkemidler for nyskaping og entreprenørskap synes å være relativt uoversiktlig: det er mange forskjellige aktører som delvis overlapper med hverandre, og rollefordelingen mellom flere av aktørene kan være uklar.

 Midlene til tiltak er relativt begrenset, flere av aktørene må bruke mye tid på å skaffe finansiering til sin aktivitet.

 Det er de senere årene utviklet en infrastruktur med kunnskapsparker, næringshager, inkubatorer og Center of Expertice. I tilknytning til disse er det nødvendig å utvikle finansieringsordninger med risikovillig kapital. Foruten såkorn- og risikokapital er det nødvendig å utvikle de parallelle offentlige finansieringsordningene i Innovasjon Norge med risikolån, tilskudd og etablererstipend mer mot kunnskapsintensive vekstnæringer.

I tillegg identifiserte Spilling-rapporten følgende utfordringer:

Følelsen og kunnskapen om at ting ikke var som det burde var til stede før rapporten i 2005, men rapporten systematiserte situasjonen på en nøytral måte og ble den bekreftelsen det var behov for.

Mange aktører i virkemiddelapparatet brukte mye krefter på å bortforklare en vanskelig situasjon og rapporten ble i så måte et vesentlig bidrag til en konstruktiv og opplyst debatt basert på en felles kunnskapsplattform.

På bakgrunn av rapporten ble behovet for revitalisering av gründerkulturen i fylket tydeliggjort.

1.3 Bakgrunn for

Entreprenørskapsprogrammet

”Vi vil ha fleire nyetableringar i fylket. Og vi vil at dei nyetablerte bedriftene skal overleve. Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som eit gründerfylke.”

Fra nettsiden www.hoppid.no¹ Spilling-rapporten og de resultatene og spørsmålene som ble fremhevet fremstår dermed som et viktig

1 http://www.hoppid.no/enkel.aspx?m=34116

grunnlag for etableringen av det fireårige programmet for entreprenørskap i Møre og Romsdal: hoppid.no. Programmet har en årlig ramme på omlag fem millioner kroner. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge, i samarbeid med kommunene, som står bak og som har drevet prosjektet fra oppstart i 2006 og frem til i dag. Hovedformålet med programmet er å få flere og bedre etableringer i fylket. Det er satt ned en bredt sammensatt styringsgruppe som har det overordnede styringsansvaret, mens det for hver av de fem satsingsområdene er etablert egne prosjektgrupper.

1.4 Beskrivelse av

Entreprenørskapsprogrammet

Entreprenørskapsprogrammet er satt i gang av Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge.

Det fireårige programmet (2006-2010) er utviklet i samarbeid med kommunene i Møre og Romsdal gjennom en forpliktende partnerskapsavtale mellom disse aktørene. Denne avtalen regulerer den enkelte part sitt bidrag inn i samarbeidet.

Prosjektets organisatoriske rammer ligger innenfor en prosjektplan som gjennomføres i regi av programeierne og en styringsgruppe. Det er én prosjektleder for programmet som helhet og én for hvert enkelt satsingsområde. Styringsgruppen er sammensatt av aktører fra det private næringsliv, det offentlige og utdanningssektoren.

Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal har satt sine mål etter en visjon om at Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som et gründerfylke. Fra programmets mål er det utledet fem distinkte satsingsområder:

 Satsing på topp-/vekstetablerarar

 Satsing på idéfangst og knoppskyting

 Småsamfunnssatsinga

 Satsing på entreprenørskap i utdanning / Ungt Entreprenørskap

 Satsing på førstelinjetenesta (FT) og etableraropplæring (EO)

Delprosjektene har klare avgrensninger for å konsentrere arbeidet. Både effekt- og resultatmål er klart definert, og i stor grad direkte målbare.

Satsingsområdene er organisert med egne prosjektgrupper. Disse er godt beskrevet på programmets hjemmeside; www.hoppid.no.

Utfordringer

 Den største utfordringen knyttet til entreprenørskap i Møre og Romsdal gjelder å øke tilgangen på gode entreprenører og prosjekter med stort nyskapings- og vekstpotensial.

 For å møte dette synes det på den ene siden riktig å arbeide mer i bredden for å øke interessen for entreprenørskap gjennom utdanningssystemet og andre motiverings- og skoleringstiltak. På den annen side må det arbeides mer i dybden med å velge ut og følge opp prosjekter med et særlig stort potensial.

 Som ledd i dette er det viktig å utvikle virkemiddelapparatet ved å få en klarere funksjonsdeling og samspill mellom de ulike delene av det.

1.5 Evalueringens formål og problemstillinger

Denne evalueringen retter søkelyset mot mål- og resultatoppnåelsen innenfor delprosjektene, utformingen av prosjektet samt vurderer resultatene med kommunikasjon og merkevarebygging knyttet til dette.

Formålet med evalueringen er å kunne bidra til læring på programnivå (regionalt), samt gi oppdragsgiver innspill på mål-, effekt- og resultatoppnåelse.

Følgende seks problemstillinger ligger til grunn for evalueringen:

1. Er hoppid.no utformet på en hensiktsmessig måte?

2. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no?

3. Har hoppid.no ført til et mer oversiktlig virkemiddelapparat i Møre og Romsdal?

4. Har hoppid.no ført til en bedre førstelinjetjeneste?

5. Er etablereropplæringen i hoppid.no-regi tilpasset etablerernes behov?

6. Har hoppid.no blitt et navn som etablerere forbinder med kvalitet?

1.6 Utdyping av problemstillingene

Evalueringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal har oppnådd resultat- og effektmålene i programmet. Programmet har klare og konkrete målsettinger, samt planer for gjennomføring av aktiviteter. I denne evalueringen har vi - i overensstemmelse med oppdragsgiver – i første rekke konsentrert oss om satsingsområdet førstelinjetjenesten og etablereropplæring.

Evalueringen vil belyse innretningen og organiseringen av programmet og vurdere om denne er hensiktsmessig i forhold til programmets definerte målsetninger.

De elementene som i konkurransegrunnlaget blir presentert som sentrale problemstillinger, henger sammen og er alle relevante i forhold til hvor hensiktsmessig programmets innretning og organisering har vært.

De to første problemstillingene (1 – 2) må tolkes dit hen at det etterspørres en vurdering av programmets oppnåelse av de mål for resultater og effekter som er satt, spesielt innenfor de fem valgte satsingsområdene. Under hvert enkelt satsingsområde er det definert klare mål for hvilke effekter man ønsker å oppnå, samt hvilke konkrete resultatmål som settes. Vi kan, ved å gå inn i hvert enkelt prosjekt, studere grad av oppnåelse under hvert enkelt resultatmål. Resultatmålene er tydelige og er til en viss grad målbare ved bruk av tilgjengelige registerdata, og sammenligning med den kartleggingen og analysen som ble foretatt av NIFU STEP i 2005. Også en dokumentstudie av relevante rapporter eller lignende fra programmets fem satsingsområder, vil gi nyttig informasjon for å vurdere oppnåelse av de konkrete resultatmålene.

Det samme vil intervjuer med sentrale aktører gjøre.

I de tre neste (3 – 5) problemstillingene etterspørres det i større grad en vurdering av programmets effekt på systemnivå. Det stilles blant annet spørsmål ved virkemiddelapparatets oversiktlighet, hvor hensiktsmessig rolle- og funksjonsfordelingen er, standard og kvalitet på førstelinjetjenesten og etablererrettledningen i kommunene, og etablereropplæringens tilpassning til etablerernes behov. Det er nærliggende å anta at programmets oppfyllelse av resultat- og effektmålene i de fem satsingsområdene også henger sammen med hvor vellykket programmet har vært i forbedre/etablere støttefunksjoner for entreprenørskap, slik det etterspørres i disse tre problemstillingene. Samtidig som deler av dette vil kunne avspeiles i den måloppnåelsen som vises i hvert enkelt satsingsområde, vil det spesielt være intervjuer med aktører i programmet og representanter fra kommunene i fylket, samt resultater fra en spørreundersøkelse til de aktørene som har deltatt i programmets ulike deler, som vil gi nyttig informasjon for å vurdere disse problemstillingene.

Det vil være hensiktsmessig å foreta intervjuer med personer og representanter for kommuner som har deltatt i mobiliserings- og opplæringstiltakene.

Kriterier og system for tildeling av midler i de respektive prosjektene (fokusområdene), samt rutiner for oppfølging, vil være viktig grunnlagsdokumentasjon.

Den siste problemstillingen (6) er spørsmål knyttet til effekter av arbeidet med kommunikasjon og merkevarebygging for hoppid.no og i hvilken grad merkevarestrategien har bidratt til å styrke identitet, samhørighet og stolthet blant aktørene i programmet. Konkret skal det også evalueres i

hvilken grad hoppid.no er blitt et merkenavn som forbindes med etablererhjelp og kvalitet.

Kapittel 2. Teoretisk fundament

I evalueringen av Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal er det sentralt å ha en forståelse og innsikt i bedriftsutvikling og innovasjon.

Bedriftsutvikling er ikke et velavgrenset forskningsfelt, det kan snarere karakteriseres som et empirisk avgrenset område der det dras veksler på teorier og perspektiver fra organisasjonsendring og- utvikling (Foss og Nordhaug, 2005).

Med begrepet bedriftsutvikling forstås alle former for planlagte endringer av menneskelig adferd som foregår i bedrifter. Siktemålet er å forandre og forbedre organisasjonens resultater gjennom å endre medarbeidernes og arbeidsgruppers adferd på jobb (Rørvik, 1992:20).

2.1 Etableringsprosessen

Det å etablere en bedrift kan sees på som en prosess som strekker seg fra de første famlende tankene om en mulig etablering til virksomheten er etablert og i drift. I entreprenørskapslitteraturen har etableringsprosessen blitt beskrevet på mange måter. Prosessen handler dels om at en forretningsmulighet utvikles fra den første vage ideen til et konkret forretningskonsept, og dels om at en eller flere personer går fra intensjon om å etablere en virksomhet til å etablere en levedyktig bedrift. For at nyskapning skal finne sted, må både mulighet for og evne til entreprenørskap og innovasjon være til stede. Ulike sosio-økonomiske rammebetingelser kan i løpet av hele prosessen derfor også være med å påvirke etableringen.

2.1.1 Rammebetingelser

På et overordnet nivå er det ulike rammebetingelser som er med på å påvirke og tilrettelegge for bedriftsetablering og entreprenørskap (Porter 2008 og Garnes 2010 m.fl.). Betingelsene gjør seg gjeldende gjennom hele etableringsprosessen, også i levedyktige bedrifter, og inkluderer:

 Infrastruktur

 Formelle og uformelle regler

 Eksterne aktører

Den fysiske infrastrukturen for entreprenørskap er med på å tilrettelegge for nyskapning og bedriftsetablering. Viktigheten av tilgang på

kommunikasjonsteknologi, lokaler,

transportmuligheter, ikke-korrupt byråkrati, et fungerende rettsvesen og et fungerende serviceapparat er faktorer som er sentrale her.

De formelle og uformelle reglene omhandler institusjonelle forhold som påvirker etableringen.

Det er viktig både å kjenne til regler og lover, for eksempel selskapsloven, aksjeloven og bokføringsloven, men også de ulike spillereglene for hva man ”må,” ”ikke må” og ”kan gjøre”. Her er det også avgjørende å se på holdninger, normer og åpenhet knyttet til entreprenørskap, både personlig og eksternt. Hvordan er mulighetene i mitt nærområde til å starte opp? Hvordan er de lokale spillereglene i næringslivet? Blir det å starte en bedrift oppfattet som positivt? Har jeg nok evner og ressurser til å etablere en bedrift? Hva er risikoen ved etablering?

Påvirkning fra eksterne aktører er videre svært sentralt ved etablering av virksomhet og i innovasjonsprosessen. Disse omfatter offentlig støtte og tilskuddsordninger, utdanningssystem, tilgang på kapital og FoU, nærvær av store selskap med høy forskningskompetanse, klynger og innovasjonssentre. Medias holdninger og eventuelle dekning av entreprenøriell virksomhet vil også kunne påvirke prosessen. Det er videre brukere og kunder som er de avgjørende aktørene når det gjelder kommersiell suksess/fiasko. Samhandling med disse og forhold til distributører, konkurrenter og andre i produksjonssystemet kan bidra både positivt og negativt i entreprenørskapsprosessen. Sosiale nettverk er videre et sentralt element. Både formelle og uformell tilgang til mennesker, ideer og teknologi kan bidra positivt til innovasjon og ved etablering av bedrift.

De ulike rammebetingelsene både påvirker og kan forsterke hverandre. Dersom en person oppfatter sine egne evner og ressurser å starte en bedrift i sitt nærområde som positiv, kan dette forsterkes av gode tilskuddsordninger og tilgang på kapital. Dette kan igjen forsterkes av nasjonale utviklingstrekk som økonomisk vekst, befolkningsvekst og kultur.

I en global kontekst, er rammebetingelsene spesielt viktige i rike land med høye arbeidskostnader der den økonomiske utviklingen i stor grad er drevet av innovasjon. Utfordringene vil være å fokusere på nye kombinasjoner av produkter og markeder.

2.1.2 Personer

På individnivå kan etableringsprosessen beskrives ved hjelp av fire milepæler på veien fra intensjon om bedriftsetablering til en veletablert bedrift:

 Personen ønsker å etablere næringsvirksomhet (intensjon)

 Personen starter arbeidet med å forberede etableringen (utvikling)

 Personen etablerer virksomheten (etablering)

 Virksomheten går over fra etableringsfasen til å bli en levedyktig bedrift

Noen personer har ønske og intensjoner om å etablere en bedrift. Av disse er det bare en andel som går fra tanke til handling og omsetter intensjonene i praksis ved å gå i gang med en etableringsprosess og starte utviklingsarbeidet.

Resultatet av utviklingsfasen kan være etablering av en ny bedrift. I etableringsfasen testes forretningsideen ut i praksis. Avhengig av hvor realistisk planene er og hvordan utfordringer løses underveis, skapes det etter hvert en levedyktig, etablert bedrift.

Gjennom visjon og virkemidlene i Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal, skal de bidra i alle fasene, men hovedfokuset ligger på de tre siste.

2.1.3 Forretningsideer

For å kunne gjennomføre prosessen med etableringen av en ny virksomhet, trengs det forretningsideer. Nyere entreprenørskapsteori vektlegger forretningsmulighetene som det

fundamentale aspektet ved

entreprenørskapsprosessen. Entreprenørielle aktiviteter blir ofte forstått gjennom koblingen mellom forretningsmuligheter og gründere.

Forretningsmuligheter kan identifiseres/skapes før

eller etter intensjonen om etablering. En forretningsmulighet kan betraktes som en kobling mellom et problem eller et behov hos potensielle kunder og et produkt eller en tjeneste som løser problemet eller dekker behovet. En forretningsidé er en ide om hvordan en slik kobling kan skapes. Den konkrete prosessen fra en forretningsmulighet oppstår til et produkt/tjeneste er kommersialisert i et marked kan også beskrives ved hjelp av følgende milepæler:

 Forretningsmuligheten oppstår på grunn av en ny oppfinnelse, endringer i kundepreferanser, e.l.

 Forretningsideen identifiseres av en person eller en bedrift som vil utnytte den kommersielt, og utviklingsarbeidet starter

 Kommersialisering: Produktet/tjenesten er klar til utprøving i markedet

 Vellykket produktlansering fører til en levedyktig virksomhet

Tar en utgangspunkt i forretningsideer, er resultatet av prosessen ikke nødvendigvis en ny bedrift.

Kommersialisering kan skje gjennom nye virksomhetsområder i eksisterende bedrifter, f.eks.

ved at ideen selges eller lisensieres til en eksisterende bedrift. Dette betyr at etableringsprosessen ikke bare handler om nyetableringer, men også om realisering av ideer i etablerte organisasjoner.

2.1.4 En modell for etableringsprosessen

Dersom en ser prosessen med utgangspunkt i etablereren og i forretningsideen under ett, kan en etableringsprosess illustreres som i figuren under.

Personens prosess fra intensjon og planlegging av en etablering og forretningsmulighetens prosess fra den blir identifisert og utviklet, forenes i etablering av en ny virksomhet. Det er viktig å være klar over at dette ikke er noen lineær prosess. Både personens prosess og forretningsideenes prosess påvirker hverandre gjensidig hele veien, samtidig som rammebetingelsene vil innvirke på alle stadier i prosessen.

Entreprenørskapsprogrammet vil bidra på ulike måter og i ulik grad i forhold til de ulike fasene som illustreres i figuren under.

Figur 1: Etableringsprosessen

Kilde: Oxford Research AS basert på NF-rapport 11/2006

Kapittel 3. Metode

I evalueringen er både kvalitative og kvantitative data samlet inn og analysert gjennom en helhetlig prosess. På denne måten har de ulike datakildene supplert hverandre.

De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger i forhold til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som kan utdype og konkretisere disse fenomenene. Totalt vil dette bidra til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen.

3.1 Dokumentstudier

Evaluator har analysert en betydelig mengde dokumenter. Både på strategisk nivå og omhandlende de ulike fokusområdene og verktøyene.

 Kommunikasjonsplaner

 Beskrivelse av satsingsområdet

 Beskrivelse av tjenestetilbudet

 Avtaleverk

Til sammen inngår disse kildene i en omfattende dokumentstudie som i evalueringen er brukt i sammenheng med intervjumaterialet.

3.2 Kvalitative intervjuer

For blant annet å få innsikt i hoppid.nos innretning og gjennomføring av aktiviteter, samt opplevelsen av dette på ulike strategiske nivå, har vi gjennomført intervjuer med en rekke aktører, herunder:

 Programmets eiere

 Programmets styringsgruppe

 Prosjektledere

Intervjuet med styringsgruppen ble gjennomført som et fokusgruppeintervju.

Intervjuene er gjennomført på bakgrunn av en intervjuguide, basert på problemstillingene som ligger til grunn for evalueringen og informasjonen som er fremkommet av dokumentstudien.

3.3 Kvantitative data

Det er gjennomført tre webbaserte spørreundersøkelser i forbindelse med denne evalueringen, henholdsvis rettet mot:

 Hoppid.no-kontorene

 Kommunene i Møre og Romsdal

 Etablerere og kursdeltakere i Møre og Romsdal Vi har gjennomgående benyttet oss av en 5-punkts skala i alle spørreskjemaene. Denne baserer seg på en standard som benyttes i mange andre sammenhenger, for eksempel Oxford Research sine kundeeffektundersøkelser fra Innovasjon Norge og av Møreforsking i deres arbeid med brukerstyrt forskning for NFR, for å nevne noen få. Tolkningen av denne skalaen er slik at verdiene 4 og 5 betegnes som ”Høy” eller lignende, i tilfellene skalaen har et naturlig midtpunkt.

3.3.1 Survey til hoppid.no-kontorene

Det finnes 24 hoppid.no-kontorer som betjener 30 kommuner i Møre og Romsdal. Alle disse ble kontaktet med forespørsel om å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Forut for spørreskjemaundersøkelsen ble det foretatt kvalitative intervjuer med enkelte av kontaktpersonene for hoppid.no-kontorene.

I alt mottok vi besvarelser fra 23 av 24 kontor, som gir en svarprosent på 96 prosent. Fra et av kontorene mottok vi to besvarelser.

3.3.2 Survey til kommunene i Møre og Romsdal Samtlige 30 kommuner i Møre og Romsdal som er involvert i hoppid.no-programmet ble forespurt om å delta i en spørreskjemaundersøkelse. Både ordfører, rådmann og økonomiansvarlig ble kontaktet.

Vi mottok besvarelser fra 17 av de 30 kommunene.

Dette gir en svarprosent på 57 prosent.

3.3.3 Survey til etablerere i Møre og Romsdal Utgangspunktet for spørreskjemaundersøkelsen har vært samtlige etablerere i Møre og Romsdal som har blitt registrert som kontaktpersoner for en bedrift i Brønnøysundregistrene fra 1. januar 2000 til og med juni 2010. For bedrifter registrert frem til 31.12.2004 har vi selv hentet ut informasjonen fra Brønnøysundregistrene via Profforvalt. Lister over etablerere i Møre og Romsdal siden 2005 er hentet ut av Brønnøysundregistrene via EtablererLink.

Grunnlaget for denne populasjonen er rundt 11500 bedrifter. Etter å ha organisert listen etter etablerere (kontaktperson) og slettet etablerere som ikke hadde oppgitt noen e-postadresse, sto vi igjen med 4259 personer som har etablert til sammen 5510 bedrifter i Møre og Romsdal i perioden 1. januar 2000 til og med juni 2010.

Årsaken til at personer som har etablert bedrifter i perioden før hoppid.no-programmet har blitt valgt ut til å delta i undersøkelsen, er at disse vil kunne være i stand til å vurdere kvaliteten på det offentlige tilbudet til etablerere både før og etter programmet (se kapittel 6). Dette gjelder spesielt dersom de har etablerererfaring både før og etter programmet og om de har hatt kontakt med det offentlige tjenestetilbudet i disse etableringsprosessene. I utvalget finner vi at 229 personer (herav 23 kvinner) har etablert bedrifter både før og etter hoppid.no.

Av disse, har 144 besvart undersøkelsen (svarprosent på 63 %).

I tillegg har 845 personer som har blitt registrert som kursdeltagere i hoppid.no-regi fra november 2007 til juni 2010 (av i alt 1084 deltagere på 79 ulike kurs) blitt inkludert i utvalget. Kun kursdeltagere med e- postadresser ble valgt ut til å delta i undersøkelsen.

Denne respondentgruppen er også inkludert i undersøkelsen fordi disse vil kunne være i stand til å vurdere ulike sider ved kurstilbudet i hoppid.no-regi.

Da flere av kursdeltagerne også befinner seg i utvalget av etablerere (196 stykker), gir dette et utvalg på til sammen 4 908 personer som danner grunnlaget for spørreskjemaundersøkelsen.

Av disse 4 908, har:

 868 ugyldige e-postadresser eller blitt lagt i kø på sine e-postservere, slik at disse ikke har mottatt undersøkelsen

 42 personer meddelt oss per mail at e-posten har kommet frem til feil kontaktperson

 22 personer meddelt oss per mail at de ikke ønsker å delta i undersøkelsen

 9 personer meddelt oss per mail at kontaktpersonen har sluttet i bedriften

Basert på dette, kunne til sammen 3 967 personer besvare undersøkelsen. Vi har mottatt fullstendige besvarelser fra i alt 1 006 personer, som tilsvarer en svarprosent på 25,36 prosent. I tillegg har 168 personer levert ufullstendige besvarelser. Dette betyr at nærmere 30 prosent av alle inviterte personer har klikket seg inn i undersøkelsen.

Bakgrunnsvariabler

Basert på informasjonen hentet ut fra Brønnøysundregistrene samt informasjon om kursdeltakerne har vi hatt tilgang til følgende bakgrunnsinformasjon om respondentene:

 Type (kursdeltaker, etablerer eller begge deler)

 Kjønn (kun for listene vi mottok via Etablererlink)

 Alder (kun for listene vi mottok via Etablererlink)

 Når bedriften er stiftet og dermed

 Etablerer før eller etter hoppid.no

 Næringskode (kun etablerere)

 Hvilken kommune etablereren/kursdeltakeren er bosatt i og dermed

 Hvilket hoppid.no-kontor etablereren sogner til

 Hvorvidt personen har blitt fulgt opp av sitt lokale hoppid.no-kontor eller ei

Når det gjelder respondentenes alder, er denne altså kun tilgjengelig for listene over etablerere i perioden 2005-2010, og ikke for etablerere før denne perioden samt kursdeltagere. Ser vi nærmere på aldersfordelingen til de etablererne vi kjenner alderen til, viser analyser at litt i underkant av 37 prosent av etablererne i Møre og Romsdal i perioden 2005-2010 er i aldersgruppen 18 til 35 år, men denne er ikke likt fordelt mellom kvinner og menn. I denne gruppen er det relativt flere kvinner enn menn. Dette betyr at aldersgruppen 18-35 er godt representert blant etablererne og spesielt blant kvinnene. Dette er en av målgruppene for hoppid.no-programmet. Vi vil allikevel påpeke at akkurat denne gruppen, etablerere, ikke nødvendigvis er den beste i forhold til å kartlegge kjennskapen til hoppid.no da det med stor sannsynlighet vil være en skjevhet i denne gruppen i forhold til holdninger til entreprenørskap. For å måle kjennskap og merkevarestyrken til hoppid.no, ville

det vært mer naturlig å tatt utgangspunkt i et tilfeldig utvalg innbyggere i Møre og Romsdal, men det har ikke vært mulig å gjennomføre innenfor rammene av denne evalueringen.

Når det gjelder hvorvidt en person har blitt fulgt opp av sitt lokale hoppid.no-kontor eller ei, er dette fremkommet ved at listene over etablerere i Møre og Romsdal siden 2005 (hentet ut av Brønnøysundregistrene via EtablererLink) ble splittet opp i kommuner og deretter sendt til de ulike hoppid.no-kontorene for behandling. I denne prosessen ble kontorene bedt om å oppgi hvorvidt de hadde hatt kontakt med/fulgt opp etablereren eller ikke. Dernest ble hoppid.no-kontorene bedt om å legge til ytterligere bedrifter og spesielt personer de har hatt kontakt med i listen. I alt ble det sendt slike lister til 24 hoppid.no-kontor, mens det ble mottatt bearbeidede og oppdaterte lister fra i alt 19 hoppid.no-kontor. I alt rapporterte 11 hoppid.no- kontor om til sammen rundt 200 ytterligere personer de hadde hatt kontakt med. En stor andel av disse personene hadde etablert en bedrift.

For de fem hoppid.no-kontorene som ikke returnerte listene, ble den opprinnelige listen benyttet. Dette betyr at det er sannsynlig at enda flere personer og etablerere er blitt fulgt opp av hoppid.no-kontorene enn det som fremkommer i våre analyser. Av denne grunn har vi også valgt å stille spørsmål om kontakt med hoppid.no-kontor direkte til respondentene i spørreskjemaet.

3.4 Styrker og svakheter i datamaterialet

For å kunne belyse styrker og svakheter ved datamaterialet, er det nødvendig en nærmere diskusjon av hvor reliable og valide resultatene fra undersøkelsen blant etablererne er. Dette handler i stor grad om to forhold:

 I hvilken grad er utvalget representativt for populasjonen?

 I hvilken grad er det systematiske forskjeller mellom utvalget og de som har svart?

3.4.1 Utvalgets representativitet

En kan skille mellom tre forskjellige typer av entreprenørskap: (1) Forsøk på oppstart av bedrifter, (2) nye bedrifter (som er yngre enn 42 måneder), og (3) etablerte bedrifter (som er eldre enn 42

måneder). I forbindelse med evalueringen av hoppid.no har vi forsøkt å dekke personer innen for alle disse gruppene. Som nevnt over var det ikke mulig å gjennomføre en undersøkelse blant et tilfeldig utvalg innbyggere i Møre og Romsdal, derfor har vi forsøkt å komme i kontakt med ikke bare de som har etablert enn bedrift, men også andre som har vært i kontakt med hoppid.no. I utgangspunktet skulle som nevnt hoppid.no- kontorene gi oss en oversikt over personene i den sistnevnte gruppen, men det er kun noen kontorer som har gjort dette og disse har rapportert for få personer til at disse kunne behandles som en separat gruppe. Vi måtte dermed ta utgangspunkt i de som ble rapportert inn samt alle de som har etablert bedrifter og som vi fikk

oversikt over gjennom å bruke

EtablererLink/Brønnøysund.

En svakhet ved dette utvalget er at vi ikke får en fullstendig dekning av de som har forsøkt å starte opp en bedrift. Også de som har etablert en bedrift har imidlertid vært inne i denne gruppen tidligere.

Dette gjør at noe som gjør at vi også får dekket gruppen som har forsøkt å starte en bedrift i en viss grad. Det er imidlertid grunn til å tro at det er en del forskjeller mellom de personene som har forsøkt å starte opp og de som faktisk har gjort det. Som nevnt har hoppid.no-kontorene ikke foretatt noe systematisk registrering av alle som har vært i kontakt med dem, og vi er dermed ikke i stand til å teste om det er systematiske forskjeller mellom personene i de to gruppene. Dette innebærer at det kan være en viss skjevhet i forhold til å dekke opp mobiliseringsaktivitetene.

Et annet forhold som det må tas hensyn til ved vurderingen av utvalget, er etablerernes erfaringsbakgrunn. De som faktisk har etablert en bedrift kan deles inn i tre kategorier; noviser, serielle og portefølje etablerere. De som er noviser har ikke etablert en bedrift før, mens etablererne i de to resterende har det. Forskjellen mellom serielle- og portefølje etablererne er at porteføljeetablererne allerede eier og driver en eller flere bedrifter, mens de serielle ikke gjør det.

Som følge av ulik erfaringsbakgrunn, har etablererne i de forskjellige kategoriene ulikt behov for kompetansepåfyll. I utgangspunktet vil novisene ha behov for kompetanse på et bredere område og de vil ofte ha behov for mindre spesialisert kompetanse enn de som har erfaring fra før. Dette innebærer at det vil lettere å tilfredse behovet til novisene, og de vil sannsynligvis også være mer fornøyde med den hjelpen som de får. Dette hadde dermed vært

ønskelig å kunne sammenligne andelen etablerer i de tre kategoriene mellom populasjonen i Møre og Romsdal og utvalget. Det eksisterer imidlertid ikke lett tilgjengelig statistikk for dette, noe som gjør at vi ikke har kunnet gjennomføre en slik analyse.

3.4.2 Bortfallsanalyse

Selv om utvalget er representativt for populasjonen i utgangspunkt, er det slik at det kan oppstå skjevheter som følge av hvem som svarer og ikke svarer. Vi har derfor gjennomført en bortfallsanalyse. Gjennom denne har vi testet om det er systemetiske forskjeller mellom de som har svart og de som ikke har det gjort det ut fra noen sentrale karakteristika ved etablererne. Disse analysene viser at det er visse forskjeller ut fra noen karakteristika:

 Blant de som har svart er det en overvekt av personer mellom 51-66 år (26 % vs 20 %), mens det er en undervekt av personer mellom 18 og 35 år (30 % vs 39 %)

 Blant de som har svart er det en liten undervekt av personer i mellomstore byregioner (53 % vs

57 %), mens det er en svak overvekt av personer i småsenterregioner (26 % vs 22 %)

 Blant de som har svart er det en overvekt av personer som har fått oppfølging gjennom hoppid.no (27 % vs 19 %)

 Blant de som har svart er det en overvekt av personer som har gått på kurs gjennom hoppid.no (21 % vs 16 %)

Ser en disse resultatene samlet, er det ut fra vår vurdering ikke grunnlag for å tro at de observerte forskjellene mellom de som har svart og de som ikke har gjort vil lede til noen systematiske forskjeller i respondentenes svargivning. Snarere er det slik at de som har svart bør ha et minst like godt grunnlag. De har blant annet i større grad fått oppfølging og i større grad deltatt på kurs i regi av hoppid.no.

Kapittel 4. Flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal etter hoppid.no?

For å vurdere hvorvidt målsetningen om flere og bedre etableringer i Møre og Romsdal er oppnådd, er det nødvendig å se på statistikk for nyetableringer. Målsetningen må betraktes som todelt, da flere bedrifter kan oppnås med ulike virkemidler på den ene siden, mens bedre bedrifter vil kreve andre virkemidler. Disse to målsetningene er med andre ord ikke nødvendigvis sammenfallende og oppnåelige gjennom de samme virkemidler og insentiver.

Det bør i denne sammenheng også poengteres at flere bedrifter ikke nødvendigvis er en målsetning som bør maksimeres. Fra etablererlitteraturen og – praksis er det kjent at det også er viktig å forhindre bedriftsetableringer som ikke vil være levedyktige.

En vurdering av hvorvidt en satsing på entreprenørskap bør altså ha med to komponenter:

 Om satsingen fører til flere og bedre etableringer

 Om satsingen evner å identifisere og hindre etableringer som ikke ville ha overlevd (dårlige ideer)

I denne evalueringen vektlegges den første komponenten mest, men vi har også stilt spørsmål til kursdeltakere og etablerere om sistnevnte forhold.

For å vurdere hvorvidt det er blitt etablert flere bedrifter i Møre og Romsdal, er det formålstjenlig å benytte Statistisk Sentralbyrås registre over nyetableringer. Disse foreligger både på fylkes- og kommunenivå, og i våre analyser er det mest hensiktsmessig å legge til grunn fylkesvise tall.

Kvaliteten, d.v.s. hvorvidt nyetableringene er blitt bedre, kan måles på ulike måter. En måte er å se på bedriftenes overlevelse. Dette vil si noe om deres verdiskaping. Man kan også se på utviklingen i sysselsettingen i de nye bedriftene, der en positiv utvikling vil indikere at det er snakk om vekstbedrifter, mens en negativ utvikling vil være en indikator på at bedriftene i større grad er levebrødsforetak som ofte verken har vekstambisjoner- eller muligheter.

Det må påpekes at det ikke foreligger tall for overlevelse fra Statistisk Sentralbyrå som dekker hele hoppid.no-perioden, derfor kan man ikke si noe sikkert om dette nå. Vi anbefaler derfor å følge utviklingen i denne indikatoren over tid. Samtidig er det slik at det vil ta tid før effekter lar seg måle.

4.1 Nyetableringer og overlevelsesrater i Møre og Romsdal

Det er en klar og landsdekkende tendens at antall nyetableringer har økt frem til 2006, men at tendensen etter dette er fallende. Som vi ser av Figur 2, gjelder dette også for Møre og Romsdal.

Har prosjektet med si innretning medverka til å nå målet om fleire og betre nyetableringar? Her ber vi om at ein ser nærare på resultatmåla innan dei ulike satsingsområda og at ein nyttar statistikk der dette er føremålsteneleg.

Som figuren over viser, er det etablert flere foretak i Møre og Romsdal i perioden etter hoppid.no enn i perioden forut for programmet. Dette fremgår også av tabell 1. Samtidig viser tabellen at denne veksten både for landet som helhet og for Møre og Romsdalsin del kommer i foretak uten ansatte. Dette vil ofte

dreie seg om enkeltpersonforetak og andre personlige selskapsformer. Utviklingen i antall foretak med ansatte er negativ sett over de to periodene, både på landsbasis og for Møre og Romsdals vedkommende. Vi finner vekst i denne typen foretak kun i fem av landets 20 fylker når vi sammenligner disse to periodene.

Figur 2: Nyetablerte foretak i Norge 2001-2009, etter fylke unntatt Oslo

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000 6500

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

01 Østfold 02 Akershus 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku

Tabell 1: Antall nyetablerte foretak i Norge 2001-2009

Fylke Nyetablerte foretak Gjennomsnitt 2001-2004 Gjennomsnitt 2005-2009

01 Østfold Uten ansatte 1791 2138

Med ansatte 188 204

02 Akershus Uten ansatte 4210 5020

Med ansatte 430 423

03 Oslo Uten ansatte 7833 9592

Med ansatte 676 651

04 Hedmark Uten ansatte 1026 1200

Med ansatte 132 109

05 Oppland Uten ansatte 1067 1244

Med ansatte 129 113

06 Buskerud Uten ansatte 1929 2352

Med ansatte 206 203

07 Vestfold Uten ansatte 1671 2029

Med ansatte 196 194

08 Telemark Uten ansatte 1023 1272

Med ansatte 107 108

09 Aust-Agder Uten ansatte 678 781

Med ansatte 87 80

10 Vest-Agder Uten ansatte 1166 1611

Med ansatte 139 143

11 Rogaland Uten ansatte 2564 3450

Med ansatte 314 323

12 Hordaland Uten ansatte 3177 4177

Med ansatte 353 327

14 Sogn og Fjordane Uten ansatte 525 685

Med ansatte 62 63

15 Møre og Romsdal Uten ansatte 1319 1647

Med ansatte 188 158

16 Sør-Trøndelag Uten ansatte 1964 2510

Med ansatte 243 204

17 Nord-Trøndelag Uten ansatte 662 814

Med ansatte 103 74

18 Nordland Uten ansatte 1189 1451

Med ansatte 199 137

19 Troms Romsa Uten ansatte 955 1137

Med ansatte 121 107

20 Finnmark Finnmárku Uten ansatte 387 454

Med ansatte 73 58

Landet totalt Uten ansatte 35132 43565

Med ansatte 3945 3679

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i sysselsettingen i nyetablerte foretak i Norge er fremstil i tabell 2. Her fremgår det at nedgangen i gjennomsnittlig antall ansatte er på rundt 30 prosent både for Møre og Romsdal og landet

totalt når vi sammenligner perioden 2001-2004 med hoppid.no-perioden (2005-2009). Kun fem fylker har opplevd en vekst i gjennomsnittlig antall ansatte i nyetablerte bedrifter.

Tabell 2: Antall ansatte i nyetablerte foretak i Norge 2001-2009

Fylke Gjennomsnitt 2001-2004 Gjennomsnitt 2005-2009

01 Østfold 664 769

02 Akershus 3124 1848

03 Oslo 5881 2878

04 Hedmark 515 389

05 Oppland 496 367

06 Buskerud 879 655

07 Vestfold 748 766

08 Telemark 498 520

09 Aust-Agder 359 448

10 Vest-Agder 686 564

11 Rogaland 1444 1233

12 Hordaland 1737 1533

14 Sogn og Fjordane 235 231

15 Møre og Romsdal 868 595

16 Sør-Trøndelag 1027 836

17 Nord-Trøndelag 417 261

18 Nordland 756 475

19 Troms Romsa 495 546

20 Finnmark Finnmárku 291 181

Landet totalt 21119 15096

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå

Statistisk Sentralbyrå utarbeider også statistikk for overlevelse blant nyetablerte foretak. Den ferskeste statistikken er utarbeidet for bedrifter etablert i 2006. I tabell 3 har vi vist overlevelsesratene for bedrifter etablert i perioden 2003 til 2006. Vi har tatt

utgangspunkt i andelen bedrifter som er etablert i 2003 og som overlever i to år samt andelen bedrifter som er etablert i 2004 og som overlever i ett år.

Tilsvarende er gjort for bedrifter som er etablert umiddelbart etter oppstarten av hoppid.no i 2005.

Tabell 3: Overlevelsesrater for bedrifter etablert i 2003-2006

Fylke Overlevelsesrat

e 2 år 2003- etableringer

Overlevelsesrat e 1 år 2004- etabelringer

Overlevelsesrat e 2 år 2005- etableringer

Overlevelsesrat e 1 år 2006- etableringer

Endring 2 års overlevelsesrat er

Endring 1 års overlevelsesrat er

01 Østfold 47,96 % 54,33 % 48,12 % 53,32 % 0,32 % -1,86 %

02 Akershus 47,27 % 53,37 % 42,65 % 50,50 % -9,78 % -5,38 %

03 Oslo 41,37 % 46,58 % 39,60 % 44,76 % -4,27 % -3,91 %

04 Hedmark 52,00 % 58,12 % 49,36 % 55,97 % -5,08 % -3,70 %

05 Oppland 55,97 % 57,64 % 52,02 % 57,48 % -7,06 % -0,28 %

06 Buskerud 48,05 % 55,43 % 46,69 % 53,86 % -2,83 % -2,83 %

07 Vestfold 49,76 % 55,49 % 46,72 % 52,75 % -6,12 % -4,92 %

08 Telemark 51,28 % 54,73 % 46,00 % 53,31 % -10,31 % -2,59 %

09 Aust-Agder 55,35 % 59,32 % 53,74 % 59,75 % -2,90 % 0,72 %

10 Vest-Agder 53,28 % 56,54 % 48,08 % 51,45 % -9,77 % -8,99 %

11 Rogaland 49,09 % 55,28 % 47,86 % 52,27 % -2,49 % -5,44 %

12 Hordaland 48,40 % 53,42 % 44,13 % 49,79 % -8,84 % -6,79 %

14 Sogn og Fjordane

55,33 % 61,52 % 55,51 % 59,13 % 0,32 % -3,87 %

15 Møre og Romsdal

54,38 % 59,26 % 49,33 % 53,92 % -9,29 % -9,01 %

16 Sør-Trøndelag 47,43 % 50,93 % 43,57 % 49,36 % -8,13 % -3,09 %

17 Nord-Trøndelag 54,83 % 55,61 % 46,36 % 54,93 % -15,46 % -1,22 %

18 Nordland 53,12 % 53,48 % 49,07 % 56,23 % -7,63 % 5,14 %

19 Troms 50,61 % 53,04 % 44,33 % 54,21 % -12,41 % 2,21 %

20 Finnmark 52,46 % 55,72 % 50,19 % 56,40 % -4,32 % 1,23 %

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå

Som vi ser av tabell 3, ligger Møre og Romsdal i det øvre sjiktet når det gjelder overlevelsesrater for bedrifter som er etablert i 2003 0g 2004. For bedrifter etablert i 2005 og 2006, altså den tidlige hoppid.no perioden, ser vi at Møre og Romsdal faller ned til midtsjiktet. Dette gjenspeiles i sammenligningen av de ett- og toårige overlevelsesratene for henholdsvis 2003 og 2005 samt 2004 og 2006. Selv om vi finner en tilbakegang for de aller fleste fylker i disse sammenligningene, ser vi at tilbakegangen i Møre og Romsdal er blant de største. Dette er en indikasjon på at etableringene – i den tidlige hoppid.no-perioden – ikke nødvendigvis er av bedre kvalitet enn i foregående år.

Avslutningsvis ser vi på en statistikk der det tas utgangspunkt i sysselsettingsutviklingen i overlevde bedrifter. I dette tilfellet har vi valgt å se på andelen bedrifter som er etablert i 2005 og som har overlevd i ett år og som har rapportert vekst i sin sysselsetting. Disse resultatene er fremstilt i neste tabell, som tar utgangspunkt i antall foretak som statistikkvariabel. Resultatene viser at Møre og Romsdal befinner seg midt på treet nær landsgjennomsnittet på denne variabelen.

Tabell 4: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel foretak

Fylke Andel med vekst i

sysselsetting

01G Østfold-kommuner 37,3 %

02G Akershus-kommuner 42,9 %

03G Oslo 41,4 %

04G Hedmark-kommuner 44,1 %

05G Oppland-kommuner 36,6 %

06G Buskerud-kommuner 39,6 %

07G Vestfold-kommuner 37,6 %

08G Telemark-kommuner 41,7 %

09G Aust-Agder-kommuner 41,4 %

10G Vest-Agder-kommuner 38,6 %

11G Rogaland-kommuner 40,4 %

12G Hordaland-kommuner 41,2 %

14G Sogn og Fjordane-kommuner 36,9 %

15G Møre og Romsdal-kommuner 41,1 %

16G Sør-Trøndelag-kommuner 40,0 %

17G Nord-Trøndelag-kommuner 39,9 %

18G Nordland-kommuner 43,7 %

19G Troms-kommuner 46,8 %

20G Finnmark-kommuner 40,1 %

HELE LANDET 40,8 %

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk Sentralbyrå

Vi kan også betrakte den samme statistikken som i tabellen over, men med antall sysselsatte i

overlevelsesåret som statistikkvariabel. Som det fremgår av neste tabell, har Møre og Romsdal den laveste andelen av samtlige fylker.

Tabell 5: Andel bedrifter etablert i 2005 som har overlevd i ett år og som har vekst i sysselsettingen, etter fylke. Statistikkvariabel sysselsatte i

overlevelsesåret

Fylke Andel med vekst i

sysselsetting

01G Østfold-kommuner 76,2 %

02G Akershus-kommuner 81,7 %

03G Oslo 88,2 %

04G Hedmark-kommuner 77,9 %

05G Oppland-kommuner 74,8 %

06G Buskerud-kommuner 78,4 %

07G Vestfold-kommuner 80,9 %

08G Telemark-kommuner 88,3 %

09G Aust-Agder-kommuner 89,1 %

10G Vest-Agder-kommuner 80,0 %

11G Rogaland-kommuner 88,8 %

12G Hordaland-kommuner 80,4 %

14G Sogn og Fjordane-kommuner 78,7 %

15G Møre og Romsdal-kommuner 73,9 %

16G Sør-Trøndelag-kommuner 82,5 %

17G Nord-Trøndelag-kommuner 81,3 %

18G Nordland-kommuner 79,4 %

19G Troms-kommuner 88,2 %

20G Finnmark-kommuner 82,7 %

HELE LANDET 83,5 %

Kilde: Oxford Research AS basert på Statistisk sentralbyrå

Dette bekrefter resultatene i tabell 1 og 2, som viser at Møre og Romsdal har en nedgang i forhold til sysselsettingen i nyetablerte foretak i perioden umiddelbart før hoppid.no.

4.2 Kommunenes og hoppid.no- kontorenes vurderinger ift. overordnet målsetting

Ser vi på hoppid.no-kontorenes kvalitative vurdering av hvorvidt programmet har nådd sin hovedmålsetning, svarer 11 av 20 at dette er oppnådd i noen grad (skår 3), mens 8 av 20 svarer i stor grad (skår 4), og en vet ikke. Når det gjelder kommunene, mener 12 av de 21 kommunene at hovedmålsetningen er oppnådd i liten eller noen grad (skår 1-3 av 5), mens 6 av 21 opplever at målsetningen er oppnådd i stor grad (skår 4- 5 av 5).

Dette tyder på at hoppid.no-kontorene mener at programmet enda har en vei å gå før man kan si at tilfredsstillende resultater er oppnådd.