Validitet

Kvaliteten på innsamlet data vil også avhenge av datasettets validitet. Med validitet menes det hvorvidt innsamlet data nøyaktig representerer det sosiale fenomenet som det referer til (Bryman, 2012). Det trekkes ofte et skille mellom intern og ekstern validitet. Intern validitet viser til hvorvidt man faktisk får tilgang til respondentenes erfaringer, og hvorvidt datasettet beskriver reelle funn og ikke preges av et mangelfullt forskningsdesign (Saunders et al., 2012). Med ekstern validitet menes det hvorvidt forskningsresultatene kan antas gyldige også i andre settinger, og omtales ofte som generaliserbarhet (Bryman, 2012). Først vil jeg drøfte validiteten med spesifikk henvisning til innsamlingsmetodene observasjon og intervjuer og til dataanalysen. Her vil fokuset ligge på vurderinger av den interne validiteten.

Unntaket er vurderingen av observasjonsteknikken, der metodens eksterne validiteten også vil drøftes. Til slutt vil den eksterne validiteten vurderes for oppgavens metodikk generelt.

Intern validitet Observasjonene

Ovennevnte trusler mot datasettets reliabilitet (observatørfeil, observatørbias og observantfeil) vil også, til en viss grad, kunne påvirke den interne validiteten, da feilaktige tolkninger eller påvirket observantatferd kan gjøre dataene mindre representative i redegjørelsen av psykologiske kontrakter. Da jeg allerede har beskrevet hvordan disse truslene ble håndtert vil jeg ikke utdype dette ytterligere her.

Ved drøfting av validitet ved bruk av observasjonsdata er det samtidig viktig å rette søkelyset mot en spesiell form for ekstern validitet; økologisk validitet. Mens ekstern validitet viser til hvorvidt de overordnede forskningsresultatene fra et spesifikt studie kan generaliseres til alle relevante kontekster, vil økologisk validitet si noe om hvorvidt funnene kan generaliseres fra en gruppe til en annen. Siden bruk av observasjoner som innsamlingsmetode tillater at man studerer sosiale aktører og fenomen i deres naturlige kontekst, vil observasjonsdata preges av høy økologisk validitet. Dette betraktes som en av observasjonsmetodens mest sentrale fordeler (Saunders et al., 2012).

Intervjuene

Ved bruk av intervjuer som datainnsamlingsmetode vil man kunne oppnå høy intern validitet ved å gjennomføre intervjuene med fokus på å lage klare og forståelige spørsmål, samt ved å tilrettelegge for meningsforståelse og utforsking av svar og temaer fra en rekke ulike vinkler (Saunders et al., 2012). For å sikre høy intern validitet ved innsamling av intervjudata har jeg, med hjelp fra mine veiledere, revidert intervjuguiden flere ganger for at spørsmålene skulle bli mest mulig forståelige og minst mulig ledende. Jeg testet også ut spørsmålene i praksis i forkant av første intervju. Dermed fikk jeg sjekket hvorvidt spørsmålene fremstod logiske og fornuftige for en utestående. Intervjuguiden inneholder dessuten en rekke ulike kategorier som tar for seg mange forskjellige deltemaer som alle kan knyttes opp mot psykologiske kontrakter og intervjuobjektenes oppfatninger av teamarbeidet. På den måten legger jeg til rette for at datasettet kan betraktes fra flere vinkler.

Dataanalysen

For å oppnå en intern valid dataanalyse er det helt vesentlig at dataene fremstilles på en måte som er fokusert nok til at hele datasettet kan betraktes. Samtidig er det viktig at fremvisningen av dataene arrangeres systematisk slik at koblingen mellom det aktuelle forskningsspørsmålet og datamaterialet kan avdekkes (Shkedi, 2005). Validiteten kan således vurderes ut ifra hvorvidt resultatene av forskningen faktisk representerer den virkeligheten som er studert (Thagaard, 2013). Idet kvalitative studier beveger seg utenfor en deskriptiv tilnærming vil analysen inneholde tolkninger av de fenomenene som studeres.

Dermed blir det viktig å vurdere datasettets validitet. I evaluering av analysens validitet skilles det også mellom intern og ekstern validitet. Førstnevnte viser til hvordan årsakssammenhenger støttes innenfor ett og samme studium. Sistnevnte dreier seg derimot om overførbarhet; hvorvidt forståelsen som fremkommer i et enkeltstudium er gyldige også i andre sammenhenger (Thagaard, 2013).

For å sikre en høyest mulig grad av intern validitet har jeg forsøkt å gå gjennom analysestegene med fokus på å stille kritiske spørsmål til egne avdekkede sammenhenger underveis. Ved usikkerhet på om jeg har tolket responser riktig, med tanke på kontekst og respondents opprinnelige budskap, har jeg gått tilbake til de opprinnelige, helhetlige intervjutekstene for å kontrollere at min tolkning kan rettferdiggjøres med utgangspunkt i resten av datamaterialet. I selve analysefremstillingen, i kapittel 4, har jeg konsistent begrunnet egne tolkninger og forståelser både med bruk av eksplisitte forklaringer og direkte sitater. Til slutt, for å forsikre høy intern validitet, vil samtlige intervjutekster være tilgjengelig for forskere fra FOCUS-programmet. Dette vil si at jeg gir tilgang til dokumentasjon som begrunnelsene for tolkningene mine baserer seg på.

Ekstern validitet

Som nevnt dreier ekstern validitet seg om hvorvidt studiens funn er generaliserbare ved at de kan overføres til andre relevante kontekster eller settinger (Bryman, 2012). Det hevdes dog at begrepene ekstern validitet og generaliserbarhet egner seg bedre for å vurdere kvantitative metoder. Kvalitative metoder regnes som regel for å ha lav ekstern validitet, særlig fordi utvalget ofte er selektivt og snevert. Som tidligere nevnt fører dette til at utvalget ikke er representativt slik at generaliserende konklusjoner ikke kan trekkes (Saunders et al., 2012; Silverman, 2006). Generalisering pleier heller ikke å være hensikten med kvalitative studier, og er heller ikke formålet med denne oppgaven.

I kvalitativ forskning har begrepet ekstern validitet derfor ofte blitt erstattet med konseptet overførbarhet («transferability») som et nytt kriterium for å vurdere metodikkens kvalitet (Saunders et. al, 2012). Overførbarhet innebærer hvorvidt den forståelsen som utvikles innenfor ett bestemt studie også kan være relevant i andre kontekster. På den måten vil tolkningene av funn ha relevans også utover det enkelte forskningsprosjektet (Thagaard, 2013). Det argumenteres dessuten for overførbarhet kan være særlig viktig å presisere i et casestudie der «(…) muligheter for overførbarhet kan være innebygget i forskningsopplegget» (Thagaard, 2013, s. 194). Overførbarhet dreier seg følgelig om at indikasjoner på trender og mønstre vil ha relevans i andre settinger, uten å konkludere med at oppgavens funn er gjeldende på et generelt grunnlag.

Jeg mener at oppgavens struktur som et kvalitativt og sammenliknende casestudium, av natur, vil kunne presentere indikasjoner på trender og sammenhenger på tvers av ulike kontekster. Et av oppgavens formål er å avdekke eventuelle likhetstrekk i de psykologiske

kontraktene som kan indikere hvordan kontraktene utspiller seg i team generelt. Slik håper jeg at denne oppgaven kan legge grunnlaget for videre forskning i andre teamsettinger.