F ORSKNINGENS METODEVALG

I dette kapittelet presenterer metodevalgene forskningen er bygget på og avslutter med en tabellarisk oppsummering av forskningens metodevalg.

4.1.1 V

ALG AV FORSKNINGSMETODE

Denne studien har basert seg på ønsket om å erverve kunnskap og forståelse omkring et fenomen: hvordan prognostisering av reservedeler gjennomføres i Forsvaret, og hvorvidt Forsvarets evne til generering og prosessering av data muliggjør presis etterspørselsprognostisering av reservedeler. Litteraturen beskriver at det ideelt sett er forskningens problemstilling som skal være avgjørende for valg av metode (Mehmetoglu, 2004). Forskningsoppgavens problemstilling er ontologisk av natur, det vil si at man er interessert i hvordan virkeligheten ser ut (Johannessen, Tufte og Christoffersen, 2010). Det anses som fornuftig at problemstillingen besvares gjennom en fenomenologisk tilnærming fra et interpretivistisk ståsted. Fenomenologiens utgangspunkt er at virkeligheten er slik aktørene fra sitt perspektiv oppfatter den, og det er denne oppfatningen som er grunnlag for analyse (Grønmo, 2016). Derigjennom bygger forskerens forståelse nettopp på aktørenes egen forståelse. Begrepet interpretivisme innebærer å forstå et fenomen, og representerer alle kvalitative forskningsmetoder som er basert på Max Webers metode fra 1986 (Mehmetoglu, 2004).

Denzin & Lincoln (1994/2000) beskriver at kvalitative studier ble skapt ut fra ønsket om å forstå «den andre» (gjengitt i Postholm, 2010). Både kvantitativ og kvalitativ forskning består i hovedsak av tre faser: Forskningsdesignfasen, datainnsamlingsfasen og dataanalysefasen. I motsetning til den kvantitative forskningsprosessen som karakteriseres

av en lineær prosess, er den kvalitative forskningsprosessen preget av å være sirkulær (Mehmetoglu, 2004). Forskningsprosessen er illustrert i Mehmetoglus (2004) modell «Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen», gjengitt i figur 4-1.

Figur 4-1 Den sirkulære kvalitative forskningsprosessen (Mehmetoglu, 2004, s. 52)

Den sirkulære prosessen innebærer at man gjennom forskningen flere ganger er innom de forskjellige fasene. Fordelen med en slik prosess er at forskerne hele tiden kan evaluere og revisitere alle deler av forskningen, og gjennom dette kan produsere en helhetlig og konsekvent forskning (Flick, 2002, gjengitt i Mehmetoglu, 2004). En sirkulær prosess kan også være en ulempe, ettersom det vil være vanskeligere å se konturene av den ferdige forskningen i tidlige faser. Sirkulariteten gjør også at det kan være vanskelig å ha en rendyrket strukturert tilnærming til forskningen, noe som kommer til syne når den innledende fasen av forskningen presenteres i kapittel 4.2

4.1.2 V

ALG AV FORSKNINGSSTRATEGI

Det finnes mange forskjellige typer strategier innen kvalitativ forskning. Blant de vanligste forskningsstrategiene som benyttes finner vi empiribasert teori, etnografi og casestudie. I henhold til Mehmetoglu (2004) egner disse seg godt i forskning innenfor merkantile fag.

Basert på ønsket om å forstå et spesielt fenomen i Forsvaret anses casestudie som den best egnede forskningsstrategien. En casestudie vil kunne gi en nyansert beskrivelse av fenomenet. Merriam (2009, s. 203, egen oversettelse) beskriver casestudien som «en intensiv, holistisk beskrivelse og analyse av en enslig, begrenset enhet». Begrensningen relaterer seg til at casestudien er avgrenset i både tid og rom, relatert til henholdsvis analyseenhet og gjennomføringsperioden for forskningen.

En casestudie kan ha en eller flere analyseenheter som fokusområde. Denne oppgave har til hensikt å vurdere metoden for reservedelsprognostisering i Forsvaret, og flere underenheter er involvert. Selv om det praktiske arbeidet gjennomføres i én av Forsvarets underavdelinger, er det flere andre underavdelinger i Forsvaret som bidrar inn i arbeidet.

Derfor er Forsvaret valgt som analyseenhet, ettersom det er Forsvarets metode som er gjenstand for analyse. Forskningen er dermed å betegne som en singelcasestudie. Postholm (2010) beskriver at singelcasestudier er hensiktsmessig i mindre forskningsarbeid, og dette underbygger således avgrensningen til en analyseenhet, ettersom tid til rådighet for forskningen er avgrenset. I tillegg vil en singelcasestudie skape et større handlingsrom når det kommer til å gå i dybden på casen enn en studie av flere caser ville gjort (Postholm, 2010).

Forskningen baserer seg på data fra en avgrenset periode, der datainnhentingen primært er gjennomført i perioden desember 2017 til august 2018, og kan således betegnes som en tverrsnittsundersøkelse (Johannessen et al., 2010). Johannessen et al. (2010) understreker at tverrsnittsundersøkelse sier noe om en tilstand på et gitt tidspunkt, hvilket medfører at tilstanden ikke nødvendigvis er overførbar til andre perioder. I studien er respondentene stilt spørsmål om hendelser tilbake i tid, dette innebærer imidlertid ikke en fravikelse fra en tverrsnittsundersøkelse, da selve datainnsamlingen er gjennomført i en avgrenset periode.

4.1.3 V

ALG AV FORSKNINGSTILNÆRMING OG DESIGN

Merriam (1988, gjengitt i Mehmetoglu, 2004) foreslår fire hovedkarakteristikker som kjennetegner casestudie som metode: Partikularistisk, deskriptiv, heuristisk og induktiv.

Partikularistisk innebærer at casestudier fokuserer på et spesielt fenomen, hvilket gjør det til godt egnet som design for praktiske problemer som oppstår i dagliglivet (Merriam, 2009). Med deskriptiv menes at det endelige produktet er en omfattende beskrivelse av det som studeres (Merriam, 2009). Merriam (1988, gjengitt i Mehmetoglu, 2004) beskriver at heuristisk innebærer at casestudien utvider forståelsen av fenomenet ved å kaste nytt lys på det og presentere vinklinger som tidligere var ukjente; dette gjøres ved bruk av litterære teknikker. Mehmetoglu (2004) forklarer at induktiv innebærer at casestudiene er avhengige av en tilnærming hvor teorien utvikles på bakgrunn av dataene.

Flere forskere trekker særlig frem en induktiv tilnærming som en viktig karakteristikk ved casestudier. Med Jacobsens (2016, s. 22). ord innebærer en induktiv tilnærming at man

«søker å gå fra empiri (virkelighet) til teori, det vil si at all teori bør være fundert i

virkeligheten». Merriam (2009) beskriver at nettopp det at prosessen er induktiv er en viktig karakteristikk ved kvalitative studier generelt, og at forskeren samler data for å etablere konsepter, hypoteser og intuitive forståelser fra felten.

Yin (1989, gjengitt i Mehmetoglu, 2004) beskriver at det finnes tre ulike typer casestudier vi kan bruke: utforskende, forklarende og deskriptive. Gjennom grundig søk og gjennomgang av teori og tidligere forskning innenfor tematikken har vi ikke identifisert forskning som er direkte overførbar til denne problemstillingen, og med høy grad av sikkerhet kan det sies at denne typen forskning ikke tidligere har blitt gjennomført i eller om Forsvaret. Johannessen et al. (2010) beskriver at eksplorative undersøkelser har til formål å utforske fenomener eller forhold som hittil er ukjent eller mindre kjent, og det er derfor valgt et utforskende eller eksplorativt design for forskningen.

Forskningstilnærmingen er dermed en induktiv eksploreringsstrategi med mål om et svært beskrivende sluttprodukt (Merriam, 2009).

4.1.4 F

ORSKNINGENS METODEVALG OPPSUMMERT Tabellen under oppsummerer oppgavens metodevalg:

Tabell 4-1 Forskningens metodevalg oppsummert

FORSKNINGENS METODEVALG

Metode Kvalitativ metode

Strategi Singelcasestudie

Tidshorisont Tverrsnittstudie

Tilnærming Induktiv tilnærming

Design Eksplorerende design

In document Etterspørselsprognostisering i Forsvaret: en kvalitativ analyse av Forsvarets evne til generering og prosessering av etterspørselsdata av tilstrekkelig kvalitet for prognostisering av reservedeler (sider 67-70)