trapp_1984_19.5-22.6.pdf (1.199Mb)

Fiske i<.i

Havforskn

FARTØY:

AVGANG:

ANLØP :

ANK0~1ST:

t ins itutt

F/F "Eldjarn"

Trnms ,

INTERN TOKTRAPPORT

Kirken s, 7.juni 1984 Tromsø, 22,juni 1984

,-'

FORMÅL: Ka og akustisk mengd ling av I-grp sild og s int gytende lodde.

OMRÅDE: Ky·sten av Finnmark og det sydlige Barentshav.

PERSONELL: I.H. Beck (fra 7/6) ,J.de Lange (til 7/G),K. Lauvås,

O, Rossebø,S. Tjelmeland (fra 7/6) ,R. Toresen (til

7/6) .

INSTR.PERS: . Klæt,A. Romslo.

Gjennomfø Toktet ble g området øst for

00' Ø dekket (

nnomført i to avdelinger. I første del (19/5-7/6) ble 1 00'

ø

dekket. I andre del ble området vest for 31 ur 1 og b) .

Undersøkelsene bl startet i Sentralbankomrldet og det ble g~tt

øst-vest kurs hver halve breddegrad til 48 ^00' ø (fig. 1a). I områder med ^t inger av sild eller lodde ble kursene lagt tettere for å avgrense utbredelsesområdet. I et omrlde nordøst for Nordkyn ble det k t med tette kurser og intensiv tråling for nærmere studier av seint ende lodde. Toktet ble ellers ⁱ sin helhet kjørt som akustisk survey lodde og sild. Det ble trålt på ulike registreringer for identifisering og prøvetaking, ialt 95 ganger. Det ble videre tatt en rekke CTD-sonde stasjoner for å få et bilde av den generelle hydrografiske situasjonen. Snittene Vardø-N og Bjørnøya- fugløya ble kjørt slutten av toktet (fig. 1a).

Instrumenter og instillinger.

Følgende instrument r og instillinger ble nyttet:

Ekkolodd Frekvens Svinger Puls lengde

TVG og forsterkn

Ek 400 38 kHz

8x8 keramisk

1 ms

20 log R - ^20dB

Skriverforsterkning ₉ Instrumentkonstant _{1. 04}

Sonar Ex 200

Omni område soom

Styrke ₅

Forforsterkning ₅

Eks. synkr. Sender puls

For ytterligere opplysninger om instrumentering, se egen

~nstrumentrapport.

Det ble benyttet Harstadtrål.

Resultater.

Hydrografi:

Figur 2 a,b og c viser ·temperatursituasjonen i overflaten, 100m Q9 200m dyp. Frontområdet mellom det arktiske og det varmere vann med opprinnelse i Atlanterhavet trer tydelig frem i omridet fra

Sentral~anken og sydøstover mot Fiskerhalvøya. En varmtvannstunge

str~kker seg fra Skolpenbanken mot Gåsbanken. Denne hydrografiske situasjonen

er karakteristisk for de sentr,le og østlige deler av Barentshavet på denne tiden av året,

Registreringer:

Sild. Figur 3 viser utbredelsen av mussa _(!~gruppe sild).

Konsentrasjonene stod i et område som strakk seg fra nordkanten av Gåsbanken (72 OO'N, 47 OO'Ø) i sydvestlig retning fra denne over P(estneset (71 OO'N, 41 OO'Ø) mot Skolpenbanken (71 OO'N, 35 OO'Ø).

Silda stod _i et mer eller mindre sammenhengende slør eller små stimer i ca 100-150 m dyp. I vestlig område- nord og nordøs~

for Nordkyn stod silda noe høyere i vannsøylen. Figur 4 viser en typisk silderegistrering _i nordkant av Gåsbanken.

De tetteste konsentrasjonene av sild ble registrert nordøst for Kildinbanken (pos: 70 OO'N 38 OO'Ø) og i et område nord for Nordkapp.

Registreringene av sild var stedvis svært vanskelig å skille fra lodderegistreringene. Dette gjaldt spesiellt i områder der silda stod sammen med større gytemo-den lodde,- nord av Murmanskkys'ten og utenfor Finnmark. Det ble derfor trålt særlig intensivt i disse o~rådene.

Trålsonderegistreringer viste imidlertid at silda unnviker trålen lettere enn lodda. Trålfang~tene kunne dermed ikke uten videre betraktes som representative for artssammensetningen i de aktuelle

registreringen~.

Ved fordeling av integratorverdier på de to artene ble derfor andelen av sild i hvert enkelt justert i forhold til den sammensetningen som trålfangstene viste. tilfelle skjønnsmessig

Vest for 28 00

ø

stod silda i større stimer. Den var i dette området større, med et visst innslag av eldre sild. Den var og vanskelig å få i trålen. Vi forsøkte å styre trålen inn på stimen ved hjelp av sonaren, men i de fleste tilfellene ·var stimens egenbevegelse for høy.

Figur 5 viser lengdefordelinger av mussa i tre underområder, øst for 40

oo·ø,

^{mellom 33}

oo·

og 40

oo·ø

og vest for 33

oo·ø.

Som det fremgår av figuren har silda hatt bedre vekst i det vestlige området enn ⁱ øst. Silda som ble registrert i kystområdet utenfor Finnmark var trolig sild som hadde overvintret ⁱ fjordene.

På grunnlag av utbredelsen som vist i fig.

lengdefordelingen som vist i fig. ^5, ble det foretatt en av antall mussa der følgende omregningsfunksjon ble nyttet:

-0.1 TS Tetthet= M X 0.1 X 10

2 2 der M ~absolutt ekkomengde (10 x m /nm )

TS

=

19.1 log L -74.5 dB

l ·- fiskelengde

Følgende tabell viser resultatene av beregningene:

Areal Antall ^(N x 10 exp-9)

Øst for 33

oo'ø

^38.5

Vest for 33

oo'ø

^{4. 6}

Total ^{4 3. 1}

Umoden lodde.

3 og

beregning

3

Figur 6 viser integratorkartet for lodde. I området øst for 31 00 ^Ø ble bare kursene fra siste del av toktet benyttet. Integratorverdiene fra første halvdel (ikke vist) viser at bestanden i det tidsrommet stort sett var nord for 73 OO'N og med hovedtyngden av konsentrasjonen nord for 74 OO'N. Siste halvdel av toktet viser at hovedkonsentrasjonen ligger omkring 72 30'N og 30 OO'Ø med en subsidiær komponent lenger sørøst. Disse delene av bestanden bestod av umoden lodde, hovedsakelig 2-åringer 11-13 cm. Lodda har vandret sørover i tidsrommet mellom de to dekningene. På snittet Fugløya-Bjørnøya ble det registrert lodde mellom 73 30'N og 72 30'N, Integratorverdiene var høye, men på grunn av svært dårlig vær er resultatene usikre. Denne delen av bestanden bestod av stor (15-18 cm) og stort sett helt umoden lodde, for det meste 3-åringer.

Moden lodde.

Siden den siste delen av toktet tok sikte på å undersøke den sent modnende komponenten av lodda, var mesteparten av arbeidet lagt til

farvannene nærmest kysten. Det ble funnet gytende lodde ved kysten tst for Nordkapp og moden til gytende lodde i blanding med umoden lodde lenger til havs. Det ble ikke gjort noe forsøk på mengdeberegning av enten umoden eller moden bestand. Vest for Nordkapp ble det funnet sporadiske forekomster av moden lodde. Figur 7 viser aldersfordelingen i den modne delen av bestanden, der prøvene er gruppert i tre geografiske områder, vest for Nordkapp, mellom Nordkapp og 31

oo'ø

og øst for 31

oo·ø.

Figuren viser et økende innslag av yngre fisk fra vest mot øst. Forberg stadium III A ble benyttet som modenhetskriterium. Den samme trenden i aldersfordeling viser seg uansett hvilket modenhetskriterium som blir benyttet, selv for helt umoden fisk.

Sigurd Tjelmeland

Reidar Toresen (sign.)

(sign.)

20" 22° 14" 26' .21!⁰ Jo• 32' 34' J&• 40° 42°

-+-- - - L . . - L - . . . l - - - 1 . - - - - L - - L - - . L - . - L - . . _ _ - - - 1

74.

72'

71'

70°

69°

19 MAY- 26 JUN. 1984 ST. NO. 935-1087

Ul' zo• 22' 21.' 26' 26° Jo• 32° 3L' 36° 38' 40" 42"

142 75'-

()

74.

225

n•

12'

157 156 155

160

71° 162 16\

163 165 t64

19 MAY- 26 JUN.1984 TRAWL ST. NO. 136 - 227

Figur 1. Kurser og stasjoner for F/F Eldjarn 19. mai-26.juni 1984.

a - kurser med CTD-stasjoner.

b - kurser med trålstasjoner.

44⁶ 46°

l•' i i'l•l'. ..

44' 46° 411"

r

l

l

i - l

l r

154

r

l

i

4

l ' . ,,,

.j : r! (;~

l' ' ;,

^{! '}

:l' 'l!;ll•: •J. i

p! ~ l l ' : ;. • • l l ! • l

' l '

rJ

5

rl

Figur 2. Isotermer _i a) -overflaten og b) -1 100m dyp

Figur 2c. Isotermer i 200m dyp.

74' _{;li, ;} .. '11'1 _{! !, :! .} ".i

1A 1

i. ,. ''l

Figur 3. Utbredelse ekkomengde ( 1 av O ><

rtt

I-grp. ^{nm1 .} sild. Verdiene angir absolutt

... <,. . ... :···· .... -./!-·r .. i'''''""·"·~~··· .. ·-: ~··· ~· · · ; :" .... -~ ... ~·· · · · ·,: ·• · ... ~-:"'

' ~;~~~.Jii~{fji1r:,lf~ ·, r ,m·~··

t:J.,; .,-..

~r~~;:~EØ!~!t ·''~~'

· · "'""

·~.

r .

;~~1~~ ?··;Tn:t\;·.:f.~:;~

....

,.ll-~l~~···~1_;;·i-·~~i'i·r.\"" ~;!~:::;.;~ ·: ';;. ::::'; ·:·•::·::.--.:~::;,:.::,.:.:.!·:·l·:~:;:;~·:_;,~~~:;;·~··;:·: .~' ~:-~-~ .. ;;::·: ... ~~

'

^{. l}

l

' .. ~. - - . . . . • l

''<:·, \,.

l, \ ' l

\, \ ... ~ .

,·

.''\· ^..

-

. .. ^' ~ ^, ' ^'

' '. ' ;· l ., ' l

l

~,'~l~· ·,.1 ~ ), ~; ., ' . " . . : .

'l · l* · ',. : .·.

¹¹ ·1 · • , l ~ ^l r l r 1'

i .. · .

l .

•. \~'f tllll't····~,·~··'··! il\:.'':,~'

l ,·:·il· .

t ''·,•i'1''~·~·~Jt.,

; ,., ·r .. , •.

),,.'l ,., l~' t , • • • . . ·"· ~·fl

'·Ll•·•

^U

~..,:ø

• '•

1 ~ ~,.!·,_ ~~-~~ ^~

/ . t' . :· •.· . .-· ..

.• · •

·

l·· . ' \ . ' ' ,. ·, ... ~J·~-J..-·. --=.t...:. +~· ,~ ... · .• ,

,

' • .· ·1;,;.ll ,,·, ul . l ~ 1 \-~·i l l 1'-1' t' J- ·, ·, It • . ¹ _{1 ·,}

. l

:· i .... ,",- ,.~ . ' :: . . • \ . \ ' . ...., '• .•• ~ . ,· • •

t. ^. ··~ ·--..._; . ,· -J.. . ..) \.· ... ) '·, ... '-: . : ,...., ..1 -..._,., . .• ' ,. . _~ ', .

\. ^r-,

^{\. ./:.j}

.

^'

\ ... '\ '

. '

:::.. .

}<"~ -'\ -^{... ,} ....

: . ;· ·. .

^' ,r

l

.~

Figur 4. Ekkogram med 27/5-1984. 1-grp. sild. Gå~ebanken (pos 72 OO'N, 47 OO'Ø).

25·

20

15

10

5

25

20

...

~ 15

Ill o

&...

ft.

10

s

25

20

5

O·

5

r

r-- t--

Vest for 33° O

8 9 10 11 12 13 14 15

lengde i cm

Figur 5. lengdefordelinger av I-grp. sild i tre ulike underområder.

,,;

75'

~·

rJ '

\ " - - 1 00

'

"--.-o

Tl

.".

Jf

00

LOOOE ELDJARN

19.05~ 22.06.64

Figur 6. Utbredelse av lodde. Ekkomengde som angitt i fig.)(.

3

l

STADIUM 31

B c

alder 2 3 4 2 ₃ 4 2 3 4

I 12,5 14,5 14,8 1218 14,3 14,7 15, 3 14, 4 , 5, 8

w 7,5 _11,8 1237

_8~5

_13,2 13,9 18. o 14' 5 181 9

A ^OST 31°

B OST NORDKAPP VEST 31°

c VEST NORDKAPP

Figur 7. Aldersfordelingen til moden lodde.