Overordnet fremstår det viktigste resultatet som hoppid.no har generert er å skape et samhold mellom virkemiddelaktørene; det viktigste er å snakke sammen, ikke hva man snakker om. Man har altså evnet å etablere et entreprenørskapsprogram som klarer å samle virkemiddelapparatet om en felles strategi og målsetting.
Prosjektets eiere og sentrale aktører er svært positive og det er en sterk opplevelse av at grunnoppskriften er god. Den stoltheten og samholdet vi har observert i virkemiddelapparatet gir et godt grunnlag for at hoppid.no. skal kunne nå sine målsetninger. Dette gjelder spesielt i forhold til satsingen på førstelinjetjenesten og etablereropplæringen, som har vært hovedfokuset i denne evalueringen.
Det er imidlertid fremdeles tidlig å fastslå direkte målbare resultater relatert til hovedmålsettingen.
Når det gjelder hvorvidt hoppid.no har ført til flere og bedre etableringer, er bildet at vi registrerer en vekst i antall nyetablerte bedrifter i hoppid.no-perioden. Imidlertid ser vi en fall i etableringsratene over hele landet de siste årene, også i Møre og Romsdal. Hvorvidt man har fått bedre etableringer, er det for tidlig å si noe om utviklingen i overlevelsesrater og sysselsettingsutvikling i nyetableringene hoppid.no-perioden. Denne statistikken er ikke tilgjengelig for denne tidsperioden, og vi vil anbefale at programledelsen følger utviklingen på disse indikatorene nå i tiden fremover. Vi finner likevel holdepunkter for at programmet er på rett vei.
Resultatene tyder på at virkemiddelapparatet i Møre og Romsdal er blitt noe mer oversiktlig i programperioden. Når det gjelder kvaliteten på virkemiddelapparatet etter at programmet startet, meldes det blant annet fra Innovasjon Norges hold om klar kvalitetsheving på de sakene som blir overført/henvist til dem, i forhold til før etableringen av hoppid.no. Dette er et viktig resultat i seg selv, og Er prosjektet utforma slik at det vil medverke til
å løyse dei utfordringane prosjektet har valt å arbeide med?
Full oversikt og kontroll
En god forretningside er ikke nok. Den skal testes, tilpasses og inn i et rammeverk som gir optimale forutsetninger for suksess. Det er ikke lett for en som ikke har etablert virksomhet tidligere å finne veien i det som kan fortone seg som et uoversiktelige landskap. Godt da at det finnes veiledere i kommunen og hoppid.no som har innsikt og oversikt. Med god hjelp fra mine støttespillere kan jeg i 2012 introdusere markedet for et GPS-basert system som holder beitedyr på plass uten bruk av fysiske gjerder.
Oscar Hovde Berntsen, grynder Kort om NoFence
Har utviklet et system for inngjering av beitedyr uten bruk av fysiske gjerder.
Baserer seg på GPS-signaler og mobilnettet som kommuniserer med en klave som lærer dyret hvor beiteområdet slutter ved bruk av lyd og svake elektriske støt.
Testes ved Bioforsk og er etter planen klart til lansering i 2012
Fokus på dyrevelferd, bevaring av kulturlandskap og ressursbesparelser for bonden.
Etablert i Gjemnes Kommune For mer informasjon, se www.nofence.no
tyder på at hoppid.no-kontorene på mange områder jobber kvalitetsmessig godt.
Både etablererne og kommunene mener at førstelinjetjenesten er blitt bedre etter at hoppid.no ble lansert. Imidlertid kan det se ut til at det er et sprik i oppfatningene i de ulike kommunene omkring kvaliteten på førstelinjetjenesten, og at hoppid.no fremdeles har et forbedringspotensial i noen kommuner. Spesielt finner vi uenighet blant kommunene når det gjelder kontorstrukturen. De ulike oppfatningene blant kommunene kan illustreres med følgende sitater:
En kommune sier:
Synes hoppid.no har vært en suksess, som absolutt bør videreføres
En annen kommune sier:
Som del av eit felles kontor, er mitt inntrykk er at dette har fungert dårleg. Eg er redd
tilbakemeldingane vil gå på at hoppid-satsinga for vår del er lite kjent og vurdert som lite relevant
I forhold til kjennskapen til programmet, vurderes denne som god. Imidlertid ser vi et forbedringspotensial i bruk av informasjonskanalene.
Spesielt vil vi fremheve bruken av internett og sosiale medier som en ikke fullt utnyttet ressurs, særlig i forhold til å nå ut til unge. Overordnet er bildet slik at jo tettere relasjon man har til hoppid.no, desto mer fornøyd er man med programmet. I det videre arbeidet med å markedsføre hoppid.no, er en mulighet å mobilisere de som har hatt kontakt med hoppid.no til å fungere som ambassadører for programmet i sine nærmiljøer.
Evalueringen har gitt oss flere holdepunkter på at det er et forbedringspotensial i forhold til kompetansen blant rådgiverne. Dette påpekes spesielt av erfarne etablerere. Disse kan oppfattes som krevende kunder som har behov for spesifikk informasjon på til dels komplekse områder. Dermed er det ikke nødvendigvis slik at kompetansen til rådgiverne er for lav, men at etterspurt spisskompetanse ikke er til stede ved alle kontor. En måte å løse noe av denne kompetanseutfordringen
på, ville være å etablere en hoppid.no koordinatorfunksjon på fylkesnivå som har oversikt over de ulike kontorenes kompetanse og som kan kanalisere henvendelser ut til rådgivere som innehar den etterspurte spisskompetansen (se tekstboks om IFN). En annen måte å gjøre dette på, ville være å legge denne type informasjon inn i EtablererLink.
Det vil likevel være begrenset hvor mye en slik organisering vil bidra med, gitt ressurssituasjonen til de fleste hoppid.no-kontorene.
InnovasjonsForum Nordland (IFN) er et nettverk som består av femten innovasjonsselskap i Nordland og fire partnere fra virkemiddelapparatet. Det ble etablert i mai 2004 etter initiativ fra Nordland Fylkeskommune. Bakgrunnen for etableringen var blant annet at nettverk, både mellom næringsmiljø og FoU- miljø, samt mellom bedriftene i regionen, var relativt dårlig utviklet.
I tillegg manglet næringslivet kunnskap til de muligheter som ligger hos ulike aktører i virkemiddelapparatet.
IFNs overordnede mål er å bidra til et innovativt og verdiskapende næringsliv gjennom kompetanse- og nettverksbygging mellom arenaaktørene. Ved å gjøre aktørene kjent med hverandre kan man få økt innsikt til hvilke ressurser som ligger i nettverket av innovasjonsselskap i Nordland. Dette gjør at man kan få utnyttet synergier, delt erfaringer og markedsført mangfoldet og mulighetene som finnes i Nordland.
Nordland kjennetegnes hovedsaklig av små og mellomstore bedrifter. Dette gjør at enkeltbedrifter verken har menneskelige eller finansielle ressurser til å kjøre større utviklingsprosjekter. Deltakelse i IFN vil gi hvert enkelt innovasjonsselskap tilgang på et bedriftsnettverk som gjør dem i bedre stand til å koble næringslivsaktører med hverandre. I utviklingsprosjekter der det vil gi gevinst at næringsliv og FoU-miljø samarbeider, skal innovasjonsselskapene bidra til å koble næringslivsaktør(er) opp mot relevante FoU-miljø. Målet er at deltakelse i IFN skal gi hvert enkelt innovasjonsselskap bedre kjennskap til og tilgang på FoU-miljø både i og utenfor Nordland.
En annen målsetning med deltakelsen i IFN, er at det skal gi innovasjonsselskapene bedre
kjennskap til de program,
finansieringsordninger og andre støtteordninger som finnes hos virkemiddelapparatet og øvrige finansieringskilder. IFN skal komme med innspill til virkemiddelapparat og andre aktører som utformer policy for både nasjonal og regional næringsutvikling.
En slik måte å organisere hoppid.no på kan også være aktuelt dersom programmet velger å spisse seg inn mot lavterskeltilbud til etablerere (”brød og melk”), fordi det vil være ulik fordeling når det gjelder for eksempel bransje- og (entreprenørskaps-) fagkunnskap.
En helhetlig satsing på etablerere i Møre og Romsdal innebærer en klar arbeidsdeling mellom første- og andrelinjen, for eksempel innovasjonsselskaper (næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker) og Innovasjon Norge.
Da vi ikke har evaluert hoppid.no programmet satsing på topp-/vekstetablerere og satsing på idéfangst og knoppskyting, har vi ikke holdepunkter for å anbefale en nedprioritering av disse. På bakgrunn av ressurssituasjonen og tilbakemeldinger fra brukerne, finner vi imidlertid holdepunkter for å anbefale at førstelinjetjenesten konsentrerer seg om å tilby grunnleggende etablererveiledning til førstegangs etablerere. Etablerere med mer
avanserte behov bør i størst mulig grad kanaliseres til andrelinjeaktørene.
Når det gjelder kurstilbudet, tyder resultatene på at markedsføringen og informasjonsspredningen er noe mangelfull, og ikke når fram til målgruppen i den grad som er ønskelig. Samtidig indikerer resultatene at kursmenyen ikke i stor nok grad er tilpasset det behovet etablererne har. Imidlertid er det ingenting som tyder på at det er noe i veien med kvaliteten på kursene som tilbys.
Alt i alt betrakter vi hoppid.no som et meget ambisiøst og dynamisk program med en unik innretning, i alle fall i norsk sammenheng.
Programmet bør klart videreføres, dog med visse justeringer i:
Kontorstrukturen
Kursporteføljen
Verktøyene og kommunikasjonskanalene
Utnyttelse av kompetansen til rådgiverne