VPC-­‐baserte  bruddopplevelser  i  traumeteam

De fleste avdekkede bruddene i traumeteamkonteksten forstår jeg som brudd på de vertikale psykologiske kontraktene. Tabell 10 nedenfor gir en komplett oversikt over hvilke VPC-baserte innholdsmomenter som oppleves brutt og konsekvensene av disse.

Forventningsretning Innholdsmoment

Utydelig

Tabell 10: Konsekvenser av VPC-baserte brudd i traumeteam

I traumeteamet finner jeg tendenser til at brudd særlig knyttes til noen spesifikke innholdsmomenter, mens andre ikke berøres av brudd i like stor grad. Jeg velger her å betrakte bruddopplevelser i forbindelse med tre forventningskategorier fra medlemmene til teamleder: brudd på kommunikasjon, tydelighet og prioritering og tydeliggjøring av lederrollen. Til slutt vil jeg redegjøre for en bruddtendens i forventningene lederne har til medlemmene: brudd på respekt for teamleder.

Flere av bruddopplevelsene dreier seg om brudd på innholdsmomentet kommunikasjon i den vertikale relasjonen mellom medlemmene og teamleder. Eksempelvis beskriver et av medlemmene en hendelse der en alvorlig skadet pasient ble overført fra et mindre sykehus og det ble gjennomført gjenoppliving idet pasienten ankom Akuttmottaket. Pasientens tilstand gjorde derfor at traumemottaket fikk en relativt kaotisk start. Teamdeltakeren opplevde likevel at behandlingen ble forverret av teamleders manglende evne til å kommunisere, både med ambulansepersonalet og de øvrige medlemmene. Ifølge medlemmet resulterte dette bruddet i at leder fikk tunnelsyn og ikke fulgte den standardiserte oppgavegjennomgangen. Kommunikasjonssvikten opplevde dessuten å bidra til ytterligere følelse av kaos og usikkerhet som følge av en utydelig prioritering av oppgaver.

Teammedlemmet erkjenner likevel at pasientens tilstand ved ankomst gjorde det vanskelig å få gjennomført mottaket på en forskriftsmessig måte. Ut ifra beskrivelsen av teamleders atferd mener jeg at denne situasjonen kan forstås som simultane brudd på både innholdsmomentene kommunikasjon og tydelighet og prioritering.

Videre tyder mange av bruddopplevelsene medlemmene opplever å være relatert til teamleders evne til å opptre tydelig og føre teamet gjennom den standardiserte oppgaverekkefølgen basert på en godt kommunisert prioritering. Et medlem forteller om en episode der teamlederen ga vedkommende beskjed om å utføre en oppgave samtidig som anestesilegen begynner med en annen prosedyre. Idet medlemmet da spurte teamleder om ikke vedkommende skulle utføre sin gitte oppgave fikk medlemmet beskjed om å vente til både anestesien og andre yrkesgrupper hadde gjort seg ferdig med sine oppgaver.

Vedkommende betrakter dette som misbruk av ressurser ved at man blir stående å vente som følge av uklar prioritering. Bruddet resulterer således i oppfatninger om ineffektiv utnyttelse av ressurser og følelser av at spesifikke kompetanser ikke ble tilstrekkelig verdsatt.

Generelt sett fant jeg en tendens til at opplevde brudd på forventninger til teamleders tydelighets- og prioriteringsevne resulterer i økt usikkerhet hos øvrige teammedlemmer.

Dette oppfattes i tillegg å føre til et mindre effektivt traumemottak med lavere flyt og følgelig redusert tilfredshet med prosessen. Dette illustreres i følgende utsagn: «(…) Som regel blir nok ”outcomet” ganske likt, men vi kommer der litt senere og litt mindre elegant og litt mindre effektivt.»

Innholdsmomentet tydeliggjøring av lederrolle representerer også en sentral VPC-bruddtendens. De fleste slike bruddopplevelser referer til situasjoner der samspillet mellom anestesilege og teamleder oppfattes som hemmende for teamets flyt og samarbeid. Flere av medlemmene forteller detaljert om situasjoner der samarbeidet mellom de to legerollene har sviktet. Konsekvensbeskrivelsene i eksemplene nedenfor gir derfor et representativt bilde av hvordan medlemmene opplever brudd på dette innholdsmomentet.

Et av medlemmene beskriver en hendelse der det oppstod en åpen og faglig diskusjon mellom en ny og usikker teamleder og en anestesilege «(…) som er gammel i gamet og vet hva han vil». Dette førte til at resten av teamet ble stående på vent og følte seg usikre på hva de skulle gjøre. I tillegg til økt usikkerhet blant medlemmene, opplevde vedkommende at teamleder ikke var flink nok til å effektivisere beslutningsprosessen og utøve sin

beslutningsmakt: «Og da fungerer det ikke. Fordi at du må få en beskjed om hva du skal gjøre så du vet hva du skal gjøre. Og at ikke du må velge hvem du skal høre på. Det er liksom ikke vår oppgave». Dette oppfattes å resultere i at det tar lenger tid før beslutninger tas og dermed lenger tid før gjennomgangen av pasienten fullføres.

En av teamlederne beskriver også samspillet mellom teamleder og anestesilege som en kilde til kontraktsbrudd. I samsvar med øvrige medlemmer oppfatter også denne teamlederen at en åpen uenighet mellom en selv og en anestesilege fører til at flyten i teamet ødelegges, beslutningsprosessen oppfattes som forvirrende, øvrige medlemmer blir usikre og frustrerte, og behandlingstiden forlenges: «(…) Det blir jo en veldig ekkel situasjon for dem, og de er jo ikke i en posisjon der det er lagt opp til at de skal kunne bestemme det selv. Så de er jo avhengige av en tilbakemelding(…) Så jeg skjønner jo at for dem er det veldig frustrerende.»

VPC-baserte kontraktsbrudd baserer seg også på forventningene teamlederne har til resten av teamet. Brudd på innholdsmomentet respekt for teamleder avdekkes som en særlig fremtredende bruddtendens. En av teamlederne gjør rede for et slikt type brudd i beskrivelsen av hvordan noen teammedlemmer, i enkelte situasjoner med lettere skadde pasienter, har tatt individuelle beslutninger om å forlate traumemottaket uten å forhøre seg med teamleder. Teamleder opplever at «(…) man ikke får tilbakemelding av den enkelte om at "nå går jeg”, samtidig som vedkommende forstår det som en manglende respekt for teamleders autoritet og beslutningsmakt. Slike hendelser forstår jeg følgelig som et brudd på leders forventning om at «(…) man blir og respekterer det teamleder at det treffer avgjørelsen om at man nå virkelig har lov til å gå». Når medlemmer forlater Akuttmottaket uten å gi klar beskjed mener teamlederen at mottaket får en avbrutt avslutning ved at «(…) traumeteamet plutselig har falt fra hverandre», samtidig som det antas å skape en dårligere teamstemning. Jeg forstår gjengivelsen av en slik situasjon som at både innholdsmomentene kommunikasjon og respekt for teamleder oppleves brutt.