STOKE PROBLEMEK - NYE SIGNALER
fnntlykk fm den ko~ltinerrtale misjofukonfem~uen i F~eudenslndt, oktohev 1951.
AV EINr\K AAIDAHL
Under siste krig skjylnte misjonsledere verden over at misjons- arbeidet i tiden etter krigen ville koinme opp i store vansker og mdte nye og store problemer. Fyirst og hemst p i misjonsmarken, men sannsynligvis ogs5 i misjonens hjemland. Dette liar ogsi slitt ti1 i en g n t l son1 neppe noen 115 forli4ncI kunnc ane. Vanskene i dag er uanet store. Framlor alt
-
det er oppstitt vansker og problemer $2 omr9der hvor nran tidligere neppe tenkte seg mulig- heten av at de ville oppst5. Dette har gjort det mer nyldvendig enn tidligere at misjonsledere l'ra forskjellige land kommer sammen, for hver <t fra sin erfaring ?I klarlegge situasjonen og ta problemene opp ti1 felles behandli~~g.HGsten 1946 l~oldtes i Rbeinlelden ved Basel en engere konfe- ranse best9ende av 14 representanter fra det protestantiske misjons- arbeid pa E u r o p s fastland og 2 representanter Era Det internasjonale misjonsr5d. Diskusjonen samlet seg overveiende om to hovedsp@rs- mil: Hvordan skulle arbeidet kunne fremmes 115 de tyske misjons- marker som ikke kunne f i tnisjonzrer Era Tyskland etter krigen?
Hva kuniie gjylres for ?t Spne veieii ut ti1 misjonsmarken for eldre og nye tyske misjonarer?
Dennc konferansen ble fortsalt riled onrtrent s;trnmc antall delta- kere i Baarn i Holland i begynnelsen av mai 1947. Under denne konferansen kom fram fol.slag on1 at det om noen i r burde finne sted en kontinental niisjonskonferanse hvis Eonnil skulle vzre 9 bringe lederne av alle misjonsselskaper p i Enropas kontinent i narmere kontakt og samarbeid. Tanken vant tilslutning, og den kjente bollandske 1i1isjo1isvite11skal1~111a11tl, dr. Kraemer, ble anniodet
om i t a initintivet ti1 en s i d m konfera~ise n5r tidspnnktet mitte
vare inne.
Kontinentale n~isjonskonferanser har allerede en historie bak seg.
Fgr fgrste verdenskrig hadde det hvert 4. i r viert holdt kontinentale misjonskonferanser i Bremen i Tyskland. Denne misjonskonferansen var et foredrags- og diskusjonsm$te, men hadde som sidan meget stor betydning som sted for meningsutveksling mellom de betydelige misjonnsledere og teoretikere Europas fastlnnd dengang eide. Alle- rede i Baarn ble det nevnt at denne kontinentale misjonskonferanse burde omlegges derhen at man i fellesskap behandlet de praktiske problemer etterkrigstiden brakte alle misjonsselskaper, og la disku- sjonen munne ut i resolusjoner som skulle danne veiledning for misjonsarbeidet ute og hjemme, og dessuten ta initiativ ti1 felles behandling og lgsning av praktiske problemer og oppgaver.
Det skulle g i litt over 4 Hr f$r ranken fra Baarn ble satt u t i livet. Tiden har viert sterkt beveget. Nye store problemer er dukket opp, og de eldre problemer hat viert under forvandling og lite avklart.
Den 16.-20. oktober 1951 ble initiativet i Baarn ti1 virkelighet gjennoin Continental Missionary Consultation. Der m$tte repre- sentanter fra fglgende organisasjoner: Det evangeliske misjonsselskap i Paris, Det tysk-evangeliske misjonsrid, Det sveitsisk-evangeliske misjonsr?id, Det protestantiske misjonsrgd i Belgia, Det nederlandske misjonsrid, Dansk Missionsrid, Svenska Missionsridet, Finska Mis- sionssallskapet og Norsk Misjonsrid, tilsammen 41 representanter.
Videre deltok dr. H. Kraemer, som var president for mgtet, dr.
Hoekendijk, som var mgtets sekretier, frgken M. Arnold, hjelpe- sekretier for Hoekendijk, pastor Harry Daniels fra India, represen- tant for den kristelige verdensstudenterbevegelse, Theo Sorg Era Tyskland, representant for den kristelige .verdensungdoinskommi- sjon, samt professor Michel fra Tiibingen, som holdt bibeltimer hver forrniddag.
Ridsrngtet ble ipnet tirsdag 16, oktober om kvelden, merl en kort hilsen av professor Kraemer. Deretter presenterte hver enkelt av deltakerne seg ved ganske kort i nevne navn, stilling og historisk religigs bakgrunn.
De 4 fglgende dager ble vidd ti1 bibeltimer, foredrag med disku- sjon, komitemgter og ti1 slutt behandling i fellesmgter av forslag
og resolusjoner fra gruppem@teue. blyltet kunne avslutte sine for- handlinger ti1 aftensmaten lylrdag 20. oktober.
Som nevnt ble bibeltimene Iioldt av professor 0. Michel fra Tiibingen. I ca. 3 kvarter hver formiddag gjennomgikk han 14. og 15. kapitel i Romerbrevet. Det var en ren opplevelse i fyllge Inns fortolkning av innl~oldet i disse kapitler 13% hakgrnnn av forholdene i menigheten i Rom. Bibeltimene var trosstyrkende og ga stoff ti1 belysning av v9r samtids spenning innenfor menighetene og kirkene og den rette kristne vurdering og holdning overfor disse. Etter hver bibeltime fulgte en kort samtale hvor det var hgve ti1 i stille spylrsmil, imgtegi det som var sagt eller fremsette avvikende opp- fatninger. Ribeltimene var selvprpvende, alvorlige og teksttro. De ga ikke hgve ti1 motsigelse eller konstateriug av divergerende synsmiter.
P i programmet var satt opp syv foredrag: Forholdet @st-Vest og det kristne misjonsarbeidet i dag (H. Kraemer), Misjonen i en tid da dprene stenges (Erik W . Nielsen), Kirken i misjonstenkningen (J. C . Hoekendijk), Ware misjonsanakronismer (H. Witschi), De unge kirkene i sitt sosiale milj@ (G. Vicedom), Fire i r etter Whitby (S. C.
van Randwijck) og Misjon og ekumenikk (W. Freytag).
Hver enkelt taler badde rike og omfattende erfaringer. Flere av dem hadde ved selvsyn 119 misjonsfeltene hatt hgve ti1 i studere problemene pa naert hold. T o av dem, Rraemer og Randwijck, har i en irrekke oppholdt seg p i misjonsfeltet og levd seg ink i forhold og problemer. Alle hadde evne ti1 oversyn og sunn kritikk.
Foredrag og d'iskusjo var sterkt stimulerende.
Da ridsmgtet uttalte avgjort mnske om at foredragene matte bli trykt, og ledelsen hipet at dette ville la seg gjgre, vises ti1 disse foredrag. Nedenfor gis e n kort oversikt over forhold og problemer i verdensmisjonen i dag, basert overveiende p i notater gjort under mgtet, men delvis ogsi p i erfaringer ad annen vei. Hertil er knyttet personlige refleksjoner.
I
Det fgrste og viktigste emnet behandlet spgrsmilet om hvilken innflytelse de siste forandringer mellom @st og Vest har p i misjons- arbeidets grunnsetninger. Som vi mitte vente det av en s i allsidig,
kunnskapsrik og klarttenkende nlann som dr. Kraemer, var fore- draget rikt og stimulerende. Ved forholdet rnelloln @st og Vest tenker tnan i Europa og Anlerika i alnlinnelighet pi forholdet niellon~ de demokratiske samfunn i Vest-Europa og Alnerika p i den ene side og de folkedemokratiske salnfunn i @st-Europa og @st-Asia p i den a m e n side. Frelnst i bevisstheten stir da den politiske mot- setning. For den kristne kirkes hedningemisjon har dette ganske visst ogs9 betydning. Men her komnier ogs% andre forhold i be- traktning. Blant disse er srerlig i nevne den sosiale, gkononiiske og kulturelle fortid i Vesten p i den ene side og i @sten p i den
;atinen side. For @stens vedkonnnende betyr forvandlingen og uroeu som fyllger ~ n e d overgangen ti1 en ny tidsalder overmite meget. Et Iren~tredende Lrekk er rasenes voksende selvbevissthet som aktuali- seres i de enkelte folks selvstendighetsbeveg+.lse. @sten er i ferd med 9 f i en sterk nasjonalistbevegelse. Disse forhold ble mer eller mindre berqjrt i alle de fglgende foredrag. Det var uuungielig.
Dr. Kraemer kunne bygge p i fgrstehindsinntrykk gjennom en reise i @sten i det fgrste halvir av 1951. Han fikk herunder et sterkt inntrykk av at det fore19 noe ufullendt i alle ting. DerCor var det hcllcr ikke mulig for ham, like s i litt som for noen a m e n , i kunne si hvilken retning utsiklingen ville ta, og hvilke fyllger den ville I i for misjonen og kirken. hlen det stir iallfall last at misjonen har en kort Erist ti1 ;P be og arbeide. Vi m i vrere forberedt p i 5 gjgre innsats uten forhehold. Vi befinner oss n ~ i d t i overgangen fra en historisk epoke og ti1 en ny. Den son1 stir ved sin avslntning, har vrert storslagen og drarnatisk. Den nye epoke befinner seg i en dmnkel tilblivelse. Vi son1 representerer de gamle kirker og deres misjon, blir i v i r bed$mmelse litt for intellektuelle og er prinsipielt innstilt. Men vi bgr rrere ljeredt ti1 en radikal omlegging i v i r lxaktiske handling i misjonsarbeidet. Hernnder niA vi sgke 3 frigjgire oss Ira den historiske arv i Vesten i form av nasjonale, kulturelle og kirkelige forhold hittil. Vi m i bevisst sgke tilbake ti1 kirkens apostoliske forpliktelse ti1 i forkynne budskapet for all verden.
Ganske kort nevnte dr. Kraemer at den moderne misjonsvirksom- het hittil liar vzrt en tid for verdensomspennende forkynnelse av
det kristne budskap. Men det er ogsi i denne tid at Vesten 1 1 ; ~ vxrt f$rer for liele verden. Det kan ikke nektes at det har w r t en viss forbindelse rnelloni verdensmisjonen 135 den ene side og Vestens fyirerskap 1x3 den m n e n side. Denne forbindelse liar i mange ben- s e e d e r vxrt uheldig. For den nye epoke verden er i ferd med i tre inn i, er det for misjonen nyjdvendig i frigjqhre seg Fra for- bindelsen med Vesteus fdrerskap. Men dette er i praksis vanskeligere enn det er i si.
Ganske kort nevnte dr. Kraemer ogsi noen Iremtredende trekk mellom misjonen og Vest-Europas ekspansjon i verden. Den kolo- niale ekspansjon gikk i den katolske misjonspraksis og -teori saninien med utbredelse av kristendommen. De ikke-kristne folkeslag skulle if$lge Guds vilje omvendes gjennon~ ytre crobring og underknstelse.
Religion og politikk hyjrer her sammen. Ogd i protestantisk misjon gjorde noe av det sallnne syn seg gjeldende, dog uten i grunnlegge samvirket p i Guds befaling. I den nyere ;id er (let i protestantisk
~nisjon gitt en noe annen motivering for Eorholdet mellom misjon og kulturvirke. Det er hensynet ti1 Vestens aoverlegenhetn p i alle omrider. Det er en Eelles oppgave ?I gjyjre de a n d r e raser delaktig i denne overlegenhet, lgfte den1 opp ti1 ~ e s t e n s nivi. Innenfor alle fargede folk oppsto det i denne tid en intelligensklasse derred at de liadde tilegnet seg kunnskaper Ira Vesten, forniidlet dels gjennoni misjonen og dels gjennom politiske organer. Denne in- telligensklasse har ikke rot i en bestemt jordbunn. I kolonilandene har denne klasse anvendt den utenlandske inakt ti1 i fremnie sin egen niaktstilling. Men det er ogsi denne klasse som szrlig liar fremmet nasjonalismen og opposisjonen I U O L Vesten.
hfisjonen har ganske visst nrbeidet ut Era sine motiver
-
1 bringe det kristne budskap ti1 alle folk. Men ogsi i dens virke kom fram motivet i +fte opp de laverestiende*. Milet for misjonen ble definert som den selvstendige kirke. Den definisjon skyldtes ikke utelukkende men og i hyiy grad bevisstheten om at de gamle kirker er myndige, de unge innyndige. Man liar sett p i kirken for meget som en institusjon og spurt etter livorvidt den kunne makte sine oppgaver. Misjonen fremmet selvstendiggj$relsen enda man ofte niente at kirken ikke var m i o d e n ~ dertil. Dypere sett hang dettesanunen med at lnan alt for lite tok i betraktning at kirken hgrer Jesus Kristus ti1 og stir foran ham som sin herre ved den Hellige Ands kraft. DerCor ble kirken behandlet som et organ skapt av misjonen og ikke sorn selvstendig i kraft av san~funn med Jesus Kristus.
Begrepet aselvstendig kirken h@cr ikke organisk hjemme i selve kirkebegrepet. Det har sin opprinnelse i kolonialsynet, dvs. de for- hold som hgrer med i kolonialpolitikk og det sentrale problem som her reiser seg. Kirken er en levende organisme sorn vokser i kjrerlighet og tro under ledelse av sitt hode Jesus Kristus.
Nasjonalismen, saxlig i Det fjerne gsten, reiser anklage mot Vesten for &~perialismea. Denne anklage er i enkelthetene ofte feil, men det m i erkjennes at den pcker p i meget berettiget. Disse folk kjenner Vestens hegemoni
-
ogsi da n i r det ikke er tale om politisk herre- d@mme-
som fornedrelse og skam. For dette syn fremtrer lnisjonen som partner i Vestens hegemoni. Den er utgitt fra det sarnme Vesten og forkynner en ny religion der son1 sidan fortrenger de gamle.Her m i den kristne kirke og misjon besinne seg. Vi m i erkjenne at inisjonsarbeidet I r a ogsi v m t utfgrt son1 om det gjaldt utbredelse og erobring. Med de nye forhold og nyorienteringen i @sten blir
~nisjonen kalt ti1 i besinne seg p% h a Jesu K ~ i s t i oppdrag egentlig er. Vi m% vzre klar over at Asia ikke er et appendiks ti1 den vestlige verden. Det vil vrere seg selv i enhver henseende. Det er imidlertid i dag vanskelig
B
bestemme Asias egentlige art. Den er skjult, fordi Asia er trukket inn i Vestens livsrytme. Derved er det oppstitt uorden og uklarhet. Asia stir overfor oppgaven 5 skaffe orden i sine forhold. Herunder trenger det gamle Asia seg fram, inen det skjer p i en dunkel mite. Det leter etter klarhet og retningslinjer.Disse ligger ikke klart i dagen. Den store fare er at massen av de unge blir grepet av resignasjon. Det er disse son1 fralnfor alt sgker nyorientering og ordning av de forvirrede forhold.
Et fremtredende trekk i situasjonen er at de gamle religioner opplever en ytre fornyelse. I selvhevdelsen griper Asia tilbake ti1 sin religion for der i finne senlent ti1 det nye samfnnnsbygg. Men de ga~nle religioner makter ikke oppgaven. De har intet bidrag ti1
den nye tid. Dette fgrer ti1 at usikkerheten og materialisnlen vinner terreng. Asia har f i t t nye horisonter og nye oppgaver wen i eie grunnvollen for arbeidet. Derfor gripes szrlig de unge av fanatisme, nasjonalisme og kommunisme.
Alt dette bzres •’ram av den innbitte beslutning at Vestens herre- dgmme skal det vzre slutt med. Men resultatet er at det for tiden r3r den st#rste labilitet.
For kirkene og misjonen er sp6rsmilet: Hva kan vi gjgre?
Intet i gjpre er dgden for dem.
Enkelte kristelige grunnsetninger er uoppgivelige. Misjonen m i vzre ekte kirkelig. Dette betyr at dens arbeid mS foregi ut fra kirken og for kirken. Kirken er sentrum i misjonsarbeidet. Her har den det kristelige fellesskap. Misjonen m i arbeide ekumenisk. Dette betyr ikke konfesjonell indifferentisme, men konfesjonell distans b9ret av bevisstheten om fellesskap i Jesus Kristus. Dette er kirkens opprinnelige katolske art (den alminnelige kirke). Kirkens selvsten- dighet er et indelig problem, ikke et organisatorisk og finansielt.
Lever kirken i Jesus Kristus, har den den selvstendighet den skal ha og finner da sin organisasjonsform og makt, sin $konomi. Videre m i arbeidet lgses fra misjonsstasjonen, dvs. det m i viere organisk knyttet sammen med det kirkelige liv. Det institusjonelle apparat m i i sin helhet forandres. Misjonsarbeidet m i s t i midt inne i folkets liv og folkets ngd. Den teologiske ntdannelse i kirkene m i h#ynes.
Misjonen m i gjennomtenke piny spgrsmilet om misjonzrtypen, og dermed opfi misjonaerutdannelsen. Ogsi misjonzrhustruen m i f i utdannelse der ruster henne for den oppgave hun organisk fir.
Misjonen m i ha det verdensomfattende oversyn. Misjonzren m i tenke og hand!e son1 verdensmisjonaer. De unge kirker m i forberedes p i i bli lidende kirker. Her er en side som det ikke har vaert til- strekkelig aktet pi.
Virt arbeid m i bzres og gjennomstrgmmes av troen p i den Hellige Ands virke i arbeidet.
Av deltakere i mgtet ble det fremholdt at det var meget vanske- lig i @sten 3 forsti forskjellen mellom Vestens imperialisme og mi- sjonen. Det er et meget vanskelig ploblem misjonen stir overfor n i r den skal sgke 3 klarlegge dette.
I1
Et freiiitredende szrpreg i tidssituasjonen i dag, sammenlignet nied den situasjon som tidligere forel% for misjonsarbeidet, er at enkelte land
-
f.eks. China-
er lukket for inisjonen, og andre er i ferd nled 9 lukkes. Hvor kommunismeu vinner herreddmme, blir dytrene lukket for misjonen. Der er andre land-
Leks. Afganistaii -som i praksis cr lnkket. Egentlig er disse land uvillig stemt overfor
S
13 i ~ H u m a u Rights.. Vi regner ikke nied at kommunismen skal fi herreddmme over hele Asia, inen m% erkjenne muligheten for at s3 kan skje. I Afrika foreligger tnulighet for forandring for mi- sjoneu. De $konomiske forhold er overalt (let store problem. Na- sjonalisrnens framvekst er en annen betydningsfull faktor.Alt det so111 her er nevnt, er utslag av grunnsetninger. Disse utslag har hatt sin historiske forberedelse. F.eks. kommunismen er i China ikke irsaken ti1 vanskene, men svaret 11% problemer China lenge liar kjenipet med.
V%r misjonsstrategi og v%re niisjonsmetoder 116 derfor nddvendig- vis tas under overveielse. Det betydningsfulle i misjonsarbeidet er ikke strategi men teologi. P?I ny m i vi sp@rre: Hva er misjon? Hvorfor driver vi misjon? Dette er v9rt hovedproble~n. Herlned star og faller misjonen. Det som trenges i dag, er en dypere forsfielse av evangeliet.
Dets kraft er det bestemmende bade i misjonen og i kirken. I de land som er lukket for misjonen, er kirken blitt midtpunktet. Evan- gelie~s framtid avhenger av denne. Kirkens oppgave er 9 vitne ved sin eksistens. I (lag m% vi erkjenne at vi har ikke Iielt lagt an p9 9 gronnlegge kirken. Misjonen har hatt for nieget plass.
Av disse prinsipielle betraktninger trakk sa E. W. Nielsen en del praktiske konsekvenser. Om dette spylrsmH1 uttalte ban seg ineget forbeholdent. Han hadde inistet tilliten ti1 strategi. Fdrst ble nevnt den teologiske utdannelse. I teorien plaseres denne @vent, inen i ylkonomien konilner den nederst. Det anvendes for lite penger ti1 den teologiske utdannelse. Det er teologiens art det konimer an p9, fordi teologien er betydningsfullt vitnesbyrd otn Jesus Kristus. Vi md vzre engasjert i all slags utdannelse, ti1 og med av legmenn. Disse m i fS bibelskoleundervisning hvor den rette teologi lzres.
Situasjonen undergir forvandling. Vi gj@r alltid feil. Det er uunn- giielig. Vi m i ikke s@ke for erihver pris unngzz feil. Det er vitnes- byrdet som er det fundamentale i alt misjonsarbeid i virt institu- sjonsapparat. Det er blitt sagt at misjonzren er villig ti1 ?I lide personlig og ti1 i dg) for sin institusjon. Denne kritikk er berettiget for s i vidt den peker p i feilen i vart arbeid hittil.
Vi m i be for kirken i de lukkede land at den m i fi Andens kratt ti1 8 vitne.
Det ble videre klarlagt, at betydningen av teologisk utdannelse ikke betyr at man gir inn for utelukkende hva man i Europa og Anierika forstir ved teologisk utdannelse. Ved teologi m i meget mere Iorstis h e n om den levende Kristus og det vitnesbyrd om Kristus som denne lrere avf@der.
De nnge kirker krever sosial og finansiell lijelp for sine institu- sjoner. Her oppstir lett kollisjon ~nelloni de eldre og de yngre kirker.
Det ble understreket at det er stor fare forbundet med kravet om
*rethinking.. Man kan komme ti1 3 oppgi noe blivende og vesentlig.
Men problemet med institusjonene m i gjennomteiikes piny.
111
I forcdrag og diskusjon ble behandlet spprsmilet om hvilken plass kirken har i misjonsteologien. I misjonen er kirken i de siste irene kommet i midtpunktet. Den beskjeftiger alltid mer teologien. Det ble understreket at den ekklesiologiske interesse h@rer hjemme i epigontidsalderen. I grunnleggelsestiden er det kristologien ( h e n og budskapet om Jesus Kristus) son1 stir i sentrum.
NSr det gjelder kirken kan man skjelne mellom tre grunnsyn i ~nisjonsteologicn hittil: 1) Det kirkelige lis og ordningen som fore- kommer i hjenilandet, overf@res ti1 misjonsmarken, 2) den nasjonale Rirke som er sprunget fram av folkets egenart og har E i t t sitt preg av denne, 3) kirkeu er den hellige alniinnelige, den har sitt srerpreg, sin livsstil uansett blant hvilket folk den forefinnes.
Forholdet mellom kirke og misjon har ofte vzrt forstitt derhen at kirken betyr misjonens opphg)r. De to kan ikke st% side om side.
I dag hevdes det at misjonens tilbaketog i China skyldes at kirken ikke var tilstrekkelig utviklet. lmidlertid ni2 man vzre klar over
at nfir det legges mest vekt p i kirken som kirke, tenker man p i en laget kirke, p i det institusjonelle.
Den retning som talte om en nasjonal kirke, betonte at det ikke kan skje over•’$ring av hjemmekirken. Kirken mitte vokse opp innen- for det enkelte folk og virke inn p i omverdenen. Man talte om d a s Jahrhundert der nationalen Kirches som om dette var det mest forhipningsfulle trekk og ga 18fte om framtid. I tiden mellom de to verdenskriger var det strid om betydningen av den nasjonale kirke. Herunder ble det forutsatt som en selvf8lge at den nasjonale kirke skulle bety omdannelse av nasjoneu. Imidlertid regnet man ikke med nasjonalismen som en indsmakt der kunne bli kirkens motstander.
I dag tales det om ekumenisk verdenskirke. Dette slagord gj8r krav p i i vaxe det veiledende. Det er imidlertid blitt sagt at om ekumenisk verdenskirke taler man n i r man trenger oppmuntring.
Dessuten blir ordet og saken koinonia (samfunn) utspilt mot den enkelte kirke.
Vi kan ikke velge ut en av disse tre grunnsetninger. Vi nvX se dem sanunen og i denne samskuen behandle sp$rsmilet. Misjons- teologien befinner seg i en tilstand av usikkerhet. Virt arbeid har foregitt i en verden som var betydelig annerledes enn den som er i dag. Vi m i piny s@ke i komme ti1 klarhet over hva evangeliet er, hva kirke er og 11va ekumenikk er.
Kjernen i Det nye testamente
-
Guds kjzrlighet ti1 verden som historisk kjensgjerning i Jesus Kristus-
m i o g d vrere det sentrale i v i r teologi, vfirt vitnesbyrd. Angiende kirken anvendte Hoekendijk et uttrykk som senere m@te innvending. Kirken er ikke, men kirken foregdr. Den bcfinner seg i bandlingen (*in nctu er kirke.). Den er hverken den farste eller den siste stfirrelse. Kirken er in aclu i samme grad som den har del i apostolatet. Apostolatet er vitnes- byrd om Jesus Kristus.(Det er i merke at hermed inn•’@res et nytt ord som skal erstatte ordet misjon. Det siste ord har unektelig fatt betydning av det institusjonelle og den ytre aktivitet. Ved i anvende xapostolat=,vil man ffi fram det guddommelige oppdrag Jesus Kristus har gitt sine venner.
Dette siste er det annet og kanskje viktigste motiv for navnebyttet.)
I denne saninienheng ble det €1-emholdt at vi ikke skal vzre bange on1 vi ikke har en l z r e om kirken (ekklesiologi). Avgjgirende e r at kirken har del i apostolatet. Herfra ma det komme en ny forstiielse og ny tale om kirken, enten denne er ung eller gan~mel av Sr.
Ut over kirken ser vi s i framover mot verdens ende d a kirkens Herre gjennomfdrer sin makt over alt. Vi hgirer profetiske ord. <Dine giyne skal se Herrens 1ierlighet.a
I samtalen ble det Iremholdt at vi mS holde fast ved Det nye testamentes budskap on1 kirken som Jesu Kristi legeme. Dette er der, og er et leventle, virksomt organ for kirkens Herre. Men dette fgirer videre ti1 at det avgjdrende er den rette l a r e og det rette bndskap om Kristus (kristologi). .Hvor Kristns er, der er kirken..
Spy)rsmSlet on1 forholdet mellom kirke og lolk er i dag bdyst
;~ktuelt pP misjousmarkene, fordi nasjonalismen gPr som en stigende flodbgilge i de fargete folks verden. Vi liar ingen ferdig teologisk norm for dette Eorliold. Vi mi ti1 enhver tid IS den fra Gud. Vi m i innstille oss pS orientering ut fra det bibelske budskap og dets tale om mennesket og dets ordninger. Samfunns- og livsforhold i Vesten er annerledes en11 i de unge kirker. Vi 111S holde oss klart for #ye at det ikke alltid er sS at det teoretisk riktige ogsii er det mest formilstjenlige i praksis. Cud eer alltid den suverene lierre over folkeverdenen og over sin kirke. Vi m i holde oss dette klart for gye n i r vi taler om historiens pendelslag.
Det er klart ut fra Det nye testamente zt kirken mfi ha en f o r n ~ , men de ytre former veksler. S a m h ~ n n med Jesus Kristns uten sam- funn n ~ e d andre troencle mennesker, er en umulighet. Dette samfunn e r u ~ n u l i g ulen former. Men kirkens - resp. menighetens - oppgave er ikke av sosiologisk art, men av religigs. Enda det forholder seg sii at den religigise oppgnve sknper samfunn og samfunnsaktivitet (sosiologi). Vi m i heller ikke se noen ~notsetning mellom individnell omvendelse og grnppeomvendelse. 1fy)lge Det nye testamente er gudsspenbaringen fellesskap mellom den ganile og den nye pakts folk, sanitidig mecl at forskjellen niellom disse to er meget stor.
Fellesskap og forskjell preger kirkens liv overalt og ti1 alle tides.
2 - Sorsk Tldsrkl'ilt f m \llrjon. I. 17
De unge kirker lever ikke i et lnftto~nt 1.0111, men midt inne i et tnenneskesamfunn med sin lange historie og sitt saerpreg. I dette omride er kirken vitne om Guds barnihjertighet, bide ved sitt liv og sitt vitnesbyrd. De unge kirker lever hver i en stor familie som de hgirer organisk til. Gud skaper ikke nye historiske og salnfunns- messige onigivelser for de unge kirker, men gir disse kirker en saer- egen plass innenfor milj$et. Her fylles kirken av Kristi i n d som p i den m i t e trenger inn i miljgiet. Det vil alltid vzre fare for at grensen mellom folket og menigheten forsvinner. Det har vi tilstrekkelig erfaring for fra Europa og Amerika. Da stir inenigheten i fare for i miste den saerart son1 skapte menigheten og ga den sin oppgave.
Da oppsto et religionssamfunn i stedet for kirke.
Blant de fargete folk, isaer i @sten, har nasjonalismen lett for i trenge inn og bli den bestemmende fnktor i deres selvstendighetsbevegelse.
Folket blir satt son1 nummer en og dernest komnler religionen. Menig- hetens oppgave skal vaere i tjene folket, dvs. den nasjonale bevegelse.
Det fjerne $sten lrar fra de siste i r flere eksenipler p i at denne fare er blitt virkelighet. Menigheten [kirken) liar lizget under for nasjonal- ismens ideologiske trykk og niistet forstielsen av sin dyptliggende organiske enhet med hele Jesu Kristi kirke. Ilette komnier ti1 uttrykk bide i propagandaen for folkelig selvstendighet og i avvisningen av samfunn med utenlandske kirker og arbeidsoppgaver for misjon;erer.
Faren for menigheten blir s i meget starre forcli det samfunnsrom hvori den befinner seg, er gjennomtrengt og preget av den ga~nle religion. Her er grunnproblemet, fordi her stir Jesn Kristi herre- dgimme i menigheten for alvor i fare. Menigheten har ikke :IV sin herre f i t t et bestemt sosialt program, lwerken Vestens eller noe , annet. De sosiale misforhold som forekommer i alle folk, m i av menigheten overvinnes innenfra gjennom ut@velsen av kjaerlig- hetens tjeneste for samfunnet i aktivt virke. Her stir menigheten i de fargete folk overfor et brennende sosialt problem. De sosiale forhold i Vesten fremstiller seg som idealer like meget for hedninger som for kristne. A virkeliggjgire disse idealer betraktes som den viktigste oppgave. Idealene fra Vesten er farligere for menigheten enn den gamle samfunnsordning. Vestens kultur og kristendommen blir identifisert, og likesi sivilisasjon og kirke.
I den sterke brytning som siledes oppstir, koininer den unge kirke i ildlinjen. Denne blir den store pr$ve. Uet m i erkjennes at mi- sjonen ikke bar tilstrekkelig l a r t de unge kirker at de m i inn i lidelsen. Dette er den strprste unnlatelsessynd i misjonen hittil. Vi bar rope ti1 de unge kirker: G i ti1 Pellal (jfr. ropet ti1 de kristne da Jerusalem ble beleiret). Misjonsarbeidet forblir alltid utidsmessig.
Likes: kirkens liv og virke. De kan ikke innrette seg etter den ti1 enhver tid ridende tidsind. Alisjon og kirke m i alltid forkynne omvendelse. Dette er det grunnleggende i deres kallsgjerning. Det er ganske visst av betydning i utdanne teologer, men hva de unge kirker trenger, er indelig kristne frprere. A finne disse og dyktig- gj@e dem for deres viktige og vanskelige oppgave, er misjonens og kirkens viktigste oppgave.
v
Sommeren 1947 holdtes i Whitby i Canada en engere verdens- misjonskonferanse. RIisjonsledere fra hele verden m$ttes for frprste gang etter den skilsmisse den annen verdenskrig brakte. Ni Sr var ogsi gitt siden Tambaram. Verdenskrigen hadde brakt betydelige forandringer for hele verden og 11% praktisk talt alle omrider av menneskelivet. Whitby forsGkte p i mange miter i dra konsekven- sene for framticten av de inntrufne forandringer.
Det er gitt bare fire i r siden konferansen i Whitby, men verden har ogs3 i disse i r opplevd store forandringer. Ser vi tilbake ti1 Whitby i lys av de siste fire i r s erfaringer, blir sp$rsmilet om kon- klusjonene i Whitby har holdt stikk. Grev van Randwijck mente at Whitby hadde v a t for optimistisk n i r det gjaldt fellesskap lnellom de eldre og yngre kirker. Man hadde regnet med at i misjonsomrider utenfor islanisk, romersk-katolsk og kommunistisk oinride ville det vzre normale forhold. Man visste nok om nasjonalistbevegelsen blant de fargete folk. Det er tydelig ottalt. AIen man regnet ikke da med de store vansker denne kunne konnne ti1 i berede Sam- arbeidet niellom de eldre og de yngre kirker. Utvilsomt hang dette samnien med den sympati misjonens kvinner og menn u t fra sitt kristne grunnsyn har overfor den nasjonale selvstendighetsbevegelse.
Ut fra denne sympatiske innstilling hipet man p i at den nasjonale
frihetsbevegelse ville bli ti1 lordel for kirken og misjonen. Men tiden baketter har vist at nasjonalbevegelsen like meget kan €@re ti1 av- stand mellom de gamle og unge kirker. Indonesia er det nlest frem- tredende eksempel. Offisielt gnsker man religionsfrihet. Det er uan- stendig % tale annerledes. Men utviklingen har i praksis f$rt ti1 andre resoltater. Motstanden mot den tidligere kolonimakten
- Holland
-
fgirte ti1 en sterk betoning av alt nasjonalt. Kirkens ledere inntok [let standpunkt at de misjonzrer som var der, burde reise vekk, og man ginsket ikke misjonzrer-
iallfall ikke fra Holland. Indonesia er ikke alene om den erfaring at nasjonalismen kan hindre samarbeid mellom de eldre og yngre kirker i Whitbys %nd.OgsB den gamle religion kan komme ti1 B g% sammen med na- sjonalistbevegelsen og legge totalitgre tendenser ti1 grunn for staten.
Staten og den gamle religion blir betraktet som en enhet, en helhet som omfatter hele folket. Resultatet er a t kirken undertrykkes og forbindelse med de gamle kirker blir i szrlig grad ille sett. Denne tendens er srerlig sterk i omrider hvor islam er den dotninerende religion. En grunnsetning i islam i dag er at stat og religionssamfunn utgjgir fullkommen helhet og enhet. Tilhengere av en annen religion (n%r denne religion er klart uttalt) er noe utilelig i statssamfnnnet.
Kort sagt
-
den nye nasjonalisme er vesentlig det gamle.Videre stir man i dag overfor den kjensgjerning, at (dstens folk er tilbqiyelig ti1 % betrakte kristendonunen som en bestemt art kultur, som trer ved siden av og i konkurranse med islamsk og bucldhistisk kultur osv. Kirken p% sin side m i forkynne og leve i den sannhet at .kristendommen betyr at det treffes avgjarelse for individ og samfunn.
I Whitby ble det uttalt at de unge kirker ansket sanlarbeid med misjonen og misjonzrene. Det praktiske forhold i dag er ofte be- tydelig annerledes. Feilen var at man ikke var oppmerksom 11% at nasjonalismen blir hovedsaken, og at de unge kirker ikke besitter tilstrekkelig klarhet over kristendommens egenart, og at tilhgirighet ti1 Jesu Kristi samfunn er det viktigste av alt. De unge kirker lider under mange1 av teologisk vel utdannede ledere, som kan st% fast p i sannhetens grunn og lede kirken ti1 B innta den rette holdning.
Grundig innfgirelse i Bibelens innhold og klar forstilelse av hva kirke og kristendom er, er i h$yeste grad ngidvendig for lederne av
de unge kirker. Tallel 11% lnisjonzrer m i reduseres ti1 fordel for vel utdannede ledere i den unge kirke. Dette er en revolusjonerende tanke som er vanskelig i forsti for hjemmemenigheten, som er til- beyelig ti1 3 mene at et stort antall misjonaenr er det vesentlige.
De fire i r etter Whitby har brakt for dagen meget nytt p i misjons- markene. Likesom dette har f$rt oss inn i nye overveielser, m i vi o g ~ i ~ v z r e beredt pH i fremtiden i ~5 inn i nye overveielser p i grunnlag av nye erfaringer.
Alle foredrag ytte hver p i sin mite bidrag ti1 spyirsmilet om anakronismer i vir misjonspraksis. Det var tilfelle ogsi med van Randwijck, son1 i tid kom etter misjonsinspekt@r Witschi. Her skal summarisk nevnes de momenter som i dag hwer fortiden ti1 og derfor stir under debatt, og i fratntiden sannsynligvis m3 enten oppgis eller undergi vesentlig forandring.
Hittil har misjon og misjonzrer stort sett inntatt lederstillingen i forholdet ti1 de unge kirker og deres arbeidere. Misjonaerene har, som gasserne nttrykker det, vaert =far og morn. P i dette omcide synes det uunngielig nedvendig at forholdet 111% bli annerledes.
Selvstendighetsbevegelsen gj$r seg sterkt gjeldende innenfor en rekke av de unge kirker og merkes mer eller mindre i alle. Disse kirkers syn p i misjon og misjonzrer varierer innbyrdes meget sterkt. Flere kirker i Det fjerne @sten krever at misjon og misjonzrer, samt penge- midler gjennom misjonen, skal g i helt inn i de unge kirker. Andre kirker stiller ikke s i vidtgiende krav. Vi kan ikke regne ined at vi her har i gj@e med en forbigsende stemningsbevegelse. Saken har dypest sett sitt utspring i kirkens egenart, siledes son1 denne er klarlagt i Det nye testamente.
Det er ogsa temmelig sikkert at det syn m i revideres, at de unge menigheter og kirker p i misjonsmarken ti1 i begynne med er mmyn- dige. og graclvis m i f$res framover mot ~myndighet.. Dette syn kan ikke sies 2 stemme overens med Det nye testamentes forstielse av kirken, menigheten. Synet h$rer meget mer hjennne i kolonial- og kulturpolitikken. Og &a saerlig den sistnevnte. Vesten betrakter seg selv i besittelse av en h$yere kultuc, de andre kulturer er til-
bakeliggende, laverestiende. Det berettigede i dette syn skal ikke her diskuteres. En kristen kirke stir og faller med forholdet ti1 sin himmelske herre, Jesus Kristus.
Vektige momenter i tidssituasjonen peker i retning av at alle institusjoner m i lylsgjylres ira i vaere misjonsarbeidets redskaper og ti1 i komme i organisk forhold ti1 kirken. At denne oppgave vil vzre meget vanskelig, er innlysende. Meget avhenger av de ylkonomiske forhold i vedkoinmende folk, og da egentlig i vedkom- mende kirke. Institusjonenes drift has hittil krevd uttellinger som overstiger den unge kirkes evne. Enda mer gjelder dette reisningen av de nyldvendige bygninger. Utvilsomt har her den kulturelle stan- dard fra Vesten spilt inn. Saerlig gjelder dette hospitalsbygninger og universitetsbygninger (China og andre land). Mellom den #ko- nomiske standard for disse bygninger og det ylkonomiske nivi i ved- kommende folk og kirke har spranget vzrt stort og er fremdeles merkbart. Men ikke bare den ylkonomiske side koinnler i betraktning.
I~lstitusjoner som hospitaler og h$yere utdannelsesanstalter er etter sin art preget av Vestens kultur. Disse institusjoner har ofte, uten at det har vzrt tilsiktet ira misjonens side, mer vzrt organer for Vestens kulturpropaganda enn for misjonsoppdragelse og under- visning av de unge kirker i evangeliet. Den skade som her allerede er skjedd, har sin mest markante frukt i intelligensklassen blant de fargete folk, en klasse som i atskillig utstrekning er oppstitt ogsi gjen~lom mirjonsinstitusjonene.
Men her kommer vi s i ti1 d e t meget vanskelige spylrsmil om kristelig oppdragelse og utdannelse gjennoin skolene fra de f4rste barneskoler og ti1 universitetet. Her er net utvilsotnt at Vestens kultur har vzrt mest virksom blant de fargete folk. Den oppgaven nlisjonen og de unge kirker her stir overfor, er en av de sviereste og vanske- ligste. Institusjonene m i fylles av kirkens eget trosliv og dannes etter dette. Men samtidig strekker de fargete folkeslag seg begjzrlig ut nettopp etter resultatene av Vestens kultur, NB n i r det gjelder kunnskap, teknikk og vitenskap som middel ti1 frigj6relse og like- stilling med den hvite mann.
Misjonens syn p i den nasjonale bevegelse i de fargete folkeslag synes ogsi i mitte underkastes revisjon. Ut fra Bibelens grunnset-
ninger om alle iuenneskers likhet for Gud og likestilling innbyrdes, 1x3 misjonen se ined forstielse og velvilje p i den nasjonale bevegelse.
Det har den ogsi gjort. Men <let er i de siste Qr blitt helt klart at nasjonalismen ikke bare vender seg mot misjonen i det ytre, den sgker ogsi livskrefter i den gamle religion og de gamle moralske forhold, og dermed vender den seg ogsi tnot den unge kirke innenfor sitt eget folk og vil sy)ke den ljernet bide med vold og med Sndelig press og ined overbevisning.
Betydningsfulle momenter taler for at utdannelse av ledere i de unge kirker m i €9 prioritet. Under konferansen ble det ikke foretatt en klar definisjon av hva det forstls med teologisk utdannelse. De fleste uttalelser falt imidlertid i en slik sannnenbeng og hadde en sidan tendens, at det var klart at dermed n19 forstis en allsidig og grundig orientering i Bibelens innhold sorn Guds budskap der skaper kristen tro og kristent samfunn. Konsekvensen av dette m i da bli at den teologiske utdannelse m i sgkes frigjort for det innslag av filosofi og kultursyn som iinnes i Vestens kirke og veseutlig har Eulgt nled inn i de unge kirker.
I det hele tatt var det i foredrag og diskusjon en klar tendens som kan samles i programmet: Tilbake ti1 Ribelen! Bibelen alene!
VII
Den ekumeniske bevegelse har i Srene etter siste krig vokst be- tydelig og er et av de nmrkante trekk bide for kirkene og for mi- sjonen. Sp$rsmilet blir aktuelt p i nlange miter. Siledes ogs% i forholdet mellonl Kirkenes Verdensrid, opprettet i Amsterdam 1948, og Det internasjonale tnisjnnsrid som kan {@re sin eksistens tilbake ti1 verdensmisjonskonferansen i Edinburgh 1910. Disse to organi- sasjoner er inkommensurable st$rrelser. Det er fra misjonrerenes side ogsi kommet ti1 orde frykt [or et altfor intinlt samarbeid mellom disse to.
I Holland synes man i ha overvunnet sidestillingen av kirke og misjon. Den tidligere selvstendighet for misjonsarbeidet er forbi.
Riisjonsorganisasjonene er nylig f#rt inn i kirkens organisasjon.
Dette skyldes ikke minst den omstendighet at de unge kirker avviste kontnkten rned misjonsselskapene, idet de ut fra likestillingskravet
ville ha direkte nled den eldre kirke i gjore. Forholdet ~ n e l l o ~ n Kirkenes Ver~lensrid og Det internasjonale misjonsrid kan oppfattes derhen at det fgirste ikke har noe med misjon i gjylre, bare med kirkene innbyrdes, og at det siste p i sin side vesentlig hylrer for- tiden til, det hylrte lilernrne i kolonialtiden og hadde sitt oppdrag ut fra tidsforholdene den gangen og for den tiden.
I behandlingen av spylrsmilet om ~nisjonens plass i forhold ti1 kirken m i misjonen Eorstis og defineres rett. Misjonen er det virke som gjennom Eorkynnelsen av det bihelske budskap er middel ti1 i frenikalle tro.
I den lnangfoldighet av kirker og niisjoner som eksisterer, er det en Herre i mangfoldigheten. Her er enheten. Oppdeling i kirker (og misjonsselskaper) kan ikke forklares historisk, den har ikke sin organiske berettigelse, den hgirer med ti1 menneskelige skr@pelig- heter. Men n3r vi taler om enhet midt i mangfoldigl~eten, blir denne tale i motsetning ti1 det vi selv er, vi kalles ti1 bot. Og dog er der e n Herre virksom i maugfoldigheten. Det vokser fram frukt av samme art
-
fgirst og fremst derved at det eksisterer bekjennelse ti1 Jesus Kristus som herre. De kristne er Herrens eieudom. Videre oppstir et samfunn son1 g i r ut over cle grenser som ellers finnes i det menneskelige samfunn gjennonl forskjeller med hensyn ti1 rase, sprak, kultur osv. Endelig oppstir det ogsi overalt den grunn- leggende vekst i troen. Den dipsundervisning kirken overalt utfgirer, er av en annen art e m all annen undervisning. Kristenlivet er liv like ti1 dylden. Her er Kristns sentruni.Denne frukt hekrefter kirkens enhet og dgimmer vire forskjeller og v i r mangfoldighet. Jesus Kristus er den skjulte enhet i alle kirker likesom Jesus Kristns er den kristnes skjulte liv (Kol. 3, 1-4).
Forkynnelsen av det ene evangelium viser kirkene og misjonene ut over deres mangfoldighet og splittelse. Ogsi bevegelsen som sidan viser ut over de kirkelige grenseskjell. Misjon er forkynnelse for verden av det hudskap som g i r ut over de konfesjonelle forskjeller.
Forkynnelsen er forkynnelse av historiske begivenheter. Gjennom disse handler den ene God rned mennesket. Virkelig Iorkynnelse er ikke mulig annerledes enn i vitnestilling. Kirken og dens for.
kynnere er siledes personlig engasjert av budskapet. Fol-kynnelsen
gir ut p i at noe nytt skal oppsti
-
nytt liv, ny tro, nytt samfunn.Den erfaring gj$r den overalt hvor evangeliet forkynnes. Kirke og misjon har i sin forkynnelse ett mil: Den Herre som kommer.
Hvis disse grunnsetninger ikke i hovedsaken f$lges i misjons- arbeidet, blir misjonen propaganda, utbredelse.
Enheten i inangfoldigheten er altsi den ene Herre og Frelser og troen p i denne Frelser. Dette overser vi alt fur lett n3r vi taler om kirken. Alt for ofte tenker vi p i de mange kirker, dvs. de or- ganiserte samfunn og deres forskjell rned hensyn ti1 forkynnelse og bekjennelse. Enheten i Jesus Kristus og i troen blir enten over- sett eller trer i bakgrunnen. Med bensyn ti1 misjonene tenker vi Iortrinsvis p i misjonsselskapene. Vi burde tenke 1x3 oppdrag ti1 i forkynne det ene budskap fra den ene Frelser. T r o og forkynnelse (troens sanlliv med ham) er det grunnleggende for den fullmakt kirken har ti1 i forkynne budskapet.
I det hele tatt merket en under konferansen ikke noen tendens ti1 B ville frenlme den ytre kirkelige enhet og derav felgende ytre sammenslutning av kirke og misjon. Men det ble sterkt betont at kirkens enhet er i Jesus Kristus, i troens samliv med ham, og at lnisjon er det oppdrag Jesus Kristus har gitt sitt legenle
-
i forkynne frelsens budskap i utstrekning og tid inntil verdens ende.Verdenssitu:isjonen i dag stiller niisjonsarbeidet overalt overfor nye oppgaver og pprblemer. Disse problemer ang3r sivel det prak- tiske arbeid som rnisjonstankestilli~~gen. Ferdige standpunkter og konklusjoner er umulige. Praktisk arbeid og praktisk tenkning m i g i h i n d i h i n d og forsylke % finne lylsning p! problemene.
