Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021, opp fra en vekst på 1,3 prosent fra 2019 til 2020. Hovedårsaken til den høye prisveksten i 2021 var

elektrisitetsprisene, som var rekordhøye i 2021, mens de var historisk lave i 2020.

Elektrisitetsprisene trakk inflasjonen opp gjennom hele 2021, og bidraget var særlig stort i andre halvår.

Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for

avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 1,7 prosent i 2021, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2020. Både lavere vekst i prisene på importerte varer og lavere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk veksten i KPI-JAE ned fra 2020 til 2021.

Koronapandemien og myndighetenes tiltak for å bremse denne har påvirket både datatilgang og beregning av KPI i deler av 2020 og 2021. I deler av 2022 bidro smitteverntiltak til at det ikke var noe konsum for enkelte av tjenestene som inngår i KPI. I perioden januar–april 2021 tilsvarte konsumbortfallet om lag 2,5 prosent av vektgrunnlaget i KPI. Andelen var noe lavere i mai–august, mens september var første måned siden mars 2020 hvor det ikke var noe bortfall av konsum for konsumgruppene i KPI. I måneder der prisinformasjon var mangelfull ble prisene som hovedregel framskrevet med endringen i totalt KPI. Tjenester med tydelig sesongvariasjon i prisene, slik som flyreiser utenlands og pakketurer, ble derimot framskrevet med sesongfaktorer. Metodisk var behandlingen i 2021 lik den som ble benyttet i 2020.

55

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Årsveksten i KPI-JAE i 2021 var den laveste siden 2018. Årsveksten i KPI i 2021 var klart høyere enn gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene. Den høyeste årsveksten i både KPI-JAE og KPI de siste ti årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 og 3,6 prosent. I januar 2022 var tolvmånedersveksten i KPI 3,2 prosent.

Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering var -0,6 prosentpoeng i 2021, og framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA. Det innebærer at avgiftene vokste saktere enn inflasjonen i 2021, tilsvarende som i 2020. I 2021 var det særlig reduksjoner i avgiftene på øl, vin, snus, sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer som bidro til å redusere veksten i KPI.

Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)

Endring i prosent fra samme periode året før

2017 2018 2019 2020 2021 jan. 2022

KPI 1,8 2,7 2,2 1,3 3,5 3,2

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) 1,8 2,5 2,3 1,5 4,1 5,0 KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer (KPI-JAE) 1,4 1,6 2,2 3,0 1,7 1,3

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,7 prosent i januar 2021 til 0,9 prosent i oktober, før den tiltok til 1,8 prosent i desember. I januar 2022 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,3 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) økte fra 3,5 prosent i januar 2021 til 4,0 prosent i mars, før den gradvis avtok til 0,5 prosent i august. Fra oktober og ut året lå tolvmånedersveksten mellom 0,6 og 1,4 prosent. Disse bevegelsene må ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen. Kronen har hentet seg gradvis inn etter den kraftige svekkelsen i kjølvannet av koronavirusutbruddet våren 2020,

56

men målt ved den importveide kursindeksen var den likevel svakere i 2021 sett under ett enn i årene før pandemien. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer avtok fra 3,9 prosent i januar 2021 til -0,8 prosent i september og oktober, før den gradvis tiltok til 1,4 prosent i desember.

Endringer i elektrisitetsprisene har vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, se figur 3.2. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme samt utviklingen i europeiske

kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Mens værforholdene i Norge påvirker produksjon og etterspørsel etter kraft i Norge, bidrar kraftproduksjonen i Europa, samt prisene på andre energikilder og karbonutslipp til å påvirke den internasjonale etterspørselen etter norsk kraft.

Kraftmarkedet i Norge påvirkes også av overføringskapasiteten internt i Norge og mellom Norge og andre land.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg markert fra 2020 til 2021. I fjorårets fem siste måneder var prisene høyere enn noen gang tidligere målt i KPI. Tolvmånedersveksten varierte fra 18,9 prosent i januar til 123,5 prosent i november. Etter en nedgang på 29,4 prosent fra 2019 til 2020 var årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie 70,8 prosent høyere i 2021 enn i 2020. Tolvmånedersveksten var 19,7 prosent i januar 2022.

Den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære

strømutgifter bidro til å dempe prisene norske konsumenter betalte for elektrisitet i desember i fjor. En forsterket ordning gjelder også for 1. kvartal i år, se boks 3.1.

Figur 3.2 Elektrisitet inkludert nettleie i KPI og kvotepriser for CO2-utslipp i EU (indeks 2015=100)

Note: Kvotepris i kroner per metrisk tonn

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Etter kraftig fall i de første månedene av pandemien har oljeprisen tatt seg markert opp, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 608 kroner pr. fat i 2021, om lag 205 kroner høyere enn i 2020. Oljeprisen har gått opp så langt i år og var ved utgangen av januar rundt 795 kroner pr. fat.

Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i

raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Som årsgjennomsnitt var

57

prisene på drivstoff og smøremidler 11,9 prosent høyere i 2021 enn i 2020, etter en nedgang på 6,0 prosent fra 2019 til 2020.

Figur 3.3 Drivstoff og smøremidler i KPI, oljepris og gasspris (Indeks 2015=100)

Note: Oljepris er nordsjøolje (Brent) i kroner per fat. Gasspris i Europa (NBP) i kroner per Sm³ Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Prisveksten hos flere av Norges handelspartnere har tatt seg opp de siste månedene, se kapittel 5 om internasjonal økonomi. Det må ses i sammenheng med ekspansiv økonomisk politikk og sterk vekst i samlet etterspørsel, en vridning av husholdningenes forbruk i retning varer, høye råvare- og energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester. Til nå har den importerte prisveksten i Norge likevel vært lav, se figur 3.4. Norges Bank peker i Pengepolitisk Rapport 4/21 på at kraftig oppgang i prisene på frakt, råvarer og andre

internasjonalt handlede varer og tjenester trolig vil trekke prisveksten i Norge opp framover.

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2021 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,9 prosent, etter en

oppgang på 2,7 prosent året før. Tolvmånedersveksten var mellom 2,7 og 4 prosent i de fire første månedene av 2021, 1,3 og 1,4 prosent i de tre neste og mellom 0,5 og 1,4 fra og med august og ut året. I januar i år var tolvmånedersveksten for importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) 1,5 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide kursindeksen, var 1,8 prosent sterkere i januar 2022 enn i januar 2021. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 5,3 prosent sterkere i 2021 enn i 2020, etter svekkelse på 6,7 prosent i 2020 og 2,9 prosent i 2019.

Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 3,9 prosent i januar 2021 til -0,8 prosent i september og oktober før den gradvis tiltok til 1,4 prosent i desember, se figur 3.4. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,2 prosent i 2021, etter en vekst på 2,7 prosent i 2020 og 1,9 prosent i 2019, se tabell 3.2.

58

Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor

Vekt¹ Endring i prosent fra samme periode året før

2019 2020 2021 jan. 2022

Totalt 1000 2,2 3,0 1,7 1,3

Varer 510,1 1,5 3,0 1,5 0,8

-norske varer 146,6 2,1 3,0 1,4 -0,2

--norske jordbruksvarer 34,5 2,0 3,2 1,9 1,3

--norske varer uten jordbruksvarer 112,0 2,1 3,0 1,2 -0,6

-importerte varer 363,4 1,3 2,9 1,5 1,2

--importerte jordbruksvarer 25,0 2,3 6,0 -3,1 -2,3

--importerte varer uten

jordbruksvarer 338,4 1,2 2,7 1,9 1,5

Tjenester 489,9 2,9 3,0 1,9 1,8

-husleie 219,6 1,7 1,5 1,3 1,6

-tjenester uten husleie 270,4 3,7 4,1 2,3 2,0

--hvor arbeidskraft dominerer 91,5 2,9 3,0 3,6 2,1

--med andre viktige

priskomponenter 178,8 4,0 4,6 1,7 1,8

1 Vektene gjelder fra januar 2022 til desember 2022.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie som skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig. Fra 2020 til 2021 steg husleiene med 1,3 prosent, mot en vekst på 1,5 prosent i 2020. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 0,9 prosent og 1,6 prosent gjennom fjoråret. Prisene på andre tjenester steg med 2,3 prosent i 2021, etter en økning på 4,1 prosent i 2020. Tolvmånedersveksten holdt seg mellom 1,5 og 3,1 prosent.

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor. Importerte konsumvarer og

norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

59

Figur 3.5 KPI-JAE etter leveringssektor. Andre tjenester og husleie inkl.

fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

In document Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 (sider 54-59)