Fra sårbarhet til konsekvens

2.3.1 Vurdering av sårbarhet

I den strategiske konsekvensutredningen er NINA bedt om å vurdere konsekvenser av de inngrepene et offshore vindkraftanlegg vil føre til for sjøfugl. Konsekvensene skal angis for de mest aktuelle artene innenfor hvert enkelt utredningsområde, og for anleggs-, drifts-, og avviklingsfasen.

Vi har tatt utgangspunkt i de sensitivitetsindeksene (SSI-indeksene) som ble utarbeidet og publisert for norske forhold i Christensen-Dalsgaard m.fl. (2010), etter en metodikk som ble foreslått av Garthe & Hüppop (2004). Disse er presentert i Vedlegg 2, dog med en modifisering i og med at Rødlistestatus er tatt ut og vektlagt spesielt. I den opprinnelige SSI-indeksen vektes rødlistestatus sammen med biogeografisk bestandsstørrelse (størrelsen på den norske bestanden i forhold til den internasjonale) og voksenoverlevelse. Fordelingen av (de modifiserte) SSI-indeksene er gitt i figur 2.13. SSI-verdiene er ikke et matematisk korrekt mål for sårbarhet og er derfor skalert (“by eye”) slik at de laveste kategoriene representerer lav sårbarhet, og de høyeste kategoriene høy sårbarhet (3-delt skala). For skalering av sårbarhet i hekketiden er det brukt de samme grenseverdiene, noe som gjør at færre arter får moderat konsekvens.

2.3.2 Vurdering av konsekvens, metode I

Det er to alternative måter å vurdere konsekvens på. Den første av disse tar utgangspunkt i sensitivitetsvurderingene for sjøfugl og offshore vind som ble utviklet av Garthe & Hüppop (2004), og som er brukt i vår screening av sårbare områder langs norskekysten (Christensen-Dalsgaard m.fl. 2011).

For å komme fram til en konsekvensverdi er sårbarhetskategoriene gitt en verdi fra 1-3, der lav sårbarhet (lav sensitivitet, jf. figur 2.13) får lavest verdi og høy sårbarhet høyest verdi:

1 = Lav sårbarhet 2 = Middels sårbarhet 3 = Høy Sårbarhet

Videre er Norsk rødlistestatus kategorisert (slik det ble gjort i Christensen-Dalsgaard m.fl.

2011) etter følgende gradering:

1 = ingen rødlisteklassifisering

5-10 10-15 15-20 20-25 25-30 30-35 35-40 40-45 45-50 50-55

0

Figur 2.22. Fordeling av SSI-indekser for sjøfugl i grupper for generell SSI (øverst) og SSI i hekkeperioden (nederst). Gul = Lav sårbarhet, oransje = moderat sårbarhet, rød = høy sårbarhet.

Rødlistestatus er trukket ut av beregningen av SSI-indeksene.

Til slutt er forekomst (andel) innenfor det aktuelle utredningsområdet vurdert i forhold til regional bestand som gitt i tabell 2.9.

1 = < 1 % av regional bestand innenfor utredningsområdet 2 = 1-5 % av regional bestand innenfor utredningsområdet 3 = 5-10 % av regional bestand innenfor utredningsområdet 4 = > 10 % av regional bestand innenfor utredningsområdet

For å gjøre den endelige konsekvensvurderingen enklest mulig (og transparent) er det brukt en konsekvensindeks som er lik produktet av sårbarhet, rødlistestatus og andel:

Konsekvens = Sårbarhetskategori * Rødlistestatus * Andel i utredningsområdet

Utfallsrom for konsekvensverdiene ligger i intervallet 1-60 og er visualisert i figur 2.23.

Konsekvens er kategorisert i tre grupper fra lav via middels til stor konsekvens.

2.3.3 Vurdering av konsekvens, metode II

Den andre måten å vurdere konsekvens på tar utgangspunkt i modellen som ble brukt i forbindelse med sektorutredningen for Nordsjøen (Gasbjerg m.fl. 2011).

Som i Gasbjerg m.fl. (2011) er effektene av de ulike påvirkningsfaktorene, som her er knyttet til etablering, drift og avvikling av offshore vindkraftverk, vurdert enten rent kvalitativt eller semi-kvantitativt, der vurderingene også er støttet på resultater av en kvantitativ analyse. De endelige konsekvensene (jf. tabell 2.12) må uansett betraktes som kvalitative vurderinger. Det er i vurderingene lagt vekt på å skille mellom 1) direkte effekter, 2) indirekte effekter via endringer i næringstilbud og 3) indirekte effekter via habitatendringer. De seks kriteriene som beskriver hver konsekvenskategori (tabell 2.12) reflekterer også denne inndelingen. Omfanget av konsekvens sees i forhold til hvor stor andel av bestanden som blir påvirket, herunder i hvilken grad hekkesuksess og/eller overlevelse blir berørt, eller hvor store deler av egnede habitater som blir påvirket.

Konsekvenskategori

0-5 5-10 10-15 15-20 20-25 25-30 30-35 35-40 40-45 45-50 50-55 55-60

Antall

16 Figur 2.23. Fordeling (utfallsrom) av

mulige konsekvensverdier for sjøfugl i forhold til offshore vindkraftverk. Gul

= lav konsekvens, oransje = middels konsekvens, rød = stor konsekvens.

Tabell 2.12. Skala og kriterier benyttet for kategorisering av konsekvenser av ulike typer påvirkninger for sjøfugl i forhold til etablering, drift og avvikling av offshore vindkraftverk. De to første kriteriene er kvalitative og er vurdert alene når mer kvantitativ kunnskap ikke er tilgjengelig. De øvrige kriteriene er basert på kvantitative vurderinger. Med bestand i denne sammenhengen menes alle individer innen en art som kan tenkes berørt av det aktuelle vindkraftverket. Når vesentlige kunnskapsmangler har gjort det umulig å vurdere konsekvens, er konsekvens angitt som ukjent. Fra Gasbjerg m.fl. 2011.

Kriterium Konsekvens ¹

Påvisbar konsekvens Sterkt påvisbar konsekvens

2.3.4 Endelig vurdering av konsekvens, usikkerhet og kunnskapsgrunnlag

Vi har valgt å bruke begge disse to modellene for å vurdere konsekvens på, delvis uavhengig av hverandre, avhengig av kunnskapsgrunnlaget. I noen tilfeller er en vurdering basert på sårbarhets-(SSI-) verdiene, rødlistestatus og forekomst funnet å være mest hensiktsmessig, i andre tilfeller er det mest hensiktsmessig å vurdere konsekvens basert på kvalitative og kvantitative kriterier, og i enkelte tilfeller kan begge modellene være brukt.

For hver konsekvenskategori gis det også skjønnsmessige vurderinger på tredelt skala av både hvor stor usikkerhet vurderingen er beheftet med, m.a.o. risikoen for at konsekvensen i betydelig grad kan være over- eller undervurdert, og i hvilken grad dagens kunnskap er funnet tilstrekkelig god og omfattende for å vurdere konsekvens (tabell 2.13). Som regel vil de to parameterne være omvendt proporsjonale, dvs. jo bedre kunnskap, dess sikrere vurderinger.

Det kan ikke understrekes sterkt nok at både sårbarhets- og konsekvensverdiene er temporære, og vil endres med økende kunnskap. Mange sjøfuglbestander er i nedgang og vil kunne få endret rødlistestatus ved neste oppdatering av den norske rødlista.

Tabell 2.13. Koder for gradering av usikkerhet og kunnskapsgrunnlag for de angitte konsekvensvurderingene.

Faktor Kode Forklaring

Usikkerhet 1 Liten usikkerhet

2 Middels usikkerhet

3 Stor usikkerhet

Kunnskapsgrunnlag * Dårlig (lite og/eller lite egnet) kunnskap

** Middels kunnskap

*** Relativt god kunnskap