Reliabilitet

Reliabilitet kan defineres som i hvilken grad metodene for innsamling og analysering av data ville resultert i konsistente funn dersom de hadde blitt repetert av en annen forsker (Saunders et al., 2012). En vurdering av datasettets reliabilitet dreier seg altså om hvorvidt en replikasjon av studien vil gi lignende resultater. Jeg vil nå drøfte spesifikke faktorer som utfordrer reliabiliteten i bruk av observasjon, dybdeintervjuer og ved analyse av datasettet.

Observasjon

Ved bruk av observasjon som datainnsamlingsmetode finnes det i hovedsak tre trusler mot reliabilitet; observatørfeil, observatørbias, og observantfeil. Jeg vil nå kort presentere disse tre truslene og forklare hvordan jeg har håndtert dem. Observatørfeil kan defineres som en feiltolkning av situasjonen man observerer, som følge av manglende forståelse av eller for

høy fortrolighet med situasjonen. Observatørbias oppstår derimot når observatøren ikke har utviklet en forståelse som er dyp nok til at vedkommende klarer å tolke konteksten objektivt (Saunders et al., 2012). For å unngå både observatørfeil og observatørbias har jeg systematisert observasjonsnotatene mine i etterkant (Silverman, 2006). Gjennom denne systematiseringen oppnår jeg en mer oversiktlig og strukturert forståelse av situasjonen, samtidig som det bidrar til at jeg fokuserer på å skille objektive observasjoner av hendelsesforløpet fra mine subjektive tolkninger.

Analysering av reliabiliteten til observasjon som datainnsamlingsmetode må også ta hensyn til hvorvidt de som observeres kan påvirkes av observatørens tilstedeværelse. Dette refereres til som observanteffekten, og utgjør en tredje trussel mot reliabiliteten. Eksempelvis vil de som observeres kunne forsøke å opptre mer etisk korrekt eller yte ekstra innsats fordi de vet av de overvåkes (Saunders et al., 2012). Til tross for at dette er et vanlig problem knyttet til datasettets reliabilitet, fikk jeg ikke inntrykk av at de observerte endret atferd eller i stor grad lot seg påvirke av at de ble observert. Jeg forsøkte også å unngå problemer med observanteffekten ved å samhandle minst mulig med de observerte i løpet av møtene.

Samtidig kan det faktum at jeg gjennomførte flere observasjoner av de samme deltakerne ha bidratt til å gjøre de observerte vant til at jeg var tilstede i rommet. Ved bruk av observasjon som datainnsamlingsmetode anbefales det også å opplyse om hvordan observasjonsnotatene ble ført, samt i hvilken kontekst. På den måten kan man sikre reliabilitet ved at en lignende metode kan etterprøves i en annen kontekst (Silverman, 2006). Dette har jeg gjort, og henviser til den tidligere beskrivelsen av notatføring i kapittel 3.4.4.

Intervjuene

Bruk av intervjuer vil også presentere enkelte utfordringer knyttet til reliabilitet. Jeg vil også her analysere tre spesifikke trusler mot intervjudataenes reliabilitet og beskrive hvordan jeg valgte å håndtere disse.

Den første trusselen referer til intervjuerbias, og handler om hvorvidt intervjuerens ikke-verbale væremåte, intervjuteknikk og toneleie påvirker hvordan respondenten besvarer spørsmålene (Saunders et al., 2012). For å unngå besvarelser påvirket av min egen atferd under intervjuene brukte jeg først og fremst rikelig med tid på å utarbeide en intervjuguide med nøytrale spørsmålsformuleringer og objektiv ordbruk. I utførelse av intervjuene la jeg videre vekt på å holde meg til de opprinnelige formuleringene i intervjuguiden, samt å

reagere nøytralt på alle svar. Slik mener jeg at respondentene svarte ærlig og oppriktig på spørsmålene og således unngikk at svarene bar preg av intervjuerbias.

Den andre trusselen mot reliabilitet i utførelsen av intervjuer er respondentbias. Dette oppstår i intervjuer der respondenten unngår å svare fullstendig på spørsmål i et forsøk på å skjule bestemte data eller ønsker å fremstille seg selv i et godt lys (Saunders et al., 2012). I gjennomføringen av samtlige intervjuer har jeg hatt inntrykk av at respondentene har besvart alle spørsmålene etter beste evne og at de ga utfyllende beskrivelser av situasjoner og forhold basert på egne og ærlige oppfatninger. I tillegg stilte jeg jevnlige oppfølgingsspørsmål i de tilfellene der respondentenes svar var ufullstendige eller uklare. På den måten mener jeg at heller ikke dette fenomenet utgjør noen vesentlig trussel for studiens reliabilitet.

Responsbias utgjør den tredje og siste trusselen tilknyttet intervjumetodens reliabilitet. Den er et resultat av at respondentens rolle i virksomheten eller organisasjonskonteksten, som for eksempel tidspress, påvirker hvordan vedkommende besvarer spørsmålene (Saunders et al., 2012). Denne potensielle trusselen mener jeg ble håndtert ved at alle intervjuobjektene ble informert om intervjuets tidsomfang og anonymiseringen av datamaterialet i forkant av intervjuet. Alle intervjutidspunkt ble dessuten avtalt med utgangspunkt i respondentenes preferanser og tilgjengelighet. Slik la jeg til rette for at hver respondent fikk satt av tilstrekkelig med tid til å delta i intervjuet, samtidig som at de kunne være fortrolige med at deres deltagelse ble anonymisert. I tillegg informerte jeg alle respondentene om at jeg var interessert i å utforske synspunktene til alle de ulike rollene i teamene slik at nettopp deres oppriktighet rundt egen rolle i virksomheten var viktig for å betrakte teamsamarbeidet og følgelig for å besvare oppgavens forskningsspørsmål. Ved å informere intervjuobjektene om tidsomfang, anonymisering av data og viktigheten av at nettopp deres rolle ble belyst mener jeg å ha bidratt til å håndtere faren for responsbias.

Dataanalysen

Innenfor evaluering av kvalitativ metodikk har det blitt trukket et skille mellom ekstern og intern reliabilitet. Seale (1994, referert til i Thagaard, 2013) hevder at ekstern reliabilitet dreier seg om studiens replikasjonsevne, og argumenterer for at dette ikke er et fornuftig reliabilitetsmål i kvalitativ forskning ettersom repliserbarhet avhenger av at resultatene betraktes som frittstående fra relasjonene mellom forsker og de som studeres. I vurdering av reliabilitet i en kvalitativ analyse legger han heller vekt på intern reliabilitet. Dette avgjøres

av hvorvidt forskeren er konkret og presis i sin fremstilling av arbeidsmetoder både ved innsamling og analyse av data (Thagaard, 2013). Denne tankegangen stemmer også godt overens med Silverman (2006) som trekker frem at analysens reliabilitet avhenger av analyseprosessens «gjennomsiktighet». For å oppnå en «gjennomsiktig» analyse har jeg først og fremst fokusert på å gi en detaljert presentasjon av fremgangen i analysen.

Analyseringsprosessen tar dessuten utgangspunkt i et oversiktlig teoretisk analyseverktøy,

«within-case/across-case»-analysen (Miles & Huberman, 1994). Både utførelsen av analysen og presentasjonene av resultatene tar dessuten utgangspunkt i tabell- og matriseformater; en mye brukt velegnet teknikk for oversikt fremstilling av kvalitative data (Miles & Huberman, 1994). Med en kombinasjon av konkrete beskrivelser av analysefremgangen, tabulerte fremstillingen og bruk av et teoretisk rammeverktøy mener jeg å ha gjort mitt ytterste for å sikre en høy grad av reliabilitet i analysen av datamaterialet.