Anslag på konsumprisutviklingen i 2022

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført

beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell KVARTS.¹⁰ Resultatene er vist i tabell 3.6.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er oppsummert i Tabell 3.44. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge.

Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer.

Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer. På denne måten får priser på importert produktinnsats også betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (eksempelvis audiovisuelt utstyr).

9 Husholdninger i deler av Troms og Finnmark fylke har fritak fra el-avgift.

10 Brasch, T. v., Cappelen, Å., Kristjansson, S. A. (2020). KVARTS - modelling of the Consumer Price Index.

The impact on domestic consumer prices of tax changes and foreign prices. Statistisk sentralbyrå. Documents 2020/39.

63

Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i treukersperioden til og med 29. januar 2022. Dette gir en økning i oljeprisen på 17,8 prosent fra 2021 til 2022 målt i dollar. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,13 prosentpoeng, jf. Tabell 3.66. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i kapittel 5 om internasjonal økonomi.

Utviklingen i terminprisene på elektrisitet og endringen av nettleie i januar indikerer at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil falle litt utover våren, slik disse måles i KPI. For utviklingen i systemprisene har utvalget i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i treukersperioden til og med 29. januar 2022. Gjennomsnittlig norsk spotpris blir da 67,8 øre/kWh i 2022 mot fjorårets realiserte vektede norske spotpris på 67,1 øre/kWh.

Som følge av de høye strømprisene, har Stortinget vedtatt å innføre en midlertidig

støtteordning til husholdningene fra og med desember 2021. Det er lagt til grunn at ordningen vil gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022. 74,1 prosent av husholdningene hadde kraftpriskontrakter knyttet til spotpris i 3. kvartal 2021, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn

spotprisen. Sammenlignet med 3. kvartal 2020 er andelen husholdninger med

kraftpriskontrakter knyttet til spotpris redusert med 6 prosentpoeng. Det er et påslag fra spotprisen til kraftprisen husholdningene står overfor. Samlet er det lagt til grunn at elektrisitetsprisene, som inkluderer kraftpris, nettleie, skatter og avgifter, men fratrukket subsidier, vil stige rundt 2,5 prosent som årsgjennomsnitt fra 2021 til 2022. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig, og terminprisene kan endre seg mye på kort tid. I 2018 og 2021 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I Tabell 3.66 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,36 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den

gjennomsnittlige kursen i treukersperioden til og med 29. januar 2022. Kronen vil på årsbasis da styrkes med 0,6 prosent fra 2021 til 2022, jf. Tabell 3.44. Dersom den importveide

kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,13 prosentpoeng i 2022, jf. Tabell 3.66.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser er uendret selv om

kronekursen endrer seg. Dessuten kan forventninger til kronekursen framover avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være

langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

64

Tabell 3.4 Viktige forutsetninger for KVARTS-beregningen av konsumprisvekst fra 2021 til 2022. Prosentvis vekst fra året før

2021 2022

Importveid valutakurs¹ -5,4 -0,6

Konsumpriser i euroområdet² 2,6 3,1

Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne³ fsdfshandehandelspartnerne³

2,4 3,2

Råolje i USD⁴ 63,1 17,8

Elektrisitetspris^1,5 70,8 2,5

Årstallene er konvertert fra kvartalsfrekvens.

1 Basert på en videreføring av det den gjennomsnittlige kursen i treukersperioden til og med 29. januar 2022.

Negativ endring betyr appresiering/styrking av norske kroner.

2 Anslag hentet fra Consensus Forecasts, januar 2022.

3 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.

4 Anslaget er basert på gjennomsnittlig terminpris i treukersperioden til og med 29. januar 2022.

5 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av

prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil øke med 3,2 prosent fra 2021 til 2022, se Tabell 3.44.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og subsidier (strømstøtte) og hvordan aktørenes atferd påvirkes. I framskrivingen av prisveksten for 2022 er Stortingets vedtak for særavgiftene og strømstøtte slik de foreligger ved inngangen til februar lagt til grunn. Spesielt forutsettes det at strømstøtten avvikles i perioden april–desember og at el-avgiften går opp fra 8,91 øre/kWh i 1. kvartal til 15,41 øre/kWh i resten av året.

Effekten av strømstøtte og redusert el-avgift på elektrisitet er beregnet til å bidra til å redusere KPI-veksten med 0,4 prosentpoeng på årsbasis. Nær hele effekten kommer i 1. kvartal hvor bidraget er 1,4 prosentpoeng. Særavgiftene er i utgangspunktet inflasjonsjustert med 1,3 prosent i tråd med hva som ble framlagt i Nasjonalbudsjettet for 2022. Utover dette øker avgiftene på drivstoff noe samlet sett i 2022. Økningen i CO2-avgiften kompenseres med redusert veibruksavgift og redusert trafikkforsikringsavgift. I beregningen legges det til grunn at prisen på elektrisitet inklusive nettleie og drivstoff øker med henholdsvis 2,5 og 13 prosent på årsbasis. I disse vekstratene er virkninger fra avgiftsendringer på energivarer og

strømstøtten inkludert. Samlet sett bidrar energivarene til å øke KPI-veksten med 0,6 prosentpoeng målt med differansen mellom KPI og KPI-JAE.

For å beregne kilen mellom KPI og KPI-JAE må effekten av avgiftsøkninger utenom energivarer legges til bidraget fra energivarene. I disse beregningene må det tas hensyn til avgiftsendringer som ble innført i løpet av 2021, og som også gir priseffekter inn i 2022.

Dette gjelder avgifter på alkoholfrie drikkevarer som ble avviklet 1. juli 2021 og

reverseringen av lav sats for merverdiavgift fra 1. oktober 2021. Stortinget har vedtatt å utsette den planlagte gjeninnføringen av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022. Tobakksavgiften har økt med 5 prosent over ordinær prisjustering fra årsskiftet. Engangsavgiften for

personbiler og ladbare hybridbiler har økt, og det er i tillegg innført full

65

trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift (redusert sats) for elbiler. Samlet sett antas avgiftsendringer på andre varer enn energivarer å øke KPI-veksten med 0,3 prosentpoeng i 2022.

Det legges til grunn at energivarer og avgiftsøkninger utenom energivarer bidrar til å øke KPI-veksten med henholdsvis 0,6 og 0,3 prosentpoeng. Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed 0,9 prosentpoeng.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med KVARTS i februar 2022 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke med 0,9 prosent og at prisveksten på konsumrelaterte importvarer vil øke med 2,9 prosent i 2022.

Kronekursen forutsettes å styrke seg med 0,6 prosent fra 2021 til 2022, se Tabell 3.44. Isolert sett vil 1 prosent sterkere krone bidra til å redusere veksten i KPI med 0,13 prosentpoeng, se Tabell 3.66. Et sentralt punkt for inflasjonsutviklingen her hjemme blir den internasjonale prisveksten på råvarer, ferdigvarer og frakt framover. Flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester har medført at fraktprisene har økt til historisk høye nivåer gjennom 2021 (se

kapittel 5), og det legges til grunn at disse vil begynne å normalisere seg utover i 2022. Basert på terminpriser er det forutsatt en markert økning som årsgjennomsnitt i oljeprisen, noe som innebærer at oljeprisen ventes å avta litt gjennom året. Modellberegningen gir en vekst på 2,6 prosent for KPI og 1,7 prosent for KPI-JAE, se Tabell 3.66. Beregningen indikerer at

firekvartalersveksten i KPI-JAE øker litt gjennom 2022. Dette må ses i sammenheng med at internasjonale prisimpulser virker med et tidsetterslep på den innenlandske inflasjonen, og de økte internasjonale prisene i 2021 vil føre til økte priser på ferdigvarer og bidra til vekst i prisene på importvarer i 2022. Det er stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende

internasjonalt i 2021 også vil prege 2022.

Tabell 3.5 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter

2021 2022

Lønnskostnader per produsert enhet¹ 2,4 0,9

Importpriser, tradisjonelle varer 5,5 3,6

- Konsumrelaterte importvarer² 2,8 2,9

1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

66

Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet¹ vekst i KPI og KPI-JAE i 2022 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen

1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Året

KPI 3,1 3,5 2,0 1,8 2,6

KPI-JAE 1,5 1,8 1,8 1,8 1,7

Virkninger på KPI av:

10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris +/- 0,41 +/- 0,44 +/- 0,31 +/- 0,30 +/- 0,36 1 prosent svakere/sterkere krone +/- 0,10 +/- 0,15 +/- 0,13 +/- 0,14 +/- 0,13 10 prosent høyere/lavere oljepris +/- 0,13 +/- 0,15 +/- 0,13 +/- 0,12 +/- 0,13

1Beregningene er gjort med eksogen rente og valutakurs Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2022

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre.

Tabell 3.66 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for valutakurs, elektrisitetspris og oljepris påvirker den samlede prisveksten i forhold til

referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget nå en vekst i KPI på 2,6 prosent i 2022.

Figur 3.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før¹

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

67

Boks 3.2 Dekomponering av TBUs prognosefeil for KPI i 2021

In document Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 (sider 62-67)