B AKGRUNN FOR OPPGAVEN

Forsvaret definerer logistikk som den virksomheten som planlegger og gjennomfører flytting, støtte og vedlikehold av militære styrker. Logistikk i denne sammenheng omfatter blant annet planlegging og utvikling, anskaffelse, lagring, distribusjon, vedlikehold, fordeling og avhending av materiell og forsyninger, samt anskaffelse eller levering av forsynings-, base- og administrative tjenester (inkludert blant annet tekniske tjenester); i Forsvaret ofte omtalt som logistikkunderstøttelse. Hensikten med militær logistikk er å bidra til styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og opprettholdelse av styrkenes stridsevne i operasjoner for å gi utholdenhet under gjennomføringen av operasjoner (Forsvaret, 2014).

Definisjonen gjelder i så vel daglig drift, som i konflikt, krise og krig.

Grunnstammen i Forsvaret består av operativt personell og materiell. Avhengig av organisering, struktur og omkringliggende faktorer foreligger det konkrete krav til tilgjengelighet og reaksjonsevne for disse ressursene². Kravene er basert på sikkerhetspolitiske forhold, rådende trusselbilde og de konkrete oppdragene Forsvaret er satt til å løse i hele konfliktspekteret; fra daglig drift og bistandsoppdrag i fred, til konflikt, krise og krig. Forsvarets oppdrag, og utledet fra dette; struktur, personell og materiell, er definert i det som kalles komplett operativ organisasjonsplan (KOP), som beskriver Forsvaret ved KLAR³. KOP representerer således Forsvarets egne krav til operative evne (stridsevne), ned til enkeltindivider og -systemer. Implisitt i dette ligger at alle KOP-ressurser som er utilgjengelige når det er behov for dem reduserer Forsvarets stridsevne.

Etter den kalde krigen og frem til i dag har Forsvaret gjennomgått en rekke omstillinger, og gradvis blitt omgjort fra et stort mobiliseringsforsvar til et lite, modernisert og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Utviklingen har vært i tråd med sikkerhetspolitiske og militærteknologiske endringer, og en del av omfattende reformer i det norske statsapparatet (Bogen og Håkenstad, 2015).

2 Disse kravene er gradert informasjon og kan således ikke gjengis i denne oppgaven.

3 KLAR: Definisjon på når Forsvarets ressurser med utgangspunkt i BEREDSKAPSKLAR (daglig drift) har alt materiell i strukturen klar til oppdragsløsning for/i et stridsscenario.

I desember 2003 publiserte daværende Forsvarssjef, Sigurd Frisvold, en militærfaglig utredning (MFU) der det fremgikk at Forsvarets operative evne gradvis ble bygget ned som en konsekvens av strammere økonomi. Hovedgrepet for bedre balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang innenfor gjeldende rammer skulle ligge ”i summen av en meget betydelig reduksjon i, og vridning av, ressurstildelingen fra logistikk- og støttevirksomhet over til operativ virksomhet” (Forsvaret, 2003). Den militærfaglige utredningen fra 2003 dannet grunnlaget for Stortingsproposisjon 42 (2003-2004) (FD, 2004). Denne stilte krav til omlegging av forsvarsstrukturen, der konkretisering og realisering av omfattende innsparingsmål i stor grad ble rettet mot effektivisering av virksomheten innen logistikk- og støttestrukturen. Stortingsprop. 42 synes å ha vært startskuddet for en rekke omfattende omstillinger og nedskjæringer innenfor logistikkdomenet i Forsvaret.

Ovennevnte proposisjon og påfølgende omstillinger og innsparinger har over tid ført til en gradvis nedprioritering av ressurser knyttet til beredskap, vedlikehold og logistikkstøtte i Forsvaret. Flere viktige materielltyper har også tallmessig blitt kuttet til et kritisk minimum som følge av økonomiske prioriteringer knyttet til effektivisering av virksomheten (St.prop 151 S; FD, 2016). Som et resultat av nedprioriteringen har man over tid sett at Forsvaret har hatt utfordringer med å ivareta tilgjengelighet på viktig materiell.

Redusert operativ tilgjengelighet på Forsvarets materiellsystemer skyldes ofte lang nedetid forbundet med vedlikehold, reparasjoner og logistisk understøttelse. Det finnes mange eksempler på materiell som har blitt stående på verksted i uker eller måneder – i noen tilfeller år – før det returnerer til avdelingen. Blant flere årsaker viser erfaring at den lange nedetiden ofte skyldes at nødvendige deler og komponenter ikke er tilgjengelige når det er behov for dem. Dette har hatt direkte innvirkning på Forsvarets reelle stridsevne. Spesielt gjelder dette for Hæren, der blant annet flere kritiske kampsystemer⁴ ofte har blitt stående, og står, på verksted lenger enn planlagt som følge av manglende reservedeler.

Med en gradvis redusert materiellportefølje og derigjennom færre materiellsystemer i reserve, er det desto viktigere at materiellet er tilgjengelig når det kreves. En forutsetning for å ivareta materielltilgjengelighet og operativ evne er nettopp logistisk understøttelse.

Når logistikkstøtten over tid har blitt redusert til et minimum stilles det skjerpende krav til innretting av støttestrukturen og gjennomføring av vedlikehold og understøttelse for å

4 Kritiske kampsystemer i Hæren: Et kampsystem er en plattform som i Forsvaret representerer en kritisk kapabilitet i en helhetlig kampkraftvurdering for landoperasjoner.

tilfredsstille de samme kravene til operativ tilgjengelighet og stridsevne. Under forutsetning av at den mest hensiktsmessige systemunderstøttelsen oppnås gjennom bruk av teoretisk godt forankrede prinsipper og metoder, er det interessant å se på hvorvidt reservedelsproblemene kan knyttes til hvordan Forsvaret omsetter teori til praksis. I denne sammenheng kan det settes spørsmålstegn ved Forsvarets evne til å avgjøre hvilke reservedeler det faktisk er behov for, og videre hvordan reservedelsbeholdningene skal dimensjoneres; mer spesifikt: Forsvarets evne til å gjennomføre god etterspørselsprognostisering og reservedelsoptimalisering.

Internasjonalt er det gjennomført mange studier og analyser relatert til effektivisering av reservedelslogistikk, og mange av dem har hatt et direkte fokus på etterspørselsprognostisering. Spesielt er dette tilfellet i USA, der både Department of Defence (DoD), United States Government Accountability Office (GAO), Institute for Defense Analyses (IDA) og RAND Arroyo Center (U.S. Army’s forsknings- og utviklingssenter) har utarbeidet en rekke rapporter, håndbøker og modeller knyttet til temaet. Basert på teoretisk anerkjente prinsipper og metoder må flere av disse antas å ha relevans også for norsk forsvarssektor. I Norge har Forsvares Forskningsinstitutt (FFI) de siste tiårene gjennomført flere prosjekter i den hensikt å utarbeide rammeverk og verktøy for bedre logistikkplanlegging for og understøttelse av Forsvarets styrker. Eksempler på slike prosjekter er FFI-prosjektene 811 ”Logistikk i krise og krig”, 318601 ”Kritiske nasjonale lagerstørrelser” og 1214 ”Stridseffektivitet i landoperasjoner”. Som ledd i disse prosjektene er det blant annet gjennomført analyse av feilhyppigheter og vedlikeholdsbehov for noen militære kjøretøytyper (FFI, 2004), samt utviklet Logistikkprognoseverktøy for Hæren (LOPH) (FFI, 2005) og Strukturanalyse- og logistikkrammeverk for landoperasjoner (STALLO) (FFI, 2016). Disse omfatter i ulik grad reservedelslogistikk, men har i beste fall kun indirekte relevans for etterspørselsprognostisering.

Utover disse prosjektene er det gjennomført svært lite forskning og få studier direkte relatert til etterspørselsprognostisering av reservedeler i Forsvaret. Den eneste som synes relevant i denne sammenheng er Bernt E. Tysselands doktorgradsavhandling System Supportability and Life Cycle Cost based Decisions (2008), der etterspørselsprognostisering inngår som ledd i analyse av reservedelsoptimaliseringsprosessen i anskaffelsesprosjekter, i den hensikt å avdekke

forskjeller i tilnærmingen til planlegging og bruk av metoder og verktøy for systemunderstøttelse i ulike organisasjoner, herunder Forsvaret. Studiet fokuserer imidlertid primært på initialopplegg for reservedeler (i forbindelse med anskaffelse og driftssetting) i relasjon til levetidskostnader, og den faller således på utsiden av denne oppgavens fokus på etterspørselsprognostisering for systemer som allerede er satt i drift.

Hva angår datakvalitet i relasjon til etterspørselsprognostisering i Forsvaret foreligger det tilsynelatende ingen studier som setter disse i sammenheng. Lav datakvalitet påpekes imidlertid både i tidligere nevnte FFI-rapport om sammenhenger mellom feilhyppigheter og vedlikeholdsbehov for noen militære kjøretøytyper (FFI, 2004), og i en FFI-rapport om effektivitet i logistikkprosessen basert på norske styrkers erfaringer fra Afghanistan (FFI, 2011). Videre settes lav datakvalitet i sammenheng med redusert kosteffektiv logistikk i en kronikk i Norsk Militært Tidsskrift (Nilsen, 2012). Også i FLOs egen prosedyrebeskrivelse for vedlikehold av masterdata for etterforsyning (FLO, 2016)⁵ pekes det på utfordringer som følge av lav datakvalitet. Det er imidlertid ikke kjent at det eksisterer studier med et direkte fokus på effekten av datakvalitet på presisjonen i etterspørselsprognoser. Denne oppgaven representerer således det som synes å være et uutforsket felt innenfor logistikkfaget i Forsvaret.