V EIEN FRA IDÉ TIL ENDELIG PROBLEMSTILLING

Mastersamarbeidet startet med å diskutere utfordringer på egen arbeidsplass knyttet til logistikkdomenet, og vi ble tidlig enige om at forhold omkring manglende reservedelstilgjengelighet var noe vi ønsket å utforske. Gjennom vår tilsetting i logistikkstillinger i Hærens bataljoner hadde vi begge erfart utfordringer knyttet til nedetid på materiell grunnet manglende reservedelstilgjengelighet.

Forskningsdesignfasen begynte for vår del med å gjennomføre litteratursøk og -gjennomgang, i den hensikt å finne relevant litteratur for å kunne tematisere

forskningsidéen vår, samt for å undersøke om det fantes tidligere forskning som var nærliggende egen tematikk. Litteratursøket besto av både databasert og manuelt søk. Vi benyttet oss av aktuelle databaser tilgjengelig gjennom Oria via høgskolen i Molde og Forsvarets Høgskole, samt gjennomførte noen søk i Google Scholar. Samtidig søkte vi også etter tidligere forskning nærliggende til forskningsidéen vår. I denne sammenheng hadde vi et spesielt fokus rettet på forskningsoppgaver skrevet ved Forsvarets Høgskole (FHS), samt publikasjoner og forskning fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Vi gjennomførte også manuelt litteratursøk på FHS’ bibliotek, men fant ingen fagbøker innen militær logistikk med relevans for vår forskning. Resultatet av litteratursøket var et knippe militærfaglige publikasjoner med en viss relevans for egen forskning, noen «sivile»

fagbøker og et flertall publikasjoner funnet primært med bruk av Oria.

Som en del av tidlig forskningsdesignfase etablerte vi et hierarkisk arbeidsområde på en nettskyløsning (Dropbox), hvilket tillot oss å jobbe på samme filområde og effektivt dele informasjon oss imellom. Dette fikk høy verdi da vi etter hvert fikk en stor samling med publikasjoner. I tillegg forenklet nettskyløsningen samarbeid og dialog på tross av stor geografisk avstand.

Vi gjennomførte møter med personell tilknyttet FHS som primært omhandlet å benytte Forsvaret i forskningsøyemed, og om forhold relatert til gradert informasjon. Deretter utarbeidet vi en prosjektbeskrivelse for forskningen vår. Denne ble grunnlag for arbeidet med å hente inn nødvendige godkjenninger fra aktuelle instanser i Forsvaret, for å sikre at vi hadde nødvendig tilgang til avdelingene og personellet som hadde kunnskap og informasjon om fenomenet vi ønsket å studere. For å holde muligheten åpen for data som kunne gi oss ytterligere dybde i forskningen vår hentet vi også inn tillatelse til å trekke ut elektroniske data fra Forsvarets systemer. Disse tillatelsene ble så grunnlaget for en søknad til FHS. Innvilget søknad er en forutsetning dersom Forsvaret skal være gjenstand for forskning.

Som ledd i utviklingen av forskningsdesign og problemformulering gjennomførte vi en større forstudie. Dette ble gjort med en blanding av uformelle samtaler, korrespondanse og semistrukturerte intervjuer med det vi anså som nøkkelpersoner innenfor det aktuelle temaet. Sentrale skikkelser innenfor FLO FORS og FLO VEDL, Hærstaben og Hærens verksteder bidro til å gi oss økt innsikt i fenomenet vi ønsket å studere. Dette gjorde vi for å få bekreftet at dette var en aktuell tematikk å basere oppgaven og forskningen på og for å

finne endelig retning for forskningen vår. Videre ønsket vi å konkretisere tematikken så godt som mulig før vi gikk videre med utviklingen av forskningsspørsmål og tok en beslutning på valg av forskningsdesign. Vi opprettet deretter en forenklet forskningsprotokoll som etter hvert formet seg til å bli utgangspunktet for selve forskningsrapporten vår.

I forskningsdesignfasen utførte vi blant annet et arbeid for bedre å forstå systemet som benyttes for registrering av vedlikehold og etterspørsel etter reservedeler. Vi gjorde søk på Forsvarets intranett og tilhørende databaser etter interne reglementer, prosedyrebeskrivelser og dokumentasjon blant annet knyttet til internopplæring i Forsvarets primære ERP-system; FIF. Vi fikk også tilsendt omfattende dokumentasjon knyttet til Syncron. Der hvor dokumentasjonen opplevdes som utilstrekkelig for å etablere tilstrekkelig forståelse ble dette supplert med samtaler med personell som bruker verktøyene i sitt daglige virke. Dette har vært gjennomført som uformelle samtaler både per telefon og gjennom epostkorrespondanse, men også som uformelle møter og intervjuer.

Disse har gitt oss informasjon som har vært essensiell for å gi oss den rette kunnskapen om vedlikeholds- og reservedelssituasjonen, og ikke minst systemene som står sentralt i dette.

Dette har vært svært omfattende og tidkrevende, men likevel helt nødvendig for utvikling av problemstilling og forskningsspørsmål, samt for å avgrense forskningens fokus. Det har også skapt den tilstrekkelige forståelsen for temaet som forutsetning for stille riktige og relevante spørsmål i intervjuer og for fokuset i datainnhentingen for øvrig.

Vi startet innledningsvis med en alt for bred og omfattende problemstilling som favnet om for mange teoretiske perspektiver. Da omfanget av og kompleksiteten i forskningsemnet etter hvert ble klart for oss, så vi behovet for å bryte ned foreløpig problemstilling og spisse forskningsspørsmål ytterligere. Vi utarbeidet en hierarkisk matrise i Excel, hvor problemstilling og forskningsspørsmål ble utledet i flere underordnede spørsmål. Dette gjorde oss i stand til en videre konkretisering av både problemstilling og forskningsspørsmål, og ga oss svært håndfaste spørsmål som hver for seg måtte besvares for å kunne besvare problemstillingen. Denne forskningsmatrisen viste seg som et essensielt verktøy og var en verdifull arbeidsmetodikk, som ga oss gode inngangsverdier til datainnsamlingsfasen, samt konkrete oppgaver vi måtte utføre som ledd i forskningen.

Spørsmålene ga oss også retning for hvilke respondenter vi måtte nå ut til. Matrisen har

også blitt med inn noen av intervjuguidene, og den har således vist seg som et nyttig verktøy i møtet respondenter.

Oppsummert var den innledende fasen av forskningen vår svært krevende, og det ble tydelig at temaet vårt var svært komplekst. En omfattende forstudie ga oss mye essensiell informasjon som var helt nødvendig for fremdrift og videre forskning. Ny læring gjennom datainnhenting, blant annet relatert til sammenhenger som ikke initialt var åpenbare for oss, har hele tiden gitt oss grunnlag for ytterligere og nødvendig nedbryting og spissing av tema. Utvikling av problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål har vært en levende prosess gjennom hele forskningsforløpet, og hele forskningsprosessen har for oss vært en bekreftelse på den kvalitative forskningens sirkularitet.