3 Forekomst av sjøfugl i de utvalgte områdene
3.4 Vurdering av konsekvenser
3.4.5 Gimsøy nord
I utredningsområdet finnes en relativt stor tetthet av sjøfugl. Området huser store kolonier av havsule og storskarv. Betydelige bestander av hekkende svartbak, gråmåke og ærfugl finnes også.
Det er gjennomgående små bestander for alle arter som er registrert mytende i Gimsøy nord, og konsekvensen av vindkraft vurderes som liten for alle.
Gimsøy-området er et viktig og artsrikt overvintringsområde for sjøfugl. Det finnes mye gråmåke, svartbak og skarv og det har vært registrert store forekomster av krykkje her. De marine dykkendene, inkludert sjøorre, er også tallrike i utredningsområdet, og det er registrert spesielt store forekomster av gulnebblom og andre lommer og dykkere.
Konsekvensene av et vindkraftverk antas å være store for de pelagisk, overflatebeitende artene havsule og krykkje samt for ternene blant overflatebeitende, kystnære arter.
Konsekvensene vurderes som middels for begge gruppene av kystnære arter, med relativt store forekomster av både lommer og andefugler. Konsekvensene for alkefugler vurderes derimot som lave. Det antas at de minst konfliktfylte områdene er de som er lengst ut fra land (mot nordvest).
Tabell 3.19. Rødlistede sjøfuglarter i Gimsøy nord i hekke-, myte- og overvintringsperiodene.
Kategoriene er hhv. kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Grå skravur markerer at arten forekommer i området, men muligens ikke regelmessig, blå skravur at hekkende fugler fra nærliggende kolonier (utenfor utredningsområdet) kan forekomme.
Art Kategori Hekking Myting Vinter
Storlom NT
Makrellterne VU < 50
Lomvi CR < 50 svømmetrekk 50-250
Alke VU 50-250 svømmetrekk < 50
Lunde VU 250-1000 < 50
Teist VU 50-250 50-250
Tabell 3.20. Mulige konsekvenser for sjøfugl ved etablering, drift og avvikling av vindkraftverk i Gimsøy nord. Artsgruppene er kodet som PDy (pelagisk dykkende), POv (pelagisk overflate-beitende), KFi (kystbundne dykkende fiskespisende), KBe (kystbundne dykkende bentisk beitende), KOv (kystbundne, overflatebeitende arter) og VÅT (våtmarksfugler). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). Se kap. 2.3 for nærmere beskrivelse. Arts- og sesongvise konsekvensvurderinger for utredningsområdet er gitt i Vedlegg 11. De artene hovedkonklusjonene mht. konsekvens er basert på er uthevet.
Arter/artsgrupper Etablering Drift Avvikling
Lomvi, alke, lunde (PDy) Lav 2** Lav 2** Lav 2**
Havsule, krykkje (POv) Stor 2*** Stor 2*** Stor 2***
Lommer, dykkere, skarver, siland, teist (KFi) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre (KBe) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Gråmåke, svartbak, sildemåke, terner (KOv) Stor 2*** Stor 2*** Stor 2***
Grågås, kortnebbgås, hvitkinngås (VÅT) Lav 3*** Lav 3*** Lav 3***
Samlet konsekvens for sjøfugl Stor 2*** Stor 2*** Stor 2***
3.4.6 Nordmela
Forekomst av rødlistede sjøfuglarter er oppsummert i tabell 3.21. Forventede konsekvenser for de enkelte økologiske gruppene ved etablering, drift og avvikling av bunnfast vindkraftverk i området er oppsummert i tabell 3.22.
Nordmela er et svært artsrikt område. En stor andel av den norske bestanden av lunde hekker innenfor utredningsområdet. Alke og lomvi forekommer i mindre antall. Området innehar også viktige hekkelokalitet for krykkje.
Det er gjennomgående små bestander for alle arter som er registrert mytende i Nordmela, og konsekvensen av utbygging av et vindkraftverk vurderes som liten for alle. Dette gjelder også ærfugl, selv om den ene flokken på 200 individer som ble registrert, lå inntil utredningsområdet.
Innenfor utredningsområdet Nordmela finnes overvintrende sjøfuglarter som lomvi, alke og lunde. Området synes å være et viktig overvintringsområde for sjøorre, og gulnebblom og storlom finnes også i området om vinteren.
Nordmela - Andøya er et viktig område for mange arter, og for samtlige økologiske grupper vurderes konsekvensene som middels eller store (det siste gjelder bare for ternene). To viktige fuglefjell ligger i eller tett inn til utredningsområdet, og det er viktige rasteplasser for kortnebbgjess og hvitkinngjess på vestsida av Andøya, tett inn til utredningsområdet. Dersom flokker med gjess skremmes bort fra f.eks. dyrket mark, kan de bli skremt ut mot et eventuelt vindkraftverk hvis dette er plassert nær land.
Det er vanskelig å vurdere hvilke deler av utredningsområdet som vil gi minst konsekvenser for sjøfugl som følge av et vindkraftverk i dette området. Det er likevel mulig at en lokalisering lengst ut fra både Anda, Andøya og Bleiksøya kan gi mindre konsekvenser, både for hekkende arter, mytende og overvintrende arter, og rastende gjess på vårtrekk.
Tabell 3.21. Rødlistede sjøfuglarter i Nordmela i hekke-, myte- og overvintringsperiodene.
Kategoriene er hhv. kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Grå skravur markerer at arten forekommer i området, men muligens ikke regelmessig, blå skravur at hekkende fugler fra nærliggende kolonier (utenfor utredningsområdet) kan forekomme.
Tabell 3.22. Mulige konsekvenser for sjøfugl ved etablering, drift og avvikling av vindkraftverk i Nordmela. Artsgruppene er kodet som PDy (pelagisk dykkende), POv (pelagisk overflate-beitende), KFi (kystbundne dykkende fiskespisende), KBe (kystbundne dykkende bentisk beitende), KOv (kystbundne overflatebeitende arter) og VÅT (våtmarksfugler). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). Se kap. 2.3 for nærmere beskrivelse. Arts- og sesongvise konsekvensvurderinger for utredningsområdet er gitt i Vedlegg 11. De artene hovedkonklusjonene mht. konsekvens er basert på er uthevet.
Arter/artsgrupper Etablering Drift Avvikling
Lomvi, alke, lunde (PDy) Middels 1** Middels 1** Middels 1**
Havsule, krykkje (POv) Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
Lommer, dykkere, skarver, siland, teist (KFi) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre (KBe) Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
Gråmåke, svartbak, sildemåke, terner (KOv) Stor 1** Stor 1** Stor 1**
Grågås, kortnebbgås, hvitkinngås (VÅT) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Samlet konsekvens for sjøfugl Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
3.4.7 Auvær
Forekomsten av rødlistede sjøfuglarter er oppsummert i tabell 3.23. Forventede konsekvenser for de enkelte økologiske gruppene ved etablering, drift og avvikling av bunnfast vindkraftverk i området er oppsummert i tabell 3.24.
Art Kategori Hekking Myting Vinter
Storlom NT
Konsekvensene av et vindkraftverk i Auvær er vurdert som middels for de fleste økologiske gruppene, men som store for ternene. For pelagisk, dykkende arter er det særlig for lomvi og alke fra Sør-Fugløy at konsekvensene er vurdert som middels ut fra hvor de kan ha sine beiteområder. Det er imidlertid ikke kjent i hvilken grad utredningsområdet har betydning for svømmetrekket for lomvi og alke fra de nærliggende fuglefjellene. Dersom senere undersøkelser skulle vise at et vindkraftverk i Auvær-området kan skape en barriere for svømmetrekket, kan konsekvensene bli oppgradert.
Auvær er et viktig overvintringsområde for flere marine ender i gruppen bentisk, beitende kystnære arter. Det myter også mye ærfugl i Auvær. Disse vil være særlig sårbare for forstyrrelser i løpet av anleggsperioden og under avvikling av et eventuelt vindkraftverk.
Store deler av utredningsområdet ligger noe nordøst for selve Auvær, mellom disse og Småvær/Lyngøya/Treingen nordøst i utredningsområdet. De største vinterbestandene er observert sørvest i Auvær, slik at en lokalisering av et vindkraftverk nordøst i utredningsområdet forventes å gi minst konsekvenser for sjøfugl.
Tabell 3.23. Rødlistede sjøfuglarter i Auvær i hekke-, myte- og overvintringsperiodene.
Kategoriene er hhv. kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Grå skravur markerer at arten forekommer i området, men muligens ikke regelmessig, blå skravur at hekkende fugler fra nærliggende kolonier (utenfor utredningsområdet) kan forekomme.
Art Kategori Hekking Myting Vinter
Gulnebblom NT ?
Havhest NT ? ?
Stormsvale NT ?
Svartand NT < 50
Sjøorre NT < 50
Tyvjo NT < 50
Fiskemåke NT 50-250
Krykkje EN 250-1000 250-1000?
Makrellterne VU
Lomvi CR svømmetrekk < 50
Alke VU svømmetrekk < 50
Lunde VU ?
Teist VU 50-250 50-250
Tabell 3.24. Mulige konsekvenser for sjøfugl ved etablering, drift og avvikling av vindkraftverk i Auvær. Artsgruppene er kodet som PDy (pelagisk dykkende), POv (pelagisk overflate-beitende), KFi (kystbundne dykkende fiskespisende), KBe (kystbundne dykkende bentisk beitende), KOv (kystbundne overflatebeitende arter) og VÅT (våtmarksfugler). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). Se kap. 2.3 for nærmere beskrivelse. Arts- og sesongvise konsekvensvurderinger for utredningsområdet er gitt i Vedlegg 11. De artene hovedkonklusjonene mht. konsekvens er basert på er uthevet.
Arter/artsgrupper Etablering Drift Avvikling
Lomvi, alke, lunde (PDy) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Havsule, krykkje (POv) Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
Lommer, dykkere, skarver, siland, teist (KFi) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre (KBe) Middels 1*** Middels 1*** Middels 1***
Gråmåke, svartbak, sildemåke, terner (KOv) Stor 1* Stor 1* Stor 1*
Grågås, kortnebbgås, hvitkinngås (VÅT) Lav 3* Lav 3* Lav 3*
Samlet konsekvens for sjøfugl Middels 2** Middels 2** Middels 2**
3.4.8 Vannøya nordøst
Forekomsten av rødlistede sjøfuglarter er oppsummert i tabell 3.25. Forventede konsekvenser for de enkelte økologiske gruppene ved etablering, drift og avvikling av bunnfast vindkraftverk i området er oppsummert i tabell 3.26.
Konsekvensene av et eventuelt vindkraftverk er vurdert som middels for de fleste økologiske gruppene. Særlig gjelder dette pelagisk, dykkende alkefugler og krykkje fra Nord-Fugløy, som må forventes å kunne utnytte nærområdene til utredningsområdet til næringssøk. Dersom det skal anlegges et vindkraftverk ved Vannøya, bør det følges opp med nærmere studier av i hvilken grad fugler fra Nord-Fugløy bruker utredningsområdet.
Det er ikke kjent i hvilken grad svømmetrekket for lomvi og alke fra Nord-Fugløy eller andre fuglefjell, vil berøre Vannøya, og om et vindkraftverk vil kunne danne en barriere for dette trekket. Dersom senere undersøkelser skulle vise at et vindkraftverk i Vannøya vil være en barriere for svømmetrekket, kan konsekvensene bli oppgradert.
Selve utredningsområdet synes ikke å være viktige beite- eller myteområder for ærfugl, men det finnes en god bestand av overvintrende praktærfugler i området. De fleste av disse ligger imidlertid i gruntvannsområdene noe vest for utredningsområdet.
De viktigste overvintringsområdene ligger sør for Grimsholmene. Det kan derfor synes best å anlegge et eventuelt vindkraftverk nord for Grimsholmene. Det tas forbehold for om dette området vil være mer utsatt for fugler som kan trekke til og fra Nord-Fugløy, eller som beiter i områdene mellom Karlsøya og Vannøya.
Tabell 3.25. Rødlistede sjøfuglarter i Vannøya nordøst i hekke-, myte- og overvintringsperiodene. Kategoriene er hhv. kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Grå skravur markerer at arten forekommer i området, men muligens ikke regelmessig, blå skravur at hekkende fugler fra nærliggende kolonier (utenfor utredningsområdet) kan forekomme.
Art Kategori Hekking Myting Vinter
Gulnebblom NT < 50
Tabell 3.26. Mulige konsekvenser for sjøfugl ved etablering, drift og avvikling av vindkraftverk i Vannøya. Artsgruppene er kodet som PDy (pelagisk dykkende), POv (pelagisk overflate-beitende), KFi (kystbundne dykkende fiskespisende), KBe (kystbundne dykkende bentisk beitende), KOv (kystbundne overflatebeitende arter) og VÅT (våtmarksfugler). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). Se kap. 2.3 for nærmere beskrivelse. Arts- og sesongvise konsekvensvurderinger for utredningsområdet er gitt i Vedlegg 11. De artene hovedkonklusjonene mht. konsekvens er basert på er uthevet.
Arter/artsgrupper Etablering Drift Avvikling
Lomvi, alke, lunde (PDy) Middels 1* Middels 1* Middels 1*
Havsule, krykkje (POv) Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
Lommer, dykkere, skarver, siland, teist (KFi) Middels 2** Middels 2** Middels 2**
Ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre (KBe) Middels 3*** Middels 3*** Middels 3***
Gråmåke, svartbak, sildemåke, terner (KOv) Stor 1** Stor 1** Stor 1**
Grågås, kortnebbgås, hvitkinngås (VÅT)
Samlet konsekvens for sjøfugl Middels 2** Middels 2** Middels 2**
3.4.9 Sandskallen – Sørøya Nord
og lunde i høstperioden. Lomvi forekommer til alle årstider og området kan komme i konflikt med lomvi fra midt-norske kolonier på svømmetrekk til Barentshavet (Lorentsen & May i trykk).
Havsule opptrer, generelt, i lave tettheter, men området kan komme i konflikt med havsuler på trekk sørover fra de store koloniene i Finnmark (Fort et al. 2012). Et eventuelt vindkraftverk kan oppfattes som en barriere for disse. Usikkerheten om både trekkruter for svømmetrekket, mulige variasjoner i dette fra år til år, og hva konsekvensene av en eventuell barriereeffekt kan bli, gjør at det er umulig å vurdere dette uten nærmere undersøkelser. Konsekvensene av et vindkraftverk er likevel satt som lav. Det er også vanskelig å gi råd om design av et vindkraftverk i dette området ut fra hensyn til svømmetrekkende fugler.
Eventuelle konsekvenser i anleggs-, drift- og avviklingsfasen ansees ut i fra tilgjengelig litteratur og kjennskap til forekomster å være lave (tabell 3.27).
Tabell 3.27. Mulige konsekvenser for sjøfugl ved etablering, drift og avvikling av vindkraftverk ved Sandskallen – Sørøya Nord. Artsgruppene er kodet som PDy (pelagisk dykkende), POv (pelagisk overflate-beitende), KFi (kystbundne dykkende fiskespisende), KBe (kystbundne dykkende bentisk beitende), KOv (kystbundne overflatebeitende arter) og VÅT (våtmarksfugler). Usikkerhet i vurderingene er angitt med tallene 1 (liten), 2 (middels) eller 3 (stor usikkerhet), mens kunnskapsnivå er angitt med * (dårlig), ** (middels) eller *** (relativ god kunnskap). Se kap. 2.3 for nærmere beskrivelse. Arts- og sesongvise konsekvensvurderinger for utredningsområdet er gitt i Vedlegg 11. De artene hovedkonklusjonene mht. konsekvens er basert på er uthevet.
Arter/artsgrupper Etablering Drift Avvikling
Lomvi, alke, lunde (PDy) Lav 2** Middels 2* Lav 3*
Havsule, krykkje (POv) Lav 2** Lav 2** Lav 2**
Lommer, dykkere, skarver, siland, teist (KFi) Ærfugl, havelle, svartand, sjøorre (KBe)
Gråmåke, svartbak, sildemåke, terner (KOv) Lav 3*** Lav 3*** Lav 3***
Grågås, kortnebbgås, hvitkinngås (VÅT)
Samlet konsekvens for sjøfugl Lav 2** Lav 2** Lav 2**