Utfordringer i tilbudet

5.5.1 Rekruttering

Rekruttering ble nevnt gjennom intervjuene som noe nesten alle informantene syntes var vanskelig. Ida fortalte om hvordan navnet i seg selv, Friluftsliv for utviklingshemmede, kunne være en avgjørende faktor. I et tilbud som skal forsøke å nå ut til en gruppe mennesker med så store forskjeller i grad av utviklingshemming kan det være vanskelig å gjøre tilbudet relevant for hver enkelt. Jeg har tidligere redegjort for de ulike gradene av

utviklingshemming, og vi har sett hvordan mennesker med lett grad av utviklingshemming ofte kan ta vare på seg selv på en god måte, ha en jobb og gode sosiale relasjoner (10.utg.;

ICD-10; World Health Organization, 2021), samtidig vil det samme ikke være like gjellende for mennesker med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming. Disse har som oftest både alvorlige begrensninger innenfor kommunikasjon, motorikk, evne til å bevege seg og egenomsorg (10.utg.; ICD-10; World Health Organization, 2021). Med en så stor forskjell i hvordan disse menneskene fungerer vil personer med en lett grad av utviklingshemming ikke

nødvendigvis identifisere seg selv som en del av denne gruppen. Samtidig vil mange med lett utviklingshemming fortsatt trenge noe tilpasning og tilrettelegging (10.utg.; ICD-10; World Health Organization, 2021) som igjen kanskje kan føre til at ordinære fritidstilbud blir for omfattende. Dermed er dette en gruppe som lett kan falle mellom to stoler, da de på den ene siden selv ikke regner seg som utviklingshemmet, men hvor de, på den andre siden, kan ha utfordringer med å ta del i ordinært opplegg.

Denne typen utfordring kan videre bli sett på som en trussel mot deltakelse i den forstand at en del av målgruppen for dette friluftlivstilbudet ikke opplever at tilbudet gjelder for dem.

Dette kan påvirke deres opplevelse av adgang til situasjonen. Her kan vi trekke linjer til Maxwell og Granlunds fem ulike miljødimensjoner av begrepet deltakelse, hvor opplevelse av adgang til situasjonen anses som en av disse fem (Maxwell et al., 2018). Gjennom oppgaven har deltakelse blitt forstått som en kombinasjon av de fem ulike

miljødimensjonene; tilgjengelighet, adgang, kostnad, tilpasning og aksept. Om kun èn av disse ikke er tatt hånd om vil dette kunne true grad av deltakelse for denne gruppen.

Videre beskriver Næss (2001) hvordan en person har høyere livskvalitet i jo høyere grad personen er aktiv, interesserer seg for, engasjerer seg i og deltar i noe utenfor seg selv som representerer en utfordring og som oppleves som meningsfylt. Skal vi videre følge

argumentasjonen ovenfor kan mennesker med lett grad av utviklingshemming stå i fare for å ikke få oppleve dette i like stor grad da de havner midt imellom det tilrettelagte tilbudet og det ordinære tilbudet. På denne måten kan tilbudets utfordringer med rekruttering komme til å bli en barriere for deltakelse for en del av målgruppen.

Under denne diskusjonen er det interessant å trekke inn hva Andreas sa om deres arbeid mot en større holdningsendring i organisasjonen om hvordan de ønsker en bredere inkludering på tvers av tilbudene, hvor deltakerne kan delta på alt DNT tilbyr og at de ulike tilbudene skal være fleksible nok til å tilrettelegge ut ifra hvem som er meldt på. I en slik situasjon ville det ikke bli noe klart skille mellom DNT-tilrettelagt og det ordinære tilbudet, i stedet ville alle hatt muligheten for å bli med på hva som måtte passe dem best, uansett forutsetning. Her blir Ellingsen og Sandvin (2014) sin forståelse av deltakelsesbegrepet relevant hvor det i dag handler om muligheten til å leve et liv som andre, i fellesskap og i aktivt samspill med andre mennesker i alle deler av samfunnslivet. Her vil deltakerne gå fra å ta i bruk friluftslivet i

hverdagen slik som andre, til å kunne delta på de samme tilbudene til DNT sammen med andre.

En slik ordning vil selvfølgelig også ha sine utfordringer. For eksempel vil tryggheten i det forutsigbare og strukturerte forsvinne. Den sosiale tilhørigheten deltakerne nå har i gruppen vil heller ikke være like tilstedeværende og dette kan igjen ha noe å si for motivasjonen til å mestre for deltakerne. På den andre siden vil det for de ungdommene og unge voksne som ikke opplever å kunne delta på tilbudet slik det er nå, kunne en ordning som dette gjøre en forskjell for deres mulighet til deltakelse, og videre derfor også ha en innvirkning på deres livskvalitet.

5.5.2 Engasjement hos boligansatte

Engasjement hos boligansatte var også en utfordring informantene tok opp. Informantene opplever det som at det ofte er de ansatte som ikke vil eller er motivert for å dra ut på tur, og av den grunn heller blir hjemme og finner på noe annet med deltakeren enn å delta på friluftlivstilbudet. Dette er en utfordring som alle informantene er kjent med og blir pekt på som den største utfordringen til flere av informantene. Dette blir også sett på som en barriere for deltakelse, noe som gjør det interessant å se det i sammenheng med deltakelsesbegrepet som er gjort rede for tidligere i oppgaven. Igjen blir Maxwell og Granlund sine fem

miljødimensjoner av begrepet relevant. Deltakelse blir forstått som at individet selv opplever at miljøet er tilgjengelig, at individet opplever adgang, at tilstedeværelsen ikke koster mer enn den gir, at miljøet tilpasses individet og at det oppleves aksept av andre.

Når det gjelder de tre sistnevnte miljødimensjonene av deltakelse, at tilstedeværelse ikke koster mer enn det gir, at miljøet tilpasses individet og at det oppleves aksept av andre, kan vi argumentere for at disse er godt tatt hånd om i FTU. Tilbudet er lavterskel og gratis, noe som gjør at økonomi ikke kan sies å være et problem i dette tilfellet. Når det kommer til at miljøet tilpasses individet og at det oppleves aksept av andre er dette også ganske godt sikret da tilbudet er lagt spesielt tilpasset målgruppen, og for at alle skal kunne bli med helt ut ifra egne forutsetninger. Det som derimot kan diskuteres i lys av utfordringen med å engasjere boligansatte er miljødimensjonene tilgjengelighet og opplevelse av adgang. Som deltaker, avhengig av støtte for å delta på FTU, vil det kunne tenkes at en uengasjert boligansatt kan ødelegge både for tilgjengelighet og adgangen til tilbudet. Deltakere i FTU er avhengige av å

kunne ha med seg noen som en støtte eller bistand for å komme på tilbudet og dette er også ofte den personen som tar siste avgjørelse på om de skal dra eller ikke. Dette kan være en trussel for tilbudets tilgjengelighet og opplevelse av adgang for deltakeren og en kan her stille spørsmålet om tilbudet faktisk er tilgjengelig nok hvis deltakeren ikke fritt kan bestemme selv om de skal dra eller ikke.

På den andre siden er det ikke slik at deltakeren blir tvunget til å bli hjemme om han/hun gir klare tegn på at de ønsker å dra på tilbudet. Diskusjonen handler mer om i hvilken grad deltakeren forstår alle valgalternativene i det øyeblikket valget om å dra eller ikke skal tas.

Flere av informantene nevnte at det også er viktig å huske på at deltakerne også er

”ungdommer” og at det å skulle gå på tur ikke alltid er like fristende. Samtidig kan det være vanskelig for dem å huske på at det ikke kun dreier seg om å skulle gå tur. Det å skulle dra på FTU gjør også at de kan få se vennene sine igjen, hygge seg rundt bålet og spise god

kveldsmat. Dette fortalte den ene informanten som også er forelder til en deltaker, at ofte vil barnet til informanten svare nei til å dra på tilbudet frem til informanten minner han/hun på disse tingene. Det er først da han/hun forstår hva som svares på. Det er også her utfordringen ligger. I hvor stor grad er boligansatte villige til å forklare deltakerne det valget de står ovenfor, når de selv ikke har noe lyst å gå på tur. Det kan tenkes at det er lett å si at

deltakeren ikke ønsket å dra på FTU i dag etter de har spurt, uten å faktisk ha gitt deltakeren tilstrekkelig med informasjon om valget de står ovenfor.

Det at det er en tredjepart inne i bildet som subjektivt tolker om deltakerne ønsker å delta eller ikke på friluftlivstilbudet kan ses på som barriere for tilgjengeligheten av tilbudet. Det kan tenkes at om FTU kunne klart å minimere disse tilfeldighetene, ved å for eksempel stille med en frivillig som hentet deltakeren på boligen, så ville tilbudet kunne stå mer åpent og tilgjengelig for deltakerne. Deltakerne vil da også kunne ta et åpent valg uten at det avhenger av en tredjepart. Den ene informanten snakket om en ordning hvor deltakerne kunne delta uavhengig av boligansatte. Dette kan tenkes ville åpnet opp for både en økt opplevelse av adgang og tilgjengelighet, samt et større spillerom for tilbudet da de kunne slippe å ta hensyn til vaktskifter.