Hekking

Det er gjennomført sporadiske tellinger av hekkende sjøfugl i Sogn og Fjordane siden begynnelsen av 1980-tallet, samt hvert år siden 2005 (f.eks. Larsen 2011). Dette inkluderer også utbyggingsområdene i Bremanger og Vågsøy kommuner, og en har god oversikt over bestanden av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene innenfor utredningsområdene.

Generelt kan sies at hekkebestandene av sjøfugl i Sogn og Fjordane har gjennomgått en kraftig bestandsreduksjon, muligens som et resultat av manglende næringstilgang da nedgangen kom parallelt med et sammenbrudd i tobisbestanden i Nordsjøen. Data fra hekkefugltellinger i Sogn og Fjordane det siste tiåret viser en tilbakegang for så godt som alle arter (Larsen 2011). Hekkebestanden av ærfugl i Sogn og Fjordane synes å ha gjennomgått en kraftig bestandsnedgang. Dersom tallgrunnlaget er korrekt, er det snakk om en nedgang på rundt 95 % på ti år (Larsen 2011).

Mange av sjøfuglartene som hekker på Runde, spesielt de pelagisk dykkende og overflatebeitende artene, har en aksjonsradius som omfatter både Frøyagrunnene og Olderveggen. Disse vil kunne komme i konflikt med en eventuell utbygging av et vindkraftverk i utredningsområdene. I løpet av de siste 10 årene har de rødlistede artene krykkje, lomvi og lunde hatt en negativ bestandsutvikling på Runde, mens hekkebestanden av havsule har vært stabil.

Frøyagrunnene

Utredningsområdet for Frøyagrunnene overlapper delvis med utredningsområdet for Olderveggen og disse bør derfor sees i sammenheng. Det er ingen store kolonier av pelagisk dykkende sjøfugl i utredningsområdet Frøyagrunnene, men området ligger innenfor aksjonsradius for alke, lomvi og lunde som hekker i koloniene på Veststeinen og Einervarden (se omtale under Olderveggen) og utgjør derved en del av kjerneområdet for disse artene (figur 3.4).

Det er heller ingen store kolonier av arter som hører inn under den økologiske gruppen pelagisk, overflatebeitende sjøfugl (tabell 2.10). Tyvjo er påvist på flere hekkelokaliteter innenfor utredningsområdet (figur 3.4). Det hekker ikke krykkje innenfor utredningsområdet, men næringssøkende individer vil likevel kunne påtreffes her i hekketiden.

Utredningsområdet er et viktig hekkeområde for ærfugl. Det er registrert stor reduksjon i hekkebestanden av ærfugl i Sogn og Fjordane de siste årene (Larsen 2011, figur 3.4).

Av kystbundne, fiskespisende sjøfugl finnes ca. 2 % av totalbestanden av toppskarv i norsk del av Nordsjøen/Skagerrak innenfor utredningsområdet. Den viktigste hekkelokaliteten i området er Frøyaskjera midt inne i utredningsområdet (figur 3.4). Hekkebestanden av teist er også relativt stor, og hele 5 % av den totale bestanden i Nordsjøen antas å hekke innen utredningsområdet. Arten er påvist hekkende på mange mindre lokaliteter.

Hos den økologiske gruppen kystbundne, overflatebeitende sjøfugl (figur 3.4) er det, etter en nedgangsperiode, registrert en vekst i bestandene av svartbak og gråmåke over hele fylket.

Dette er også tilfellet innenfor utredningsområdet, men det er likevel langt igjen til bestandene er oppe på det samme nivået som før sammenbruddet. Ved Frøyaskjera, en stabil hekkelokalitet for måker hekket det i 2011 45 par svartbak og 35 par gråmåke (Larsen 2011).

Makrellterne og rødnebbterne er også påvist hekkende på denne lokaliteten. I

omfanget av hekkingen vært begrenset, og i tråd med den store reduksjonen i hekkebestandene som er observert (Larsen 2011).

Olderveggen

Olderveggen har større mengder hekkende sjøfugl i sin nærhet enn Frøyagrunnene. Det meste av pelagisk dykkende sjøfugl som hekker i Sogn og Fjordane holder til innenfor dette utredningsområdet. Praktisk talt hele lundebestanden i Sogn og Fjordane hekker her; på Veststeinen og Einevarden. Antallet hekkende lunde har gått kraftig tilbake siden 1980-tallet, men ser ut til å ha holdt seg relativt stabilt de siste årene (figur 3.5). I 2011 ble hekke-bestanden av lunde anslått å være anslagsvis 2500 par på Veststeinen og 1500 par på Einevarden (Larsen 2011). De fleste hekkende lomvier og alker i Sogn og Fjordane finnes i utredningsområdet (figur 3.4).

Av den økologiske gruppen pelagisk, overflatebeitende sjøfugl har krykkje vært den mest tallrike arten innenfor utredningsområdet (figur 3.4). Det har imidlertid skjedd store forflytninger av de viktigste hekkebestandene i løpet av det siste 10-året og krykkjene hekker nå hovedsakelig i to store kolonier; Stallbrekka i Vågsøy kommune (innenfor utredningsområdet) med over 200 par og Buholmen i Selje (utenfor utredningsområdet) med 460 par i 2011 (Larsen 2011). Avstanden til utredningsområdet fra Buholmen er ca. 25 km, noe som er godt innenfor artens aksjonsradius. Det er påvist hekking av tyvjo på flere lokaliteter innenfor utredningsområdet. I tillegg er det registrert hekkende tyvjo på ulike lokaliteter innenfor 15 – 25 km fra Olderveggen, og utredningsområdet faller klart innenfor aksjonsradius fra koloniene.

Havhest hekket tidligere ved flere lokaliteter, blant annet på Einevarden, men det er observert en kraftig nedgang i hekkebestanden de siste årene (Larsen 2011).

Av de kystbundne, fiskespisende artene (figur 3.4) er toppskarv vanligst i området. Den største ansamlingen finnes på Veststeinen. Det ble for få år siden registrert 80 hekkende par der, men i 2011 var det kun 26 par som gikk til hekking. Det er i tillegg også registrert hekkende toppskarv på mange lokaliteter langs hele Bremangerlandet. Det er flere viktige hekkelokaliteter for teist innenfor utredningsområdet. Det er særdeles vanskelig å anslå størrelsen på teistkolonier, men hekkebestanden er tilsynelatende redusert fra 1980-tallet og fram til i dag (Larsen 2011).

Når det gjelder kystbundne, overflatebeitende sjøfugl (figur 3.4) hekker både gråmåke, År

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall par

Figur 3.5. Utvikling i hekkebestanden av lunde på Einevarden og Veststeinen i Sogn og Fjordane (etter Larsen 2011).

senere årene. På samme lokalitet er det også funnet hekking av flere rødlistede arter, blant annet fiskemåke, tyvjo og makrellterne. Hekkebestanden av terner har gått kraftig tilbake etter århundreskiftet, og samlet for makrellterne og rødnebbterne, er det nå under 50 par årlig som hekker i sjøfuglreservatene som overvåkes årlig av Fylkesmannen (Larsen 2011). Innenfor utredningsområdene Frøyagrunnen og Olderveggen er det tidligere bare funnet mindre antall hekkende makrellterner.

Bestandene av kystbundne, bentisk beitende sjøfugl er generelt lave innenfor utredningsområdet (figur 3.4). Ærfugl hekker innenfor utredningsområdet med hoveddelen av hekkelokalitetene i Vågsøy kommune.

Figur 3.4. Fordeling av hekkende sjøfugl, fordelt på økologiske grupper, ved Frøyagrunnene og Olderveggen. Kartene viser følgende grupper, fra øverst til venstre til nederst til høyre; pelagisk dykkende, pelagisk, overflatebeitende, kystbundne, fiskespisende, kystbundne overflatebeitende og kystbundne, bentisk beitende.