Arbeiderrettet oppfølging

For nesten en tredjedel av ungdommene er det registrert vedtak om bistandsbehov etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §14a (NAV-loven). Dette vedtaket om oppfølging fra NAV skjer ved en enkel «behovsvurdering», eventuelt «arbeidsevnevurdering» som er en mer omfattende vurdering. I begge disse prosessene er brukermedvirkning svært viktig.

Gjennomsnittlig for prosjektperioden har 31 prosent av ungdommene i oppfølgingsfasen hatt behovsvurdering/arbeidsevnevurdering. Andelen lå på 32-33 prosent til og med 2. halvår 2016. 1.

halvår 2017 sank andelen til 22 prosent, gikk opp til 28 prosent i 2. halvår 2017 og økte så til 38 prosent i 1. halvår 2018.

Med andre ord har det etter 2. halvår 2016 vært store variasjoner i andelen av ungdommene som i oppfølgingen har hatt behovsvurdering/arbeidsevnevurdering. Figuren nedenfor viser halvårig variasjon i andel som ikke er behovsvurdert, og andel som har fått vurderingene «standardinnsats»,

«situasjonsbestemt innsats» og «spesielt tilpasset innsats». Antallet med vedtak om «varig tilpasset innsats» er så lavt at det er utelatt.

Om lag like stor andel har totalt sett får vedtak om «situasjonsbestemt innsats» (14 prosent) og

«spesielt tilpasset innsats» (13 prosent). De siste skal ha behov for «omfattende hjelp» for å komme i arbeid. Denne innsatsgruppen har vanligvis helsemessige utfordringer. Andelen med vedtak om

«spesielt tilpasset innsats» er redusert i prosjektet fra og med 1. halvår 2017. Etter det har andelen vært om lag på 9 prosent. Økningen i andelen i oppfølgingen som ble behovsvurdert i 1. halvår 2018 medførte at andelen med «situasjonsbestemt innsats» økte kraftig. Andelen med vedtak om «standard innsats» har vært på 1 – 4 prosent i prosjektperioden.

Sammenligner vi med NAV-statistikk på oppfølgingsvedtak for «alle under 30 år» er det i prosjektet langt høyere andel på «situasjonsbestemt innsats» og lavere andel på «standardinnsats» (ikke i figur).

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 14a. Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan

Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering.

Oppfølgingsvedtaket (§14 a) inneholder en av disse konklusjonene:

 kan komme i arbeid uten hjelp fra NAV (standard innsats).

 kan komme i arbeid med noe hjelp fra NAV (situasjonsbestemt innsats).

 kan komme i arbeid med omfattende hjelp fra NAV (spesielt tilpasset innsats/nedsatt arbeidsevne).

 muligheter for inntektsgivende arbeid er små (varig tilpasset innsats).

21 Dette har sammenheng med at ungdommene i prosjektet er i en annen situasjon enn en

gjennomsnittlig arbeidssøker under 30 år. De går gjennom en avklaringsprosess sammen med NAV-veilederen. For de ungdommene som satser på å komme i jobb i stedet for å fortsette utdanning, ser det ut til at oppfølgingsvedtak brukes for de som trenger bistand for å komme i jobb. De færreste i denne gruppen har opparbeidet dagpengerettigheter, så de som kan komme i jobb på egen hånd antagelig anser antagelig at de ikke trenger å registrere seg som ledige og gjennomføre en behovsvurdering.

Figur 10: Resultat av behovsvurdering (oppfølgingsvedtak §14 a) og andel som ikke er behovsvurdert av ungdommene i prosjektet

Figur 11 nedenfor viser andelen med ulike typer arbeidsrettet oppfølging blant ungdommene i prosjektet med oppfølgingsvedtak (§14a). Brukere som har fått fastslått at de har et behov for bistand utover Standardinnsats for å komme i arbeid og aktivitet, har rett til en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen utarbeides vanligvis av brukeren, ved behov, i samarbeid med NAV-veileder. Av de rundt 340 med aktivitetsplan hadde 15 også fått individuell plan og 38 fikk individuell plan uten at det ble laget aktivitetsplan. Standard innsats Situasjonsbestemt innsats

Spesielt tilpasset innsats Ikke behovsvurdering/vurdert innsatsgruppe

22 Ungdommene med vedtak om situasjonsbestemt innsats er i noe større grad enn de med spesielt tilpasset innsats registrert med henholdsvis aktivitetsplan, arbeidspraksis og arbeidsgiverkontakt.

Samlet sett viser figur 11 at andelen med arbeidsrettet bistand er høy for begge disse innsatsgruppene.

Det at det er en lavere andel med arbeidsgiverkontakt blant de med vedtak om spesielt tilpasset innsats skyldes antagelig at en del ikke er klare for å komme i jobb på grunn av helsemessige utfordringer, og at de kan være inne i en mer langsiktig arbeidsrettet prosess. I dette perspektivet er ikke 52 prosent en lav andel.

Både blant de som har vedtak om «standard innsats» og blant de som ikke er behovsvurdert, er andelen med arbeidsrettet bistand relativt lav.

Blant de unge med vedtak om «standard innsats» og «spesielt tilpasset innsats» er andelen med

«oppfølging i overgangen fra skole til arbeid» på 38 prosent. Andelen er litt lavere for de med

«situasjonsbestemt innsats».

Figur 11: Ulike typer arbeidsrettet oppfølging blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§

14a) og for de som ikke er behovsvurdert. Andelene på ulike oppfølginger kan overstige 100 prosent.

STANDARD INNSATS (N=37)

SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)

SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)

IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)

Oppfølging i overgang fra skole til arbeid Aktivitetsplan Arbeidsgiverkontakt Arbeidspraksis

Oppfølging av ungdom i arbeidspraksis Oppfølging av bedrift ved arbeidspraksis

23 Når vi ser på annen oppfølging er bildet et annet. De som ikke er behovsvurdert har høyest andel på

«økonomisk rådgivning», «oppfølging i bo- og hjemmesituasjon» og «oppfølging av høyt fravær» (fra skolen). Disse unge har også relativt høy andel med oppfølging i form av «motivasjons- og

mestringsarbeid» og oppfølging av psykisk helse. Blant de unge med vedtak om spesielt tilpasset innsats, er det hele 45 prosent som har fått oppfølging av psykisk helse». Andelen er også blant annet høy på «motivasjons- og mestringsarbeid» og «foreldreveiledning». De med vedtak om

«situasjonsbestemt innsats» har høyest andel på «motivasjons- og mestringsarbeid» og har også høy andel på «oppfølging av høyt fravær».

Figur 12: Ulike typer oppfølging blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§ 14a) og for de som ikke er behovsvurdert. Andelene på ulike oppfølginger kan overstige 100 prosent.

32%

STANDARD INNSATS (N=37)

SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)

SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)

IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)

Økonomisk rådgivning

Oppfølging i bo- og hjemmesituasjon Motivasjons- og endringsarbeid Høyt fravær - oppfølging Psykisk helse -oppfølging Foreldreveiledning

24 Om lag 30 prosent av de med registrert oppfølging er henvist av NAV-veileder til hjelp fra andre enheter i NAV. Andelen er høyest for de unge med vedtak om «spesielt tilpasset innsats» og er også høy for de med «standardinnsats». Andre enheter i NAV kan for eksempel være NAV-kontor, NAV arbeidsrådgivning, NAV arbeidslivssenter og NAV hjelpemidler. Andelen som er henvist til andre hjelpeinstanser er høyest for de med vedtak om «spesielt tilpasset innsats» og de som ikke er behovsvurdert.

Figur 13: Andel med henvisning til andre enheter blant ungdommer med oppfølgingsvedtak (§ 14a) og for de som ikke er behovsvurdert.

38%

25%

47%

30%

3%

7%

19%

18%

0% 10% 20% 30% 40% 50%

STANDARD INNSATS (N=37)

SITUASJONSBESTEMT INNSATS (N=213)

SPESIELT TILPASSET INNSATS (N=192)

IKKE BEHOVSVURDERT (N=1016)

Henvist til andre enheter i NAV Henvist til andre hjelpeinstanser

25