Utviklingen i internasjonal økonomi den senere tid

Pandemien preger fortsatt verdensøkonomien

I løpet av 2021 ble verden rammet av flere nye virusvarianter, og episenteret for pandemien har skiftet flere ganger i løpet av året. Til tross for nye smittebølger og flere mutasjoner har de økonomiske effektene likevel vært begrensede sammenlignet med det første utbruddet våren 2020.

Ved inngangen til 2021 var smitteverntiltakene fortsatt strenge hos flere av våre viktige handelspartnere etter at utbruddet av beta- og alfavariantene førte til økt smitte mot slutten av 2020. I mange europeiske land var det omfattende begrensninger på tjenestesektoren og skjerpede innreisereguleringer, og i enkelte land delvis portforbud. Økt smitte og smittevern ga fall i privat konsum, og i euroområdet og Storbritannia falt BNP fra 4. kvartal 2020 til 1.

kvartal 2021. Amerikansk økonomi holdt seg noe bedre oppe, trolig løftet av betydelige finanspolitiske tiltak, som blant annet inkluderte statlige direkteutbetalinger til husholdninger ved årsskiftet 2020/2021. Da restriksjonene ble lettet gjennom våren 2021, tok veksten seg raskt opp. Samtidig økte tilgangen til vaksiner gradvis utover våren og sommeren.

Deltamutasjonen skapte en viss usikkerhet sommeren 2021, men de fleste landene valgte ikke å stenge ned mer av økonomien. Kina videreførte sin nulltolleransestrategi, som innebærer at de i perioder stengte ned byer og mindre regioner på grunn av enkeltutbrudd av smitte.

Den økonomiske gjeninnhentingen for våre handelspartnere fortsatte med god fart i 2. og 3.

kvartal 2021, før vi så en viss avmatting inn i 4. kvartal. Fra slutten av november 2021 førte utbruddet av omikronvarianten igjen til en kraftig økning i smitte og sykehusinnleggelser, og 2022 startet med høye smittetall og strenge restriksjoner i store deler av Europa. USA og Storbritannia har vært langt mer tilbakeholdne med smittevernrestriksjonene denne vinteren til tross for at det også her har vært nye smitterekorder. Mye tyder på at omikronvarianten gir mindre alvorlig sykdom, i hvert fall der vaksinasjonsgraden er høy, og land har myknet opp eller avviklet restriksjoner den siste tiden.

Vaksinetilgangen i rike land er nå svært god, og vaksinasjonsgraden er stort sett begrenset av vaksineetterspørselen i befolkningen og vaksinasjonsstrategi for ulike aldersgrupper.

84

Vaksinasjonsgraden er også klart økende i mellominntektsland, mens den har forblitt lav i de fleste lavinntektsland.

Flaskehalser i produksjons- og leveransekjeder

Etter å ha falt markert våren 2020, økte husholdningenes etterspørsel langt raskere enn ventet og har deretter holdt seg høy. Samtidig har smittefare og smitterestriksjoner begrenset kjøp av mange tjenester, og vridd etterspørselen mot varer.

Det raske skiftet i vareetterspørsel har ført til knapphet på en del innsatsvarer som det er vanskelig å oppskalere produksjonen av på kort sikt. Det gjelder ikke minst databrikker (halvledere), som er en viktig innsatsfaktor i blant annet bilindustrien. Periodevise

nedstengninger på grunn av smittevernrestriksjoner i asiatiske land har forsterket problemene i 2021.

Flaskehalsene har også gjort seg gjeldene i internasjonal varetransport, blant annet har kapasiteten i havnene, og tilgang til landtransport ut av havnene, vært en begrensning i møte med den kraftige økningen i etterspørselen. I løpet av 2021 bidro i tillegg flere

enkelthendelser til forstyrrelser i skipsfrakten gjennom året, blant annet periodevis

nedstenging av store kinesiske havner etter smitteutbrudd i regionen og grunnstøtingen til containerskipet Ever Given i Suezkanalen i mars 2021. I perioder har containerskip hopet seg opp i noen deler av handelsrutene og skapt problemer for flyten i produksjonskjeder og for distribusjon av varer. Dette gjenspeiles i fraktrater, som flerdoblet seg høsten 2021.

Flaskehalsene i produksjonskjedene bidro trolig til avmattingen av veksten utover i andre halvår i fjor og til den tydelige økningen i inflasjonen i samme periode.

Arbeidsmarkedene strammer seg til

I USA og Storbritannia har ledighetsratene (AKU) nærmet seg de lave nivåene som ble observert før pandemien, mens ledigheten i euroområdet er på sitt laveste siden

valutaunionen ble etablert, se figur 5.1. I USA, og til dels i Storbritannia, har imidlertid sysselsettingsraten ikke hentet seg inn igjen. I januar 2022 var det fortsatt 3,6 millioner færre arbeidstakere i USA enn før pandemien. Det ser særlig ut til at tidligpensjonering har bidratt til å trekke ned arbeidsdeltakelsen, men det er også tegn til at mangel på barnetilsyn, som følge av stengte skoler og barnehager under pandemien, har bidratt til nedgangen.

Ifølge Small Business Optimism Indeksen, rapporterte 49 prosent av småbedriftene i USA i desember 2021 om at de ikke var i stand til å fylle ledige stillinger. Det er nå to utlyste stillinger per arbeidsledig, og det er tegn til at lønningene tar seg opp. Lønnsindeksen fra Atlanta Federal Reserve, som er utformet for i mindre grad å påvirkes av

sammensetningseffekter, steg i andre halvdel av 2021.¹⁵ Lønnsveksten kommer etter en lang periode med svært lav lønnsvekst i deler av amerikansk arbeidsliv.

Også i eurosonen melder bedrifter om mangel på arbeidskraft. Europakommisjonens indikator viser at andelen som mangler arbeidskraft ikke har vært høyere så lenge

valutaområdet har eksistert. Sysselsettingsandelen i euroområdet er tilbake til nivået fra før pandemien, men lavere tilgang til utenlandsk arbeidskraft, kombinert med høy etterspørsel, kan bidra til arbeidskraftmangelen. Det er foreløpig ikke entydige signaler om at lønningene er på vei opp i valutaområdet sett under ett.

15 Indeksen er konstruert fra mikrodata fra Current Population Survey (CPS), og viser prosentvis endring i median for timelønn til individer observert med 12 måneders mellomrom.

85

Figur 5.1 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken

Kilde: OECD

Høyere inflasjon enn ventet

Uvanlig høye energipriser har bidratt til å trekke inflasjonen opp globalt i 2021. Priser på energiråvarer, som falt under pandemiens første bølge i 2020, økte gjennom resten av 2020 og i 2021. Oljeprisen har mer enn doblet seg siden april 2020 og prises nå høyere enn før pandemien. Gassprisen i Europa er mer enn fem ganger så høy som før pandemien, og var oppe på et enda høyere nivå før jul.

Den sterkt ekspansive penge- og finanspolitikken har tilført penger til husholdningene. Dette gjelder særlig i USA der husholdningene har fått direkte utbetalinger fra myndighetene.

Vridingen av etterspørselen mot varekonsum, sammen med flaskehalsene i

produksjonslinjene, førte til et betydelig gap mellom tilbud og etterspørsel og har presset opp prisveksten på varer.

Selv om mange av prisdriverne er globale, er det også betydelige forskjeller mellom regioner.

I USA, og til dels i Storbritannia, ser inflasjonspresset i langt større grad ut til å bre seg til en bredere del av økonomien, med økende prisvekst også i tjenestesektoren og økende

lønnsvekst. I januar 2022 var årsveksten i konsumprisene i USA 7,5 prosent, det høyeste som er registrert siden 1982. Kjerneinflasjonen, målt som veksten i konsumpriser utenom mat- og energipriser, var 6 prosent. I euroområdet steg konsumprisene i januar 2022 med 5,1 prosent sammenlignet med året før, men her var kjerneinflasjonen kun 2,3 prosent. Matvarepriser har også økt mye gjennom 2021, og bidratt til å trekke opp inflasjonen. I euroområdet bidrar også pandemirelatert prisfall på en del varer i 2020, til å trekke opp inflasjonen i 2021 målt ved tolvmånedersvekst. I Sverige er det i hovedsak energipriser som har trukket opp

konsumprisveksten, som var på 3,9 prosent i desember.

Fortsatt ekspansiv politikk, men signaler om at en gradvis innstramming er på vei Da pandemien rammet, tok ledende sentralbanker kraftfulle pengepolitiske grep.

Styringsrentene ble satt ned til nivåer rundt null, og sentralbankene økte oppkjøpene av statsobligasjoner og andre verdipapirer for å sikre lavere lange renter. Sentralbankene kommuniserte samtidig at de ikke ville stramme inn før de var sikre på at oppgangen hadde

86

fått feste, eller at det var tydelig at inflasjonen var på vei til å bli varig og tydelig over sentralbankens mål.

I løpet av høsten og vinteren 2021 ble prispresset kraftigere og viste seg mer standhaftig enn sentralbankene tidligere la til grunn. Ved de siste rentemøtene har toneangivende

sentralbanker signalisert en raskere og kraftigere innstramming enn lagt til grunn for kort tid siden. Bank of England har allerede hevet renten to ganger, mens den amerikanske

sentralbanken (Fed) har signalisert at første renteheving kan være nært forestående.

Finanspolitikken forble ekspansiv også i 2021 hos de fleste av våre viktigste handelspartnere.

Særlig amerikanske myndigheter har tilført økonomien mye penger siden pandemien brøt ut, men også i Europa har finanspolitikken vært ekspansiv. IMF anslår det strukturelle

budsjettunderskuddet til amerikanske myndigheter til nesten 9 prosent av BNP i 2021. I eurosonen anslås det å ha økt til 6 prosent av BNP, mens det forble omtrent uendret på 10 prosent i Storbritannia. Mens de rene pandemitiltakene i større grad er avviklet eller redusert i 2021, ble det lagt fram og innført ulike vekst- og omstillingspakker flere steder i verden. I EU vil "Next Generation EU" finansiere langsiktig investeringer i infrastruktur og grønn

omstilling. Også i USA er det lagt fram slike pakker.

Det finanspolitiske handlingsrommet har trolig blitt strammere i en rekke land, som følge av kraftig vekst i statsgjelden, og det er tegn til at den politiske viljen til ytterligere

finanspolitiske tiltak nå spriker mer enn i pandemiens tidligere faser. I EU presser landene i nord for å stramme inn igjen på budsjettreglene som midlertidig ble satt ut av kraft fra våren 2020 og først vil tre i kraft igjen i 2023. I USA har president Biden problemer med å få gjennomslag for den siste finanspolitiske pakken.

Internasjonale markeder

Ledende internasjonale børsindekser hadde ved inngangen til 2021 hentet inn igjen fallet i mars 2020, og fortsatte å ta seg opp gjennom store deler av 2021. Tilgang til effektive vaksiner, avtakende smitte og gode tall for produksjonsutviklingen trakk markedene opp, samtidig som pengepolitikken forble ekspansiv. Mot slutten av året ble markedene preget av tiltakende inflasjonsforventninger og den økte sannsynligheten for innstramminger av pengepolitikken. Særlig har markedene latt seg bevege av endrede signaler fra den

amerikanske sentralbanken. Lange renter har steget og den amerikanske dollaren har styrket seg i takt med økte utsikter til renteheving i USA.

Veksten i råvaremarkedene har vært uvanlig sterk, ikke minst har økningen i gassprisen vært eksepsjonelt stor. Samtidig som den sterke gjeninnhentingen i global økonomi trakk opp energietterspørselen, bidro flere faktorer til å begrense tilbudet i 2021. Blant annet bremset sterk kulde i Texas i februar og orkanødeleggelser i august oljeproduksjonen i USA.

Kullproduksjonen har blitt hindret både av flom flere steder i Asia og Australia, og av

smittevern i Kina. Det europeiske gassmarkedet presses av at tilførselen fra Russland har vært lav, samtidig som vinteren i Europa var kald. Videre ga lite vind mindre tilskudd fra

fornybare kilder i 2021. Prisen på flytende gass (LNG) trekkes opp av høyere etterspørsel fra Asia, blant annet på grunn av lav tilgang på kull. Oljeprisen steg gjennom mesteparten av fjoråret. Ved utgangen av 2021 var oljeprisen 79 dollar per fat, 27 dollar høyere enn ved starten av året. Oljeprisen har så langt i år økt ytterligere og var i første halvdel av februar rett over 90 dollar per fat. Gassprisen i Europa økte markert gjennom 2021 til rekordhøye nivåer.

På sitt høyeste rett før jul var gassprisen (NBPI) over 13,6 kroner per Sm³. Rett før nyttår falt gassprisen kraftig. Gassprisen har siden tatt seg noe opp igjen. Så langt i år per 10 februar har prisen i gjennomsnitt vært rundt 9,1 kroner per Sm³som er 5,4 ganger høyere enn

årsgjennomsnittet i 2019.

87

Kombinasjonen av høy etterspørsel og flaskehalser i frakt og pandemirelaterte nedstenginger har også drevet metallprisene opp, se figur 5.2. I tillegg har høye priser på energivarer, ikke minst på kull, og energiknapphet enkelte steder, bidratt til høye produksjonskostnader. IMFs metallprisindeks, som viser prisutviklingen for en rekke metaller under, trekkes ned av prisfall for jernmalm i 2. halvår 2021, der store produsenter som Brasil og Australia har oppskalert produksjonen betydelig. For andre viktige industrimetaller, som kobber og

aluminium stabiliserte prisene seg på et høyt nivå. I deler av 2021 har også prisen på trevarer, som er viktig for byggindustrien, vært uvanlig høy.

Figur 5.2 Metallpriser Januar 2020=100

Kilde: Macrobond

Figur 5.3 Børsindekser 1. januar 2020=100

Kilde: Macrobond