De usynlige søstrene

I de fleste muslimske-og arabisktalende land blir kvinner omtalt som søstre. Det innebærer ikke nødvendigvis noe mer enn at man har en respekt og tillitt eller lojalitetsforhold til hverandre som man har til sin søster. Imidlertid har disse kvinnene - søstrene - fått noe mindre oppmerk-somhet i debatten om radikalisering og voldelig islamisme. Syriafarerne fra Østlandet var i hovedsak unge menn som på ulike måter hadde tilknytning til islamistmiljøet på Østlandet.

Noen kvinner hadde også reist til Syria for å bli jihadistbruder (Arntsen 2016, s. 22). Likevel omhandlet diskusjonen i min undersøkelse for det meste om menn som blir radikalisert. Dette skyldes hovedsakelig to ting; den ene er at jeg hadde mindre fokus på kvinner som radikaliserte personer. Den andre var at radikaliseringskontaktene hadde lite erfaring med kvinner som er i en radikaliseringsprosess.

Radikaliseringskontakt Lars tror ikke at selve radikaliseringsprosessen skiller på kjønn, men at prosessen er noe annerledes for kvinner, fordi de er vanskeligere å oppdage. For eksem-pel kan kvinner ikke få langt skjegg. Imidlertid kan disse kvinnene eller jentene plutselig be-gynne å bruke hijab og bebe-gynne å gå mer i moskeen. I enkelt tilfeller kan man se at noen av

28 Robert Pape er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago med spesialisering i internasjonal sikker-hetssaker. https://news.uchicago.edu/tag/robert-pape.

29 Robert Pape; http://chicagopolicyreview.org/2015/05/05/myth-busting-robert-pape-on-isis-suicide-terrorism-and-u-s-foreign-policy/

58

jentene tilbringer mer tid i moskeen enn det de gjør hjemme. Moskeen oppfyller et behov, den dekker noe og gir trygghet. Radikaliseringskontakt Lars viser her til det han har sagt tidligere om at den nære påvirkningen vil være sterkere enn den fjerne, se pkt. 5.2.2 om Social movement theory. Lars forteller videre at dersom flere venninner er i samme prosess, kan dette bidra til å forsterke prosessen. I slike tilfeller vil politiet ha store fordeler av å ha kvinnelige radikalise-ringskontakter. Han forteller videre at han møter ganske mange unge jenter som har hatt trøblete oppvekst som søker til islam og han tror dette kan skape utfordringer i fremtiden.

Et interessant faktum er at det er over hundre kvinner som har reist til Syria, deriblant flere fra Norge. Totalt sett er det riktignok bare en liten andel, men denne andelen er større enn i tidligere kontingenter. Det kan skyldes at det er enklere å reise, men det kan også skyldes en normendring i islamistmiljøene – om man vil kalle det, en slags islamistisk kvinnefrigjøring (Hegghammer 2014, s. 4). I 2013 forlot to søstre, på henholdsvis 16 og 19 år, sin familie i Bærum for å slutte seg til IS. Den 6. februar 2017 kunngjorde PST at det åpnes for etterforsk-ning av de to søstrene. PSTs informasjonsrådgiver Martin Bernsen, sa at det skal etterforskes at om de har deltatt i en terrororganisasjon.³⁰

Radikaliseringskontaktene har ulik erfaring med jenter eller kvinner som blir radikali-sert. Fire av totalt syv radikaliseringskontakter i Oslo politidistrikt forteller at de har ingen er-faring med jenter som blir radikalisert. Radikaliseringskontakt Mats tenker at jentene ofte blir glemt i debatten om radikalisering, men at det er cirka 90 % menn og 10 % kvinner som han møter i sitt arbeid mot radikalisering. Han forteller at han er kjent med at det var tre jenter i hans krets som dro til Syria. Forut for jentenes avreise, var det flere ting som pekte i retning av at de var på radikaliseringssporet; det var mange bekymringer fra skolen, barnevernstjenesten og utekontakten. Mats hevder at hva som gjorde at politiet ikke reagerte kan skyldes flere ting;

blant annet at man var mindre bekymret fordi de var jenter og fordi de var mindre synlige i sosiale medier. At det fokuseres mer på gutter og menn i en radikaliseringsprosess, bekreftes også av radikaliseringskontakt Emil.

Radikaliseringskontakt Christian forteller at han jobbet med en jente som dro til Syria og sier at jentene “kanskje er flinkere til å lure oss, fordi de ikke samme behov for å tøffe seg som gutta.” Koordinator i distrikt 2 forteller at de vet for lite om det som skjer blant kvinnene i de muslimske miljøene. Ofte har menn et større behov for å vise seg frem i sosial medier, gjerne avbildet med våpen. I følge Politihøgskolens forskningsrapport om forebygging av radi-kalisering og voldelig ekstremisme på internett (2013), fremkommer det at internett reduserer

30 Zaman K. (2017). “Søstre fra Bærum etterforskes for terror-deltakelse.” http://www.tv2.no/nyheter/8910706/

59

avstanden mellom tanke og handling. Gjennom sosiale medier, er det kort vei fra tanke til å bli medlem av et ekstremistisk forum. Deltakelse og spredning av hatefulle ytringer på slike fora, kan sies å ha “identitetsbyggende effekt som ekstremist” (Sunde 2013, s. 10). Dette stemmer med Redd Barnas rapport fra 2013 om ungdommenes nettvett; “Tilgjengelige, tøffe og trygge?:

forebygging av kriminalitet på̊ internett.” Det fremkommer i rapporten at gutter og jenter er like aktive på internett, begge kjønn er opptatte av å være tilgjengelige, sosiale og oppdaterte.

Samtidig antydes det, både fra ungdommene og de voksne respondentene i undersøkelsen, at det er klare kjønnsforskjeller i atferden på nettet. Mens jenters konflikter på nett ofte sammen-blandes med kjæresteuenigheter, sjalusi og “bitching“, er det for guttene en annen kjønnsmessig agenda; “Blant guttene dreier det seg mer om trusler om vold” (Berggrav & Hegg 2013, s. 6-8). Dette bekrefter det radikaliseringskontaktene sier, at guttene har større behov for å tøffe seg og bruker internett og sosiale medier til å vise seg frem.

At det er mest fokus på gutter/menn i arbeidet mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, stemmer med funnene i undersøkelsen. Dette kan forklares med at gut-ter/menn tiltrekker seg mer oppmerksomhet i sosiale medier, fordi de ofte har meninger/hold-ninger som støtter vold og er avbildet med våpen. Radikaliseringskontaktene har god kunnskap om årsakene til at en person blir radikalisert. Flere radikaliseringskontakter viser en form for forståelse for hvorfor noen velger å bli ekstreme. Dette er ikke det samme som å si at radikali-seringskontaktene legitimerer islamistenes bruk av vold eller tankegang. At radikaliseringskon-taktene klarer å forstå hvilke mekanismer som påvirker en ekstremist, vil bidra til at de klarer å utføre arbeidet sitt på en bedre måte.

60

6 Samtale som arbeidsmetode