Fiskerioversikt for uken som endte 18. juli 1976.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

22. JULI 1976

30

22. JULI 1976. - 62. ÅRGANG

30

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.

Side

Smånytt... 475 Stortingstryl<ksaker . . . 475 Vellykka planleggingskurs for fiske-

risjefer, saksbehandlere og fiske- ri ledere . . . 478 Oppløftende resultater for norsk

kolmulefiske . . . 480

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 5285, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Til Danmark, Finland, Island og Sverige kr. 60.00 pr. år. Øvrige utland kr. 75.00 pr. år. Pris- tariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 18. juli 1976.

Det er fortsatt feriestemning på kysten. Tromsø melder fortsatt fellesferie ved de fleste anleggene. Været i uken har vært godt. Seifisket har tatt seg opp i Øst-Finnmark, men ligger fortsatt under fjoråret. Tromsø bruker betegnelsen

«helsvart» om seifisket i Vest-Finnmark og Troms. Lenger sør- over er betegnelsene «labert» og «svakt». Trondheim opp- lyser at den seien som blir tatt nå er mindre enn vanlig. Den seien som ble fisket i forrige måned var gjennomgående større. Det blir ikke på langt nær fisket nok sei til å dekke etterspørselen etter råstoff til salting og frysing.

Det har vært et meget godt linefiske i Båtsfjord/Berlevåg- området. Enkelte båter har tatt opptil 8-9 tonn på ett sjøvær.

Besøk av springere på feltet, ødela fisket for mange båter et par dager i uken. Når disse småkvalene viser seg, for- svinner jo fisken som «ånd i en fillehaug»!

Bankfisket er fortsatt meget godt, men ingen bedring i av- takssituasjonen. Prisene er likevel gode, blir det opplyst i Alesund. Brosme blir betalt med kr. 3,20

+

0,60 i tilskudd, og lange kr. 4,50

+

0,50. Skipingene av isa lange til Sverige er slutt for i år. l alt er det sendt godt over 1,5 millioner kilo.

Godt størjefiske i begynnelsen av uken. Fra og med torsdag har det vært svart. Leitebåten er ute hver dag, men etter onsdag er ikke størje observert. Størja må trolig gå dypere for å finne åte i det varme vannet, blir det sagt. Det er påmeldt 24 båter til størjefisket, men bare 10-12 har deltatt til nå.

Det er fortsatt et uvanlig godt rekefiske fra Rogaland til Svenskegrensa. Men oppfisket kvantum i Rogaland har gått ned fordi mange fiskere nå tar ferie eller driver med opp- pussing. Fjordfisk har måttet innføre begrensninger i mot- taket av rå reker fordi det er vanskelig å få avsatt alt så lenge fabrikkene har ferie.

Det var mindre resultater av brislingfisket i Romsdal denne uken, men det står nå ca. 55 000 skjepper i lås i Romsdals- fjordene. Brislingfisket i fjordene sør for Stadt, har vært en skuffelse til nå. Det er tatt litt i Sognefjorden, i Rogaland og i Oslofjorden, men et total kvantum på ca. 70 000 skjepper er magert. Det står fortsatt ca. 12 000 skjepper i lås i Oslofjorden.

Makrellfisket derimot, har vært godt denne uken. Tirsdag/

onsdag tok ringnotflåten over 840 tonn, innmeldt til Makrel- laget.

Laksefisket synes å dabbe av. Det er heller ikke så lenge igjen for dette fisket i år. Det vil kanskje føre til bedre fangst- resultater for andre fiskeslag fra Nordmøre og nordover i tiden som kommer. Så til detaljoversikten:

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

4. juli 1976

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Prissone l og 2 omfatter Finn- mark, (l) Tana og Varanger- og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Alta sorenskri- verier.

2 Prissone 3, hele Troms fylke.

3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordland (4) Vesterålen soren- skriveri unntatt den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, (5) den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Salangen), og Salten soren- skriverier, og Bodø byfogdem- bete, (6) Rana, Alstahaug og Brønnøy sorenskriver i er.

4 Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøn- delag fylke, (8) Sør-Trøndelag fylke.

6 Prissone 9, Nordmøre.

Anvendt til Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Salting Henging Prissone l og 2. Finnmark¹

Torsk . . . 2 499 83 986 841 37 153 Sei . . .. . . 451 4 196 23 2 659

Brosme . . . 2 148 5

Hyse .. . . 858 7 967 443 7 096

Kveite... l 46 45 l

Rødspette . . . . 6 26 18 8

Blåkveite . . . 26 351 101 250 U er . . . 2 246 76 l 70 Steinbit. . . 9 261 8 253

Reke .. . . 110 628 627

18 167 621

30 7

26 336 820 113 252

Annen fisk . . . . 12 4 l 6 l

Her- Dyre- Opp- metikk for maling

1477 Il 73 169

- - - - I alt . . . 3 964 97 867 l 559 48 223 18 831 27 522 l 719 li

2

Prissont 3. Troms²

Torsk . . . 678

Sei . . . 124

Brosme . . . 9

Hyse . . . 17

Kveite. . . l Rødspette .... Blåkveite . . . l Uer . . . 6

Steinbit... 7

Reke . . . 792

Annen fisk . . . . l I alt . . . l 636 Prissone 4, 5, 6. Nordland³ Torsk . . . 264

Sei . . . 338

Brosme . . . 122

Hyse . . . 49

Kveite... 3

Rødspette . . . . 2

Blåkveite . . . 2

Uer . . . 25

Reke . . . 7

Krabbe ... . Annen fisk . . . . 40

I alt . . . 852

Prissone 7- 8. Trøndelag' Torsk . . . 15

Sei . . . 311

Lange . . . 8

Brosme . . . 15

Hyse ... . Kveite. . . l Uer . . . 8

Reke ... . Krabbe ... . Hummer ... 32 572 3 567 l 064 3 402 63 10 153 533 321 3 626 223 45 534 62 395 5 230 2 090 4 316 120 59 227 748 456 l 262 76 903 2 334 5 564 385 283 119 40 132 166 Annen fisk . . . . 9 161 I alt . . . 367 9 184 Prissone 9. Nordmøre⁵ Torsk . . . 37 l 133 Sei . . . 409 6 037 Lyr... 6 64 Lange . . . 2 574 Blålange . . . 199

Brosme . . . 3 l 656 Hyse . . . 2 398 Kveite. . . 11

Uer . . . 3 170 Reke . . . 146

Krabbe ... . Hummer .... . Annen fisk ... . 75 I alt ... . 462 lO 463 Råfisklaget i alt 7 281 239 951

« pr 6/7-75 4 632 177 750

696 36 l 428 62 lO l 182 5

l 422 2 848 422 36 813 120 59

10 399 l 082 2 724 l 152 351 316 3 626 18 651 12 566

l 120 2 944

56 169

454 288

216 240

11 958 785 44

6

150 12 943 19 090 725 96 4

2 6

9 495 l 664 l 019 243

50 12 471 27 265 2 761 l 948 204

123 173 477 329

- - - -

5147 17 500 20400 32 507 899

161 13 108 39 125 74

113 l 532 348 199 62 6 26 204 l 123

59 l 028 10 688 8 824

225 3 331 11 l 7 92 5 3 672 97 3 685 2

171 10 47 146 16 4 174 92 220 87 142

642 332 133 60

539 l 725 252 210

20 23

l 187 2 749

670 18

671 l 394

483 85

140 59

197 l 433 23

2 184 2 989 55 545 78 238 41435 37 617

24

25 626 202 lO 351

l 189 29 15

44

2 977 l 973

22

22

160 160

88

88 11 272 149 612

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

471

fisk brakt i land i tiden Anvendt til

1.

jan.-11. juli

1976

_{Siste Herme- Opp-}

i distriktene til følgende ^{Fiskesort uke I alt Fersk} Frysing Salting Henging tikk maling

salgslag. ^{Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn}

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk ... 400 27 990 l 402 18 483 8 105

Sei ^{• • o . o . o • • o o .} 100 12 495 l 750 3 300 6 165 l 280

Lange ^{• • o o . o o . o} l 600 6 985 2 470 4 515 Blålange ^{• • o o • • o} 30 180 180

Brosme ^{o • • o • • • •} 220 2 640 2 305 335 Hyse ^o • • • • • • • o . 2 230 241 l 755 234

Pigghå ...

Steinbit ... 30 30

Kveite .. ... 20 145 20 125 Flyndre ...

Uer ^{o o o} • • • • • • o . lO 50 50

Lyr ... lO 10

Reke ^{• o • • • • •• o .} 750 3 295 3 295 Krabbe ^{o o o • • o o .}

Annen fisk ... 390 50 340

I alt ... 3 130 56 440 5 943 27 378 21 504 l 615 Sogn og FJordane

Fiskes alslag

Torsk ... 155 858 167 691

Sei • • • • • • o . o o . o 55 6 342 317 2 612 2 353 l 060

Lyr ... 8 105 105

Lange • • • • o o o o . 55 2 360 l 703 657

Brosme ^{• • o • ••• •} 35 607 3 539 65

Hyse • • • o . o o • • • l 72 72

Pigghå ... 3 3 588 2 235 l 353 Hummer ^{o l o o • • •} l l

Krabbe ^o • • • • • o .

Makrellstørje

...

10 lO lO

Annen fisk ... 5 89 89

I alt • • o . o • • o . o. 327 14 032 2 900 3 975 5286 l 782 89 SjL Hordafisk

Torsk ... 67 67

Sei ^{• o • • • o o} • • • • • 2 366 170 2 122 40 34

Lyr ... 6 6

Lange ^{• o o . o • • o .} 70 70

Blålange ^{o o o • • • o} 15 15

Brosme

. .... .. .

49 43 6

Hyse ^{o • • o o • • • • •} 6 6

Uer • • • • • o • • •• • l

Kveite ... 6 6

Flyndre ... 2 2

Skate ... 7 7

Pigghå ... 985 985

Reke ^{• • o o o o • • • •} 7

l?

Krabbe ^{• • • o • • o o}

Hummer ... 3 3

Makrellstørje ...

Ål ...

Annen fisk ... 67 67

I alt ... 3 657 l 383 2 123 111 40 Rogaland

fiskesalgslag SjL

Torsk ... 260 257 3

Sei ^o • • o . o o . o • • o 3 545 692 2 442 411

Lyr ... 136 136 Lange ^o • • • • • • • • 96 96 Brosme ^o • • • • • o o 89 89 Hyse ^{o • • • • o • • • •} 78 78

Flyndre ... 6 6

Pigghå ... 368 368

Skate ... 17 17

Hordafisk SjL, til 13/6 Raga-

Al ...

land Fiskesalgslag SfL, til 27/6 Reke • • • • • • o o • • 358 358

Hummer ... 6 6

og Skagerakfisk S/L til 4/7 Annen fisk ... 360 360

Fjordfisk S/L til 20;6 1976 I alt

...

5 319 2 463 2 442 414

Anvendt til

Siste Herme- Opp-

Fiskesort uke I alt Fersk Frysing Henging Salting tikk maling Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skagerakfisk SjL

Torsk .•...

Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Hyse ... . Pigghå ... . Flyndre ... . Reke ... . Ål ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt ... . Fjordfisk S/L Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Hvitting ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . Kreps ... . Krabbe ... . Hummer ... .

2 24 2 2

52 12 94

568 618 115 87 84 45 5 l 337 8 2 475 3 344 147 19 63 9 30 19 64 365 16

480 446 103 73 78 45 5 338 8 2 475 2 053 147 19 63 9 30 19 64 365 16

46 131 12 l 6

217

413

42 41 13

96

782

782

165 75

Annen fisk . . . 90

---

897 807

I alt . . . 90

Bunnfisk.

Vadsø: Juksa 100-250 kg på snøret, snurrevad 3 000-8 000 kg. Seinotfangster 6 000-20 000 kg.

Vardø: Juksa 200-450 kg, fløytline 70-230 kg pr. stamp, seinotfangster 5 000-36 000 kg. To små- trålere med

5

400 og 16 800 kg.

Båtsfjord: Juksa 200-800 gj.sn. 500 kg pr. snøre.

Fløytline 250 kg pr. stamp. Blåkveite 120-150 kg pr. stamp. En småtråler 7 000 kg.

Berlevåg: Juksa 100-200 kg, snurrevad 800- 6 000 kg, fløytline

l

00-300 kg pr. stamp.

Mehamn: Fløytline 100-300 kg pr. stamp, juksa 200-300 kg på snøret.

Kjøllefjord: Juksa 100-300 pr. snøre, seinot- fangster 15 000-25 000 kg.

Vest-Finnmark-Troms: Fra Hopenfeltet til Tromsø 15 reketrålere med fra 5 500-29 000 gj.sn.

16 000 kg reker. Fra Finnmark til Kristoffervalen en seinotfangst 5 500 kg blandingssei. Fra Fugløyhavet til Kristoffervalen 8 juksafangster 150-400 gj .sn.

300 kg torsk og sei. Fra Øyjordhavet til Husøy en snurrevadfangst

l

000 kg vesentlig torsk, 5 juksa- fangster fra 100-300 gj.sn. 200 kg torsk og sei pr.

snøre.

Vesterålen-Lofoten:

Andenæs: Juksa l 00-600 kg storsei, garn opptil

l

500 kg uer.

Bø: Levendeseifangster opptil 30 tonn, line opptil 800 kg brosme.

Røst: Juksa jevnt over 500 kg sei pr. båt.

Å

i Lofoten: Snurrevad opptil l l 00 kg blandings- fisk.

Sør-Helgeland-Trøndelag:

Selvær: Juksa opptil 300 kg storsei pr. snøre.

Husvær: En banklinebåt 35 tonn lange og brosme, 8 linebåter med fra

l

000-3 600 kg blandingsfisk, 5 juksafangster 500-700 kg pr. snøre.

Brønnøysund: Juksa inntil 300 kg torsk pr. snøre.

Sør-Gjeslingan: En banklinebåt fra Island med l O 000 kg lange og 38 000 kg brosme.

Seinotfangster: Nord-Trøndelag 2 fangster låssatt tils. 30 tonn, Sør-Trøndelag

⁹

fangster låssatt tils.

140 tonn.

Nordmøre: 19 notfangster låssatt fra 4-35 tils.

300 tonn levende sei. Håva en notfangst 3 tonn sei.

Sju trålfangster fra 3-17 tils. 97 tonn sei, 2 line- fangster brosme og lange, 15 tonn fra Egga og 50 tonn fra Shetland.

Sunnmøre: Torsk: 15 tonn, sei: 7,5 tonn, lyr: 2 tonn, lange: 265 tonn, blålange: 21 tonn, brosme: 295 tonn, hyse

3,5

tonn, kveite:

6,5

tonn flyndre: 200 kg, pigghå: 3,5 tonn, skate: 2 tonn, skallesei: 70 tonn, salta torsk: 45 tonn, diverse fisk: 3 tonn og «Gadus Il» har levert 730 tonn filet fra en tur i Barentshavet.

Totalt: l 480 000 kg.

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

473

Fisket etter sild, brisling, makrell og industrifisk i uken 12/7-11/7 og pr. 18/7 1976 I alt

l

Kvanta 1976 brukt til I uken

l

l

^Fersk

l

^Frysing

l

S !ti

l

^Herme-

l

^Dyre-

ogl

^{Mel og}

1975 1976

\Konsum/

l

Eksport j innen]. Agn a ng tikk

l

^fiskefor olje

Feitsildfiskemes salgslag (Nord for Stad)

Feit- og småsild

... .

Nordsjøsild • • • • • • o • • •

Kystbrisling

... ....

Havbrisling ... Makrell ...

Vinterlodde ...

Sommerlodde ... Øyepål •...

Tobis ...

Kolmule ^o • • • • • • • o • • •

Hestmakrell

...

Polartorsk ^{• • • o} • • • • • • •

I alt ... ·

·l

Noregs sildesalslag (Sør for Stad)

Vintersild (hele landet) Feit-og småsild ... . Nordsjøsild ... . Kystbrisling ... . Havbrisling ... . Vinterlodde ... . Sommerlodde ... . Øyepål ... . Tobis ... . Kolmule ... . I alt ... 1 Norges Jvfakrellag SfL

l

(Sør for Stad) ¹

Makrell ...

·j

Hestmakrell ... . I alt ...

·l

Samlede kvanta : l ^l Vintersild ^{o • • • o} • • • • • •

Feit-og småsild ^{• • o o . o} Nordsjøsild ^{• • o • • o} • • o.

Kyst brisling

...

Havbrisling ...

Makrell ...

Vinterlodde ...

Sommerlodde ...

Øyepål ... To bis ...

Kolmule

...

Hestmakrell

... ..

Polartorsk

...

I alt ... ¹ Tonn

12 476

2~1

647 -

- 337

- -

- - l 7171

l ill l

2 1331

2~1

24~i

4 9221

13~1 l

Tonn

l

^Tonn

243 12

3 416 4 255

7081 315

371 277

24 l 414 549 08511 l 04 6301 45 567 6 156

11 2801 15 6591

52 20~

50~1

^{13 303} -

38 -

619 88511141 8441

l

l

_l

110i 17 272[

l 693, 50 627

108

86

2 21 350

l 205

60 071 125 184 136 307 95 7451

40 526 42 1521 3 239, 12 030 249 884i 357 8231

l

4

7~1

l

68~1 l

l 3611 4 7911 6 8431

l l

-l

^-

⁹⁸¹

33 354

2 608 20 688 25 606

5~1

_{50 664} ^{2 402} _{60 348} ^{l 519}

2 0081 4 815 8 257

- 549 193 l 229 814 - 45 56t 6 156 2 835 151 966 107 024 - 40 578 42 3551 - 8 296 25 332

=l - 38, =l

8 0001 874 560! 1506 5091

Tonn l

- - - -

- -

- -

-

- - -

- l

242

2421

620 6201 -l

l

2421 - - 620

- - - -

-

=l 8621

Tonn

- - - -

~l

- - -

-

- - 251

81 14

951

l

4231

-l

l 4231

- 81

- 14·

l 4481 - -

- -

=l

Tonn

- 2 799

- - 877 12 983 -

-

- 83

- - 16 7421

l

16j

-l

16 5141

3 897 3 8971

- - 19 312

- - 4 775) 12 983

-l

~l

=l l 5431 37 1531

Tonn

- - - - 329

-

-

-

- - -

-

3291

~l -l

-l

-l

842 8421

- - - - - l 171

- - -

- -

- -

Tonn

- l 322

8 - - -

- - - - - - l 3301

5 3 611

lJl

3 6261

l

-=l

91 l

-sl

4 9331 19 -

9 - -

-

- - - - l 1711 4 9651

Tonn

12 -

3~1

=l

-

-

- - - 3191

l 153

234

l 3871

30 301

_ l

121

14601

₂₃₄

30 - - -

- - -

-l

l 7361

Tonn Tonn

- -

- 134

- -

32 245

- 183

4 624 l 087 022 30 6 126 172 11 108

- 203

23 13 196

- -

- -

488111118218

984

4 23

122 59 715 125 184

l

71=21 95 033 42 152 12 030 838! 335 121

21 211

- -

- -

- l 118

4 23

154 59 960

21 184

4 624 l 212 207 30 6 126 884 106 141 -l ^{42 355} 23; 25 226

=l - - 5 74·01 1453340 Av fjordsild ble det i uken brakt i land 5 tonn, og pr. 11/7-1976, 978,9 tonn. ¹ Til ansjos. ² Herav 95 tonn landet

Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg l hl fersk sild . . . . 93 l hectolitre fresh herring . . 98 l hl fersk lodde . . . . 97 l hectolitre fresh capelin 97 l hl fersk polartorsk 97

l hl fersk øyepål .... 100 l hl fersk tobis . . . . 100

l hectolitre fresh polar cod 97 l hectolitre fresh Norway pout 100 l hectolitre fresh sandeel 100 l hl havbrisling (opp-

maling) . . . . 95 l hectolitre sprat for meal 95 l skjeppe brisling

(konsum) . . . . . . 17

l skjeppe sprat for human consumption . . . . . . . . . . 17

474

nr.

av dansk havarist i februar.

Sogn og Fjordane: 3 tonn torsk til ising, 30 tonn sei til salting, 2 tonn hyse til ising, 6 tonn lyr til ising, 160 tonn lange til salting, 30 tonn brosme til salting, 6 tonn pigghå til frysing, 13 tonn størje til frysing, og 5 tonn diverse fiskeslag til oppmaling.

Hordaland: Hordafisk har fått inn 39 tonn levende

pale, l tonn pigghå, 61 tonn størje, l tonn levende ål,

0,5

tonn reker og 10 tonn diverse død fisk.

Rogaland: 25 tonn levende sei, 25 tonn død fisk, l 000 kilo reker og 2 000 kilo produksjonsreker.

Skagerakkysten: 5 tonn kokte reker, 25 tonn rå reker, 4 tonn ål (kvase), og 40 tonn fisk.

Oslofjorden: S tonn kokte reker, 12 tonn rå reker, og 4 tonn fisk.

Pelagiske sorter.

Kystbrisling: Nord for Stadt 14 423 skjepper til hermetikk, sør for Stadt 15 901 skjepper, av det 393 skjepper fersk til konsum og resten til hermetikk.

Småsild: Nord for Stadt fiska 132,4 hl levert til hermetikk.

Fiskerileder tilsatt i Torsken og Tranøy

Fiskeridepartementet har godkjent fiskeristyrets vedtak om å tilsette Helge Johansen, Gryllefjord som fiskerirettleder i Torsken og Tranøy kommuner.

Konvensjonelle redskaper må få fiske fritt, sier Finnmark Fiskarlag

Årsmøtet i Finnmark Fiskarlag som ble holdt i Kirkenes 7. og 8. juli, gikk sterkt inn for at de kon- vensjonelle redskapene også i framtida må få fiske fritt etter at et lands totalkvote er nådd. Etter fiskar- lagets mening er dette den eneste akseptable ordning for å bevare bosettingen og kystfiskernes eksistens.

Årsmøtet støttet for øvrig fullt opp om Norges arbeid innen NEAFC for å gjennomføre ressurs-bevarende totalkvoter.

Birger Olsen ble gjenvalgt til formann i Finnmark Fiskarlag.Også Nordland Fylkes Fiskarlag har nylig avviklet sitt årsmøte, og her ble John J. Toft gjen- valgt som formann.

ReiskajJ og trålaraksjon i fokus på årsmøtet i Rogaland Fiskarlag

Rogaland Fiskarlag heldt nyleg årsmøte, og att- valde Jo stein Sirevåg til formann i laget. Med bak- grunn i styret si handsaming av trålaraksjonen på Stavanger hamn, sette fiskarlaga på Karmøy fram eit mistillitsforslag til styret. Forslaget vart forkasta med

18 mot 9 røyster.

Årsmøtet sa seg glad for erstatningsordninga for tap av reiskap og fangst i samband med oljeaktivi- teten i Nordsjøen, men Fiskarlaget er usamd i utbe- talingsmåten.

Godt sommerloddefiske i vente Fisket blir områderegulert

Når sommerloddefisket tar til 31. juli, blir det for- budt å fiske i området sør for 74°N og vest for 35°Ø.

Feitsild: Sør for Stadt 224 hl, 17 5 hl til innen- landsk konsum og 49 hl til salting.

Nordsjøsild: Nord for Stadt 5 113 hl, av det 4 655 hl til frysing, 363 hl til salting og

95

hl til fabrikk.

Sør for Stadt 22 935 hl, av det 12 865 hl til frysing, 6 660 til salting og

S

410 til fabrikk (mel og olje).

Makrell: Nord for Stadt 76 hl kystmakrell til kon- sum og 7 114 hl nordsjømakrell. Av nordsjømakrel - len gikk 6 314 hl til frysing og 800 hl til fabrikk (mel og olje). Makrellaget melder om 265

951

kilo kyst- makrell og 850 944 kg nordsjømakrell tatt av ring- notflåten. Makrellen er brukt til konsum/frysing.

Øyepål: Nord for Stadt 3 370 hl og sør for Stadt 24 978 hl alt levert til fabrikk.

Forbudet er innført for å beskytte smålodda. I det øvrige fangstområdet er forekomstene så gode at det ikke skulle være nødvendig å legge seg etter små- lodda. Forskningssjef Johs. Hamre ved Havforsk- ningsinstituttet sier til «Fiskets Gang» at bestanden i år synes å være noe større enn i fjor både i antall og mengde. Det vil ikke bli satt noen totalkvote for som- mer loddefisket.

Vi har fått inn desse stortingsdokumenta som vi trur har interesse fo-r fiskerinæringa:

Inns·t. S. nr. 241. «IcrmstilEng fra utenriks- og konstitusjons- komitteen om samt}'lkke til ratifikasjon av avtale mellom Norges Regjering og Cana:das Regjering vedrørende deres gjensidige fiskerif.orbindelser.»

Proposisjonen gjeld fiskeriavtale mellom Canada og Noreg, der Canada forpli·ktar seg til å la no,rske fartøy fiska innanfo·r ei utvida canadisk fiskerigrense. Norske fiskarar vil berre kunna ta den delen av kvoten for området som canadiske fiskarar ikkje har kapasistet til å fiska. Selfangstsamarbeidet blir regu- lert i eigen avtale.

Innst. S. nr. 265. «Innstilling fra finanskomiteen om de stats- garanterte lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i 1975.»

Det går fram av meldinga at statens ga11antiansvar utgjorde omlag 85 mill. honer ved utgangen av 1975. Det var nedgang i utlånsverksemda for statsgaranterte fiskelån i andre halvåret 1975. Grunnen til dette var betre maåna:dstilhøve for fleire fiskeprodukt kombinert med stønadstiltak for næringa.

Innst. S. nr. 285. «Innstilling fra den fonterkede utenriks- og konstitusjonskomite om samtykke 1il å inngå en fiskeriavtale mellom Norges Regjering ,og Islands Regjering».

Hovudinnhaldet i avtalen er at ca. 45 norske l:inefartøy på opp til 125 fot, skal få løyve til å driva fiske i området mellom 12 og 200 nautiske mil frå Islands grunnliner i tida 15. februar -1. desember. Kvar båt kan få løyve til å fiska 2-4 månader, og løyvet kan fo,rnyast. Det skal ikkje vem meir enn ca. 30 far- tøy som driv dette fisket samtidig. Islandske styresmakter skal fastlegga tillatt totalfa:ngst medrekna torskefangst. I spes•ielle

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

475

tilfelle kan andre fartøy få løyve til å fiska slik det er fastlagt her.

Innst. S. nr. 299. «Innstilling fva sjøfarts- og fiskerikomiteen om velferdsvirksomheten for sjøfolk i 1975.»

Innst. S. nr. 336. «Innstilling fra utenriks og konstitusjons- komiteen om overenskomster inngått med fremmede stater i 1975.»

InnstiHinga gir mellom anna ei t oversyn over noteveksling med andre land i samband med innføringa av trålfrie soner.

Men teksten i desse notane finn ein ikkje i innstillinga. Teksten står i «Overenskomster med fremmede stater» frå s. 520 og utover.

Innst. S. nr. 338. «Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om ikke--behandling av St.meld. nr. 79 for 1975-76 om verk- semda til Statens Fiskarbank i rekneskapsåret 197 5 m.v.»

Innst. S. nr. 339. «Innstilling fra sjøfarts- og/ fiskerikomiteen om ikke-behandling av St. meld. nr. 23 for 1975-76 om sjøfolk- enes forhold og ski·psfartens plass i samfunnet.»

Innst. S. nr. 343. «Innstilling fra industrikomiteen om ikke- behandling av St. meld. nr. 91 for 1975-76 ·om petroleums- undersøkelser nord for 62° N.»

Innst. S. nr. 346. «Innstilling fra den forsterkede forsvars- komi1e om ikke-behandling av St. meld. nr. 81 for 1975-76 om oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten: Etable- ring av en kystvakt.»

Innst. S. nr. 356. «Innstilling fra finanskomiteen om melding om virksomheten ,i prisreguleringsfondet for sild i tiden l.

januar-31. desember 1975.»

I meldinga blir det sagt at ein vurderar inntektstilhøva i sildefiskeria og fiskeria generelt som uti.lfredsstillande i 1975.

Ved vedtak i Stortinget 18. april vart det løyvt 40 mNhonar kroner til auka stønad, og stillt til rådvelde 110 milliona·r kroner som lån til sildenæringa. Den rekneskapsmessige balan- sen til fondet har gått ned frå 221,5 mill. kroner ved utgangen av 1974, til 72 mi·ll. kroner ved utgangen av 1975. Nordsildmel betalte inn kr. 93 mill. i 197 5. Utbetalingane frå fondet var på nær 243 mill. kroner.

Innst. S. nr. 358. «Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomi1teen om ikkebehandling av St. meld. nr. 93 for 1975-76 om råfisk- lovens gjennomføring.»

Innst. S. nr. 359. «Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om midlertidig erstatningsordning for skade på fiskeredskap m.v. som følge av oljevirksomheten på kontinentalsokkelen.»

Komiteen går inn for framlegget om å løyva 8 mill. kroner til å dekka tap f·iskarane får på reiskapen på grunn av verk- semda på kontinentalsokkelen. Ordninga skal t.d. dekka skade som oppstår ved at ting som er blitt ståande att på havbotnen etter boring. eller som fartøy har slept på sjøen, kjem inn i trålen og fi.v opp denne. Ordninga vil og gjelda tap ved over- sigling av garn etc. Oljeskade på reiskap blir dekka av ordninga når .det er godtgjort a•t oljen kjem frå verksemda på kontinen- talsokkelen. Det blir gjort framlegg om å s·kipa ei nemnd som skal vurdera og avgjera krav om vederlag, og i tillegg ei klagenemnd. Komiteen rår til at spørsmålet om vederlag for tapt fisketid blir vurder.t på nytt når ein har fått røynsle med ordninga.

Innst. O. nr. 66. «Innstilling fra sosialkomiteen om endring i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere.»

Hovedpunkta i innstillinga er a) at heile pensjonen skal ytast etter lova om pensjonstrygd for fiskarar. Den ordninga ein har nå med at Sosialfondet for fiske- og fangstnæring dekker ein del av pensjonen, skal falla vekk. b) Årspensjonen går opp frå kr. 6,50 til kr. 8,00 for kvar premieveke. Dette vil seia at full årspens}on aukar frå kr. 9 750 til kr. 12 000. Medlemspremien går opp frå kr. 260 til kr. 325 pr. år. c) Fiskarar som både har fiskarpensjon og uførepensjon frå folketrygda, blir sikra ein minstepensjon som svarar til grunnsummen i folketrygda.

Endringane gjeld frå l. januar 1976.

Innst. O. nr. 67. «Innstilling fra kommunal- og miljøvern- komiteen om endring av lov 6. mars 1970 nr. 6 Om vern mot oljes kader».

Lovendringa gir depar.tementet høve til å overføra den makta og dei oppgåvene Oljerådet har etter lova, til andre offentlege styremakter. I praksis vil dette seia at departementet kan o·ver- føra ansvaret for tiltak for å rydda opp etter oljesøl til Statens Forurensningstilsyn. Ti.Jsynet er i gang med å organisera ak- sjonssentralar og aksjonsleiing til bruk ved oljekatas>trofar.

Siste vintersesong nedslåande for islendingane

her i dag. Av erklæringen, som er under- tegnet av industriministeren og finansmi- nisteren, går det også fram at avdelingen for fiskeri-studier som har vært knyttet til fiskeindustrien, ·skal oppløses. Dette nye tiltaket er et ledd i omorganiseringen innen industrien i forbindelse med na·sjo- naliseringen av det økonomiske liv.

Regjeringen i Peru stopper bon itofisl<et.

For å bevare bestanden, har regjeringen i Peru forbudt fisket etter bonito (en tun- fiskart). Utbyttet av dette fisket har gått stadig nedover fr,a 70 000 tonn i 1970 til 2 000 tonn i fjor.

Fangs·ten av anchoveta derimot ser ut til å bli større i år enn i f}or. I 1975 ble det tatt 3 millioner tonn, og til midten av mai i år var det fisket 2 millioner tonn.

Målet er å nå 4,5 millioner tonn i 1976, og dette regner man med å greie, melder

«The Andean Report». Rundt 250 båter er med i anchovetafisket nå.

Resultata for det islandske kystfisket var dårlegare i vinter enn i sesongen 74- 75 melder «News .from Iceland». Pr. 11.

mai som er den tradisjonelle sluttdatoen for v·intersesongen, var det fisl<!a 125 000 tonn mindre i år enn i fjor. Det vart fiska 118 000 t•onn lodde mindne enn forrige sesong, og fangsten av torsk var den lågaste ein har registrert for dette fisket. Mykje av grunnen til det svake resultatet ligg vel i at fiskeflåten låg i hamn to veker midt i sesongen grunna streik.

Fiskeridirektorat i 'Mozambique.

Regjeringen i Mozambique har etablert et nasjona.J.t fiskeridirektora:t for å fremme og regulere fiskeriakbivitetene i landet, ifølge en erklæring som ble offentliggjort

«Fisket i Mozambique kan og må bli en sa:k av høyeste prioritet for den nasjo- nale økonomi», heter det 'i den offisielle kunngjøringen som er gjengitt i Dai.Iy News (Tanzania).

Blant de mange forskjellige oppgaver det nye fiskeridirektoratet står overfof', er organisering av fiskere og fiskehandlere i kooperativer, og dirigering av det koope- rative salgsapparat. Direktoratet vil også stå ansvarlig for vitenskapelige under- søkelser og forskning innenfor fiskeri- sektoren.

Vi tillater oss å gjengi følgende leserbrev fra Dansk Fiskeritidende nr. 25.

e i su e

I apri•l nummeret af «Fishing News» skriver f•ormanden for North og North East Federa:tion of Inshore Fishermen, Mr. Denk Mainprize, at over 100 russiske trawlere fejer over Nordsøen som en kæmpemæssig støvsuger, der syste- matisk renser store områder for fisk. Der levnes intet til lokale fiskere. Ikke en måge følger i russernes kølvand. Der er intet spiseligt. Russerne s·tøvsuger helt konsekvent havene ·og bryder sig pokker om kvoter. Sildekvoten for 1975 på 17000 tons fangede de på 2 dage.

Den kinesiske chefdelegerede fremfø~te fornylig under konferencen å. New York et stærkt angreb på russernes fiske- rimetoder. Udrf:alelseme var bidende, men reelle og helt på linie med Mr. Mainprize's. Samme erfaringer har skipperen på E 487 gjort mange gange.

Alle disse forhold kan ikke være myndighedernes og fiskeriets ledende folk ubekendte. Det er en hån mod dansk fiske i at lukke øjnene for de faktiske kendsgerninger, som de foregår på havene dagligt. De ansvarlige myndigheder og fiskerifolk må f.orstå, at dette ikke kan fortsætte.

Det viser med al tydelighed, at kvota:ordninger uden fiskerigrænser er helt betydningsløse. Hvem skal kontrollere kvotaordningerne og hvilke repressaliemuligheder findes ved overtrædelse. Man har ingen brugbar løsning, hvilket også erkendes af EF's ministerråd.

Men tilbage står dansk fiskeri med mag.tesløse hænder og tomme lommer. Det er derfor nødvendigt med faste fiske- rigrænser og en 12 mil's nationalgrænse. Ynglepladserne må sikres og de rige fødeområder for ungfisk skånes mod hensynsløst rovfiskeri. N ords øen må være et EF hav udenfor na·tionalgrænserne og gammel hævd på fiskepladserne må bortfalde.

Det vil være en katastrofe, om der i de kommende forhandlånger træffes forkerte beslutninger. Dansk Fiskeri la:des fælt i stikken, hvis ikke fiskerigrænserne fastholdes og mvtionalgrænserne sikres.

Claus Sørensen, Esbjerg.

Dette bilag, et læserbrev fra »Vestkysten« fulgte med Claus Sørensens brev. Det er shrevet af den omtalte skipfJer på E 487. Det er fiskeskipfJer Jacob Lund Madsen og E 487 hedder »Ruruno«.

På Fladen Grund observeres 6-8 russiske notbåde, nej, de havde f·ormeret sig til 75-100 stk., og moderskibene havde formeret sig fra de omtalte tre •til 7-9 stykker. Heldigvis var vi denne gang ikke eneste danske fiskefartøj, der var vel ca. 20 danske kuttere, så det var mange af mine kolleger, der så, hvad der foreg·ik. Jeg er ikke i tvivl om, at denne fantastiske indsats af materiel og mennesker tapper Nordsøen for ikke under 5000 tons store sild i døgnet, og dette er foregået over meget lang tid. Vi ved jo, a:t Ruslands andel i silden er på 17.000 tons, men de s-kal nok fortælle os, at det mangler adskillige tusinde tons i at have fanget deres andel. Udfra dette vil jeg komme med et par betrakt- ninger. Det ville være ønskeligt, om et dansk inspektionsskib med et par biologer om bord ville sejle en tur i dette område. De behøvede såmænd rikke engang at gå om bord hos russerne, jeg vil personligt gerne forsyne dem med fotoapparat og film, og så vil jeg garantere f·or, at de ved hjemkomsten ville blive nødt til a:t lave nogle nye »model- ler« om silden. Jeg har to ruller ekkoloddpapir Eggende fra min siste rejse. På dem er der registreret flere sild end de herrer biologer drømmer om der findes i Norsøen. En kontrol fra et fiskeriskib deroppe ville fror os fiskere synes mere relevant end den heksejakt, der foregår på de tyske kuttere, der i ny og næ fanger et par hesterejer på dansk teritorium. Indsatsen her står i hvert fald ikke i forhold til resultatet, og ville formodentlig ikke finde sted, hvis de omtalte kuttere havde hammer og segl på skorstenen. For mig at se, har kvoteordningen overhovedet ikke nogen værdi, så længe der ikke udøves en effektiv kontrol, og udfra samme betragtning er biologernes skøn også langt fra virkelig heden, og derfor vil jeg gerne sige til dem: Tag ud på havet og se J er om, hvor det foregår. Har I ikke noget at sejle i, så er jeg sikker på, at mange fis·kefartøjer glædeligt srtiller plads til rådighed.

Jeg tror, at en sådan ordni1ng v•il være til gavn for begge parter. I trænger i hvert fald til at få styrket J eres renom- me i dansk fiskeri. I burde være sikret medaljer både fra russisk og norsk fiskeri, men os danske har I i hvert fald ikke gavnet.

Hvis der var en kontrol med andres fiskeri, der bare tilnærmelsesvis lignede den, dansk fiskeri er underkastet, så var der ingen mangel på hverken sild eller anden fisk. Danske fiskere foretager sig ikke noget, andre lands fiskere ikke også gør. Vi er i visse tilfælde nok mere effektive, og det avler misundelse, men den behøver biologerne ikke nød- vendigvis at underbygge.

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

477

Vellykka plan/eggingskurs for fiskerisjefer, saksbehandlere og fiskerirettledere

Et meget hardt kursprogram som om- fatta et tretti-tall forelesninger, gruppe- arbeid, plenumsdebatter, og et skriftlig materiale tilsvarende 500 boksider, møtte de 60 deltakerne på Fiskeridirektoratets

«planleggings-kurs» på Aukra. Kurset ble holdt i tida 21. juni til 1. juli på Statens Fiskarfagskole på Aukra. Deltakere var fiskerisjefer, saksbehandlere og fiskeri- rettledere fra hele landet. «Nyttig, men hardt», var konklusjonen ved kursets av- slutning. De mange dyktige foreleserne og kursets planleggere skal ha sin store del av æra for at kurset ble vellykka.

Forelesningene var inndelt i to hoveddeler, en planleggingsdel og en ressurs-, samfunns- og nærings- økonomisk del.

- Hva skjuler seg bak tittelen

«planleggings-kurs», statskonsulent i Fiskeridirektoratet, Arne Nord- set?

- Vi ønsker at fiskerirettled- ningens tjenestemenn skal være faglig rustet for å ta initiativ som kan fremme fiskerinæringens plass i det lokale miljø. Ikke minst synes vi det er en sentral oppgave å få kommunene, særlig de mindre og svake, til å innse at skikkelig plan- leggingsarbeid er noe som lønner seg. Men rettledningstjenestens tjenestemenn kan vanskelig ta slike initiativ dersom de ikke har innsikt i hvordan offentlig planlegging er oppbygd. De må ha kjennskap til lover og forskrifter, de må vite hvor de finner datakildene, og de må ha kjennskap til metoder og teknikker for å samle inn data og å bearbeide dem. Videre må plan- leggerne være fortrolige med mål og midler i planleggings-arbeidet, bl.a. hvilke nærings- og distrikts- politiske virkemidler som finnes.

Statskonsulent Arne Nordset sier seg fornøyd med planleggingskurset som ble

holdt på Aukra.

legga tar omsyn til dette. En ide er å lage tosidige kurstilbud, der den ene delen bør ha mest prak- tiske innslag, tiltenkt de med teo- retisk bakgrunn, mens den andre delen bør ha overvekt av teoretisk innføring.

N ords et forteller at etter hvert som rettledningstjenesten blir ut- bygd, vil det bli arrangert flere grunnkurs og kortere kurs om spesielt aktuelle temaer. Etterut- danningskurs som gir kompetanse kommer til å bli lagt opp i sam- arbeid med Norges Fiskerihøgskole.

N ords et legger også vekt på at kursa skal skape kontakt mellom de ansatte i rettledningstjenesten over hele landet, noe som kan føre til sterkere samhørighet og yrkesføl- else.

Dette skal være med å kvalifisere

Raskere utbygging

rettledningens tjenestemenn til å

utarbeide planer for utviklingen i fiskerinæringen i deres eget di- strikt.

-En meget ambisiøs målsetting, Nordset?

- Ja, men den er nødvendig.

Deltakerne på kurset mente at rett- ledningstjenesten i framtida vil få avgjørende betydning for hvordan fiskerinæringens interesser blir ivaretatt, bl.a. i høve til andre næringsgreiner. Da er det en forut- setning at rettledningstjenesten står godt rustet. Kurset på Aukra er for øvrig det tredje i sitt slag.

Vi har tidligere hatt et liknende kurs om administrasjon og et om bedriftsøkonomi.

Ulik bakgrunn

Deltakerne på kursa har svært forskjellig teoretisk og praktisk bakgrunn. Det er viktig at kursopp-

Samhørigheten og yrkesfølelsen ser for øvrig ut til å ha gjort seg gjeldende på kurset. Ei gruppe del- takere la fram ei vurdering av kurset. Der heter det bl.a. at ei hovedoppgave for den enkelte rett- leder er å få kommunene til å for- stå ansvaret med å planlegge og tilrettelegge tiltak som kan styrke fiskerinæringa. Derfor slutter også gruppa opp om en av innlederne som i et foredrag framholdt at en på sentralt statlig hold ikke raskt nok følger opp de vedtatte utbyg- gingsplanene for rettledningstjen- esten.

Deltakerne på kurset på Aukra pekte på flere problemer i forbind- else med planleggingsarbeidet.

Blant anna er de statistiske data

som finnes, ikke tilpasset for plan-

legging i det lokale miljø. Det rett-

ledningstjenesten først og fremst

trenger, er data på kommune- og

kretsnivå, mente kursdeltakerne.

Framtidsoppgaver

Kurs-deltakerne kom inn på flere spørsmål som det er viktig å få avklart med tanke på arbeidet framover.

l) Hvilket ansvar vil bli lagt på rettledningstjenesten med omsyn til planleggingsarbeid?

2) Hvilke muligheter vil rett- ledningstjenesten ha til å utføre slik planlegging, og til å markere en egen profil i høve til andre plan- organ?

3) Hvilken myndighet og hvilket ansvar får rettledningstjenesten til å sette godkjente planer ut i livet?

Dette er framtidsretta arbeids- oppgaver som en regner med vil bli fulgt opp på den årlige fiskeri- sjef-konferansen til høsten, s1er statskonsulent N ords et.

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

479

Rapport fra forsøksfisket og leitetjenesten:

Oppløftende resultater for norsk kolmulefiske

Fiskeridirektoratet har hatt m/s «Hav- drøn» på leitetjeneste og forsøksfiske etter kolmule vest av Storbritannia i tida 20. mars-1 O. april, og ved Færøyane fra 20. mai til 5. juni. Fiskerikonsulent Vermund Dahl i Fiskeridirektoratet var toktleder, og Dahl har skrevet en tokt- rapport som «Fiskets Gang» her bringer et sammendrag av. De norske båtene som deltok på kolmulefisket i år fikk tydeligvis mersmak, og neste år blir det trolig enda flere norske båter som vil delta i dette fisket.

Deltagelsen i kolmulefisket i år var 11 norske båter utenom «Hav- drøn>>. Fangstresultatet var ca.

250 000 hl. De båtene som fikk være med fra begynnelsen hadde fangster fra ca. 25-37 000 hl. pr.

båt. Det ser ut til at redskapene som blir laget virker bra. Det var så vidt en kjenn er til ingen spreng- ing av trålposer, men noe slitasje og avsliting i overganger. Det ble berget flere tråltrekk fra 2 000- 2 500 hl. De fleste av båtene var fornøyd med resultatet. Det er stor mulighet for at sesongen kunne vært noe lenger om de norske og færøyiske båtene hadde fått fort- sette. På grunn av stortrålerflåten og pinsehelgen ble sesongen tid- ligere avsluttet enn nødvendig når en tar forekomstene i betraktning.

Utenom de norske trålerne var det ca. 20 trålere fra Færøyane, Dan - mark og Skottland som deltok. De skotske og danske fiskebåtene var vanlige nordsjøtrålere eller ring- notbåter.

Mer leitetjeneste

I år ble undersøkelsene mer ut- ført som leitetj eneste for å holde de deltagende båter orientert om registreringene.

480

F. G. nr. 30, 22. juli 1976

Undersøkelsene før påske ble ut- ført i samarbeid med «G.O. Sars».

På dette toktet var Lars Brunvold og Casper Olsen fra FTFI med, de skulle forsøke en ny trål med 2 meter store masker i forparten og drive forsøk med fyllingsindikator på fiskeposen.

Resultat tur

1:

Tur nr. 2.

Undersøkelsene begynte 22. april nordvest av St. Kilda. Registrerin- gene var til dels meget gode, men noe ujevne. Omlag 8 norske fiske- båter fangstet i området vest til sørvest av St. Kilda. Det ble tatt mange tråltrekk på l 000 hl, og enkelte opptil l 7 00 hl. Registrer- ingene var best i dybder fra 400- 450 m. «Havdrøn» forlot feltet 27.

«Havdrøn» gikk fra Bergen 19. april med full last, og registrer- mars. Vi begynte undersøkelsene ingene var fremdeles gode.

langs eggakanten vest av Faula til

Færøyryggen. De første registrer-

Tur nr. 3.

ingene fant en i nordkanten av Færøyryggen omkring N 60° mel- 6 og 7° vest. Fra Færøyryggen gikk en nordover til bankplatået søraust av Suderøy. Registreringene var helst svake og lite sammenheng- ende. Fra Færøyane lette en sør- over langs eggakanten fra Færøy- ryggen, og på vestsida av Hebrid- ene til St. Kilda. Registreringene var små og ikke brukbare for fangsting.

Fra l. april undersøkte en videre sørover fra St. Kilda, og registrer- ingen ble noe bedre, selv om det ikke var noen særlig samling av fisken. Et trålforsøk i posisjon

Etter turen til St. Kilda gikk

«Havdrøn» på makrellmerking ,

men

18.

mai gikk båten til under - søkelser på austsida av Suderøy, og kryssa nordover langs kanten rundt hele Færøyane og Færøy- banken. Registreringene var til dels meget gode i området fra vest til søraust av Suderøy. Fisken skiftet en del i dybde i løpet av døgnet, og tråltrekkene var best om for- middagen og kvelden. Strømfor- holdene var til tider meget ugun- stige. Enkelte av trålerne hadde dagsfangster på 2 000-4 000 hl.

N 54°50', V 10°27' ga oss ca. 400

hl i to tråltrekk. Undersøkelsene

_{Tur nr.}

4·

fortsatte til vestkanten av Porpuine Bank. Registreringene var bedre, men fisken sto hardt i bunn. I et forsøk gikk fisken under trålen.

Registreringene var ikke tette, men sto over et vidt område langs ban- kekanten på ca. 400 m. «G.O. Sars»

registrerte gode forekomster mel- lom St. Kilda og Rock All. På vei nordover registrerte «Havdrøn»

brukbare forekomster fra 54 oN til 56°N. Turen ble avsluttet i Bergen l

O.

april. Til dels meget dårlig vær hadde satt sitt preg på turen .

«Havdrøn» ankom austsida av Sandøybanken l. juni, og fant en smal registrering i et lokalt område.

Derfra gikk en sør og vest av Su-

derøy. De fleste båtene var gått til

vestsida av Suderøy. Vi registrerte

en del gode forekomster, men noe

lenger vest enn tidligere. På grunn

av 20-30 russiske stortrålere var

det vanskelig å arbeide for de

norske båtene. Problemene med

stortrålerne samt at registreringene

avtok gjorde at de norske båtene

avsluttet fisket 2. juni. «Havdrøn»

fortsatte undersøkelsene langs eggakanten på vestsida av Faula til nord av Muckle Flugga uten nevneverdige registreringer.

Tur

nr.

5.

«Havdrøn» undersøkte nå egga- kanten fra Aktivneset og nord til Røstbanken uten å finne nevne- verdig registrering. På nordsida av Trænabanken var det noe regi-

strering på 300 m dybde. «Hav- av Egersund ble det gjort to trål- drøm> trålte langs nordkanten av trekk i dybde 230-260 m. Fisken banken, men fisken la seg under besto av både ung og eldre fisk, og trålen og det var håpløst å få med en del innblanding av !akse- den til å gå inn i trålen. Fisken la sild. Fisken hadde en tendens til å seg helt i bunn. En prøve viste at trekke mot bunnen som følge av det var ung kolmule. Fra bankpla- tråldørene og trålen, men var lett å tået utenfor Møre gikk en over til få inn i trålen. Fangsten var ca.

Tampen, og krysset langs egga- 300 hl på to trekk. 18. juni kom kanten innover i Norskerenna. Det «Havdrøn» tilbake til Bergen og var en del svake registreringer i avsluttet toktet.

dybder mellom 250-300 m. Vest

F. G. n.r. 30, 22. juli 1976

481

co A

...

:-n

G) :J ~

p e.v

l\)

!'J c

-1.

(!) -....!

(j)

TOLLSTEDER

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar - 20. juni 1976. Tonn.

Fersk Fersk Fersk l Fersk l sild og sild og Fersk storsild vårsild brisling brisling laks

ellers i alt

1101 1102 1103 11 1201

Fersk kveite 1202

F rsk rød- spette

1203 Fersk hyse 1204

Fenk torsk 1205

Fenk lyr og sei

1206 Fenk lange 1207

Fersk,

l l l

^Fersk

Fersk frossen Fersk Fersk skate og makrell

l

makrell- pigghå håbrann rokke

størje

1208 l 1209 1210 1211 1212 Fersk

ål 1213

Annen 1 1

Fenk fersk fisk

fisk i alt 1214 l 12

Fronen storsild 1301 Stat. nr: 0301. 311

l

stat. 0301. 312 nr.!Stat.

l

313-391 311-319 ^0301. ~~Stat. ^0301. nr.IStat. 0301. 110 ~-~~Stat. ~-~Stat. 0301. 411 0301. 412 nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.llsta:t.Dr.IStat. 0301. 422 0301. 423 424-425 0301. 0301. 427 0301. 516 0301. 201 0301. 513 nr. l Stat. 0301. 514 nr.IStat:--lrr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr. 0301. 515 0301. 134 0301. 121 110.138 0301.

l

Stat. 0031. 601 nr .

l 411--519

01 Oslo ... . 30 Kristiansand ... . 40 Stavanger ... . 42 Haugesund ... . 43 Egersund ... . 44 Kopervik ... . 48 Bergen ... . 52 Florø ... . 53 Måløy ... . lO 56 Trondheim ... . 58 Ålesund ... . 60 Molde ... . 62 Kristiansund ... . 70 Bodø ... . 75 Svolvær ... . 76 Melbu ... . 82 Tromsø ... . 84 Hammerfest ... . 86 Vadsø, Vardø ... . 99 Andre ... . 17

I alt ....

l

27

l

I uken ... -l

- l

207

548 411

l l 7 235

20 207

548

411 lO l l 7 235

20

1160411620 - l lO 027/10 0541

- l 43/ 431

141 9 l

2 294

278 6

3

5 18 11 640

l

19 l

4 4

28

l

3 40 l

- l

l

23

9

3 l l l 9 49

l

l

l

11

126

225 2

l 363

l

- l

131

51

2 32

l

2 101 l

- l

19 7 149 816

174 l 816 l

l l - i 228

25

15 5

lO 282 l 138

l

l

95 17

l

16 125

412 799 8

141 113

Il

501 l

- i 60 l

l

2 12 20 25

8 2

42

l

21 l

20 21

l

15 l

6 109 279

68 26 26 2 3 4

31

61

l

37 388 427 2 l 096 15 856 568 l 014 3 4 lO l 6 19 9 249 587 14 730 l

41

l

277

l

52

52

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemmer med tallene for «i ah». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegrupper over tollsteder.

TOLLSTEDER

Frossen vårsild 1302

Frossen _sild

l

^Frossen _sild

ellers og i alt brisling

1303 13 Rund- frossen

laks 1401

Rund- frossen

kveite 1402

Rund- frossen makrell 1403

Rund- 1 Rund- frossen \ frossen pigghå håbrann

1405 l 1406

Annen rund- frossen

fisk 1407

Rund- frossen [iski alt 14

Fersk el. kjølt

filet, hyse 15x1 Stat.Ill.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.

l

Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr:lstat.nr. 0301.1Stat. ~\Stat. nr.

0301. ₆₀₂ 603-609 601-609 0301. 0301. 0301. 160 0301. 711 0301. 816 0301. 813 0301. 814 1171-199, 712-812, 815, 160-199 0301.

l

^0301. 921 817, 819 711-819

01 Oslo ... . 30 Kristiansand ... . 40 Stavanger ... .

=l

42 Haugesund ... . 43 Egersund ... . 44 Kopervik ... . 48 Bergen ... . 52 Florø ... . 53 Måløy ... . 56 Trondheim ... . 58 Ålesund ... . 60 Molde ... . 62 Kristiansund ... . 70 Bodø ... . 75 Svolvær ... . 76 Melbu ... . 82 Tromsø ... . 84 Hammerfest ... . 86 Vadsø, Vardø ... . 99 Andre ... . I alt. .. -l

743 251 29 509 60 l 095 4661

l 262

5J

7431 251

29 509 60 l 095 518 l 262

56

l

3 471 j3 522 12 12 17

38 7 105

l 8

13

5 218

3 l

4

3 57

=l

50 2 247

1630 43 367

61

3

168 l 375 4 l

15 67

l

4 337

Il

571

l

3

27 16

7 7 104

92 67 113 188 5 60 195 306 29 l 038 361

- '4142

437 30

l

7 166

81 2 272 lO 120

304 3 079 264 643 5 61 203 306 29 l 050 361 4142 457

l 62 l 39

113 388i 102

Fersk el. kjølt

filet ellen

15x2

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen torske-

filet 1602

Frossen sei- filet

\603

Frossen

l

Frossen steinbit- uer-

filet filet 1604 l 1605

Frossen sild- filet 1606

Frossen filet ellers 1607 Stat. nr. 0301. !Stat. nr.0301. iStat. 0301. nr.IStat. 0301. nr.IStat. 0301. nr.IStat. nr.I'Stat. 0301. 0301. nr.l Stat. 0301. nr.

1

451,459, 910 951 952 953 962 963 961 941-949

922-939 959, 069

20

l

^{17 l} l 33

l --

4 --

236 - -

l - - --

690

35 - - __ , - -- 262

-- -- -- 39 -- -- --

383 64 554 30

5 32 41 31 7

128 941 898 38 79 666 l 051 1605

677 1930 577

l 961 4679 5 526 950 122 126 1106 2 613 3 126 1676

1

4 828 4 316

81 250 182 1248 2 564

l;

^l

1355 64 96 196 738 178 913 377

16 4 51 7 l 7 24 30 3 19 13

l 14

11

13 14 7

}

lO 17 9

656

443 22

15 6 352 15 5 43 l 5 11 38 9 l 439

l

8 608

l

30 0631 8 334

l

174 224

l

2 072

l

500