Ikke bare et amerikansk fenomen

Majoriteten av den eksisterende kunnskapen og studiene om negativ kampanje baserer seg på og begrenser seg til USA. Dette kommer av at det er i USA vi lenge har sett mest utpreget bruk av negativ kampanje bl.a. på grunn av den politiske kulturen og to-parti systemet. Som tidligere nevnt betyr ikke dette at negativ kampanje ikke eksisterer utenfor USA. I de aller fleste demokratier vil det trolig finnes noen grad av negativ kampanje, i alle fall i så måte at politikere bruker negativ retorikk mot andre for å fremme seg selv. Dette er en naturlig del av politikk i seg selv. Hvorvidt det finnes, og i så fall i hvilken grad, utstrakt bruk av negativ kampanje som en planlagt strategi i andre vestlige demokratier er derimot et mer interessant spørsmål. En sikker observasjon er at USA helt klart har tydeligst forekomst av strategien, og derfor naturlig at de fleste studier kommer herifra. Faktorer som flerpartisystemer og

partifokusert politikk kan være noen av flere grunner til at vi ikke har sett like mye av det i Europa. I senere år har det likevel syntes å være stadig mer omtale og påstander om økning i av negativ kampanje, reklame og retorikk blant partier og politikere. Dette er det lite studier

13 og håndfaste bevis på. Det er derfor verdt å se nærmere på om dette er et faktisk tilfelle eller om det kun er løse påstander uten forankring i virkelighet.

Fra studier som tidligere har tatt for seg negativ kampanje utenfor USA vet vi at et flerpartisystem i seg selv kan være en stor grunn til mindre negativ kampanje. Dette kan forklares ved at det alltid vil være en mulig trade-off for partiene: de vet under valgkampen at for å kunne sitte i regjering er de nødt til å samarbeide med andre partier, noe som gjør det lite strategisk å angripe akkurat disse partiene og politikerne. Videre vil det til forskjell fra USA være større fallhøyde om den negative kampanjen skal gå utover en selv: i et flerpartisystem vil en alltid trenge alle stemmer en kan få, mens i USA vil det kunne hjelpe om en påvirker usikre folk til å ikke stemme. Så lenge en påvirker velgere til å ikke stemme på det andre partiet har en på en måte «vunnet». Begge partiene vil så klart alltid jobbe for å få flere velgere, men ettersom velgerne kun har to partier å velge mellom vil det f.eks. gagne republikanerne om de får potensielle demokratvelgere til å avstå fra å stemme. I et flerpartisystem vil det være større sjanse for at disse usikre velgerne heller går til et annet parti, enn at de ikke stemmer.

Politisk spillteori kan være nyttig for å hjelpe oss å forstå hvorfor et flerpartisystem kan være avgjørende for nivået av negativ kampanje. A kan ikke være sikker på at et negativt angrep mot B vil føre til en økning av As velgermasse. A kan lykkes med å redusere støtte til parti B gjennom å angripe de, men samtidig kan parti C, D og E vinne velgerne som B mister.

Premissene for å bruke negativ kampanje i et flerpartisystem er dermed annerledes enn i et topartisystem, og risikoen for en bommerangeffekt mye større.

På tross av få studier utenfor USA finnes det likevel noen som har lagt gode grunnlag for videre forskning. En komparativ studie gjort av Annemarie S. Walter (2014) undersøker hvorvidt det har vært en økning i bruk av negativ kampanje i Vest-Europa ved å se på bruken i England, Nederland og Tyskland over lengre tid. Den dekker 31 politiske partier gjennom 23 valgkamper over en tidsperiode på 25 år. Studien finner at det ikke er grunnlag for å tro at det har vært noe betydelig økning av negativ kampanje i noen av de tre landene. Utviklingen varierer med å svinge opp og ned, men det kommer ikke frem noen lineær utvikling i verken negativ eller positiv retning. Dette gjelder i bruken av negativ reklame, negative utsagn i TV-debatter og bruken av personlige angrep. Studien finner derimot bevis som støtter hypotesen om at et to parti-system vil ha større forekomst av negativ kampanje da det kommer frem at

14 det er betydelig mer negativitet i England, og at Nederland og Tyskland har mindre

negativitet og i tillegg til flere likhetstrekk seg imellom.

I en annen studie utført av Kasper M. Hansen og R.T. Pedersen ser de nærmere på negativ kampanje i flerparti systemer med utgangspunkt i det danske valget i 2005. De finner at negativ kampanje utgjør en veldig liten del av de politiske kampanjene, men at mediene vier større oppmerksomhet til de få negative sakene, enn hva de gjør til de positive/nøytrale.

Videre finner de at av den negative kampanjen som finnes, er det partiene i opposisjon som bruker det mest. De argumenterer for at resultatene fra studien kan generaliseres til de andre skandinaviske landene basert på de like politiske systemene, kulturen og debattene – f.eks. at de skandinaviske landene har et høyt fokus på parti mot parti, og veldig lavt kandidatfokus.

Sammenlignet med andre flerpartisystemer som Italia, Australia, New Zealand eller

Storbritannia hvor debattklimaet er mer konfronterende og hvor personangrep er en del av de fleste debatter, vil det også være større tendens til å bruke mer negativ kampanje.

En studie utført av Elmelund-Præstekær (2010) ser nærmere på negativ kampanje i under valgkamper i Danmark. Han finner at nærhet til regjeringsmakt er relevant ettersom

opposisjonspartiene er mer negative en posisjonspartiene, og at dette stemmer overens med hva den amerikanske forskningen hovedsakelig sier. I tillegg finner han at de partiene som har velgere med sterk partiidentifikasjon har en tendens til å være mer negative enn andre partier.

Til sist finner han forskjeller at partiene utfører sine kampanjer forskjellig i henhold til hvilke kommunikasjonskanaler de benytter. De er generelt mer negative i kanaler som tillater direkte kommunikasjon mellom politikere (Elemelund-Præstekær, 2010).

Basert på disse studiene, som i tillegg viser til andre enkeltstudier med liknende funn, kan det tenkes at debattene i Vesteuropeiske medier omkring økningen i bruken av negativ kampanje og en påstått amerikaniseringen av politikken med økt individfokus og mindre plass til sak, nødvendigvis ikke er så reelle? I Hansen & Pedersen sin studie argumenterer de også for at et økt fokus på og mer dekning av negative saker fra media sin side også vil komme til å føre til en faktisk økning av dette i politikken. Dette vil være interessant å se nærmere på da det ser ut til å være en gjenganger i Europeiske studier at negativ kampanje ikke egentlig har økt, men at det er påstandene og beskyldningene om mer negativt politisk klima har økt.

15