• No results found

Høring - utkast til demensplan

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høring - utkast til demensplan"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

E-post: [email protected] Telefon: 23 08 12 00 Saksbehandler

Postboks 799 Sentrum Web: http://www.kirken.no Telefaks: 23 08 12 01 Jens-Petter Johnsen

0106 OSLO Org. nr.: 970 550 259 Bankkontonr: 8276 01 00362 23 08 12 61

Helse- og omsorgsdepartementet

Høring - utkast til demensplan

Kirkerådet har med interesse lest høringsdokumentet Demensplan 2020. Et mer demensvennlig samfunn og takker for muligheten til å uttale seg. Kirkerådet velger å ikke gå inn i alle detaljer i dokumentet eller kommentere de fem hovedgrepene i planen.

Kirkerådet vil framholde noen viktige elementer i utredningen og påpeke noen få forhold ut fra høringsspørsmålet «Er det noen problemer eller behov som er glemt?».

Verdighet og respekt

Mennesker med demenssykdom og deres pårørende er i en meget krevende livssituasjon og Kirkerådet er glad for at myndighetene tar dette på alvor og arbeider med en

demensplan. At planen er utvikliet i dialog med dem som selv er syke og deres

pårørende, er en god metode og er i samsvar med det ene av de fem strategiske grepene,

«involvering og deltakelse». Det er viktig at myndighetene og samfunnet legger til rette for et best mulig liv for mennesker i en utsatt livssituasjon.

Retten til egen tros- og livssynsutøvelse

Med utgangspunkt i Rundskriv I-6/2009 fra Helse- og omsorgsdepartementet, Retten til egen tros- og livssynsutøvelse, vil Kirkerådet påpeke at dette aspektet burde kommet tydeligere fram i dokumentet. Det står nevnt i dokumentet at det må tas hensyn til den enkeltes kultur, men det er også svært viktig, slik rundskrivet påpekert, at den sykes

(…)åndelige behov blir ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og tilhørighet. Det forutsettes på denne bakgrunn at den kommunale helse- og omsorgstjenesten inngår nødvendig samarbeid med aktuelle

livssynsorganisasjoner i tillegg til den enkeltes sosiale nettverk, familie og lokalsamfunn, for å sikre at den enkelte brukers mulighet for tros- og livssynsutøvelse ivaretas(…)

I foreliggende utkast til demensplan ligger utøvelsen av tros- og livssyn implistt flere steder, men dette bør også nevnes eksplisitt.

På side 17 i planen nevnes behov for økt kompetanse knyttet til kulturell forståelse, særlig når det gjelder fremmedspråklige og samiske minoriteter. Her kunne det med fordel også vært nevnt behov for økt kompetanse i kartlegging av og forståelse for religiøse behov.

Under avsnittet om palliasjon har planen også med det åndelige i tilbudet innen lindrende behandling ved livets slutt. Her understrekes det positivt at den som skal dø

«(…) skal ivaretas som en hel person; fysisk, psykisk, sosialt og åndelig (…)». På

Dato: 24.08.2015 Vår ref: 14/6752 - GKH (15/31004) Deres ref:

(2)

2

samme måte kunne det åndelige og eksistensielle vært trukket inn flere steder i dokumentet.

Deltakelse, fellesskap og frivillighet

Kirkerådet mener det er prisverdig at man ønsker å utvikle et samfunn som tar vare på og integrerer mennesker med demens og deres pårørende i fellesskapene våre.

Kirkerådet støtter at målet er et mer demensvennlig samfunn, og ikke egne samfunn for personer med demens. Det er derfor også et viktig tiltak med kompetanseheving

generelt i serviceyrker og i befolkningen generelt.

Samarbeid med frivillige organisasjoner og tros- og livsynssamfunn lokalt er av stor betydning og kunne derfor vært framhevet noe mer i dokumentet. Det er naturligvis viktig å samarbeide med organisasjoner som driver informasjonsvirksomhet om

demens, men det er også viktig med samarbeid lokalt om tilbud som drives av frivillige.

Og sist, men ikke minst, er det viktig at også frivillige organisasjoner finner gode måter som gjør at deres medlemmer kan delta og være i fellesskapet, også med en

demenssykdom. Dette nevnes på s 31, men kunne gjerne vært noe mer utdypet.

Tiltakene på s 33 om å utarbeide strategier for samarbeid er gode.

Hva Den norske kirke kan bidra med

Høringsbrevet etterspør hva egen organisasjon kan bidra med. Den norske kirke bistår gjerne i kompetanseheving av personell når det gjelder kartlegging av og støtte til tros- og livsynsutøvelse. Det finnes også materiell på dette området, og noe av det er utgitt i samarbeid med Helsedirektoratet. Eget kursmateriell for kompetanseheving av kirkelig personell og menighetsmedlemmer slik at personer med demens skal kunne delta i menighetens liv så lenge som mulig, er under utvikling. Den norske kirke er

landsdekkende og vil kunne tilby samarbeid med helse- og omsorgstjenestene om tilbud til pasienter og deres pårørende. Frivillige tjenester organisert av lokale menigheter vil også være aktuelle. Slike tjenester kan gjelde nettverksbygging og religiøse og

kulturelle samlinger, besøkstjeneste hjemme og på institusjon,selvhjelpsgrupper og pårørendegrupper. Prest og diakon kan tilby kvalifiserte samtaler om eksistensielle spørsmål.

Kirkerådet ønsker lykke til i arbeidet med å ferdigstille planen og i arbeidet med å forebygge sykdom og å legge til rette for gode liv for personer med demens og deres pårørende.

Med vennlig hilsen

Jens-Petter Johnsen Paul Erik Wirgenes

direktør avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

(3)

3 Mottakere:

Helse- og omsorgsdepartementet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

 Skal betalingene fortsatt avregnes mellom bankene før oppgjøret i sentralbanken, eller er det mer effektivt å gjøre opp betalinger enkeltvis direkte i Norges Bank.. Da

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

• Følelsesmessig resonering (Jeg føler meg så engstelig, så dette går sikkert dårlig). • Skal, må og burde (Jeg må bare klare det. Jeg skal stå

Om vi liker klangen eller ikke, er basert på fordommer og tidligere erfaringer med språket” (ibid.). Desse språkvitararane vil altså ikkje ta del i diskursen som media prøver å

• Bokstav c) Gjelder der barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.. barnevernloven § 4-12.. • Bokstav d) Gjelder der det er overveiende sannsynlig