Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.
Uten økonomisk samhandling med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i internasjonal handel mv, vil imidlertid Norge ha
finansinntekter av fordringer på utlandet, utlendinger vil ha tilsvarende inntekter av fordringer på Norge, og landet kan motta og gi stønader/inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekten som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer til/fra utlandet til nasjonalinntekten, får en disponibel inntekt for Norge.
Ikke-realisert avkastning som for eksempel endringer i markedsverdien av investeringer i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), vil derimot ikke tas inn i disponibel inntekt.
Fondsverdien kan endre seg mye i løpet av ett år grunnet endringer i valutakurser og prisene på de ulike verdipapirene fondet er investert i. Slike omvurderinger (ikke-realisert avkastning) vil inngå i beregninger av nasjonalformue, mens kun de årlige rente- og utbytteinntektene fra investeringene inngår i disponibel inntekt.
Disponibel realinntekt for Norge tilsvarer disponibel inntekt deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse.
Bytteforholdet overfor utlandet er betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produktene Norge importerer, betyr det at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned. Tilsvarende vil høyere prisvekst på eksportvarer enn på importvarer, trekke realinntekten opp.
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er også lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i foreløpige tall.
[Boks slutt]
142
9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren
Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens35 inntekter og utgifter.
Figur 9.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge og av disponibel inntekt eksklusiv driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt varierer klart med inntektene fra petroleumsvirksomheten.
Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har med unntak av 2018 vært over 50 prosent. For 2020 er den foreløpig beregnet til i overkant av 57 prosent, mens den falt til vel 47 prosent i 2021. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene varierer i mindre grad og har ligget rundt 56 prosent. I 2020 og 2021 er den foreløpig beregnet til henholdsvis 60 og 58 prosent. De første tallene for
disponibel inntekt for næringslivet er mer usikre enn normalt på grunn av usikkerhet om hvordan koronapandemien påvirker det foreløpige tallgrunnlaget som inngår i
nasjonalregnskapet, og tallene må tolkes med forsiktighet.
Figur 9.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent
* Foreløpige tall som vil bli oppdatert i mars.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 9.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før og nivå (2011=100)
* Foreløpige tall vil bli oppdatert i mars.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Foreløpige beregninger viser at husholdningenes samlede disponible inntekt var 5,4 prosent høyere i 2021 enn i 2020. Justert for prisveksten, målt med nasjonalregnskapets
konsumdeflator36, var økningen i disponibel realinntekt for husholdningssektoren på 2,6 prosent, svakt høyere enn gjennomsnittet i de siste 10 årene.
35 Husholdningssektoren består av personhusholdninger, selvstendig næringsdrivende samt borettslag..
36 Nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum skal fange opp prisutviklingen på alt som husholdningene konsumerer. I motsetning til KPI som har faste vekter, har konsumdeflatoren løpende vekter gjennom året. Delindeksene fra KPI brukes på alle relevante konsumgrupper, men KPI dekker ikke alle områder, og på noen områder avviker også nasjonalregnskapets definisjoner fra KPIs. Det gjelder eksempelvis
prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene, og netto forsikringspremier. Kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte kjøp over internett, er ikke inkludert med
143
Tabell 9.7 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftsartene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2012–2021. Lønn er den viktigste inntektskilden til
husholdningssektoren. I 2020 var det, blant annet på grunn av den sterke økningen i
permitteringer, en nedgang i samlet lønn justert for prisstigning i husholdningssektoren. Det trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 0,7 prosentpoeng. Arbeidsmarkedet bedret seg kraftig i 2021, og prisjustert lønn bidro til å øke samlet disponibel realinntekt med 3,1
prosentpoeng. Det er godt over gjennomsnittlig bidrag på 1,7 prosentpoeng de siste 10 årene.
Bidraget fra skatt av inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type
dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2021 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke ned husholdningenes disponible realinntekt med 0,8 prosentpoeng. I gjennomsnitt for perioden 2012–2021 har skatt av inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekt med 0,5 prosentpoeng.
Tabell 9.7 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentpoeng
20194 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020* 2021* gj.snitt
* Foreløpige tall. I februarrapporten er tall for 2021 beregnet dels på årstall fra realregnskapet og dels på anslag som har samme utvikling som de tre første kvartalene av husholdningenes inntektsregnskap. Tallene vil bli oppdatert med foreløpige årstall i mars.
1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.
2 Formuesinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og avkastning på leie av grunn.
egne prisobservasjoner i KPI. En annen viktig forskjell er at elektrisitetskonsumet i nasjonalregnskapet deflateres med gjennomsnittlig kjøperpris på elektrisitet (inkl. nettleie) avhengig av forbruk gjennom året, mens KPI benytter faste vekter. Alt dette medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator normalt avviker noe fra KPI. I 2021 vokste KPI med 3,5 prosent og konsumdeflatoren med 2,7 prosent. 0,3 prosentpoeng av forskjellen skyldes pris på rentemarginen, mens resten i hovedsak skyldes at nasjonalregnskapet benytter løpende vekter.
144
3 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.
4 Milliarder kroner. Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og
husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Fra 2019 til 2020 økte de med nærmere 55 milliarder kroner, og bidro til å trekke opp husholdningenes realinntekt med 3,0
prosentpoeng. Den sterke økningen må ses i sammenheng med stigningen i antall
dagpengemottakere og midlertidige endringer i regelverk for dagpenger, med blant annet redusert krav til minsteinntekt, forlenget maksimal varighet og økt kompensasjonsgrad. I tillegg inngår kompensasjonsytelsen rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet inntekt som følge av pandemien. Pandemien medførte også at en sterk økning i
utbetaling av sykepenger, inklusive omsorgspenger når man er borte fra arbeidet på grunn av sykt barn. I 2021 ble det utbetalt mindre i arbeidsrelaterte stønader, mens sykepengene var på samme nivå som i året før. Derimot økte alderspensjoner, uførepensjoner og
barnetrygdsordninger (inklusive kontantstøtte og foreldrepenger) hver med godt over 5 prosent fra 2020 til 2021. Det samlede bidraget til vekst i disponibel realinntekt fra offentlige stønader var på 0,2 prosent i 2021, mens gjennomsnittet de siste ti årene har vært på 0,9 prosentpoeng.