Kapittel 5. Har hoppid.no blitt et navn som etablerere forbinder med kvalitet?
6.1 Bedre førstelinjetjeneste?
6.1.1 Status før/etter hoppid.no
For å få en vurdering av hvorvidt brukerne av det offentlige virkemiddelapparatet for etablerere mener at dette har blitt bedre etter at hoppid.no ble lansert, har vi spurt personer som har etablert bedrifter både før og i perioden der hoppid.no-kontorene har vært operative og som har benyttet det offentlige tjenestetilbudet til etablerere i disse prosessene. I utvalget for undersøkelsen finner vi at om lag 14 prosent (678) av alle i utvalget har startet to eller flere bedrifter i perioden 2000-2010. Av disse
har 73 respondenter, altså omtrent 7 prosent, besvart spørsmålet. At andelen som har besvart spørsmålet er lavere enn andelen i utvalget, er som forventet, da disse har opparbeidet seg etablererkompetanse og dermed har mindre behov for veiledning.
Av disse svarte 21 at de ikke vet om kvaliteten på kommunens/det offentliges tjenester i dag i forhold til før hoppid.no ble etablert er blitt bedre.
Fordelingen til de resterende 52 respondentene er vist i tabell 7.
Tabell 7: Etablereres vurdering av kvaliteten på det offentlige tilbudet til etablerere før og etter hoppid.no etter kontorenes kapasitet (N=52)
Bedre før Like bra før og i dag
Bedre i dag
Total 25 % 25 % 50 %
Kilde: Oxford Research AS
Det er en klar sammenheng mellom etablerernes vurderinger og kontorenes kapasitet. Etablerere som har vært i kontakt med hoppid.no-kontorer med høy kapasitet i forhold til folkemengde vurderer kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet til etablerere som bedre i dag enn tidligere. Videre Har hoppid.no medverka til betre standard og
kvalitet på førstelina og etablerarrettleiinga i kommunane? Her ønskjer vi at ein særleg ser på korleis kommunane opplever situasjonen i dag samanlikna med situasjonen ved prosjektstart.
Vi ønskjer vidare at ein vurderer nytteverdi av sertifiseringsordninga og verktøykassa til rettleiarane. (nettside med påmeldingsystem, etablererlink, etablerarkurs, felles marknads- og profilmateriell, kommunemøte i partnarskapet.
Et unikt stykke hjelp
Uten en rådgiver som hadde tro på meg og ideen min vet jeg ikke om jeg hadde kommet i gang. Gjennom Hoppid fikk jeg informasjon om alt det jeg selv ikke hadde oversikt over, som støttemuligheter, kurs og kontakter. Men aller viktigst er det at jeg opplever et oppriktig engasjement!
Trine Volden, grynder og daglig leder Kort om PIECE UNIQUE:
Gir brukt interiør og tekstil fornyet verdi gjennom oppussing og redesign
Etablert i 2010 på Sunndalsøra
Utsalg fra eget lokale og om kort tid klar med egen netthandel
Fokus på personlig preg, gjenbruk, kvalitet og bærekraft.
For mer informasjon, se www.pieceunique.no
analyser viser at kvinner i større grad enn menn mener at tilbudet er bedre i dag enn tidligere, samt at etablerere innenfor de tjenesteytende næringene mener det samme. Vi finner ingen signifikante forskjeller for andre bakgrunnsvariabler.
Vi har i tillegg bedt respondentene om å vurdere ulike kvalitetskjennetegn ved det offentlige tilbudet til etablerere både før og etter hoppid.no. I Tabell 8 har vi fremstilt andelene av respondentene som
svarer at de i stor grad (skår 4 og 5) forbinder det offentlige tilbudet til etablerere med ulike kjennetegn. Resultatene viser en svak fremgang for 4 av 7 kvalitetsdimensjoner når vi sammenligner etablerernes vurderinger av kvalitetskjennetegn ved virkemiddelapparatet før og etter hoppid.no.
Tabell 8: Sammenligning av etablereres vurdering av kvalitetskjennetegn ved det offentlige virkemiddelapparatet før og etter hoppid.no (n-183).
Kjennetegn Før hoppid.no Etter hoppid.no
Lav terskel 20 % 26 %
Vel anvendte offentlige midler 21 % 26 %
Hjelp til å få oversikt i det offentlige apparatet 20 % 23 %
Kompetente rådgivere 27 % 27 %
Uformelle prosesser 14 % 13 %
Lett tilgjengelige 30 % 34 %
Rask respons på forespørsler 29 % 16 %
Kilde: Oxford Research AS
Vi har også undersøkt hvordan hoppid.no-kontorene og kommunene vurderer om hoppid.no har bidratt til bedre standard og kvalitet på førstelinja og etablererveiledningen i kommunene.
71 prosent av hoppid.no-kontorene mener at førstelinjetjenesten er blitt bedre. Derimot mener kun 35 prosent av kommunene det samme.
Sett fra kommunenes ståsted er følgende forbedret:
Ein konkret lokal kontakt/person
Etablerertjenesten er flyttet ut av kommunehuset og inn i Næringshagen.
Dørstokken i Næringshagen er lavere og etablererveiledningen har blitt mer synlig i et kreativt miljø for nyskaping og utvikling.
KompetanseNettverket
Meir einsarta god kvalitet på rådgjevinga
Service og tilgjengelighet, kunnskap om etablererveiledning har blitt styrket
Ved at veilederne er sertifisert får man en kvalitativt bedre sertifisering. Nettverket med etablererveilederne er meget positivt
hoppid.no-kontorene fremhever at følgende er forbedret:
Enhetlig markedsføring har gjort det enklere for etablerere å orientere seg. Fint med kombinasjon mellom veiledning og kurs.
Informasjon om virkemiddelapparatet
Klarhet, profil og kjennskap til etableringsapparatet
Videre har vi spurt hoppid.no-kontorene hva de selv mener kan forbedres med etablererveiledningen:
Denne gruppen er særegen da de ofte har sin oppmerksomhet rettet mot andre verdier enn de økonomiske. Med mer interesse og kompetanse på dette kunne det ha blitt "forretning" av mange av de ”dugnadsbaserte" kulturideene.
Mentoring
Forretningsplan/potensiale
6.1.2 Hoppid.no-kontorenes arbeid
Hoppid.no-rådgiverne må inneha en rekke kompetanser på ulike måter i møtet med etablererne. Hvilken kompetanse som er viktigst, kan langt på vei sies å defineres ut ifra hva som er de største utfordringene for etablererne som benytter seg av tjenestene til hoppid.no-kontorene. I
spørreskjemaet til hoppid.no-kontorene, har vi spurt om nettopp dette. Resultatene vises i figur 12 under.
Neste figur viser at behovet til etablererne i størst grad er knyttet til markeds- og økonomiforståelse.
Vurderinger av markedspotensiale og
forretningsmodeller synes i mindre grad å være utfordrende for etablererne i Møre og Romsdal.
Figur 12: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av etablerernes største utfordringer
Neste figur viser på hvilke områder hoppid.no-kontorene mener de kan bidra mest overfor etablererne.
Resultatene i denne figuren burde ideelt sett samsvare med forrige figur.
Figur 13: Hoppid.no-rådgivernes vurderinger av hva de kan bidra med overfor etablerere
Kilde: Oxford Research AS
22 %
35 %
57 % 61 %
77 % 82 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Tilgang på risikokapital Gjennomføringsevne Markedspotensiale Økonomiforståelse Forretningsmodeller Markedsforståelse
På hvilke av disse områdene mener du at hoppid.no-kontoret ditt kan bidra mest overfor etablererne? (N=24)
Kilde: Oxford Research AS
21 % 25 %
42 % 42 %
50 %
58 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
Forretningsmodeller Markedspotensiale Tilgang på risikokapital Gjennomføringsevne Økonomiforståelse Markedsforståelse
Hva ser du på som de største utfordringene for etablerere du
møter? (N=24)
Som vi ser av neste figur, samsvarer etablerernes behov for økt markedsforståelse med hva hoppid.no-rådgiverne mener de kan bidra med.
Imidlertid finner vi et gap mellom hva rådgiverne mener er etablerernes behov for forståelse av forretningsmodeller og hva de selv kan bidra med.
6.1.3 Hoppid.no-kontorenes forhold til det øvrige virkemiddelapparatet
61 prosent av hoppid.no-kontorene benytter det øvrige virkemiddelapparatet for å hjelpe etablererne videre.
Ser vi på hvilke aktører hoppid.no-kontorene har kontakt med i forbindelse med sitt arbeid, viser analyser at det i størst grad er kommunene og
Innovasjon Norge som benyttes hyppigst. Det er også tjenestetilbudet til disse to aktørene som hoppid.no-kontorene oppgir at de kjenner best.
Foruten de aktørene som vi direkte har spurt om i spørreskjemaet, oppgir hoppid.no-kontorene at de har kontakt med følgende:
Frittstående bedriftsrådgivere og frittstående konsulentbyråer.
Lokal bank + Møre og Romsdal Såkornfond
Ulike næringsfora
Andre hoppid kontakter
Forskningsrådet, NTNU
Det er altså lokale aktører man i størst grad benytter i arbeidet.
Figur 14: hoppid.no-kontorenes kontakt med andre aktører
Resultatene over henspiller med andre ord på hvordan hoppid.no-kontorene oppfyller sin koplerrolle mot andre aktører i virkemiddelapparatet. I kommunesurveyen fremkommer det at 86,7 prosent av kommunene mener hoppid.no-kontorene oppfyller nettopp denne rollen på en hensiktsmessig måte.
Figur 15 viser videre at kommunene mener at hoppid.no-kontorene utøver sin rolle på en hensiktsmessig måte forhold til rådgivningsrollen og det å fungere som en støttefunksjon. I forhold til å være en pådriver, viser imidlertid resultatene at kontorene har et forbedringspotensial.
Kilde: Oxford Research AS
4 % 9 %
17 %
39 % 50 %
52 % 55 %
65 % 78 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Patentstyret
Høgskole SIVA Næringshage/kunnskapspark Ungt entreprenørskap/Gründercamp Fylket/fylkeskommunen Annet/Andre Innovasjon Norge Kommunen
I hvilken grad har du kontakt med det øvrige
virkemiddelapparatet for etablerere i forbindelse med ditt arbeid
med hoppid.no? (N=24)
Figur 15: Hensiktsmessig utøvelse av roller/oppgaver (n-21).