1
Forsøk med NAV-veileder i videregående skole
Resultater fra registreringsverktøyet 2014-2018
Kilde: Colourbox
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet
oktober 2018
2
Innhold
Forord ... 3
Oppsummering ... 5
1. Bakgrunn – «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» ... 7
2. Ungdommenes situasjon ved oppstart ... 7
2.1 Skolesituasjon... 8
2.2 Bo- og hjemmesituasjon ... 10
2.3 Hvorfor ble det tatt kontakt med NAV-veileder? ... 12
3. Oppfølgingen av ungdommen i forsøket ... 16
3.1 Hva slags hjelp fikk ungdommene? ... 16
3.3 Tverretatlig samarbeid ... 19
3.4 Arbeiderrettet oppfølging ... 20
3.5 Opplysning, råd og veiledning ... 25
4. Situasjonen for ungdommene etter avsluttet oppfølging i prosjektet ... 27
5 Fra oppstart via oppfølging til sluttregistrering ... 31
5.1 Situasjonen ved oppfølgingsregistreringen ... 32
5.2 Situasjonen ved den avsluttende registreringen ... 34
6. Avslutning ... 37
3
Forord
Denne rapporten oppsummerer foreløpige resultater fra «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» for perioden 2014 til og med 2018. Målgruppen er blant annet direktoratene, de fylkesvise styringsgruppene, fylkesmannen, NAV fylke, kommunene, NAV-kontoene og forsøkene. Rapporten er basert på informasjonen NAV-veilederne har registrert inn i det felles registreringsverktøyet.
Informasjonen omhandler den enkelte ungdom – ved oppstart i prosjektet, oppfølging underveis og ved avsluttet deltakelse.
Registreringen er svært omfattende og vi har derfor valgt å ta med et utvalg av de mest relevante spørsmålene i registreringen.
Dataene som NAV-veilederne har registrert er anonymisert, og ungdommene har gitt informert samtykke til registreringen.
Denne rapporten omfatter registreringer fra og med første halvdel av 2014 til og med våren 2018. I denne perioden er det registrert at 2033 ungdommer har hatt oppstartsamtale med NAV-veileder. I tillegg kan ungdommer ha hatt korte/enkeltstående samtaler uten å ha blitt registrert. 1469
ungdommer har blitt registrert med oppfølging underveis, og 1071 ungdommer er registrert ved avsluttet deltakelse.
Det er i hovedsak skoler som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogrammer som er rekruttert. Vi vet fra annen statistikk at frafallet i videregående skole er større innen yrkesfagene enn innen
studieforberedende utdanningsprogrammer.1
Sett i forhold til videregående opplæring totalt, er deltakerne i dette forsøket et utvalg, både ved hvilke skoler som er med og hvilke ungdommer som deltar. Nesten 80 prosent av ungdommene i forsøket gikk på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved oppstart i forsøket, mens andelen elever på yrkesfag er om lag 40 prosent på nasjonalt nivå.2
Gutter utgjør 53 prosent av ungdommene i forsøket. På nasjonalt nivå utgjør gutter om lag 60 prosent av elevene på yrkesfag og 45 prosent på studiespesialiserende.3 Hovedtyngden av ungdommene i forsøket deltar i Vg1 eller Vg2. Det legges i forsøket vekt på å gi ungdommene hjelp så tidlig som mulig.
1 Utdanningsdirektoratet (2017). «Andelen som fullfører videregående opplæring». Utdanningsspeilet 2017.
2 Utdanningsdirektoratet (2017). Elevar i vidaregåande opplæring. Utdanningsspeilet 2017.
3 Utdanningsdirektoratet (2018). Elever – utdanningsprogram og trinn. Udir.no.
4 Vi takker både ungdommene og NAV-veilederne for å ha gitt og registrert inn informasjon om den enkelte deltaker. Informasjonen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag som kan underbygge erfaringer og tilbakemeldinger fra fylkene, de fylkesvise styringsgruppene og NAV-veilederne.
Rapporten er utarbeidet Sverre Friis-Petersen (Arbeids- og velferdsdirektoratet) i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
5
Oppsummering
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» for perioden 2014 til og med våren 2018. Rapporten er basert på informasjonen NAV-veilederne har registrert inn i det felles registreringsverktøyet. Informasjonen omhandler den enkelte ungdom – ved oppstart i prosjektet, oppfølging underveis og ved avsluttet deltakelse.
Flertallet av elevene som kommer i kontakt med NAV-veileder er i Vg1 eller Vg2. Dette tyder på at elevene får hjelp relativt tidlig i skoleløpet – noe som er et mål i forsøket.
At over en fjerdedel av ungdommene går klassetrinnet om igjen indikerer at de har utfordringer med å fullføre videregående opplæring, som også er ungdommene man ønsker å nå i forsøket. Over
halvparten av ungdommene er verken forsørget av foreldre/foresatte eller har arbeidsinntekt som deres hovedkilde til inntekt. Dette tyder også på at ordningen med NAV-veileder i videregående skole når ungdommer i en utsatt situasjon.
Ser vi på årsakene til at det ble etablert kontakt mellom ungdommene og NAV-veileder, er bildet betydelige levekårsutfordringer, helseutfordringer og sosiale problemer.
Det er stor bredde i hvem som tar kontakt med NAV-veileder om ungdommene i forsøket. Dette indikerer at tjenesten er kjent og blir brukt av samarbeidspartnere og ungdommer. Omlag en tredjedel av ungdommene tok selv kontakt med NAV-veileder.
I perioden 2017 til våren 2018 får nær halvparten av ungdommene økonomisk rådgivning, mens nesten like mange får oppfølging knyttet til sin bo- og hjemmesituasjon. 41 prosent av ungdommene fikk hjelp til motivasjon og endring i sin kontakt med NAV-veileder. Dette er kjerneområder i NAVs oppfølgingsarbeid overfor ungdom. Hver femte ungdom som blir fulgt opp av NAV-veilederne får vedtak om økonomisk sosialhjelp.
To tredjedeler av de med vedtak om økonomisk sosialhjelp har dette som hovedinntekt. De som mottar økonomisk sosialhjelp bor i langt større grad alene eller i kollektiv enn de som ikke mottar økonomisk sosialhjelp.
For 67 prosent av ungdommene i forsøket har det blitt etablert tverretatlig samarbeid med en eller flere instanser. Dette tyder på at NAV-veilederen fungerer som koordinator mellom ulike instanser.
For en tredjedel av ungdommene er det registrert vedtak om bistandsbehov etter §14a i NAV-loven.
Av disse har nesten halvparten vedtak om «spesielt tilpasset innsats», det vil si nedsatt arbeidsevne og behov for «omfattende hjelp» for å komme i arbeid. Nesten like mange har vedtak om
6
«situasjonsbestemt innsats» - at det er behov for «noe hjelp». Andelen med arbeidsrettet bistand er høy for begge disse innsatsgruppene, særlig blant ungdommene med vedtak om situasjonsbestemt innsats.
I den avsluttende registeringen ringer NAV-veilederen ungdommen i første halvår etter at kontakten er avsluttet, eller første halvår etter at ungdommen har avsluttet (fullført eller avbrutt) videregående opplæring. Registeringen viser at mange er underveis i en prosess i retning av utdanning og/eller arbeid med bistand fra NAV. Samtidig ser vi mange av ungdommene er kommet i arbeid eller fortsetter i utdanning. Blant de som verken er i arbeid eller utdanning får 70 prosent oppfølging og/eller ytelser fra NAV. Blant de som er i arbeid og/eller utdanning er andelen med oppfølging og/eller ytelse 28 prosent.
7
1. Bakgrunn – «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole»
«Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» ble etablert som en del av oppfølgingsprosjektet Ny GIV i 2013. Høsten 2015 ble forsøket utvidet og minimum en pilot ble etablert hvert fylke. Ny GIV ble videreført i «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring», hvor «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» var en av de seks nasjonale satsingene.
Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet og varte fram til og med første halvår 2018.
Målet med «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er å
forebygge frafall i videregående opplæring og integrere ungdom i arbeidslivet
få kunnskap om behov for, og bruken av tiltak og tjenester fra NAV i kombinasjon med tilrettelagt opplæring fra fylkeskommunen
prøve ut en modell for tverrsektorielt samarbeid
få kunnskap om omfanget av levekårsproblemer og sosiale problemer blant elever i videregående skole
Målgruppen for forsøket er
elever i videregående opplæring som står i fare for å falle ut av videregående opplæring
ungdom mellom 15 og 21 år som har avsluttet grunnskolen og står utenfor videregående opplæring og arbeidsliv
NAV-veileder er på skolen fra to til fire dager som en del av elevtjenesten, mens de tilbringer én dag i uken på NAV-kontoret som en del av ungdomsteamet der. De samarbeider i tillegg med andre etater og hjelpeinstanser, som arbeidslivet, barnevernet og oppfølgingstjenesten (OT). NAV-veiledernes viktigste oppgave er å hjelpe elevene med utenomfaglige utfordringer, som kan gjøre det enklere å fullføre skolen. NAV-veilederne kan også gi ungdommene råd, veiledning og oppfølging i forbindelse med arbeidspraksis, jobbmuligheter og overgangen fra skole til arbeid.
2. Ungdommenes situasjon ved oppstart
Ungdommer som får tre samtaler eller mer skal registreres i registreringsverktøyet, forutsatt at de har gitt samtykke.
8 Det første skjemaet som skal fylles ut av NAV-veileder er oppstartskjemaet. I oppstartskjemaet skal NAV-veileder fylle inn opplysninger om hvordan ungdommen kom i kontakt med veileder,
bakgrunnsinformasjon om ungdommens skole- og bosituasjon, samt grunnen til at kontakten ble opprettet. Ikke-avtalte samtaler eller enkle råd uten videre oppfølging, der det ikke innhentes samtykke, skal ikke være registrert i verktøyet.
2.1 Skolesituasjon
I oppstartskjemaet registreres det blant annet opplysninger om hvilket skoletrinn eleven deltar i.
Registreringen viser at flertallet av elevene som kommer i kontakt med NAV-veileder er i Vg1 eller Vg2 (figur 1). Dette tyder på at elevene får hjelp relativt tidlig i skoleløpet – noe som er et mål i forsøket.
At størstedelen av deltakerne i forsøket er i Vg2, kan henge sammen med at elever i yrkesfaglig Vg2 står overfor et valg mellom videre skole eller læreplass. I tillegg kan noen elever møte utfordringer knyttet til å få læreplass.4 Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er dermed særlig kritisk med tanke på gjennomføring.5
Figur 1: Elever fordelt på skoletrinn
4 Utdanningsdirektoratet (2018). Indikatorrapport for samfunnskontrakten 2018.
5 Utdanningsdirektoratet (2016). Gjennomføringsbarometeret 2016.
30%
36%
18% 16%
VG 1 VG 2 VG 3 INNFØRINGSKLASSER/
TILRETTELAGT OPPLÆRING/UTVIDET PRAKSIS/LÆRLINGEPLASS I
SKOLE N=2033
9 Veilederne skal også registrere antall ganger eleven har gått det aktuelle klassetrinnet. Flertallet av elevene som får kontakt med en NAV-veileder går klassetrinnet for første gang. 22 prosent går klassetrinnet for andre gang, mens 5 prosent går klassetrinnet for tredje gang eller mer. Dette er betraktelig høyere andel enn for elever generelt. For alle elever i videregående skole er andelen som går Vg1 om igjen 6 prosent, mens 5 prosent går Vg2 om igjen i 20176. Det at over en fjerdedel av ungdommene går klassetrinnet om igjen indikerer at de har utfordringer med å fullføre videregående.
Andelen som går klassetrinnet om igjen er høyest blant elevene i forsøket som er i Vg1, og andelen blir lavere utover i skoleløpet. 44 prosent av elevene som er i Vg1 når de kommer i kontakt med NAV-veileder, går klassetrinnet for andre gang eller mer. På Vg2 går 24 prosent trinnet om igjen, mens andelen er 13 prosent på Vg3 (figur 2).
Figur 2: Elever ved registrering i forsøket som går klassetrinnet for 1., 2., eller 3. gang
6 Disse tallene er hentet fra skoleporten.udir.no
56%
74%
86% 89%
73%
31%
24%
13% 9%
22%
13% 2% 1% 3% 5%
VG 1 VG 2 VG 3 INNFØRINGSKLASSER/
TILRETTELAGT OPPLÆRING / UTVIDET
PRAKSIS/
LÆRLINGEPLASS I SKOLE
TOTALT
1. gang 2. gang 3. gang eller flere
N=2033
10
2.2 Bo- og hjemmesituasjon
I oppstartskjemaet registrerer NAV-veileder hvilken bosituasjon og hovedinntektskilde ungdommene har. Over halvparten av ungdommene bor hos foreldre eller foresatte, mens rundt 1 av 3 bor alene eller i kollektiv. En mindre andel er borteboere, har midlertidig botilbud eller er under barnevernets omsorg. Dette er ungdommer som kan være i en sårbar situasjon uten tilknytning til voksenpersoner.
Det er derfor grunn til å være spesielt oppmerksom på disse selv om de utgjør en liten andel. Når vi ser på endringen gjennom prosjektperioden ser vi at andelen som ved oppstart bodde hos foreldre eller foresatte går ned fra 61 til 53 prosent. Tilsvarende ser vi en oppgang i andelen som bor alene eller i kollektiv.
Figur 3: Ungdommenes bosituasjon.
Når det gjelder hovedinntektskilde, blir om lag 42 prosent av ungdommene forsørget av foreldre eller foresatte. Andelen elever som er forsørget av foreldrene har imidlertid gått opp fra 33 prosent til 45 prosent. Det er altså flere av ungdommene som forsørges av foreldrene eller foresatte, til tross for at det er færre som bor hos foreldre eller foresatte. Samtidig er over halvparten av ungdommene verken forsørget av foreldre/foresatte eller har arbeidsinntekt som deres hovedkilde til inntekt. Dette tyder på at ordningen med NAV-veileder i videregående skole når ungdommer i en økonomisk utsatt situasjon.
61%
23%
5% 3% 1% 7%
55%
30%
5% 3% 0% 7%
53%
32%
4% 3% 0% 7%
BOR HOS FORELDRE FORESATTE
BOR ALENE I KOLLEKTIV
ELEVEN ER BORTEBOER
UNDER BARNEVERNETS
OMSORG
MIDLERTIDIG BOTILBUD
ANNET
2015 2016 2017-18 N=2033
11 Figur 4: Ungdommenes hovedinntektskilde
6%
33%
13% 12%
36%
6%
42%
10% 8%
34%
6%
45%
8%
10%
31%
ARBEIDSINNTEKT FORSØRGET AV FORELDRE/FORESATTE
YTELSER FRA NAV, MED UNNTAK AV ØKONOMISK
SOSIALHJELP
ØKONOMISK SOSIALHJELP
LÅN OG STIPEND FRA STATENS LÅNEKASSE
ELLER FLYKTNINGESTIPEND 2015 2016 2017-18
N=2033
12
2.3 Hvorfor ble det tatt kontakt med NAV-veileder?
Ser vi på de registrerte årsakene til at det ble etablert kontakt mellom ungdommene og NAV-veileder, er bildet betydelige levekårsutfordringer, helseutfordringer og sosiale problemer. Det kan være flere ulike grunner til at ungdommer henvender seg eller blir henvist til en NAV-veileder. 31 prosent tok kontakt for å få rådgivning om økonomi, 27 prosent tok kontakt på grunn av bosituasjon og 26 prosent tok kontrakt om økonomisk sosialhjelp. Årsakene til at det etableres kontakt indikerer at forsøket når ut til ungdommer som har behov for opplysning, råd og veiledning fra en NAV-veileder.
Figur 5: Årsak til at det ble etablert kontakt. Flere svar mulig
Ønske om økonomisk rådgivning og hjelp med bosituasjon er to av de viktigste årsakene til at ble etablert kontakt gjennom hele perioden. Fra 2015 til 2016 økte andelen som hadde behov for
oppfølging grunnet høyt fravær. Dette var på samme tid som fraværsgrensen ble innført og kan derfor ha vært årsaken til at flere var bekymret for dette. Andelen gikk ned igjen til samme nivå som 2015 i 2017-18.
4%
6%
8%
9%
12%
13%
15%
17%
19%
21%
22%
23%
23%
26%
27%
31%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%
RUS FORELDREVEILEDNING SAMARBEID MED FORELDRE HELSE BEHOV FOR KOORDINERING AV FLERE …
ANNET BEHOV FOR BISTAND TIL Å KONTAKTE ANDRE …
KONFLIKTER I HJEMMET GENERELL BEKYMRING PSYKISK HELSE ØNSKE OM ARBEIDSPRAKSIS OPPFØLGING I …
JOBBSØKING HJELP TIL Å FÅ JOBB HØYT FRAVÆR BEHOV FOR NOEN SNAKKE MED OPPFØLGING ØNSKE OM ØKONOMISK SOSIALHJELP BOSITUASJON ØNSKE OM ØKONOMISK RÅDGIVNING
N=2033
13 Figur 5B: Årsak til at det ble etablert kontakt, over tid. Flere svar mulig
I figur 5C har vi sett på sammenhengen mellom årsaken til at det ble opprettet kontakt mellom ungdommen og NAV-veileder og ungdommens hovedinntekt ved oppstart. Blant de som har et ønske om økonomisk sosialhjelp er det 60 prosent som oppgir dette som hovedinntektskilde. Dette er altså ungdommer som i stor grad belager seg på denne stønaden, og som enten opplever at dette ikke er tilstrekkelig eller som allerede i oppstartsfasen har fått innvilget økonomisk sosialhjelp. Også blant ungdommene som søker oppfølging grunnet psykisk helse eller bosituasjon er det mange som oppgir økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Blant ungdommene som ønsker oppfølging knyttet til arbeidspraksis er det 39 prosent som oppgir ytelser fra NAV (ikke inkludert økonomisk sosialhjelp) som sin hovedinntekt.
4%
5%
8%
9%
10%
10%
11%
15%
20%
21%
21%
23%
25%
25%
26%
22%
4%
7%
10%
11%
14%
20%
15%
13%
21%
26%
24%
21%
27%
26%
25%
29%
5%
5%
6%
8%
18%
16%
12%
9%
17%
21%
20%
20%
19%
27%
29%
37%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%
RUS FORELDREVEILEDNING SAMARBEID MED FORELDRE HELSE BEHOV FOR KOORDINERING AV FLERE TJENESTETILBUD KONFLIKTER I HJEMMET GENERELL BEKYMRING BEHOV FOR BISTAND TIL Å KONTAKTE ANDRE INSTANSER ANNET PSYKISK HELSE HØYT FRAVÆR JOBBSØKING HJELP TIL Å FÅ JOBB ØNSKE OM ARBEIDSPRAKSIS OPPFØLGING I
ARBEIDSPRAKSIS
BEHOV FOR NOEN SNAKKE MED OPPFØLGING ØKONOMI - ØNSKE OM ØKONOMISK SOSIALHJELP BOSITUASJON ØKONOMI - ØNSKE OM RÅDGIVNING
2017-18 2016 2015 N=2033
14 Figur 5C: Sammenhengen mellom årsak til at det ble etablert kontakt og hovedinntektskilde
3%
4%
4%
7%
11%
12%
17%
17%
21%
21%
21%
21%
24%
24%
35%
39%
9%
3%
10%
10%
28%
14%
19%
17%
22%
16%
21%
13%
10%
25%
21%
23%
3%
4%
8%
11%
39%
14%
17%
7%
23%
12%
30%
16%
15%
15%
14%
24%
4%
6%
11%
11%
15%
12%
29%
17%
23%
18%
27%
10%
60%
30%
39%
34%
3%
4%
6%
8%
10%
12%
16%
12%
22%
17%
24%
7%
40%
21%
34%
40%
FORELDREVEILEDNING SAMARBEID MED FORELDRE RUS HELSE BEHOV FOR KOORDINERING AV FLERE
TJENESTETILBUD
ARBEIDSPRAKSIS /OPPFØLGING I ARBEIDSPRAKSIS BEHOV FOR BISTAND TIL Å KONTAKTE ANDRE
INSTANSER
PSYKISK HELSE KONFLIKTER I HJEMMET JOBBSØKING HJELP TIL Å FÅ JOBB GENERELL BEKYMRING BEHOV FOR NOEN SNAKKE MED OPPFØLGING ANNET ØKONOMI - ØNSKE OM ØKONOMISK SOSIALHJELP HØYT FRAVÆR BOSITUASJON ØKONOMI - ØNSKE OM RÅDGIVNING
Arbeidsinntekt Forsørget av foreldreforesatte
Ytelser fra NAV, med unntak av økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Lån og stipend fra Statens lånekasse eller flyktningestipend
15 Ser vi på hvem som har tatt kontakt med NAV-veileder om ungdommene i forsøket, er det samlede bildet at det er en stor bredde i hvem som tok kontakt (figur 6). Dette indikerer at tjenesten er kjent og blir brukt av samarbeidspartnere og ungdommer. Over halvparten ble henvist av skolerådgiver eller kontaktlærer. Omlag en tredjedel av ungdommene tok selv kontakt med NAV-veileder. Vi antar at dette betyr at tilbudet er kjent og tilgjengelig for ungdommene. I løpet av perioden er det en økning i andel skolerådgivere og elever som tar kontakt med NAV-veilederen. Tilfeller der eleven selv tar kontakt med NAV-veileder øker fra 27 til 36 prosent i løpet av prosjektperioden. Tilfeller der skolerådgiver tar kontakt med NAV-veileder øker fra 24 til 41 prosent. Tilfeller der NAV-kontoret tar kontakt med NAV-veilederen i skole går ned fra 17 til 6 prosent. Dette kan tyde på at NAV- veilederne har gjort seg bedre kjent på skolene, noe som igjen har resultert i at NAV-kontorene er mindre involverte.
Figur 6: Hvem tok kontakt med NAV-veileder? Flere svar mulig
0%
0%
2%
2%
3%
3%
4%
4%
14%
16%
17%
24%
27%
0%
0%
2%
1%
6%
4%
8%
3%
7%
18%
9%
41%
34%
0%
0%
3%
2%
8%
2%
5%
2%
7%
17%
6%
41%
36%
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45%
UTEKONTAKTEN FRA MEDELEVER BARNEVERNET PPT SKOLEHELSETJENESTEN FAGLÆRER OT FORELDRE FORESATTE ANNET KONTAKTLÆRER NAV-KONTORET SKOLERÅDGIVER ELEVEN SELV
2017-18 2016 2015
16
3. Oppfølgingen av ungdommen i forsøket
I oppfølgingsskjemaet registrerer NAV-veilederen hvilke tjenester og tiltak som blir gitt til deltakerne i forsøket. Første del av dette skjemaet omhandler tiltak og tjenester som NAV-veilederen gir til elevene/ungdommene som en del av forsøket. Andre del handler om hvilke tiltak som er iverksatt i regi av skolen.7
3.1 Hva slags hjelp fikk ungdommene?
Veilederne har gitt ungdommene oppfølging knyttet til flere forskjellige områder (figur 7).
Motivasjons- og endringsarbeid og økonomisk rådgivning er de to hyppigst brukte oppfølgingstypene gjennom hele perioden. Nærmere halvparten av ungdommene mottar økonomisk rådgivning, mens nesten like mange får oppfølging knyttet til sin bo- og hjemmesituasjon. Dette er kjerneområder i NAVs oppfølgingsarbeid overfor ungdom. I 2017-18 er økonomisk rådgivning den største gruppen.
49 prosent av ungdommene får dette som en del av oppfølgingen fra NAV-veilederen.
Figur 7: Oppfølgingens innhold. Flere svar mulig
7 Opplysningene som registreres om skolens tjenester og tiltak, og tiltak og tjenester fra andre samarbeidspartnere skal basere seg på informasjon NAV-veilederen får fra eleven/ungdommen.
0%
4%
8%
11%
15%
21%
26%
26%
27%
34%
36%
42%
2%
4%
8%
11%
23%
30%
26%
17%
20%
39%
41%
47%
4%
5%
8%
10%
21%
31%
21%
15%
14%
39%
49%
41%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
GJELDSRÅDGIVNING RUS FORELDREVEILEDNING OPPFØLGING AV BEDRIFT NÅR ELEVEN/UNGDOMMEN ER I
ARBEIDSPRAKSIS
OPPFØLGING AV ELEV/UNGDOM I OVERGANG FRA SKOLE TIL ARBEID
HØYT FRAVÆR FRA SKOLEN PSYKISK HELSE OPPFØLGING AV ELEV/UNGDOM I ARBEIDSPRAKSIS ANNET BO- OG HJEMMESITUASJON ØKONOMISK RÅDGIVNING MOTIVASJONS- OG ENDRINGSARBEID
2017-18 2016 2015
17 Sammenheng mellom årsak til kontakt og oppfølgingens innhold
I figuren nedenfor ser du sammenhengen mellom hva som var årsaken til at det ble opprettet kontakt mellom ungdom og NAV-veileder og det faktiske innholdet i oppfølgingen, der kategoriene
sammenfaller. Vi har valgt å holde det som har med økonomi utenfor, da dette dekkes av andre deler av oppfølgingen som vi kommer inn på senere. Deriblant vedtak om økonomisk sosialhjelp. Generelt sett er det mer oppfølging enn det rapporteringen i oppstartsskjemaet skulle tilsi, men dette kan skyldes at det er færre kategorier i oppfølgingsdelen, som igjen kan ha bidratt til at disse oppfattes som mer overordnede. Det er også viktig å merke seg at det er færre ungdommer som har fått oppfølging enn de som var deltagere ved oppstart. Omlag 2000 ungdommer ble registrert i oppstartsregisteret. Nærmere 1500 var registrert i oppfølgingsskjemaet. Det er i stor grad samsvar mellom det som ble kartlagt som behovene ved oppstart og innholdet i oppfølgingen. 27 prosent meldte fra om at de hadde behov for hjelp med bosituasjon. 38 prosent fikk oppfølging i forhold til bo- og hjemmesituasjon.
Figur 7B: Sammenheng mellom årsakene til at det ble etablert kontakt og innholdet i oppfølgingen
21%
4%
19%
22% 23%
6%
27%
12%
28%
4%
24%
21%
29%
8%
38%
18%
Oppstart Oppfølging
18
3.2 Økonomisk sosialhjelp
26 prosent av ungdommene som blir fulgt opp av NAV-veilederne får vedtak om økonomisk sosialhjelp. 2 prosent får avslag om økonomisk sosialhjelp og 12 prosent får anbefaling om vedtak ved et annet NAV-kontor. Blant de 392 med vedtak om økonomisk sosialhjelp får 43 prosent
langtidshjelp (over 6 måneder), 48 prosent korttidshjelp (under 6 måneder) og 9 prosent engangshjelp.
For to tredjedeler av de med innvilget økonomisk sosialhjelp er dette hovedinntekten.
Blant de som er innvilget økonomisk sosialhjelp ved oppfølgingsregistreringen bodde kun 33 prosent hos foreldre eller foresatte ved oppstartregistreringen (figur 8), mens andelen er 64 prosent blant de som ikke er registrert med innvilget økonomisk sosialhjelp i oppfølgingen. De som mottar økonomisk sosialhjelp bodde i langt større grad alene eller i kollektiv enn de som ikke mottar økonomisk
sosialhjelp.
Figur 8: Bosituasjon blant ungdommer i prosjektet (registrert i oppstartregistreringen) med og uten vedtak om økonomisk sosialhjelp (registrert i oppfølgingsregistreringen)
2%
5%
6%
7%
33%
47%
4%
4%
3%
5%
64%
20%
3%
4%
4%
6%
56%
27%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
UNDER BARNEVERNETS OMSORG I INSTITUSJON MIDLERTIDIG HOS VENNER, KJENTE, SLEKTNINGER
(UTEN FAST BOPEL)
ANNET ELEVEN ER BORTEBOER BOR HOS FORELDRE FORESATTE BOR ALENE/I KOLLEKTIV
Totalt Ikke innvilget økonomisk sosialhjelp (N=1000) Innvilget økonomisk sosialhjelp (N=392)
19
3.3 Tverretatlig samarbeid
I AFIs evaluering av forsøket legges det vekt på at samarbeidet har bidratt til kompetanseheving for de ansatte i NAV og i skolene. Gjennom samlokalisering og tett samarbeid har de fått økt kunnskap om hverandres systemer, tjenester og virkemidler.8 Det var mulig å registrere om dette ble inngått og i tilfelle på hvilken måte fra og med våren 2016. Fra og med våren 2016 har 67 prosent av
ungdommene i forsøket inngått i et tverretatlig samarbeid med en eller flere instanser (ikke i figur).
Dette tyder på at NAV-veilederen fungerer som koordinator mellom ulike instanser. I perioden 2017- 18 ble det etablert tverretatlig samarbeid med skolen for 52 prosent av ungdommene. I 2016 var denne andelen 55 prosent. Fra våren 2017 til våren 2018 ble det opprettet et samarbeid med NAV- kontoret for 37 prosent av ungdommene. Dette er en nedgang på 2 prosent fra tiden før våren 2017.
Figur 9: Hvem er det etablert et tverretatlig samarbeid med? Flere svar mulig
8 Schafft, A. og S. Mamelund (2016). Forsøk med NAV-veileder i videregående skole. En underveisevaluering. AFI-rapport 2016:04. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet
1%
6%
9%
9%
9%
10%
12%
13%
15%
15%
39%
55%
1%
5%
10%
11%
6%
7%
9%
14%
15%
13%
37%
52%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
UTEKONTAKT PPT BARNEVERNET SKOLEHELSETJENESTE ANNET SPESIALISTHELSETJENESTE PRIMÆRHELSE- OG OMSORGSTJENESTE BEDRIFT/ARBEIDSGIVER FORELDRE/FORESATTE OT NAV-KONTOR SKOLE
2017-18 2016 N=1278
20
3.4 Arbeiderrettet oppfølging
For nesten en tredjedel av ungdommene er det registrert vedtak om bistandsbehov etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §14a (NAV-loven). Dette vedtaket om oppfølging fra NAV skjer ved en enkel «behovsvurdering», eventuelt «arbeidsevnevurdering» som er en mer omfattende vurdering. I begge disse prosessene er brukermedvirkning svært viktig.
Gjennomsnittlig for prosjektperioden har 31 prosent av ungdommene i oppfølgingsfasen hatt behovsvurdering/arbeidsevnevurdering. Andelen lå på 32-33 prosent til og med 2. halvår 2016. 1.
halvår 2017 sank andelen til 22 prosent, gikk opp til 28 prosent i 2. halvår 2017 og økte så til 38 prosent i 1. halvår 2018.
Med andre ord har det etter 2. halvår 2016 vært store variasjoner i andelen av ungdommene som i oppfølgingen har hatt behovsvurdering/arbeidsevnevurdering. Figuren nedenfor viser halvårig variasjon i andel som ikke er behovsvurdert, og andel som har fått vurderingene «standardinnsats»,
«situasjonsbestemt innsats» og «spesielt tilpasset innsats». Antallet med vedtak om «varig tilpasset innsats» er så lavt at det er utelatt.
Om lag like stor andel har totalt sett får vedtak om «situasjonsbestemt innsats» (14 prosent) og
«spesielt tilpasset innsats» (13 prosent). De siste skal ha behov for «omfattende hjelp» for å komme i arbeid. Denne innsatsgruppen har vanligvis helsemessige utfordringer. Andelen med vedtak om
«spesielt tilpasset innsats» er redusert i prosjektet fra og med 1. halvår 2017. Etter det har andelen vært om lag på 9 prosent. Økningen i andelen i oppfølgingen som ble behovsvurdert i 1. halvår 2018 medførte at andelen med «situasjonsbestemt innsats» økte kraftig. Andelen med vedtak om «standard innsats» har vært på 1 – 4 prosent i prosjektperioden.
Sammenligner vi med NAV-statistikk på oppfølgingsvedtak for «alle under 30 år» er det i prosjektet langt høyere andel på «situasjonsbestemt innsats» og lavere andel på «standardinnsats» (ikke i figur).
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 14a. Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan
Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering.
Oppfølgingsvedtaket (§14 a) inneholder en av disse konklusjonene:
kan komme i arbeid uten hjelp fra NAV (standard innsats).
kan komme i arbeid med noe hjelp fra NAV (situasjonsbestemt innsats).
kan komme i arbeid med omfattende hjelp fra NAV (spesielt tilpasset innsats/nedsatt arbeidsevne).
muligheter for inntektsgivende arbeid er små (varig tilpasset innsats).
21 Dette har sammenheng med at ungdommene i prosjektet er i en annen situasjon enn en
gjennomsnittlig arbeidssøker under 30 år. De går gjennom en avklaringsprosess sammen med NAV- veilederen. For de ungdommene som satser på å komme i jobb i stedet for å fortsette utdanning, ser det ut til at oppfølgingsvedtak brukes for de som trenger bistand for å komme i jobb. De færreste i denne gruppen har opparbeidet dagpengerettigheter, så de som kan komme i jobb på egen hånd antagelig anser antagelig at de ikke trenger å registrere seg som ledige og gjennomføre en behovsvurdering.
Figur 10: Resultat av behovsvurdering (oppfølgingsvedtak §14 a) og andel som ikke er behovsvurdert av ungdommene i prosjektet
Figur 11 nedenfor viser andelen med ulike typer arbeidsrettet oppfølging blant ungdommene i prosjektet med oppfølgingsvedtak (§14a). Brukere som har fått fastslått at de har et behov for bistand utover Standardinnsats for å komme i arbeid og aktivitet, har rett til en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen utarbeides vanligvis av brukeren, ved behov, i samarbeid med NAV-veileder. Av de rundt 340 med aktivitetsplan hadde 15 også fått individuell plan og 38 fikk individuell plan uten at det ble laget aktivitetsplan.
4% 4% 1% 2% 3% 4% 3% 3%
18%
9% 12% 16%
8% 12%
26%
14%
11%
17% 17% 15%
9%
10%
9%
13%
67% 68% 68% 67%
78%
74%
62%
69%
1. HALVÅR 2015
2. HALVÅR 2015
1. HALVÅR 2016
2. HALVÅR 2016
1. HALVÅR 2017
2. HALVÅR 2017
1. HALVÅR 2018
TOTALT Standard innsats Situasjonsbestemt innsats
Spesielt tilpasset innsats Ikke behovsvurdering/vurdert innsatsgruppe
22 Ungdommene med vedtak om situasjonsbestemt innsats er i noe større grad enn de med spesielt tilpasset innsats registrert med henholdsvis aktivitetsplan, arbeidspraksis og arbeidsgiverkontakt.
Samlet sett viser figur 11 at andelen med arbeidsrettet bistand er høy for begge disse innsatsgruppene.
Det at det er en lavere andel med arbeidsgiverkontakt blant de med vedtak om spesielt tilpasset innsats skyldes antagelig at en del ikke er klare for å komme i jobb på grunn av helsemessige utfordringer, og at de kan være inne i en mer langsiktig arbeidsrettet prosess. I dette perspektivet er ikke 52 prosent en lav andel.
Både blant de som har vedtak om «standard innsats» og blant de som ikke er behovsvurdert, er andelen med arbeidsrettet bistand relativt lav.
Blant de unge med vedtak om «standard innsats» og «spesielt tilpasset innsats» er andelen med
«oppfølging i overgangen fra skole til arbeid» på 38 prosent. Andelen er litt lavere for de med
«situasjonsbestemt innsats».
Figur 11: Ulike typer arbeidsrettet oppfølging blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§
14a) og for de som ikke er behovsvurdert. Andelene på ulike oppfølginger kan overstige 100 prosent.
38%
32%
38%
15%
11%
72%
65%
6%
27%
72%
52%
14%
8%
77%
67%
5%
8%
54%
32%
7%
3%
35%
21%
4%
0% 20% 40% 60% 80% 100%
STANDARD INNSATS (N=37)
SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)
SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)
IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)
Oppfølging i overgang fra skole til arbeid Aktivitetsplan Arbeidsgiverkontakt Arbeidspraksis
Oppfølging av ungdom i arbeidspraksis Oppfølging av bedrift ved arbeidspraksis
23 Når vi ser på annen oppfølging er bildet et annet. De som ikke er behovsvurdert har høyest andel på
«økonomisk rådgivning», «oppfølging i bo- og hjemmesituasjon» og «oppfølging av høyt fravær» (fra skolen). Disse unge har også relativt høy andel med oppfølging i form av «motivasjons- og
mestringsarbeid» og oppfølging av psykisk helse. Blant de unge med vedtak om spesielt tilpasset innsats, er det hele 45 prosent som har fått oppfølging av psykisk helse». Andelen er også blant annet høy på «motivasjons- og mestringsarbeid» og «foreldreveiledning». De med vedtak om
«situasjonsbestemt innsats» har høyest andel på «motivasjons- og mestringsarbeid» og har også høy andel på «oppfølging av høyt fravær».
Figur 12: Ulike typer oppfølging blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§ 14a) og for de som ikke er behovsvurdert. Andelene på ulike oppfølginger kan overstige 100 prosent.
32%
27%
29%
51%
32%
23%
26%
44%
27%
54%
49%
42%
19%
29%
20%
32%
5%
16%
45%
22%
11%
3%
13%
8%
5%
2%
5%
5%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
STANDARD INNSATS (N=37)
SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)
SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)
IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)
Økonomisk rådgivning
Oppfølging i bo- og hjemmesituasjon Motivasjons- og endringsarbeid Høyt fravær - oppfølging Psykisk helse -oppfølging Foreldreveiledning
24 Om lag 30 prosent av de med registrert oppfølging er henvist av NAV-veileder til hjelp fra andre enheter i NAV. Andelen er høyest for de unge med vedtak om «spesielt tilpasset innsats» og er også høy for de med «standardinnsats». Andre enheter i NAV kan for eksempel være NAV-kontor, NAV arbeidsrådgivning, NAV arbeidslivssenter og NAV hjelpemidler. Andelen som er henvist til andre hjelpeinstanser er høyest for de med vedtak om «spesielt tilpasset innsats» og de som ikke er behovsvurdert.
Figur 13: Andel med henvisning til andre enheter blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§ 14a) og for de som ikke er behovsvurdert.
38%
25%
47%
30%
3%
7%
19%
18%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
STANDARD INNSATS (N=37)
SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)
SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)
IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)
Henvist til andre enheter i NAV Henvist til andre hjelpeinstanser
25
3.5 Opplysning, råd og veiledning
I registeringsverktøyet skal NAV-veilederen registrere veiledning og oppfølging gjennom samtale i en av tre kategorier:
Veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, som er en plikt alle forvaltningsorganer har til å gi brukerne råd og veiledning på sitt område.
Opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17: «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.»
Annen veiledning og oppfølging
Alle ungdommene med registrert oppfølging er registrert med en av de tre variantene av «opplysning, råd og veiledning». 33 prosent får opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenestelovens §17. 19 prosent får opplysning, råd og veiledning etter veiledningsplikt etter §11 i forvaltningsloven, og nesten halvparten får «annen veiledning og oppfølging». Registeringstallene sier lite om hva som er registrert som «annen veiledning og oppfølging» (49 %). Fordelingen på de tre kategoriene på oppfølging er om lag den samme enten ungdommene har vedtak etter §14 a eller ikke. I den siste perioden (2.halvår 2017 og 1. halvår 2018) har andelen veiledning og oppfølging etter §17 i Sosialtjenesteloven økt.
Figur 14: Opplysning, råd og veiledning, hjemler mm.
22% 12% 19%
32%
38% 33%
47% 50% 48%
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Til og med 1. halvår 2017 (N=1092) 2. halvår 2017 og 1. halvår 2018 (N=377)
Totalt
Annen veiledning og oppfølging
Opplysning, råd og veiledning etter § 17 i sosialtjenesteloven (STL) Veiledningsplikt etter § 11 i forvaltningsloven
26 Andelen registrert med «opplysning råd og veiledning etter sosialtjenestelovens § 17» er høyest på disse områdene: gjeldsrådgivning, økonomisk rådgivning, oppfølging i bo- og hjemmesituasjon, oppfølging ved rus og oppfølging av psykisk helse. Andelen registrert med «Annen veiledning og oppfølging» er høyest når registrert innhold er motivasjons- og endringsarbeid, oppfølging i overgangen skole-arbeid, oppfølging i bedrift ved arbeidspraksis og oppfølging ved høyt fravær fra skolen.
Figur 15: «Opplysning, råd og veiledning» fordelt på oppfølgingens innhold
8%
18%
28%
24%
22%
20%
22%
31%
41%
7%
7%
8%
6%
13%
16%
28%
31%
55%
65%
44%
4%
7%
12%
16%
24%
22%
32%
33%
34%
45%
GJELDSRÅDGIVNING RUS FORELDREVEILEDNING OPPFØLGING AV BEDRIFT VED ARBEIDSPRAKSIS OPPFØLGING AV UNGDOM I ARBEIDSPRAKSIS OPPFØLGING VED OVERGANG FRA SKOLE TIL ARBEID PSYKISK HELSE HØYT FRAVÆR FRA SKOLEN BO- OG HJEMMESITUASJON ØKONOMISKE RÅDGIVNING MOTIVASJONS- OG ENDRINGSARBEID
Veiledningsplikt etter § 11 i forvaltningsloven (N=281)
Opplysning, råd og veiledning etter § 17 i sosialtjenesteloven (N=490) Annen veiledning og oppfølging (N=698)
27
4. Situasjonen for ungdommene etter avsluttet oppfølging i prosjektet
I den avsluttende registeringen ringer NAV-veilederen ungdommen i første halvår etter at kontakten er avsluttet, eller første halvår etter at ungdommen har avsluttet (fullført eller avbrutt) videregående opplæring. 1071 ungdommer hadde hatt avsluttende registrering i prosjektet til og med 1. halvår 2018.
I 2017 ble en del av prosjektene avsluttet. Disse prosjektene foretok da resultatregistrering for alle ungdommene som fortsatt var i prosjektene. Dermed skiller den avsluttende registreringen foretatt særlig fra og med 2. halvår 2017 seg fra tidligere sluttregistreringer, ved at en del av de som er sluttregistrert kan ha kommet kortere i sin arbeidsrettede prosess. Derfor har vi i deler av denne framstillingen valgt å skille mellom de som ble sluttregistrert til og med 1. halvår og de som ble sluttregistrert etter dette (2. halvår 2017 og 1. halvår 2018).
Det er en viktig presisering at dette ikke er en registering av endelige «resultater» for ungdommene i prosjektet – mange er underveis i en prosess i retning av utdanning og/eller arbeid med bistand fra NAV. Samtidig ser vi at mange av ungdommene er kommet i arbeid eller fortsetter i utdanning.
Ved den avsluttende registreringen totalt er 64 prosent enten i arbeid eller utdanning, og 36 prosent er verken i arbeid eller utdanning.
Ved registreringen er 44 prosent av ungdommene fortsatt i videregående utdanning og 4 prosent i studier (andre enn videregående opplæring, ikke i figur). Totalt er 48 prosent fortsatt i utdanning. Av disse er 11 prosent samtidig i arbeid. 27 prosent er i arbeid, hvorav 11 prosent som nevnt over kombinerer utdanning og arbeid. Om lag halvparten av de som er i arbeid, har fulltidsjobb.
I figur 14 nedenfor vises også registreringer til og med første halvår 2017 og registreringer i andre halvår 2017 og 1. halvår 2018. Andelen som er i utdanning (og ikke samtidig i arbeid) er høyere blant de som er registrert som avsluttet fra og med 2. halvår 2017. Samtidig er det lavere andel som er i arbeid (og ikke samtidig i utdanning), og andelen som verken er i arbeid eller utdanning er noe lavere.
28 Figur 16: Var ungdommen i arbeid og/eller utdanning ved avsluttende registrering?
464 av de 1071 ungdommene med avsluttende registering får fortsatt oppfølging eller ytelser fra NAV ved den avsluttende registeringen. I figuren nedenfor vises andelen med ulike typer oppfølging/ytelse fra NAV i prosent av samtlige som er registrert ved avsluttet deltakelse i prosjektet (1071 personer).
21 prosent av alle som sluttregistreres får arbeidsrettet oppfølging og 12 prosent deltar på tiltak. Det er betydelig overlapp mellom arbeidsrettet oppfølging og deltakelse i tiltak. 18 prosent av de 1071 fikk økonomisk sosialhjelp, og 16 prosent fikk «andre ytelser fra NAV». Fra den første perioden, til og med 1. halvår 2017, til den siste perioden, fra og med 2. halvår 2017 synker andelen i oppfølging og tiltak, mens andelen med økonomisk sosialhjelp har økt.
Figur 17: Andel med ulike typer oppfølging og/eller ytelse fra NAV ved avsluttende registrering. I prosent av de som er sluttregistrert. Flere svar mulig
12%
33%
18%
37%
11%
42%
12%
35%
11%
37%
16%
36%
I UTDANNING OG ARBEID I UTDANNING (IKKE I ARBEID)
I ARBEID (IKKE I UTDANNING)
VERKEN I UTDANNING ELLER ARBEID Til og med 1. halvår 2017 Fra og med 2. halvår 2017 Totalt
N=1071
21%
11%
13%
18%
16%
20%
8%
9%
20%
15%
21%
10%
12%
18%
16%
0% 5% 10% 15% 20% 25%
ARBEIDSRETTET OPPFØLGING
ANNEN OPPFØLGING/VEILEDNING
TILTAK
ØKONOMISK SOSIALHJELP
ANNEN YTELSE FRA NAV ENN ØKONOMISK SOSIALHJELP
Til og med 1. halvår 2017 Fra og med 2. halvår 2017 Totalt N=1071
29 En høy andel (70 prosent) blant de som verken er i arbeid eller utdanning får oppfølging og/eller ytelser fra NAV. 30 prosent (119 personer) blant de unge som verken er i arbeid eller utdanning får ikke oppfølging eller ytelser fra NAV. Blant de som er i arbeid og/eller utdanning er andelen med oppfølging og/eller ytelse fra NAV 28 prosent.
Figur 18: Jobb og utdanningsstatus – krysset med om ungdommen får oppfølging/ytelser fra NAV eller ikke ved avsluttende registrering
Sammenligner vi ungdommer som har fått vedtak om situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats (fra oppfølgingsregistreringen), er det høyest andel (60 prosent) som verken er i arbeid eller utdanning blant de med vedtak om spesielt tilpasset innsats. Blant de med vedtak om spesielt tilpasset innsats er det ved den avsluttende registreringen nesten 80 prosent som får oppfølging og/eller ytelse fra NAV.
Dette kan skyldes at de med spesielt tilpasset innsats er inne i en relativt langvarig prosess for å kunne komme i jobb, blant annet på grunn av helsemessige utfordringer.
28%
70%
43%
72%
30%
57%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%
I ARBEID OG/ELLER UTDANNING (N=695) VERKEN I ARBEID ELLER UTDANNING (N=392) TOTALT (N=1087)
Ikke oppfølging eller ytelse fra NAV Oppfølging eller ytelse fra NAV
30 Figur 19: Situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats – andel verken i arbeid eller utdanning og andel med oppfølging og/eller ytelse fra NAV ved avsluttende registrering
42%
79%
38%
60%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%
SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=134) SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=124)
Verken i arbeid eller utdanning Oppfølging og/eller ytelse fra NAV
31
5 Fra oppstart via oppfølging til sluttregistrering
I dette kapittelet skal vi vise hvordan ungdommene i prosjektet har gått fra oppstartregistrering, via oppfølgingsregistrering, til sluttregistreringen. 815 av de unge gjenfinnes i alle tre fasene. Denne analysen er begrenset til disse ungdommene. Tallene i dette kapittelet kan være litt annerledes enn tilsvarende tall tidligere i rapporten på grunn av begrensningen av målgruppen.
Figur 20: Hovedinntekt ved oppstartregistrering, prosentvis fordeling
6%
10%
11%
32%
41%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
ARBEIDSINNTEKT YTELSER FRA NAV, UNNTATT ØKONOMISK
SOSIALHJELP
ØKONOMISK SOSIALHJELP LÅN OG STIPEND (INKL.
FLYKTNINGESTIPEND) FORSØRGET AV FORELDRE/FORESATTE
N=815
32
5.1 Situasjonen ved oppfølgingsregistreringen
Med utgangspunkt i ungdommenes hovedinntekt ved oppstartregistreringen i prosjektet, er det de med andre ytelser fra NAV enn økonomisk sosialhjelp som har høyest andel med «motivasjons- og
endringsarbeid» (63 %). De som hadde økonomisk sosialhjelp ved oppstartregistreringen har ved oppfølgingen høyest andel oppfølging i form av «økonomisk rådgivning» og «innvilget sosialhjelp», samt «oppfølging i hjemmesituasjon». De med «lån og stipend» som hovedinntekt ved oppstart, har også høyere andel med «økonomisk rådgivning» og «oppfølging i hjemmesituasjon». Om lag 30 prosent har oppfølging av «høyt fravær fra skolen» på tvers av hovedinntekt ved oppstart, men med lavere andel for de som ved oppstart hadde «andre ytelser fra NAV enn økonomisk sosialhjelp».
Andelen som får oppfølging av «psykisk helse» er gjennomsnittlig 24 prosent, og er høyest blant de som ved oppstart hadde økonomisk sosialhjelp (31 prosent) og andre ytelser fra NAV (26 prosent) som hovedinntekt.
Figur 21: Andel med oppfølging ved oppfølgingsregistrering, etter hovedinntekt ved oppstart i prosjektet
40%
47%
63%
48%
42%
47%
44%
30%
38%
66%
55%
44%
34%
35%
21%
44%
48%
39%
30%
32%
19%
31%
35%
32%
14%
13%
21%
83%
35%
28%
22%
22%
26%
31%
24%
24%
4%
14%
2%
7%
5%
9%
2%
4%
4%
2%
5%
4%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%
ARBEIDSINNTEKT (N=50)
FORSØRGET AV FORELDRE/FORESATTE (N=332)
YTELSER FRA NAV, UNNTATT ØKONOMISK SOSIALHJELP (N=84)
ØKONOMISK SOSIALHJELP (N=87)
LÅN OG STIPEND (INKL. FLYKTNINGESTIPEND) (N=262)
TOTALT
Oppfølging:
Hovedinntekt ved oppstartsregistrering
Motivasjons- og endringsarbeid Økonomisk rådgivning Bo- og hjemmesituasjon Høyt fravær fra skolen
Innvilget sosialhjelp Psykisk helse
Foreldreveiledning Rus
33 De som ved oppstart i prosjektet hadde «ytelser fra NAV, unntatt økonomisk sosialhjelp» som
hovedinntektskilde, har ved oppfølgingen gjennomgående klart høyest andel på ulike typer arbeidsrettet oppfølging. Unntaket er at de har lav andel på oppfølging fra skole til arbeid.
Forklaringen kan være at en del blant de med ytelse fra NAV allerede har kommet relativt langt i sin avklaringsprosess. De unge som ved oppstart var «forsørget av foreldre/foresatte» har gjennomgående noe høyere andeler på ulike typer arbeidsrettet oppfølging enn de andre hovedinntektsgruppene.
Figur 22: Andel med arbeidsrettet oppfølging ved oppfølgingsregistrering, etter hovedinntekt ved oppstart i prosjektet
38%
31%
65%
17%
22%
31%
16%
27%
71%
18%
14%
26%
14%
26%
58%
11%
16%
24%
24%
26%
18%
20%
16%
21%
6%
17%
50%
10%
11%
17%
12%
10%
31%
8%
5%
10%
ARBEIDSINNTEKT (N=50)
FORSØRGET AV FORELDRE/FORESATTE (N=332)
YTELSER FRA NAV, UNNTATT ØKONOMISK SOSIALHJELP (N=84)
ØKONOMISK SOSIALHJELP (N=87)
LÅN OG STIPEND (INKL. FLYKTNINGESTIPEND) (N=262)
TOTALT
Arbeidsrettet oppfølging:
Hovedinntekt ved oppstartsregistrering
Arbeidsgiverkontakt Arbeidspraksis Aktivitetsplan
Oppfølging i overgang fra skole til arbeid Oppfølging av ungdom i arbeidspraksis
Oppfølging av bedrift når ungdommen er i arbeidspraksis
