Inn i valget 2017 var den sittende regjeringen borgerlig, bestående av Høyre, Frp, Venstre og Krf med Erna Solberg som statsminister. Spørsmålet var altså om de kom til å bli gjenvalgt eller om det skulle bli regjeringsskifte. Med stor tilbakegang for Arbeiderpartiet som gjorde sitt nest dårligste valg siden 1924 ble den borgerlige regjeringen gjenvalgt. På tross av valgseier mistet også de borgerlige partiene mange velgere. Derimot så vi en fremgang for samtlige av de små partiene på den rødgrønne siden.
De fire ukene som ledet opp til valget var preget av politiske debatter omkring innvandring og miljø, men også saker som omhandlet politikere og partiene. Støres forvaltning av sin formue var mye i fokus, i tillegg til KrF og Venstre sitt avslag til FrP når det kom til et eventuelt regjeringssamarbeid. Den kanskje største debatten endte opp omkring norske verdier og hva vi egentlig la i dette begrepet, noe mange mente var en avsporing som førte til at langt viktigere politiske debatter og utfordringer fikk for lite oppmerksomhet.
Det ble skrevet flere saker og intervjuer mot slutten av valgkampen, og i ettertid, om at mange mente selve politikken ikke hadde vært nok i fokus. Utsagn og påstander om at det hadde vært tidenes mest skittene valgkamp var det flere velgere som kom med. De mente politikeren brukte mer tid på å ‘slenge dritt om hverandre’ enn på å snakke om politiske saker, og at de derfor syns det var vanskelig å bestemme seg ved valget. De visste ikke nok om hva de
39 forskjellige partiene egentlig ville, bare at de mente at Sylvi Listhaugs retorikk var farlig (Bergens Tidene 11.10.2017).
5.2.1 Funn
Skitten valgkamp
Fra valgkampen i 2017 kommer det et nytt tilskudd av påstander og angrep: dere driver en skitten valgkamp. Dette var påstander som kom fra flere ulike hold rettet både hit og dit. Noen ganger var det mere generelle påstander som at høyre- eller venstresiden drev skitten politikk, men jeg har også funnet flere eksempler rettet mot spesifikke politikere eller partier. Sylvi Listhaug var en gjenganger når det kom til denne typen angrep og jeg vil derfor bruke et eksempel hentet fra en sak om nettopp Listhaug.
Listhaug karakteriserer årets valgkamp som «forferdelig skitten», og gir mesteparten av skylden til Ap.
«I takt med at målingene fra Ap har gått ned, har skittkastingen gått opp. Men jeg tror folk tenker sitt», sier Listhaug.
– Hvorfor tror du at du personlig har blitt en stor sak i denne valgkampen?
«Det tror jeg er fordi de andre ikke ønsker å diskutere det som er viktig. Hvordan vi vil at Norge skal se ut om 30 år, hvilken velferd vi skal ha og hvilke verdier som er viktige.»
Sunnmørsposten 11.09.2017
I denne uttalelsen beskylder Listhaug arbeiderpartiet for å drive en forferdelig skitten
valgkamp. Uten å vise til eksempler som kan utdype og begrunne dette, viser hun til det hun selv mener kan være en forklaringsfaktor til hvorfor arbeiderpartiet tyr til denne form for valgkamp: at de gjør det dårlig på meningsmålingene. Samtidig legger hun til at hun tror folk tenker sitt. Dette er et grep jeg har funnet flere eksempler av i Listhaugs uttalelser. Hun har tidligere også ytret ting som at «folk er ikke dumme» og at de «gjennomskuer maskineriet til AP». Hun fremstiller på denne måten Arbeiderpartiet som et kalkulert og utspekulert parti som forsøker å lure folk, og på den annen side gir hun tillit til velgerne ved å fremstille de som smarte mennesker som vil gjennomskue en slik taktikk. Til slutt sier hun at de andre (her
40 tolket som opposisjonen, og en videreføring av kritikken mot arbeiderpartiet) ikke ønsker å diskutere det som er viktig. De bryr seg ikke om Norges fremtid, velferd eller verdier. Med andre ord; de ønsker ikke det som er best for folket. De tenker bare på egen fremgang og vil ikke fokusere på å finne de politiske løsningene.
Uttalelsen kategoriseres som angrep mot parti og beskyldninger om løgn.
Fellestrekk med den store stygge amerikanske ulven
– Jeg vil ikke si at Listhaug er Norges svar på Trump, men hun fører en politikk hvor hun spiller opp motsetninger mellom folk og sette grupper opp mot hverandre, for å vinne den ene siden. Det er noen felles trekk her. Dette er en del av en internasjonal trend, sier Eide.
VG 04.09.2017
Det er stor splittelse blant det amerikanske folk omkring deres president Donald Trump. Her i Norge derimot er det stort sett enighet om hva man tenker om den amerikanske presidenten, med selvfølgelige unntak. Hele 7 av 10 nordmenn mener Trump utgjør en reell trussel for verdensfreden (Finansavisen, 11.07.19). Mange ser på han som populistisk og radikal. Derfor kan det være et effektivt grep å sammenligne sin motstander med nettopp denne mannen. Det Espen Barth Eide gjør i dette sitatet er å kalle Sylvi Listhaug for polariserende uten å kalle henne polariserende. Samtidig prøver han å skremme velgere ved å si at hun har felles trekk med Trump noe mange norske velgerne vil se på som en negativ ting. De ønsker ikke
egenskapene til Donald Trump og dermed vil Sylvi Listhaug fremstå som uønsket om denne sammenligningen får fotfeste hos velgerne.
Dette er et angrep rettet direkte mot Listhaug og hennes egenskaper som politiker og innholdet kan beskrives som beskyldninger om negativitet og farlig politikk ved at hun er polariserende og setter grupper opp mot hverandre.
Et kaldere samfunn
Foran valget i 2017 oppsto det en debatt rundt FrP og flere av politikerne som hørte til partiet brukte en retorikk omkring innvandrere som flere mente kunne være farlig. I kjølvannet av det uttalte Jonas Gahr Støre dette i forbindelse med en partilederdebatt:
41 - Vi har fått en økning i hatkriminalitet i Norge. Det er blitt tøffere. Det mener jeg blant annet skyldes at vi har fått et parti på ytre høyre fløy inn i regjering, noe som har gitt et hardere samfunn. Det må Erna Solberg ta mye av ansvaret for, men det må også Venstre og KrF, som har sørget for at Frp er kommet inn i regjering, sa Støre I denne uttalelsen bruker Støre grepet om å beskylde Frp for å drive politikk på en måte som kan være farlig for samfunnet, mer spesifikt skape mer rasisme og hat mot innvandrere. Han mener at vi allerede har sett en utvikling i form av at Norge har blitt et hardere, og kaldere, samfunn som et resultat av at Frp har vært med i regjering de fire siste årene. Dette er et ganske tydelig negativt utsagt hvor man ikke trenger å tolke noe bakenforliggende for å forstå Støres angrep på Frp, og samtidig de andre partiene som er i regjeringssamarbeid med dem. I tillegg legger han et ekstra ansvar på Solberg, og på dette kan man tolke som at han beskriver statsministeren som ansvarsløs. Han går med andre ord direkte til angrep mot Solbergs og regjeringspartienes ethos og logos.
Dette eksempelet vil havne under både kategorien egenskapsangrep på parti og politiker da Støre angriper både Frp og Solberg. Angrepet inneholder i tillegg beskyldninger om farlig politikk.
Erna svarer Jonas’ kritikk: strategi
I etterkant av debatten og som svar på kritikken Jonas rettet mot Erna og regjeringen kom Erna Solberg med denne uttalelsen:
- Debatten var grei, men akkurat der gikk Jonas Gahr Støre over en grense for hva som er anstendig i en diskusjon. En partileder fra Ap bør ha et høyere nivå enn dette.
Men det synes å være en del av den kampanjen Ap har drevet i det siste. Istedenfor å snakke om egen politikk, stempler de regjeringen, sier Solberg.
Dagbladet 09.09.2017
Her angriper Solberg tilbake ved å kritisere Støre for å krysse en grense og oppføre seg kritikkverdig til partileder for Arbeiderpartiet å være Solberg forsøker å svekke Støres logos tilbake. Videre legger hun til at dette virker som å være en del av en planlagt strategi Ap har for å svekke regjeringen. Hun fremstiller de på denne måten som kalkulerte og kalde. I tillegg sier hun at de ikke har fokus på politikk, og beskylder de dermed for å drive en negativ kampanje. Dette er som tidligere nevnt et godt brukt grep i Norge. I dette svaret unngår
42 Solberg å svare på kritikken rettet mot henne, samtidig som hun forsøker å svekke avsenderen av kritikken. Dette er i tråd med at posisjons politikere/partier sjeldent er de som starter de negative angrepene, men ofte svarer med samme mynt (Elmelund-Præstekær, s. 138). Fra valgkampen i 2017 synes dette å være gjennomgående.
Solbergs angrep kategoriseres som angrep på både politiker og parti, og inneholder beskyldninger om at Støre bidrar til negativitet og at Ap bevisst bruker en strategi for å svekke andre partier.
Imamsleik
Et av de sitatene som kanskje huskes best av mange fra valgkampen 17 er nok Listhaugs omtalelse av Knut Arild Hareides holdninger til ekstreme imamer. De to møttes til debatt i politisk kvarter om norske verdier da Listhaug uttalte dette:
- Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg man skal slutte med.
Aftenposten 14.08.2017
I dette kontroversielle angrepet hevder Listhaug at Hareide er feig som ikke vil konfrontere mennesker med ekstreme holdninger. Hun maler et bilde av at han ikke står opp for viktige saker som han som politiker og folkevalgt burde tatt et oppgjør med. Listhaug har flere ganger, også utenom denne valgkampen, blitt beskyldt for å spille på innvandringsfrykt og bruke en retorikk som «nører oppunder» disse fryktene. Denne uttalelsen føyde seg fort under nettopp denne kritikken og var med på å føre til oppgjøret Jonas tok med Erna angående Frp.
Saken fikk mye oppmerksomhet og ordet «imamsleiking» ble mye brukt i media. Erna gikk i forbindelse med Listhaugs sitat ut og sa hun tok avstand og at «det ble sagt ting som ikke hører hjemme i en valgkamp og som ikke tilhører den type retorikk som vi bør ha i forhold til hverandre» (NRK 10.08.2017).
Dette er et eksempel på at angrepet kan ha en boomerangeffekt. Listhaug forsøkte å svekke Hareide gjennom angrepet, men saken endte opp å handle om hvordan Listhaug brukte uønsket retorikk. For de mange var det Listhaugs egen ethos som ble svekket. Andre har påstått at det å være kontroversiell er en planlagt strategi fra Listhaug, og at det har vært med
43 på å gjøre henne populær blant Frp velgere. Dermed kan det være at utspillet likevel fikk ønsket effekt hos de velgerne Listhaug appellerer til.
Eksempelet vil gå under kategorien egenskapsangrep på politiker og inneholder beskyldninger om farlig politikk ved å si at Hareide ikke tør å gå imot uønskede krefter i samfunnet.
Kaos og reversering
I forbindelse med en partilederdebatt fikk Trine Skei Grande spørsmål om hva hun fryktet mest om det skulle bli regjeringsskifte med ny rødgrønn regjering. På dette svarte hun:
- Jeg frykter at vi får kaos, og så tror jeg vi får reversering av alle reformer og omstillingen som har skjedd i Norge.
Nettavisen 08.09.2017
Dette spørsmålet ble sagt etter at Grande karakteriserte debatten hun deltok i som «et utrolig kaklekor». Hun begynner altså med å kritisere de andre deltagerne i debatten for å ikke holde en anstendig tone og dermed ødelegge for sakligheten. Videre når hun får spørsmål om hva hun frykter kan være konsekvensene av at en rødgrønn regjering skal bli valgt svarer hun kaos. Hun mener altså at opposisjonen ikke vil klare å gjøre jobben som regjering på en organisert og god måte. I tillegg angriper hun partiene ved å si at de kommer til å reversere alle reformer og omstillinger som har skjedd under Ernas regjering. I dette sier hun at disse partiene kommer til å ødelegge alle de fornuftige valgene og løsningene som har blitt gjort.
Hun angriper både deres ethos og logos. Dette er også et grep som ofte ses i Norge.
Posisjonen forsøker å skremme velgerne ved å si at «dette eller dette» vil skje med ny regjering, mens opposisjonen gjør det samme ved å si de frykter uønskede utviklinger vil fortsette eller bli verre om posisjonen får fortsette.
Grandes uttalelse går under kategorien egenskapsangrep på partier og beskylder de rødgrønne partiene for å ha en politikk som fører til kaos og reversering, og derfor farlig eller uønsket.
Uansvarlig for Norge
I et intervju med lokalavisa i Stjørdalen Bladet, fikk Høyre politiker Børge Brende spørsmål om årets valgkamp. I den forbindelse kom han med dette utsagnet:
44 - Men situasjonen på den rødgrønne siden gjør at jeg er ganske bekymret. En
regjering bestående av Ap, SV og Sp vil ikke få gjennom en eneste sak i Stortinget uten å gå til Miljøpartiet eller Rødt, dersom disse partiene kommer på vippen. De to
partiene har en politikk jeg mener ikke er forsvarlig for Norge, sa Børge Brende.
Bladet 09.09.2017
Brende sier her at han er bekymret for en eventuell rødgrønn regjering som består av Ap, SV og Sp ettersom de vil trenge støtte fra MDG og Rødt for å kunne få igjennom saker i
Stortinget. Det er de to sist nevnte partiene som spesielt bekymrer Brende da han mener deres politikk ikke er forsvarlig for Norge. Han utdyper ikke videre hvorfor han mener deres
politikk er uforsvarlig, men for velgerne er det nettopp det han fremstiller de to partiene som.
Angrepet kan dermed kategoriseres som egenskapsangrep mot partier, og beskyldningene handler om farlig politikk. Selv om vi ikke vet noe spesifikt om hva det er som gjør at Brende mener politikken fører til noe uønsket, vet vi at han betegner den som uansvarlig og at den dermed vil kunne beskrives som farlig.
Stockholmssyndrom
Et annet eksempel hentet fra en partilederdebatt foran valget 2017 er en uttalelse fra SV lederen Audun Lysbakken:
– Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide har en politisk variant av Stockholm-syndromet, der du utvikler sympati for kidnapperne dine. Helt på tampen viser det seg at en stemme til Venstre eller KrF er en stemme på at Sylvi Listhaug skal få fire nye år i regjering, sa Lysbakken.
Dagsavisen 07.09.2017
Her angriper Lysbakken de to lederne for V og Krf, Grande og Hareide, for å ikke avvise en regjering med Frp og Sylvi Listhaug. Ved å bruke analogien om Stockholmssyndromet fremstiller han Høyre og Frp som de slemme og Venstre og Krf som feige ettersom de i realiteten ikke er kidnappet og har friheten til å velge hvem de vil samarbeide med, men likevel støtter fire nye år med Frp. Å stemme på disse partiene fører i tillegg til at Listhaug får
45 fire nye år, og dermed gjennomslag for politikk. Han insinuerer dermed at å stemme på
venstre eller Krf fører til en uønsket politikk.
Dette angrepet føyer seg under angrep på både enkeltpolitiker og parti. Beskyldningene kan beskrives som farlig politikk, slik jeg argumenterte for over.
Bevisst villeding
I forbindelse med en barnehagedebatt og en løpeseddel som ble delt ut av Høyre ytret politiker for Rødt, Synne Bjørbæk dette til Avisa Nordland:
Synne Bjørbæk (Rødt) beskylder Høyre for bevisst villedning i barnehagedebatten. På en løpeseddel fra Høyre står det blant annet: «Synes du det er rimelig at barnehagen din skal risikere nedleggelse fordi den ikke drives av kommunen?» Bjørbæk kaller løpeseddelen skandaløs og langt over streken.
- Ingen legges ned. Dette er grovt. Her sprer Høyre en frykt om at folk kan miste jobbene sine og at barnehageplasser kan bli nedlagt. Det har ikke rot i virkeligheten, sier Bjørbæk.
Avisa Nordland 04.09.2017
Her beskylder Bjørbæk Høyre for å bokstavelig talt spre løgner via sine løpesedler. Hun mener videre at løgnen bidrar til å spre en frykt for at velgerne kan miste sine
barnehageplasser, og dermed også en frykt for at det er dette Rødts politikk vil føre til.
Bjørbæk mener også at løgnen er helt bevisst. Hun karakteriserer i tillegg løgnen som grov og at det mangler rot i virkeligheten. Høyre sa seg ikke enig i disse beskyldningene.
Kritikken kategoriseres som angrep mot parti, og beskyldningene inneholder helt tydelige påstander om løgn og dermed tillegges partiet Høyre egenskapen løgner. Ettersom Bjørbæk betegner det hele som bevisst villeding vil det også beskrives som beskyldning om å ha en strategi for å svekke andre.
Sp vil flå storbyene
46 Venstre politiker Abid Raja ytret sin frykt angående Sps politikk:
«De driver valgkamp på at alle som er misfornøyde med noe, kan stemme på
Senterpartiet. Det er greit nok, men det kommer ikke til å drive Norge framover», sier stortingsrepresentant for Akershus Venstre, Abid Raja (….) «Vi har en ambisiøs togsatsing for storbynære områder. Sp går til valg på det motsatte. De skal ta disse pengene fra storbyområdene og gi de til distriktene», sier han. Raja understreker samtidig at distriktene også skal få sin fortjente andel. «Men å flå byene for at det skal blomstre i distriktene tror jeg ikke er en politikk som tjener Norge.»
Raja går her til angrep ved å si at han frykter at storbyene i Norge vil lide under Sps politikk.
Han beskriver det med at Sp vil komme til å «flå byene for at det skal blomstre i distriktene»
og beskylder dermed Sp for å han en politikk som vil være ødeleggende for byene. I tillegg til dette fremstiller han Sp som negative ved å si de driver valgkamp på at alle som er
misfornøyde kan stemme på dem, og insinuerer dermed at de ikke fremmer en positiv tone i valgkampen.
Dette eksempelet vil falle under kategorien egenskapsangrep på parti og inneholder beskyldninger om at Sps politikk vil være farlige eller ødeleggende, i tillegg til negativitetsbeskyldninger.
5.2.2 Oppsummering 17
Fra valgkampen i 2017 fant jeg mange forskjellige typer angrep, ettersom det også var en betraktelig større datamengde å velge fra. Mange av angrepene var sentrert rundt den noe kontroversielle politikeren Sylvi Listhaug og hennes retorikk, og følgene av å skulle ha Listhaug og Frp i regjering.
Videre virket det som en strategi mange brukte var å skremme velgerne bort fra sine motstandere ved å advare om hva deres politikk vil kunne føre med seg.
47