Bakgrunn for vedtak
Krafttilførsel til Blåfjell pumpe
Hjelmeland kommune i Rogaland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Statkraft Energi AS
Referanse 201505089-54
Dato 02.11.2015
Notatnummer KN-notat 36/2015
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Solveig Willgohs
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Statkraft AS konsesjon for å bygge og drive en ny 22 kV kraftoverføring fra Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpe. Ledningen skal bygges som luftledning fra Førre til Trolltjørn, og videre som sjøkabel i Trolltjørn og Stora Blåfjellvatn, med innskutt jordkabel mellom vannene. Ledningen vil ha en total lengde på ca. 8,1 km. Statkraft får også tillatelse til elektriske anlegg i Blåfjell pumpehus, samt å legge en innskutt kabel fra luftledningen mellom Førre og Trolltjørn til Fossåna lukehus, samt å bygge en ny nettstasjon i forbindelse med Fossåna lukehus.
NVE mener at tiltaket vil gi små og akseptable virkninger for allmennheten og naturmangfoldet, og er i tråd med forutsetningene om avbøtende tiltak for villreinen, satt i Olje- og
energidepartementets notat Tillatelse til bygging av Blåfjell pumpe med overføring av vann til Blåsjømagasinet i Ulla-Førre anleggene i Hjelmeland kommune i Rogaland. Departementets vurdering av 14. juni 2013.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknaden ... 2
1.1 Søknaden etter energiloven ... 2
1.2 Beskrivelse av omsøkte tiltak ... 2
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad ... 4
Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 4
2.1.1 2.2 Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven ... 4
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 4
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og friluftsliv ... 5
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 6
3.4 Naturmangfold... 6
Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 7
3.4.1 Vurderinger av naturmangfoldloven §§ 9 og 10 – føre-var-prinsippet og samlet 3.4.2 belastning ... 8
4 NVEs vedtak og konklusjon ... 8
4.1 NVEs vedtak... 9
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 9
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 12
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden og tilleggssøknaden
1 Søknaden
1.1 Søknaden etter energiloven
Statkraft Energi AS søkte den 12. juli 2008 i medhold av energiloven § 3-1 om konsesjon for
strømtilførsel til Blåfjell pumpe. Strømtilførselene innebærer en ca. 8,1 km lang 22 kV kraftoverføring fra Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpestasjon (Kart 1). Det ble opprinnelig søkt om en ca.
8,5 km lang luftledning i trasé 2, men på grunn av krav om tilleggsutredning ble det den 3. desember 2008 søkt om en ny traséløsning 2A, med en lengde på ca. 8,1 km bestående av luftledning, sjøkabel og en innskutt jordkabel.
Statkraft Energi søker også om å legge en ca. 12 meter lang 22 kV jordkabel som T-avgreining fra mast M143 på luftledningen fra Førre til Trolltjørna, til en ny nettstasjon ved Fossåna lukehus. I nettstasjonen søkes det om å installere en transformator med ytelse 50 kVA og omsetning 22 /0,23 kV og to 22 kV brytere, og en 24 kV kabelbryter i kabelmasten.
Kart 1: Oversiktskart over planlagt strømtilførsel fra Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpe. Alt. 2 er luftledning i hele traseen. Alt. 2/2A er luftledning fram til Trolltjørna og sjøkabel videre i Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn, med innskutt jordkabel mellom vannene.
Kilde: Statkraft Energi AS, 2008.
1.2 Beskrivelse av omsøkte tiltak
Statkraft fikk den 14. juni 2013 ved kongelig resolusjon konsesjon for å bygge Blåfjell pumpe med overføring av vann til Blåsjømagasinet i Ulla‒Førre anleggene i Hjelmeland kommune. Som en del av søknaden for disse anleggene søkte Statkraft om krafttilførsel til å drive Blåfjell pumpe. Statkraft søkte opprinnelig om alternativ 2 med ca. 8,7 km 22 kV luftledning fra Førre transformatorstasjon til
Førre transformatorstasjon
Blåfjell pumpestasjon
Trolltjørn
Stora Blåfjellvatn
Fossåna lukehus
Stølsdal pumpekraftverk
Blåfjell pumpe (Kart 1). Flere høringsinstanser kom med innspill om at Statkraft måtte utrede avbøtende tiltak for villreinstammen, fortrinnsvis med sjøkabel i Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn.
Statkraft kom den 3. desember 2008 med en tilleggssøknad for endret trasé 2/2A som fra Førre transformatorstasjon til Trolltjørn er likt som alternativ 2, med luftledning med en lengde på ca. 5,1 km. I Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn legges ledningen som sjøkabel i alternativ 2A med lengder på henholdsvis ca. 1,7 km og 0,8 km, og med en innskutt jordkabel 350 meter en lengde på ca. mellom vannene (Kart 1). Ledningen vil ha en total lengde på ca. 8,1 km.
De tekniske spesifikasjonene vil være den samme for luftledningen i begge alternativer. Sjøkabelen og den innskutte jordkabelen i alternativ 2A vil bygges som TSLF 1x95 mm2 Al og med fiberkabel.
Luftledningen er planlagt bygget med kreostoimpregnerte H-master og traseen vil ha et ryddebelte på ca. 16. meter. På grunn av klimalaster, er det mulig at enkelte master må bygges med kryssavstivere.
Fra Førre transformatorstasjon er ledningen planlagt parallelført med 66 kV ledning Stølsdal‒Førre.
Ved avgreiningen til Stølsdal, må 22 kV-ledningen krysse under 66 kV-ledningen, på grunn av terrengmessige forhold, skriver Statkraft at dette må gjøres med innskutt jordkabel. Videre fra avgreiningspunktet vil ny 22 kV ledning gå parallelt med Statnetts østgående 300 kV ledning.
Avstanden mellom Statnetts ledning og ny 22 kV ledning må avklares med Statnett, men Statkraft antar at den må være mellom 35 og 40 meter.
I forbindelse med den innskutte 22 kV jordkabelen fra mast M143 på luftledningen fra Førre til Trolltjørna til ny Fossåna nettstasjon, vil det monteres en 24 kV kabelbryter med
overspenningsavleder i kabelmasten. Fra nettstasjonen vil det legges en lavspentkabel til Fossåna lukehus. Statkraft skriver at Fossåna lukehus i dag er forsynt fra Stølsdal pumpekraftverk. Ved å montere ny nettstasjon forsynt fra ny 22 kV ledningen fra Førre, vil de få en mer stabil strømforsyning til lukehuset. Dagens løsning med 6,6 kV kabel fra Stølsdal har gitt enkelte driftsproblemer, og dersom de skal legge ny kabel fra Stølsdal vil dette utgjøre en stor kostnad og mye gravearbeid. Feil på 6,6 kV kabelen vinterstid vil også føre til at de må vente til det er fritt for snø før en kan lete fram kabelen og utføre reparasjon. Selv om det blir etablert en ny forsyning av Fossåna lukehus, ønsker Statkraft å beholde 6,6 kV kabelen fra Stølsdal til Fossåna som reserveforsyning selv om de må vedlikeholde anlegget. Det går i dag én 66 kV luftledning fra Stølsdalen pumpekraft til Førre transformatorstasjon og én 6,6 kV jordkabel fra Stølsdalen til Fossåna lukehus.
Figur 1: Mastebilde for 22 kV H-mast som omsøkt.
Kilde: Vedlegg til konsesjonssøknad for Blåfjell pumpe m/ overføringer til Blåsjømagasinet, Statkraft Energi AS, 2008
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad
Konsesjonssøknaden for krafttilførsel til Blåfjell pumpe med ny 22 kV ledning av 12. juli 2008 ble sendt på høring 21. juli 2008. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 1. november 2008. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Bygdaposten, Suldalsposten, Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning 2.1.1
På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden og egne vurderinger, ba NVE i brev av 11.
november 2008 om en tilleggsutredning for påvirkning av villrein og alternativ løsning for ledningen.
Denne ble sendt på høring den 9. desember 2008, med høringsfrist 9. januar 2009.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 10 høringsuttalelser til opprinnelig søknad om ny 22 kV og Blåfjell pumpe, til høringen av tilleggssøknaden kom det inn fem høringsuttalelser. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Statkraft kommenterte uttalelsene i brev av 2. juni, 8. juni og 19. juni 2009.
Uttalelsene som omhandler nettløsningen er hovedsakelig vedrørende samlet belastning og en eventuell luftlednings påvirkning på villreinstammen sett i sammenheng med andre tiltak i området.
Flere høringsinstanser krever at deler av luftledningen blir lagt som sjøkabel i Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn for å redusere virkningene for villreinen.
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Temaene som skal vurderes er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og anleggenes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Tiltakets virkningene på disse temaene har i all hovedsak har blitt vurdert tidligere i NVEs innstilling til Olje- og energidepartementet av 31. mars 2011, og i Olje- og energidepartementets (OED) notat til Kongelig resolusjon Statkraft Energi AS – Tillatelse til bygging av Blåfjell pumpe med overføring av vann til Blåsjømagasinet i Ulla-Førre anleggene i Hjelmeland kommune i Rogaland. Departementets vurdering av 14. juni 2013. NVE vil derfor vise til disse notatene der vi mener at det ikke er nye momenter og vurderinger å tilføye.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
NVE har i denne vurderingen kun sett på teknisk løsning og ikke foretatt en fullstendig
samfunnsøkonomisk analyse av nettilknytningen. Bakgrunnen for dette er at Blåfjell pumpe har fått tillatelse i kongelig resolusjon i 2013, og det er satt som forutsetning i Olje- og energidepartementets vurdering at nettilknytning av Blåfjell pumpe legges som kabel i Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn, som avbøtende tiltak for villreinstammen i området.
Tilknytning Blåfjell pumpe
Statkraft skriver at de vil bruke ca. 3 MW fra Førre transformatorstasjon til å forsyne Blåfjell pumpe.
Tiltaket er ikke omtalt i Kraftsystemutredning (KSU) for Sunnhordland og Nord-Rogaland, men Statnett har kommentert per e-post den 25. september 2015 at det er tilstrekkelig kapasitet i 22 kV- anlegget i Førre transformatorstasjon til å tilknytte Blåfjell pumpe til, og at de er positive til tiltaket.
Nettilknytningen fra 22 kV anlegget i Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpe vil betales av Statkraft. Det har blitt søkt om to hovedalternativer, opprinnelig søknad med luftledning hele veien fra Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpe, og siden en kombinasjon av luftlinje og kabel. Å legge sjøkabel gjennom Trolltjørna og Stora Blåfjellvatn er ifølge søknaden noe teknisk utfordrende på grunn av dybden på vannene og topografien i bunnen. Største vanndybde i Stora Blåfjellvatn er ca. 93 meter og i Trolltjørna ca. 82 meter. Man risikerer heng på kablene på grunn av de kuperte
bunnforholdene, men ettersom det ikke er stor vanngjennomstrømning i disse to vannene så vil risikoen for slitasje der kabelen ligger mot underlaget være liten. Det kan derimot komme stein fra sidene som ruller mot laveste punkt, og dermed potensielt gi brudd på kabelen.
Disse problemstillingene vil ikke være aktuelle dersom nettilknytningen blir gjort med luftledning.
Luftledning vil også være et noe rimeligere alternativ enn sjøkabel. Ifølge NVEs nyeste kostnadstall fra 2014 koster 1 km luftledning ca. 0,6 MNOK, mens 1 km sjøkabel koster ca. 1,5 MNOK.
Med luftledning vil man derimot ha utfordringer med tanke på klimalaster. I dette området er det tøffe værforhold, noe som kan gi avbrudd og slitasje på ledningen. Denne risikoen er redusert dersom man legger sjøkabel. Vanligvis har luftledning noe kortere reparasjonstid enn kabel på grunn av blant annet enklere tilkomst og tilgjengelighet. I dette tilfellet befinner ledningen seg på høyfjellet, relativt langt fra vei. Det er tenkelig at en luftledning på grunn av harde klimalaster, vil ha større feilsannsynlighet enn kabel i et slikt miljø, og at dette kan veie opp for noe lengre reparasjonstid ved feil på kabel. På bakgrunn av dette mener NVE at de to alternativene kommer relativt likt ut når det gjelder teknisk løsning. Skulle man få et brudd på ledningen fra Førre transformatorstasjon og til Blåfjell
pumpestasjon er det ikke noe forbruk som påvirkes og kobles ut. Dette er dermed ikke en systemteknisk viktig ledning.
NVE mener at tilknytning av Blåfjell pumpe er teknisk akseptable løsninger etter begge alternativer.
Økonomisk sett vil det være rimeligere å bygge luftledning på hele strekningen.
Tilknytning Fossåna lukehus
NVE har ingen innvendinger mot løsningen med tilknytning av Fossåna lukehus og ny nettstasjon i forbindelse med denne. Ut i fra vedlikehold-, kostnader- og driftsperspektiv, fremstår dette som en god løsning.
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og friluftsliv
Det har kommet inn tre høringsuttalelser som nevner visuelle virkninger og friluftsliv. Uttalelsene omtaler temaene på generelt grunnlag, ved å påpeke at et vakkert landskap og urørt natur har en verdi i seg selv, og at man må ta vare på disse verdiene til fremtidige generasjoner.
NVE er enig i at urørt natur og vakkert landskap har en verdi i seg selv. Imidlertid er området der den nye ledningen er planlagt, preget av eksisterende vannkraftutbygging, og ledningen er planlagt lagt parallelt med eksisterende ledninger. NVE kjenner ikke til at området er mye brukt til friluftsliv, og det har heller ikke kommet inn spesifikke uttalelser som omtaler at dette er et mye brukt område.
Området fremstår som noe vanskelig tilgjengelig på grunn av topografien. Etter NVEs mening vil en
eventuell ny 22 kV ledning med H-master i tre i stor grad bli kamuflert av fjell- og steinlandskapet.
NVE mener at en eventuell ny 22 kV luftledning i liten grad vil endre den visuelle oppfatningen av landskapet eller forholdene for friluftslivet i området sammenlignet med i dag.
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet, fylkeskommunen påpeker imidlertid at ved en eventuell konsesjon må det avklares om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven § 9.
NVE minner om at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (jf.
kulturminneloven § 9) Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt. NVE vil ikke pålegge at undersøkelser etter kulturminneloven
§ 9 skal gjennomføres før konsesjonsvedtak, men slike undersøkelser skal være gjennomført i god tid før anleggsstart. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at undersøkelser etter
kulturminneloven § 9 for nettanleggene skal inkluderes i en landskap-, miljø- og byggeplan for Blåfjell pumpe etter vilkår i post 7 i tillatelse av 14. juni 2013.
3.4 Naturmangfold
Temaet naturmangfold har blitt vurdert i NVEs notat NVEs innstilling Blåfjell pumpe av 31. mars 2011, og i Olje- og energidepartementets notat (…) Departementets vurdering av 14. juni 2013. Etter NVEs vurdering har ikke situasjonen endret seg i området siden disse vurderingene ble gjort. NVE vil derfor kun vurdere og omtale temaer i forbindelse med kraftledningen som ikke er direkte vurdert i disse notatene.
Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies (jf. naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12).
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk Rødliste 2010, høringsuttalelser og informasjon gitt i
konsesjonssøknaden og gjennom høringsuttalelser. Det kom inn seks uttalelser som omhandlet naturmangfold.
NVE og Statkraft har gjort søk i Miljødirektoratets database Naturbase for å kartlegge eventuelle sårbare arter og naturtyper i tiltaksområdene. NVE mener at konsesjonssøknadene, innkomne høringsuttalelser, tilgjengelige databaser og informasjon, og NVEs egne erfaringer og vurderinger til sammen utgjør et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak etter energiloven i denne saken. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt.
Vurdering av virkninger for naturmangfold 3.4.1
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger vil i hovedsak handle om risiko for fuglekollisjoner med ledninger, og arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon.
Det kan være konsekvenser i både anleggs- og driftsfasen. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trasé eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og
mastetype/lineoppheng.
Fugle- og dyreliv
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre dyre- og fuglelivet og medføre at vilt og fugl trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne gi opp hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i
langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene.
Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges i de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt.
Det har kommet inn én høringsuttalelse som nevner jaktfalk, falco rusticolus, til søknaden. Jaktfalk er kategorisert som nær truet (NT) i Norsk Rødliste for arter 2010, og en norsk ansvarsart. Ved søk i Naturbase, kan ikke NVE finne at det er gjort registreringer av jaktfalk i området for ledningen, men det kan ikke utelukkes at det finnes jaktfalk i området. Det vil som tidligere nevnt, alltid være en fare for fuglekollisjon når det etableres nye ledninger, og arter som er kategorisert som nær truet bør man i den grad det er mulig ta hensyn til. Tiltak som anbefales er å unngå flere høyder ved parallelle
ledninger, benytte fugleavvisere, unngå piggisolatorer eller å isolere 22 kV-ledninger. Piggisolatorer skal ikke lenger brukes i distribusjonsnettet av hensyn til fugl. Etter NVEs vurdering vil dette kravet også gjelde for Statkraft og omsøkte ledning. På grunn av parallellføring med 66 kV og 300 kV ledninger, vil det bli ledninger i ulike høyder, noe som kan øke faren for fuglekollisjoner over en strekning på ca. 5,1 km. Etter NVEs mening er det ikke grunnlag for å sette spesielle vilkår knyttet til fugl i dette området.
Villrein
Temaet villrein har blitt grundig vurdert i NVEs notat av 31. mars 2011 og i OEDs notat av 14. juni 2013. I samsvar med innkomne høringsuttalelser, stilte OED som forutsetning i sin vurdering at ledningen blir lagt som sjøkabel gjennom Trolltjørn og Stora Blåfjellvatn som et avbøtende tiltak for villreinen. Dette ble også vurdert som den beste løsningen for villrein i NVEs innstilling. NVE kan ikke se at situasjonen for villrein har endret seg siden NVE i 2011 og OED gjorde sine vurderinger med hensyn til villrein, og viser derfor til disse notatene for temaet. NVE legger til grunn at den beste løsningen med hensyn til villrein er å føre luftledningen fram til Trolltjørn og videre derfra i sjøkabel, med innskutt jordkabel mellom Trolltjørn og Stora Blåsjøvatn.
Vurderinger av naturmangfoldloven §§ 9 og 10 – føre-var-prinsippet og samlet belastning 3.4.2
Som følge av at kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig, og at NVE vurderer at ingen arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan vil være truet av tiltaket, mener NVE at det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. naturmangfoldloven § 9.
I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (0t.prp. 52 (2008-2009) s.
381-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep.
NVE viser til vurderinger gjort i NVEs innstilling av 31. mars 2011 og OEDs vurderinger av 14. juni 2013, og mener på bakgrunn av dette en ny ledning ikke vil øke den samlede belastningen på
naturmangfoldet ut over det som allerede er vurdert og lagt til grunn for Stortingets vedtak om Blåfjell pumpe, jf. naturmangfoldloven § 10.
Naturmangfoldloven § 11 – kostnadene ved miljøforringelse
Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. Naturmangfoldloven § 11 er derfor hensyntatt.
Naturmangfoldloven § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ifølge naturmangfoldloven § 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke løsninger Statkraft må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven § 12 er ivaretatt.
4 NVEs vedtak og konklusjon
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
I denne saken er det snakk om å vurdere strømforsyning av et tiltak som allerede har fått tillatelse fra Olje- og energidepartementet, med føringer for løsningen av nettilknytningen for å redusere de negative virkningene av totalprosjektet. Dette legger føringer for NVEs vurderinger. NVE mener at de to alternativene som er vurdert, er relativt like teknisk sett. Med hensyn til kostnader, er det Statkraft som betaler tilknytningen, slik at kostnadene for en dyrere løsning ikke tilfaller nettkundene. NVE legger til grunn at de ekstra kostnadene er fornuftige med hensyn til reduserte virkninger for villrein og landskap. Den omsøkte løsningen med en kombinert 22 kV luftledning og jord/sjøkabel, vil gi små og akseptable konsekvenser for allmenne interesser. For ytterligere vurderinger og konklusjoner rundt disse temaene, vises det til NVEs innstilling til Olje- og energidepartementet av 31. mars 2011, og Olje- og energidepartementets notat til Kongelig resolusjon Statkraft Energi AS – Tillatelse til bygging av Blåfjell pumpe med overføring av vann til Blåsjømagasinet i Ulla-Førre anleggene i Hjelmeland kommune i Rogaland. Departementets vurdering av 14. juni 2013.
4.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Hjelmeland kommune i Rogaland fylke, ref. NVE 201505089-58.
1. i Blåsjø pumpehus:
o Én transformator med ytelse 315 kVA og omsetning 22/0,45 kV.
o Tre stk. pumpetransformatorer med ytelse 2000 kVA og omsetning 22/0,69 kV.
o Fem stk. bryterfelt med nominell spenning 24 kV og én samleskinne.
o Tre stk. kondensatorbatterier med ytelse 0,48 MVAr og spenning 0,69 kV.
1. i Fossåna nettstasjon:
o Én transformator med ytelse 50 kVA og omsetning 22/0,23 kV.
o To stk. brytere med nominell spenning 22 kV.
2. En ca. 8,1 km lang kraftoverføring fra Førre transformatorstasjon til Blåfjell pumpehus med følgende spesifikasjoner:
o En ca. 5,1 km lang luftledning med nominell spenning 22 kV og tverrsnitt tilsvarende 3xFeAl nr. 50.
o En ca. 70 meter lang innskutt jordkabel under 66 kV ledning til Stølsdal, fra mast 160 til H+H mast nr. 2, med nominell spenning 22 kV og tverrsnitt 3x1x95 mm2 Al.
o En ca. 12 meter lang jordkabel med bryter fra mast M 143 til Fossåno nettstasjon og videre til Fossåno lukehus, med nominell spenning 24 kV og tverrsnitt 3x1x50 mm2 Al.
o En ca. 0,8 km lang sjøkabel i Trolltjørna, med nominell spenning 24 kV og tverrsnitt tilsvarende 4x24 kV TSLF (HD) 1x95 mm2 Al.
o En ca. 1,7 km lang sjøkabel i Blåfjellvatn, med nominell spenning 24 kV og tverrsnitt tilsvarende 4x24 kV TSLF (HD) 1x95 mm2 Al.
o En ca. 0,4 km lang jordkabel med nominell spenning 22 kV og tverrsnitt tilsvarende 4x24 kV TSLF (HD) 1x95 mm2 Al.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Etter at endringen av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.09, er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Lovens krav til
konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet – også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i
planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknad ble sendt på høring 21. juli 2008. Tilleggssøknaden ble sendt på begrenset høring 9.
desember 2008. Fristen for å komme med merknader ble satt til 1. november 2008, og for
tilleggssøknaden til 9. januar 2009. Hjelmeland kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler to ganger i
Bygdaposten, Suldalsposten, Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Hjelmeland kommune, Suldal kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet Region Vest, Kystdirektoratet – Kystverket, Havforskningsinstituttet, Direktorat for naturforvaltning, Norges geologiske undersøkelser,
Bergvesenet, Vegdirektoratet, Statens Vegvesen – Region Vest, Riksantikvaren, Friluftslivets fellesorganisasjon, Samarbeidsrådet for naturvernsaker, Norges Naturvernforbund,
Naturvernforbundet i Rogaland, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og fiskerforbund,
Miljøstiftelsen Bellona, Norges Miljøvernforbund, Norges Padleforbund, Norsk Ornitologisk Forening – avd. Rogaland, Forum for natur og friluftsliv – avd. Rogaland, Norges Bondelag, NIBR,
Landssammenslutningen av vasskraftkommunar, Suldal Elverk KF, Sunnhordland Kraftlag AS og NVE Region Vest.
Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Olje- og energidepartementet og Statens landbruksforvaltning
Statkraft Energi AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok 10 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden og seks uttalelser til tilleggssøknaden.
Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Statkraft kommenterte uttalelsene i brev av 2. juni, 8. juni og 19. juni 2009. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. NVE vil kun sammenfatte det som angår løsning for ledningen, eller uttalelser som omtaler tiltaket generelt.
Kommunale og regionale myndigheter
Rogaland fylkeskommune uttaler seg i brev av 28. oktober 2008 at skriver i sin uttalelse at de mener at søknaden ikke er tilstrekkelig opplyst med hensyn til villreinens bruk av området. De fraråder at det blir gitt konsesjon nå, og tilrår at saken behandles når Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei-
Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei er godkjent. Dersom det blir gitt konsesjon, forutsetter fylkeskommunen at kulturminneinteressene ivaretas i samsvar med bestemmelsene i kulturminneloven.
Når det gjelder villreinen fungerer Blåsjø som en barriere for ferdsel, både med hensyn til villreinens trekkruter og annen ferdsel og bruk av fjellområdet. Ferdselen er konsentrert i to smale soner, hhv. øst og vest for Blåsjø. De planlagte inngrepene er lokalisert vest for Blåsjø. Fylkeskommunen kan ikke se at disse problemstillingene er belyst og konsekvensvurdert i søknaden. Revisjonen av Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei-Ryfylikeheiane og Setesdal Austhei er startet opp, og er en direkte oppfølging av det nasjonale målet i St.meld. nr. 21 (2004-2005) og St.meld.nr (2005-2006) der det slås fast at villreinens leveområder skal sikres gjennom en regional planprosess. Fylkesdelplanen skal avklare forholdet mellom bruk, vern og verdiskaping som sikrer leveområder for villreinen og samtidig avklare rammer og muligheter for lokal verdiskaping og næringsutvikling. Det omsøkte tiltaket i Hjelmeland ligger innenfor villreinens leveområder og innenfor området for fylkesdelplanarbeidet som
nå er startet opp. Fylkeskommunen vil foreslå å stille behandlingen av søknaden i bero i påvente av at fylkesdelplanen blir ferdig.
Det er ikke registrert fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet. Fylkeskommunen vurderer at områdene rundt omsøkt tiltak kan ha et potensial for automatisk fredete kulturminner som ikke er registrer tidligere. Dersom det gis konsesjon og tiltaket skal realiseres, vil det være behov for
befaring/nærmere registreringer i området for å avklare eventuelle konflikter med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven § 9.
Rogaland fylkeskommune uttaler seg i brev av 17. desember 2008 til tilleggssøknaden for sjøkabel og tilleggsutredningen om villrein fra NINA, NINA konkluderer med at omsøkte tiltak vil innebære et negativ element for villreinen, og at det er viktig å se helheten av begrensningene i en slik prosess der hver bit er med og danner det totale inngreps- og forstyrrelsesbildet. Det er samme helhetsperspektiv i forhold til bruk, vern og verdiskapning som nå ivaretas gjennom revisjon av Fylkesdelplan for
Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, jf. saksframlegg til Fylkesutvalget oversendt NVE 28. oktober 2008. Fylkeskommunen ser derfor ikke behov for å ta saken opp til ny behandling.
Statkraft skriver i sin kommentar til uttalelsene NINA ble engasjert for å utrede en tilstrekkelig god fagrapport for villrein. Rapporten konkluderer at inngrepet vurderes til å være et negativt element for villreinen, men med et svært lite omfang. Rapporten understreker at det er sumvirkningene som er avgjørende, ikke enkelttiltak. Gjenåpning av tunnel og stenging av vei i dagen på samme strekning, vil ifølge Villreinnemda trolig ha større positiv effekt, enn motsatt ved gjennomføring av utbyggingen for Blåfjell pumpe, og derfor gi en positiv sumvirkning for villreinen.
Med hensyn til å utsette behandlingen og en eventuell gjennomføring av prosjektet til planprogrammet for villrein er gjennomført, finner ikke Statkraft grunnlag for dette i rapporten fra NINA. Statkraft mener at ut i fra konsekvens veid opp mot nytte, er det ikke grunnlag for å kreve om utsettelse på ubestemt tid.
Statkraft påpeker at i sin konklusjon av 17. desember 2008, refererer fylkeskommunen med NINA sine konklusjoner som begrunnelse for sitt avslag for ny behandling, men unnlater samtidig å ta med at NINA også skriver i konklusjonen at tiltakets konsekvens har svært lite omfang. På samme måte som det er viktig å se helhet i virkning innen alle berørte områder også for villreinen som understreket av fylkeskommunen, er det også nødvendig å ta med faginstansen vurdering av konsekvensgrad.
Suldal kommune skriver i brev av 31. oktober 2008 at de er skeptiske til inngrepet da området er avmerket som sommerbeite for villrein, samt at det går et villreintrekk langs den planlagte
overføringen ned til Førrevassdammen fra vann 1069. Hensynet til villreinen bør vektlegges sterkt i vurderingene om inngrepet bør gjennomføres eller ikke, da vi vet at villrein er veldig sårbar overfor inngrep og at trekkveier mellom sesongbeiter m.m. bør opprettholdes. Kraftledninger og andre installasjoner kan fort blir barrierer som gjør at reinen vegrer seg mer for å ta i bruk området senere, også etter at anleggsarbeidet er ferdig.
Suldal kommune uttaler seg i brev av 25. mars 2009 til tilleggssøknaden og tilleggsutredningen for villrein. Kommunen har fattet vedtak om at å tilråde at det blir gitt konsesjon til Blåfjell pumpe med overføringer til Blåsjømagasinet. Suldal kommune krever at ledningen til pumpehuset ved Stora Blåfejllvatn blir lagt som sjøkabel.
Hjelmeland kommune skriver i brev av 29. oktober 2008 at de har følgende merknader/krav til en eventuell konsesjon:
at kraftledningen fra pumpestasjonen til eksisterende nett ved Trolltjørn blir lagt i kabel, hovedsakelig i vann.
Inngrepene i terrenget må generelt ikke medføre dårligere forhold for ferdsel enn i dag.
(…)
Tilslutningen til konsesjonssøknaden er med forbehold om forhold av negativ karakter for villreinen som mulig blir avdekket i konsekvensutredningen som skal gjennomføres av NINA.
Hjelmeland kommune skriver i brev av 19. desember 2008, til tilleggsutredningen at de ikke ser noen grunn for ny saksbehandling i kommunestyret. Alternativ fremføring av strøm har ikke innvirkning på vedtaket.
Villreinnemda for Setesdalområdet skriver i brev av 26. november 2008 at rapporten om villrein fra Rådgivende biologer, ikke var tilfredsstillende med tanke på utredning av konsekvenser for villreinen.
Det nevnes ikke at Setesdal-Ryfylke er nasjonalt villreinområde som en del av Europeisk
villreinregion sør, og har Europas sørligste villreinstamme. Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Nemda har nå gått gjennom den nye NINA- rapporten om påvirkning av villreinen. Det påpekes at området har reell funksjon som trekkområde, og at en må være klar over den negative effekten tiltaket vil får. Det er viktig å se helheten i
begrensninger for villreinen i en slik prosess der hver bit er med på å danne det totale inngreps- og forstyrrelsesbilde, altså en bit-for-bit utbygging i villreinens leveområde. Tiltaket er planlagt i et av de fjellområdene i Norge som allerede er sterkest berørt av kraftutbygging. Selv om tiltaket isolert sett har begrensede konsekvenser for villreinen, kan konsekvensene sammen med alle de andre
utbyggingene i området gi ringvirkninger i bruken av en større areal. Villreinnemda kan ikke ut i fra helheten godta ytterligere utbygging og vassdragsregulering i disse villreinfjellene, og gir dermed negativ tilbakemelding på omsøkte tiltak.
Dersom det skulle bli gitt konsesjon til tiltaket vil nemda trekke fram tiltak som NINA nevner i sin rapport, og som de mener kan være avbøtende på de ulemper vassdragsregulering i området påfører reinen. Villreinnemda støtter tiltaket NINA beskriver ved å legge ledningen til pumpehuset ved Store Blåfjellvatn som sjøkabel for å unngå en mulig beitebegrensning innen allerede marginale beiter i området. Nemda påpeker at det ikke må tillates inngrep som fører til at fyllinger og skjæringer blir hindringer for reinens trekkmønster.
Villreinnemda for Setesdalområdet uttaler seg til tilleggssøknaden og utredningen om villrein fra NINA i brev av 6. januar 2009. De viser til sin tidligere uttalelse og står fast ved konklusjonen i denne.
Nemda viser til en påstand i tilleggssøknaden i kap. 4 Vurderinger og konklusjon, der Statkraft kommer med følgende påstand:
Hensynet til villreinen er etter vår oppfatning et tilvenningsproblem. På Hardandervidda har villreinen i mange tiår krysset både kraftledninger, vei og jernbane.
At villreinen til en viss grad kan tilvennes inngrep er på en måte rett. Det er imidlertid flere undersøkelser i Norge og Amerika som viser at bruksfrekvensen av områdene i nærheten av f.eks.
kraftledninger går ned. Dette medfører større beitepress på tilstøtende områder. Reinen på Hardangervidda viser motvilje mot å krysse Rv. 7, og på Dovrefjell har jernbanen delt fjellet i to separate villreinområder der det ikke foregår utveksling lenger. Ut i fra eksisterende forskning, mener nemda at påstanden i kapittel 4 ikke holder mål, og at en på forhånd ikke kan forvente at reinen skal venne seg til inngrep og forstyrrelser.
Villreinnemda for Setesdalområdet har i brev til Statkraft den 6. mai 2009 uttalt at dersom tunnelen mellom Øvre Moen og Oddatjønndammen blir gjenåpnet slik at trafikken kan gå under jorden og ikke i dagen slik som i dag, kan man akseptere en luftledning, da en luftledning frigir midler som kan brukes på tunnelen. Veien langs Blåsjø må stenges lenger nede enn i dag, hvor bommen står ved Beinlei. Dersom tunnelen ikke gjenåpnes og veien ikke stenges, holder nemda fast på sitt tidligere standpunkt og går imot tiltaket.
Fylkesmannen i Rogaland uttaler seg i brev av 7. januar 2009 til tilleggssøknaden og
tilleggsutredningen om villrein. Fylkesmannen mener at ut i fra miljøhensyn ville ikke omsøkt alternativ 1 være det beste, men at omsøkte alternativ 2A med sjøkabel gjennom Trolltjønn og Stora Blåfjellvatn også er et bedre miljømessig alternativ enn opprinnelig omsøkt alt. A med luftledning.
Fylkesmannen mener at de negative virkningene av prosjektet samlet sett med både kraftledning og overføringer, er så store at det ikke bør gis konsesjon for etableringen av Blåfjell pumpe med overføringer. Tiltaket berører nye områder i et høyfjellsområde som allerede er sterkt berørt av kraftutbygging. Særlig vier hensynet til det vakre landskapet og Europas sørligste villreinstamme tungt. For villreinen utgjør prosjektet en ny utbygging i villreinens allerede sterkt begrensede leveområde.
Interesseorganisasjoner
Hjelmeland Villreinlag skriver i brev av 7. oktober 2008 at de har diskutert saken med Statkraft, blant annet reinens fravær de senere år og at det nå er observert og jaktet på rein i Suldal, like ved og nord for Blåsjø. Etablerte og naturlige trekkveier sør og vestover er å krysse Førrejuvet like nedenfor betongdammen. Mye av anleggsarbeidet vil foregå her, og det vil være svært negativt for reinen. De kommende årene er helt essensielt for villreinen med hensyn til å utvide sitt areal vestover og tilbake til Hjelmelandsheiene. Det er derfor svært uheldig med forstyrrelser i dette området. Hjelmeland Villreinlag er enstemmig imot utbyggingen i forbindelse med Blåfjell pumpe. Området er allerede sterkt preget av utbygging og har definitivt ødelagt reinens trekkveier og beiteområder. Villreinlaget vil i tillegg begrense ferdselen på veiene innover i fjellet.
Statkraft skriver i sin kommentar til uttalelsen at utover forstyrrelser i anleggsperioden gir fagrapport for hhv. Villrein og landskap og miljø, i liten grad dekning for påstand i grunneiers orientering til villreinlaget om konsekvens, og villreinlagets konklusjon og beslutning. Villreinlaget har ikke vist til noen fagrapporter i sine vurderinger. Til merknad om forstyrrelser i anleggsperioden, viser Statkraft til sammendrag i villreinrapporten, hvor NINA skriver at dyrene tar opp igjen bruken etter en tid, hvis forstyrrelsene opphører når anlegget er ferdigstilt. Villreinlagets henvisning til villreinens fravær de senere år, og at det nå er observert og jaktet rein i Suldal like ved og nord for Blåsjø – bekrefter ovennevnte konklusjon fra NINA. Dette og tilbakemelding i senere brev fra Villreinnemda, mottatt 6.
mai 2009, hvor nemda aksepterer utbyggingen dersom veitunnelen åpnes, og vei utenfor stenges, som nå vurderes som et tiltak fra Statkraft, reduserer i vesentlig grad det faglige grunnlaget for
Hjelmeland villreinlag sine argument mot konsesjonssøknaden.
Privatpersoner
Tor Magne Moen skriver i e-post av 31. oktober 2008 at det er viktig å bevare de urørte områdene som er igjen i dette fjellområdet da området er sterkt regulert. Han mener at Statkrafts prosjekt vil ta enda en bit av dette særegne fjellområdet. Villreinen er en art som fra før er under sterkt press i dette området, og dette prosjektet vil øke presset. Men det er like viktig å kartlegge hvilke innvirkninger prosjektet har på andre arter som for eksempel jaktfalk som står på Norsk Rødliste. At området er sårbart og leveområde for sårbare arter, bør være nok til å stoppe prosjektet.
Øivin Robberstad skriver i brev av 30. oktober 2008 at han er grunneier av gnr. 34, bnr. 5, og er sterkt imot utbyggingen basert på følgende:
For lite energiutbytte i forhold til ødeleggelser for fremtidige generasjoner.
Forringet ferdsel for reinsdyr spesielt i anleggsperioden. Robberstad gjentar Hjelmeland Villreinlag sin uttalelse angående trekkveier og framtidig utvikling av disse.
Feller for rypebestanden med ytterligere en ledning over fjellet. Det er flere ganger funnet døde ryper under ledningene som krysser fjellet.
Støy og sår i naturen under anleggsperioden. Her er villreinen spesielt sårbar.
Fremtidige generasjoner. Det er vanskelig å reversere inngrepene.
Uberørt natur som har stor verdi i seg selv.
