Vurdering av konfliktpotensial mellom fugl og bølge- og tidevannskraftverk

NINA er bedt om å vurdere om kunnskapen som erverves i forbindelse med vurderingene av konfliktpotensialet mellom sjøfugl og offshore vindkraftverk også er overførbar til andre plattformer for produksjon av fornybar energi til havs, dvs. bølge- og tidevannskraftverk.

Generelt er det gjort lite forskning på dette området, både nasjonalt og internasjonalt. Som for vindkraftverk antas imidlertid at viktige faktorer i forhold til konfliktpotensial vil være anleggenes størrelse og lokalisering. Sjøfuglers utbredelse er dynamisk og varierer gjennom året. Et område kan derfor ha flere funksjoner gjennom året og dermed varierende sårbarhet. Mange av sjøfuglartene i kystnære områder er knyttet til grunne områder der de har lett tilgang til næring. Dette gjelder spesielt marine dykkender (f.eks. ærfugl, sjøorre og svartand) og teist som beiter på bunntilknyttede organismer, terner som plukker fisk i overflaten og skarver som gjerne er knyttet til tareskogsområder og grunne sandbunnsområder (ned til 30-40 m) der de dykker etter bunntilknyttet fisk. Disse områdene vil sannsynligvis også være attraktive for i alle fall enkelte typer bølge- og tidevannskraftinstallasjoner.

Det finnes lite konkret informasjon om effekter på sjøfugl av bølge- og tidevannskraftverk og er i den grad det finnes, knyttet til eksperimentelle installasjoner. Det forventes at effekter av bølge- og tidevannskraftverk er noenlunde lik effektene av vindkraftverk, hovedsakelig knyttet til kollisjonsrisiko under vann, endring og tap av habitat, forstyrrelse og barriereeffekter (Wilson m.fl. 2007, Grecian m.fl. 2010, Polagye m.fl. 2010, Langton m.fl. 2011). I Norge er mulige konsekvenser på fisk og sjøfugl for et mulig tidevannskraftverk i Kvalsundet, Tromsø, vurdert (Systad m.fl. 2005).

Det finnes mange typer bølge- og tidevannskraftverk og det er ikke mulig å komme inn på de enkelte typene her. Et generelt trekk med både bølge- og tidevannskraftverk er at de er plassert på eller under havoverflaten og at det er bevegelige deler som produserer energi (bøyer, propeller), eller at vann skyves opp i et midlertidig lager og produserer energi når det strømmer tilbake til havet. Noen anlegg (turbiner under vann) har få overflatestrukturer og

1.4.1 Dødelighet som følge av kollisjon

Det må kunne antas at de fleste bølge- og vindkraftverk representerer liten kollisjonsrisiko med strukturer over vann siden de fleste typene ikke strekker seg høyere enn maksimum 4 m over vannflaten (Michel m.fl. 2007). Som for vindkraftverk vil det kunne forventes økt kollisjonsrisiko, selv om den sannsynligvis er liten, under mørke og dårlige værforhold når sjøfugl har redusert visuell oversikt, og gjerne har dårligere manøvrerbarhet (f.eks. Grecian m.fl. 2010).

Bølge- og tidevannskraftverk representerer i mange tilfeller en økt kollisjonsrisiko under vann.

Det finnes imidlertid ingen studier som kan bekrefte hvor stor denne er. Tidevannsturbiner har gjerne en lav rotasjonshastighet (ca. 15 runder pr min), og bør således representere liten kollisjonsrisiko (Fraenkel 2006). Det er imidlertid viktig å huske at dette tilsvarer at ethvert punkt i vannmassen vil bli berørt av ett blad ca. hvert sekund.

Kollisjonsrisikoen under vann er høyest når fuglene dykker etter næring, og artenes sårbarhet vil være avhengig av deres økologi (Grecian m.fl. 2010). Det største potensialet for negative interaksjoner vil være når et bølge- eller tidevannskraftverk er plassert innenfor aksjonsradius for en sjøfuglkoloni i hekketiden, og når dybden overlapper med dybdeprofilen for de aktuelle artene (Langton m.fl. 2011, figur 1.5).

Figur 1.4. Eksempler på forskjellige typer bølge- og tidevannskraftverk.

Fra Wilson m.fl. 2007.

Figur 1.5. Antatte dybder for bevegelige og statiske deler hos noen utvalgte typer tidevannskraftverk sammenlignet med dykkdybder for noen vanlige sjøfuglarter (common guillemot = lomvi, puffin = lunde, razorbill = alke, fulmar = havhest, shag = toppskarv, cormorant = storskarv, red-throated diver = smålom og gannet = havsule). Fra Langton m.fl.

2011.

Sensitiviteten i forhold til kollisjoner mellom en gitt sjøfuglart og et bølge- og/eller tidevannskraftverk avhenger av artenes unnvikelsesevner, og deres økologiske gruppering.

Overflatedykkere (f.eks. skarver, ærfugl) vil ha en mer rolig og kontrollert dybdeprofil enn f.eks.

en stupdykker (f.eks. havsule) som antageligvis vil være langt mer utsatt for kollisjoner.

Turbiditeten vil øke rundt et anlegg og vil redusere sjøfuglenes sjanser for å oppdage anlegget (Grecian m.fl. 2010). Beiteadferd under vann hos enkelte sjøfuglarter vil også kunne øke deres sårbarhet. Ærfugl beiter ofte motstrøms og vil derfor kunne tiltrekkes av vannstrømmen på baksiden av et anlegg (Langton m.fl. 2011).

1.4.2 Endring og tap av habitat, samt forstyrrelse

Det antas at støy fra bølge- og tidevannskraftverk vil være høyest under etablering og ved generelt vedlikehold. Bølge- og tidevannskraftverk vil kreve ekstensiv fortøyning og ankring, i tillegg til arealkravene fra selve anleggene. Sjøfuglarters naturlig skyhet overfor antropogene installasjoner vil kunne hindre enkelte arter i å utnytte områdene, spesielt under etablering av et anlegg (Grecian m.fl. 2010), men det er ukjent hvorvidt dette vil kunne påvirke norske sjøfuglarter.

Anlegg som krever faste installasjoner på bunnen vil kunne fordrive spesielt bentisk beitende sjøfuglarter fra deres habitater, og anlegg som flyter i overflaten vil også kunne ha en fordrivende effekt. En påvirkning vil være avhengig av mange faktorer, herunder anleggstype, og plassering i forhold til sesongvise sjøfuglforekomster, og det er derfor vanskelig å vurdere

Småskala endringer i habitat pga. endrede strømforhold eller endret næringstilgang vil kunne påvirke sjøfugl. Anlegg under vann vil kunne være viktige vekstmedier for f.eks. blåskjell, og vil kunne virke positivt for beitende ærfugl (Bulleri m.fl. 2003). Samtidig er det vist at tidevannskraftverk i Bay of Fundy (Canada) har påvirket migrerende fiskebestander negativt, med mulige negative effekter på top-predatorer som var avhengige av denne ressursen (Dadswell & Rulifson 1994).

1.4.3 Barriereeffekter

Bølge- og tidevannskraftverk kan utgjøre ekstensive barrierer for forflytning (Gill 2005) og sjøfugl kan bli tvunget til å bevege seg rundt slike anlegg, på samme måte som for vindkraftverk (Grecian m.fl. 2010). Energiforbruket ved slike "omveier" er imidlertid sannsynligvis begrenset (f.eks. Masden m.fl. 2009), hvis da ikke fuglene er nødt til å fly omveier ofte, noe som vil kunne forekomme hvis et anlegg plasseres mellom en hekkekoloni og artens beiteområder (Langston & Pullan 2003, Desholm & Kahlert 2005, Masden m.fl.

2010).