INNTRYKK FRA C H I N A
a"
A A D E L B R U N T S C H U D I
Hos kirkens folk matte jeg en hjemmets gjestfrihet som ingen andre steder. Under slike selskapelige samvser spurte man bide etter tidligere norske misjonserer i China, etter norsk misjon p i Madagaskar og andre steder, ja etter norsk kirkeliv i det hele.
Det ble ogsi bedt for alt dette. De gamle bindene er kuttet over. Offisielt hevder kinesiske kirkeledere a t den kristne mi- sjon gjorde seg skyldig i politisk og akonomisk aggresjon. S i lenge misjonen avet kontroll over den kinesiske kirken, var de kristne ufrie. De kunne ikke vitne om Guds kraft og herlighet.
Men misjonserene enkeltvis har de i takknemlig erindring. Det
fikk jeg mange beviser pi. Mitt inntrykk var ogsi at de gjerne I t a r imot besak av tidligere misjonserer. Men fornyet kontakt mB
vaere p i en annen basis enn far.
Menighetene i Changsha og Yiyang, hvor jeg tilbrakte en uke tilsammen, hadde ikke hatt besak av utlendinger siden re- volusjonen. Men den svenske misjonser Nystrom hadde prekt i den lutherske kirken i Hankow. Presten ved denne kirken, Chen Chien-hsiin, er visepresident for Chinas lutherske kirke. Presi- denten betjener en av de tre lutherske kirkene i Changsha.
Det var ikke ofte jeg hadde anledning ti1 i treffe kinesere pH tomannshind. Og n i kan det ha vsert en ren tilfeldighet, men det er iallfall et faktum a t fremtredende lutherske kirkemenn v a r de eneste jeg virkelig hadde lange enesamtaler med. Der- med er ikke sagt a t de uttalte seg uforbeholdent. Men det var mulig B diskutere forskjellige sparsmil, og selv om en del forble gitefullt, var det andre ting som klarnet under disse samtalene.
Det lot ti1 B vsere fH menigheter som har ukentlige mater utenom sandagens haymesse, men enkelte hadde bibeltimer hver 193
13 - Nomk TIdg~krLft for M18Jon - IV.
fjortende dag. Under og like etter revolusjonen var man eng- stelig for kirkens fremtid. Vanskeligst var forholdene p i lands- bygden. Der ble nemlig kirkene stengt under jordreformen. Det var ikke direkte pibudt, men myndighetene ventet a t man skulle stenge. Dette skremte mange, og selv om flere etterhin- den har ipnet gudshusene igjen, er en del menigheter forfalt eller helt nedlagt av denne grunn Det fins ogsi tilfelle da lokale partiunksjonrerer er skyld i slike tilstander, men n i kan man ta opp den slags feil og f i dem rettet. Istedenfor mistillit er det etter hvert etablert e t slags samarbeid med myndighet- ene. Alle institusjoner som skoler, sykehus osv. er overtatt av staten, men i en del tilfelle f i r kirken husleie. Noen eiendom- mer blir ogsi leid ut ti1 private. Leieinntekter er i det store og hele kirkens okonomiske basis. Dette er ikke tilfredsstillende.
Men man regnet det ikke som noe ulcaselig problem. Man s i i det hele optimistisk p i fremtiden.
Nedgangen er med andre ord avlest av fremgang. Men den e r ikke like stor overalt. Forklaringen er dels % scake hos de kristne, sa man; om det var en levende menighet p i stedet fra for, eller mange levebr0dskristne. Dels avhenger forholdene av prest- ene og evangelistene. I hele China regner man n& noe under 1 million protestantiske kristne. Derav faller vel 50 000 p i den lutherske kirken. Det er ikke fullt halvparten av medlemstallet for revolusjonen. I den synoden hvor Changsha ligger, e r det 3 000 lutheranere mot over 8 700 i 1948. Men s& e r det riktignok over 1 100 katekumener, og det tallet antyder jo veksttendensen.
Staten legger seg ikke opp i gudsdyrkelse og forkynnelse, bare de kristne er lojale mot dens politikk. Det ble understreket i alle samtaler om religionsfrihet. Som bevis p i a t kirkens legi- time religiose aktivitet blir beskyttet, nevnte man a t det e r ipnet presteskoler i fire av rikets store byer: Peking, Nanking, Canton og Shanghai. De drives i samarbeid med andre kirke- samfunn, men undervisningen i dogmatikk er atskilt. Man har ingen planer om kirkesammenslutning.
Hvordan kan kommunistpartiet som et prinsipielt ateistisk parti beskytte religionsut0velse? Den forklaringen jeg som re-
gel fikk, var bHde enkel og troverdig. Regjeringen og partiet bryr seg ikke om hva folk tror. De anser ikke det for szerlig viktig. Dersom folk vil tro, sH blir det deres sak, bare de e r gode patrioter. Alle jeg spurte, benektet a t det var forekommet til- felle av religionsforfalgelse. Selv arrestasjonen av den kjente predikant Wang Ming-tao i Peking, lot kineserne ti1 H godta som et politisk og ikke e t religiast tilfelle. Han hadde motar- beidet regjeringen og oppmuntret andre ti1 H gjare det samme.
A holde seg utenfor all politikk, kan ogsH vzere % motarbeide regjeringen. Det er ikke full frihet ti1 % la vzere % beskjeftige seg med politikk. Dette volder ikke vanskeligheter, sa man. Styret har gjort s i mye godt for landet, det har skapt ro og orden, av- skaffet kormpsjon og gjort slutt p i tyveri og tiggeri. Folkets levestandard heves langsomt, men sikkert. Det faller derfor naturlig for en kristen i statte regimet. Kirken t a r del i de landsomfattende kampanjer som f r a tid ti1 annen settes i gang.
Og det e r lett Q skjanne hvorfor det ikke behaver oppstB noen samvittighetskonflikt over H mitte statte appeller mot atom- og vannstoffbomber. N i r det gjelder kampanjen mot Amerika og den ubetingede anerkjennelse av Sovjet-Samveldet, m i en huske a t den slags nasjonalisme har kirkene i alle land og ti1 alle tider gjort seg skyldig i.
Chinas lutherske kirke fikk innbydelse ti1 Det lutherske ver- densforbunds mate i Minneapolis i august. Men denne innbydel- sen kunne de ikke ta imot, da representanter for Formosa og Hong Kong ogs% var innbudt. Her e r politikk og religion ulewe- lig filtret sammen. Kirken i China kan ikke la seg representere internasjonalt p i linje med Formosa. A statte regjeringens utenrikspolitikk harer med ti1 den lojalitet som s i % si e r vilkir for fri religionsut0velse. Denne kirkens programforpliktede pa- triotisme gir seg mange utslag. Og ikke alle er like lette B forst&
Har da kirken inngitt kompromiss? Det fins dem i Vesten som sier ja. Enkelte mener ti1 og med a t de kinesiske kirker har gitt etter i forhold ti1 det kommunistiske styre p i en slik m i t e a t de ikke lenger kan anerkjennes som genuint kristne kirker.
Her er det imidlertid sparsmhl om H vurdere en situasjon sorn 195
m i sies i vaere uhyre komplisert. Dertil kommer det prinsipielle sparsmil om hvor langt man har rett ti1 i stille krav ti1 andre og damme dem.
I China i dag blir man s l i t t av den kjensgjerning a t det ikke var og ikke fins noe virkelig alternativ ti1 det nivaerende re- gimet. Det har t a t t initiativet ti1 B lase de problemene som har martret landet i et halvt irhundre og mer. Om man er aldri s i uenig i metodene, m i man se i oynene den kjensgjerning a t kommunistene og ingen andre har satt i gang en utvikling som landets og folkets skjebne synes i avhenge av. Omveltningen fortoner seg neppe mindre uawendelig for kinesere som kjenner sitt lands histoi-ie. Og det spsrs om ikke noe av nakkelen ti1 i forsti i hvert fall kirkelederne, ligger nettopp her. De jeg snak- ket med, synes i vtvsere smertelig klar over a t Vesten ikke for- s t i r og heller ikke tror dem. Tror du oss? var et sparsmil jeg ofte fikk.
Enkelte vil sparre om det da ikke fins en uoffisiell kirke som ikke har bayd seg for det kommunistiske regimet. Ti1 det m i jeg svare a t jeg ikke merket noe spor av en slik kirke, og jeg har vanskelig for i forstA hvordan en slik kirke skulle kunne eksistere under de nivtvserende forhold.
China e r stort. Atte ukers reise i dette landet er ikke p i langt n e r nok ti1 i forsti hva som virkelig foregk. Men man aner a t det som skjer, kan komme ti1 i bestemme ogsi v&r jordiske fremtid. Det nivserende regimet har nidd imponerende resul- tater p i en rekke omrider: kommunikasjoner, elveregulering, skogplanting, industrireising, boligbygging og byplanlegging.
Mange nye skoler, sykehus og rekreasjonshjem for arbeidere forteller om spennvidden i regimets innsats. P i det rent organi- satoriske omride har det formidd i omlegge jordbruket ti1 kol- lektiv drift uten den blodsutgytelse som fulgte med i Sovjet- Samveldet. Sosialiseringen av hindverk, handel og privat indu- stri e r langt p i vei gjennomfart. Alt dette gjorde e t sterkt inn- trykk. Men under en kortvarig reise fikk man jo bare se fasa- den. Hvor effektivt d e nye organisasjonsformene fungerer, e r en sak for seg. Imidlertid merket vi partiets hind bak det hele.
Overalt var en representant for det nye byrikratiet ti1 stede.
I avisene kunne vi daglig lese a t det fantes mange slags mot- setninger i samfunnet, deriblant motsetninger mellom massene og partiet. Disse artiklene var gjerne holdt i generelle vendin- ger, og muntlige forklaringer artet seg mest som repetisjoner av disse. Fra sted ti1 sted knnne vi ogsi gjennom pressen felge en livlig metevirksomhet med det ene formil i drefte hvordan disse motsetninger skulle leses i overensstemmelse med for- mann Mao's anvisninger. Denne kampanjen munnet ut i store kritikkmeter, som ogsi ble referet i pressen. S i fritt har ikke ordet vaert siden revolusjonen.
Etter a t jeg forlot China, ble kursen b r i t t lagt om. Da be- gynte en offensiv mot kritikerne. Den kampanjen som fant sted under min reise, var siste scene i en akt som begynte ett i r tid- ligere med proklameringen av en kulturpolitikk som ipnet ad- gang for en begrenset meningsbrytning. Denne kulturpolitikken ga seg blant annet utslag i a t teatrenes repertoir var beriket med en del stykker som tidligere ikke kunne oppferes.
I hvilken grad var kirkeledernes optimisme pivirket av den lettere atmosfaere som liberaliseringen hadde skapt? Og hvor-
I
dan har omslaget virket?
Alle forsikret a t situasjonen var fullstendig ulik den som r l det under tidligere kampanjer, og det var utenkelig a t en ny akamp), skulle finne sted under samme forhold som tidligere.
Dette har ogsi holdt stikk, for s i vidt som kampanjen mot kri- tikerne hittil har antatt noe mildere former. Men den e r e n n i ikke avsluttet. En ting synes imidlertid klart. Det kinesiske samfunnet befinner seg i en permanent revolusjon. Den blir holdt i gang gjennom ((kampero mot afolkets fiender,. De gir samtidig ideologisk trening i vide kretser. A oppspore og inn- sirkle en afiendes er en operasjon som kan utferes av en engere krets. Men i aisolerew vedkommende ((fra massenn krever e t starre forum. Ti1 denne oppgaven mobiliseres de organisasjon- ene som stetter regimet. Kirkens stilling og de kristnes hold- ning i den pigkende kampanjen, vet vi lite om. Formannen for kirkenes samarbeidskomit6, Wu Yao-tsung, var en av de ferste 197
som rykket ut med kritikk i vir. Han pipekte da a t bestem- melsene om religionsfrihet mange steder ikke ble overholdt. Det er alt vi vet.
Men kirken lever. Den kaller p i v i r medlevelse.
Dette betyr a t vi iallfall m i vzre villige ti1 % overveie om tiden n& er inne ti1 a t det knyttes kontakt. Den m i vaere p i kirkeplan, og ikke p i misjonsplan.
