3. Ytelsesordningene utfordres?
3.6 Individuelt investeringsvalg
Kapitalen i innskuddsordninger kan forvaltes på tre måter
• Alminnelig forvaltning, det vil si at fonds- eller livselskap forvalter kapitalen på vegne av bedrift og ansatte
• Bedriftens investeringsvalg, det vil si at den enkelte bedrift forvalter kapitalen i samråd med fonds- eller livselskap
• Individuelt investeringsvalg, det vil si at den enkelte ansatte forvalter kapitalen i tråd med de retningslinjer som gjelder for denne type forvaltning (valg mellom oppsatte porteføljer/fond)
Figur 3.4 viser hvordan kapitalen i innskuddsordningene i privat sektor forvaltes.
Vi ser at individuelt investeringsvalg er klart mest vanlig i 2005. I alt 72 prosent av alle innskuddsordninger har slik kapitalforvaltning, en økning fra 52 prosent i 2002
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over
100 Totalt
Individuelt investeringsvalg 1 8 16 10 25 60
Kollektivt investeringsvalg 1 6 2 11 20
Alminnelig forvaltning 4 9 8 8 9 38
N 6 17 30 20 45 118
Tabell 3.11 Forvaltning av pensjonskapital i innskuddsordningen i industrien. Antall bedrifter.
N=118
Figur 3.4 Forvaltningen av kapital i innskuddsordninger i prosent
og 2003. I industrien er det færre ordninger som har individuelt investeringsvalg, totalt 51 prosent (60 bedrifter)
Halvparten av bedriftene oppgir at de ansatte har individuelt investeringsvalg.
Det går et skille mellom bedrifter med fl ere eller færre enn 20 ansatte. De minste bedriftene, og i særdeleshet de som har under ti ansatte, har avtale med liv- eller fondselskap der selskapene forvalter pensjonskapitalen (alminnelig forvaltning).
Antall bedrifter dette gjelder er imidlertid svært beskjedent. De større bedriftene har i større grad individuelt investeringsvalg og i mindre grad alminnelig forvaltning.
Individuelt investeringsvalg er mer utbredt i mediebransjen enn i industrien og omtrent like vanlig som i privat sektor samlet, med 73 prosent (51 prosent i indus-trien). Alminnelig forvaltning i liv- eller fondselskap har derimot større utbredelse i industrien. Det er også verdt å merke seg at samtlige bedrifter med 50–100 ansatte kun har individuelt investeringsvalg (50 prosent i industrien). Andelen er også be-tydelig høyere for de minste bedriftene (70 prosent mot 17 prosent).
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt Individuelt
investerings-valg 70 69 56 100 75 73
Kollektivt
investerings-valg i bedriften 13 20 19 12
Alminnelig forvaltning 30 19 24 6 15
N 10 16 25 17 16 84
Tabell 3.12 Forvaltning av pensjonskapital i innskuddsordningene i mediebransjen. I prosent.
N=84
Disse tallene er i noen grad overraskende sett i lys av vår intervjuundersøkelse blant representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. I disse intervjuene fremkom et klart inntrykk av lite bevissthet om krav til utforming av innskuddsor-dning, herunder spørsmålet om investeringsvalg. Det ser imidlertid ut til at arbeids-giversiden er skeptisk til å få ansvar for fremtidig avkastning og dermed ønsker at arbeidstakerne selv skal ta dette.
Arbeidsgivernes interesse av ikke å ta avkastningsansvaret ser ut til å være koblet med leverandørenes ønske om å selge ordninger med individuelle konti. Som en av våre informanter sa: «de selger jo bare ordninger med investeringsvalg. Jeg trodde ikke det fantes noe annet».
3.7 Status – pensjonsmarkedet ved inngangen til OTP
De nye innskuddsordningene synes ikke å supplere de ytelsesbaserte tjenestejonsordningene. I stedet påvirker innskuddspensjonene hele dynamikken i pens-jonsmarkedet, og et sentralt spørsmål i tilknytning til dette er hvordan markedet vil utvikle seg videre i de kommende årene. Den nye OTP-loven, som vi skal komme tilbake til i kapittel 4.1, vil kunne forsterke denne dynamikken og medvirke til be-tydelige endringer, ikke bare i selve tjenestepensjonsmarkedet, men også innenfor sosialpolitikk og arbeidsliv (se kapittel 5).
I dette siste kapittelavsnittet skal vi gi en nærmere beskrivelse av tjenestepens-jonsmarkedet slik det ser ut ved inngangen til 2006, da OTP-loven trer i kraft. En beskrivelse av tjenestepensjonsordningene i industrien og mediebransjen presenteres også. Innledningsvis redegjør vi kort for sentrale kjennetegn ved dagens tjeneste-pensjonsordninger i privat sektor.
Innskuddsordninger i Norge
Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger har lenge vært enerådende i Norge. Pens-jonsordningene i statlig og kommunal sektor er alle ytelsesbaserte, mens dette også var tilfellet i privat sektor inntil Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI) trådte i kraft fra 2001.
Mens alle pensjonsordninger før 2001 var ytelsesbaserte, ble det ved lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI) fra 2001 åpnet for at virksomheter kunne etablere innskuddsbaserte ordninger. En av hovedhensiktene med LOI var, som vi har vært inne på tidligere, å stimulere virksomheter uten tjenestepensjonsordning til å opprette en innskuddsbasert ordning, som er enklere og mer økonomisk forut-sigbar, og derigjennom øke utbredelsen av pensjonsordninger i privat sektor. Etter en beskjeden start har omfanget av innskuddsbaserte ordninger økt betydelig, noe fi gur 3.5 og tabell 3.13 viser, men utbredelsen av innskuddsordninger svarte de første årene ikke til forventningene, og antall arbeidstakere som vil bli omfattet av en obligatorisk tjenestepensjonsordning i 2006, er tidligere anslått til cirka 550 000 (Hippe m.fl . 2005). Tabell 3.13. viser utviklingen i innskuddsordningenes omfang fra 2002 til 2005 hva gjelder yrkesaktive medlemmer som omfattes.
Pensjonsordninger innenfor LOI omfatter ordninger som etter skatteloven gir fradrag for innbetalte innskudd, og gjelder lønnsinntekter opp til 12G (ca. 721 000 kroner), mens ordninger utenfor LOI omfatter arbeidstakere og ledere med lønn over 12G, og som ikke gir grunnlag for inntektsfradrag i de virksomheter som har slike ordninger.
Samlet sett hadde mer enn 130 000 arbeidstakere en innskuddbasert ordning per utgangen av 2005. Selv om veksten fra 2002 har vært betydelig, har innskuddsord-ningene per utgangen av 2005 betydelig lavere utbredelse sett i forhold til ytelsesord-ningene, som omfatter om lag 630 000 arbeidstakere i privat sektor i tillegg til alle offentlig ansatte som har denne type pensjonsordning (bruttobasert/garantert ytelse).
I det etterfølgende skal vi gjøre rede for nærmere kjennetegn ved innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger i industrisektoren og i mediebransjen.
I tilknytning til dette vil vi sammenligne data om innskuddsprosenter, ytelsesnivåer og investeringsvalg i innskuddsordningene til aggregerte data basert på registerdata i Storebrand. På dette grunnlag kan vi sammenligne bransjene i forhold til hele privat sektor samlet.
Figur 3.5 Antall medlemmer i innskuddsordninger 2002–2005
Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon
Antall medlemmer i innskuddsbaserte ordninger
81,623
46,985
13,113
13,0625
0 20,000 40,000 60,000 80,000 100,000 120,000 140,000
2002 2003 2004 2005
Status – tjenestepensjonsordninger i industrien Dekningsgrad og type tjenestepensjonsordninger
Tabell 3.14 viser utbredelsen av tjenestepensjonsordninger i industrien. Per januar 2006 hadde 61 prosent av industribedriftene i Norge en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Imidlertid er dekningsgraden høyere målt i forhold til antall ansatte som omfattes, hele 90 prosent. Dette tyder på at utbredelsen er størst i de store bedriftene i industrien. Som tidligere undersøkelser viser,8 er det en klar positiv sammenheng mellom dekningsgrad og bedriftsstørrelse. 85 prosent av bedrifter med over 100 ansatte har en tjenestepensjonsordning, mens andelen kun er 38 prosent for bedrifter som har færre enn ti ansatte. De bedrifter som per utgangen av 2005 ikke har pensjonsordning for sine ansatte, må opprette en ordning etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innen utgangen av 2006.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Har ordning 38 46 49 71 85 61
Har ikke ordning 62 54 51 29 15 39
N 61 82 154 99 148 544
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Kun ytelse 74 55 61 71 64 65
Kun innskudd 22 34 28 21 11 20
Begge ordninger parallelt 1 1 1
Begge ordninger kombinert 4 0
Innskudd og lukkede ordninger 11 11 7 24 14
N 23 38 76 70 126 333
Tabell 3.14 Dekningsgrad tjenestepensjon i industrien. I prosent. N=544
Tabell 3.15 Type tjenestepensjonsordning i industrien. I prosent. N=333
65 prosent av bedriftene i industrien (80 prosent av de ansatte) har en ren ytelsesba-sert tjenestepensjonsordning. 14 prosent av bedriftene har i dag en innskuddsbaytelsesba-sert ordning, men har i tillegg en eller fl ere lukkede ytelsesordninger. Kombinerte og parallelle ordninger er ikke vanlige i industrien. 20 prosent har en ren innskudds-basert ordning, det vil si ingen tidligere og lukkede ytelsesordninger. 34 prosent av bedriftene i industrien har med andre ord en innskuddsordning som omfatter alle eller ansatte etter lukkingstidspunktet i de ordninger der omdanning har funnet sted.
Disse representerer 20 prosent av de ansatte. Vi ser av tabell 3.15 at det er de største bedriftene, det vil si med mer enn 100 ansatte, som har lukkede ytelsesordninger.
Forsikringsdekninger
Mens 57 prosent av de innskuddsbaserte ordningene i industrien har en eller fl ere forsikringsdekninger i tillegg til sparing til alderspensjon, har 79 prosent av de ytelses-baserte ordningene slik dekning. Tabell 3.16 og 3.17 viser hvordan dette fordeler seg etter bedriftsstørrelse, mens tabell 3.18 og 3.19 viser hvilke forsikringsdekninger som omfattes i de to typer ordninger.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Har 83 64 76 84 80 79
Har ikke 17 36 24 16 20 21
N 18 25 55 55 112 265
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Har 50 59 57 50 60 57
Har ikke 50 41 43 50 40 43
N 6 17 30 20 45 118
Tabell 3.17 Andel bedrifter som har forsikringsdekninger i tillegg til alderspensjon. Innskudds-baserte ordninger. I prosent. N=118
Tabell 3.16 Andel bedrifter som har forsikringsdekninger i tillegg til alderspensjon. Ytelsesba-serte ordninger. I prosent. N=265
Mens 42 prosent av bedrifter med innskuddsordning ikke har fripoliseoppbygging i
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over
100 Totalt Uførepensjon med
fripolise-oppbygging 3 6 8 6 8 31 (46%)
Uførepensjon uten
fripolise-oppbygging 2 6 4 16 28 (42%)
Etterlattepensjon 1 4 6 1 6 18 (27%)
Innskuddsfritak ved uførhet 1 6 15 6 22 50 (75%)
Gruppelivsforsikring 3 7 9 5 21 45 (67%)
N 3 10 17 10 27 67
Tabell 3.19 Forsikringsdekninger i bedrifter med innskuddsbaserte pensjonsordninger. Antall bedrifter. N=67
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over
100 Totalt Uførepensjon med
fripolise-oppbygging 12 12 29 30 71 154 (74%)
Uførepensjon uten
fripolise-oppbygging 2 1 10 12 11 36 (17%)
Etterlattepensjon 9 10 24 38 53 134 (64%)
Premiefritak ved uførhet 6 12 29 35 73 155 (74%)
Gruppelivsforsikring 11 13 27 33 72 156 (75)
N 15 16 42 46 90 209
Tabell 3.18 Forsikringsdekninger i bedrifter med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Antall bedrifter. N=209
Det er også en markert forskjell mellom ytelses- og innskuddsordninger hva gjelder type forsikringsdekninger. 74 prosent av bedriftene med ytelsesordning har uføre-pensjonsordning med fripoliseoppbygging, og tilsvarende andel har premiefritak ved uførhet og gruppelivsforsikring.
Status – tjenestepensjonsordninger i mediebransjen Dekningsgrad og type tjenestepensjonsordninger
Mediebransjen har en noe høyere tjenestepensjonsdekning enn industrien, målt etter hvor stor andel av bedriftene som har en ordning for sine ansatte, 73 prosent mot 61 prosent. I forhold til antall ansatte som omfattes av en ordning, er det en marginal forskjell; 90 mot 87 prosent. Også i denne bransjen er det en positiv sammenheng mellom dekningsgrad og bedriftsstørrelse; jo større bedriftene er, desto høyere er sannsynligheten for at de har en ordning (tabell 3.20).
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Har ordning 43 65 80 84 89 73
Har ikke ordning 57 35 20 16 11 27
N 35 49 55 32 37 208
Tabell 3.20 Utbredelse av tjenestepensjonsordninger etter bedriftsstørrelse (antall ansatte).
Mediebransjen. I prosent. N=208
Mens 43 prosent av bedrifter med mindre enn ti ansatte har en tjenestepensjonsordn-ing, gjelder det 89 prosent av bedriftene med mer enn 100 ansatte. Dekningsgraden målt i forhold til antall ansatte som har en tjenestepensjonsordning er noe høyere enn dekningsgraden for bedrifter (henholdsvis 87 og 73 prosent).
51 prosent av alle ordninger i mediebransjen er innskuddsbasert (også 51 prosent av de ansatte), hvorav 27 prosent (13 prosent av de ansatte) har rene innskudds-ordninger, mens 24 prosent (38 prosent av de ansatte) har en eller fl ere lukkede ytelsesordninger i tillegg til en innskuddsordning. De rene ytelsesordningene fi nnes i 44 prosent av bedriftene og omfatter samme prosentandel av de ansatte. Kombinerte eller parallelle ordninger er derimot ikke vanlige.
Det er noen tydelige forskjeller mellom små og store bedrifter (jf. tabell 3.21).
Mens andelen som har rene innskuddsbaserte ordninger er høyest i de små bedrif-tene, er andelen med ytelsesordning høyest i de store bedrifbedrif-tene, når vi inkluderer de lukkede ordningene.
Forsikringsdekninger
Andelen bedrifter som har innskuddsordning som også omfatter andre forsikring-sprodukter utover sparing til alderspensjon, er den samme som for industrien, det vil si 57 prosent. Det er heller ikke særlig forskjell mellom de to bransjene når det gjelder forsikringsdekninger i de ytelsesbaserte ordningene, henholdsvis 84 prosent i mediebransjen og 79 prosent i industrien.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Kun en ytelsesordning 33 50 43 37 52 44
Kun en innskuddsordning 53 44 20 26 9 27
Begge ordninger parallelt
(an-satte kan velge) 7 7 3
Begge ordninger kombinert
(ytel-sesordning i bunn) 3 3 1
Innskuddsordning, med en eller
fl ere lukkede ordninger 13 3 30 30 36 24
N 15 32 44 27 33 151
Tabell 3.21 Type pensjonsordning etter bedriftsstørrelse (antall ansatte). I prosent. N=151
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Har 70 31 60 59 69 57
Har ikke 30 69 40 41 31 43
N 10 16 25 17 16 84
Tabell 3.22 Om innskuddsordningene har forsikringsdekninger i tillegg til sparing til alderspen-sjon. I prosent. N=84
9 eller 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt Tabell 3.23 Om ytelsesordningene har forsikringsdekninger utover sparing til alderspensjon.
I prosent. N=110
Tabell 3.24 og 3.25 viser hvilke forsikringsdekninger som er inkludert i de to typene tjenestepensjonsordninger i mediebransjen. Når det gjelder bedrifter som har innskuddsordning, er det en høyere andel bedrifter som har uførepensjon uten fripoliseoppbygging i mediebransjen enn i industrien, henholdsvis 63 og 42 prosent. Mens 46 prosent av industribedriftene har uførepensjonsordning med fripoliseoppbygging, er tilsvarende andel i mediebedriftene 35 prosent. Det er med andre ord relativt mange bedrifter både i industrien og i mediebransjen som ikke har fripoliseoppbygging tilknyttet uførepensjonsforsikringen i innskuddsordninger.
Dette innebærer for den enkelte arbeidstaker at vedkommende ikke kan ta med seg de opparbeidede rettighetene (uføreforsikring) ved jobbskifte og således vil kunne oppleve et betydelig inntektstap dersom han eller hun blir ufør.
9 eller
Etterlattepensjon 1 2 6 3 4 16
(33%)
Innskuddsfritak ved uførhet 6 3 9 9 10 37
(77%)
Gruppelivsforsikring 6 5 12 5 10 38
(79%)
N 7 5 15 10 11 48
Tabell 3.24 Forsikringsdekning i bedrifter med innskuddsbaserte pensjonsordninger. Antall bedrifter. Flere valg mulig. N=48
Tabell 3.25 viser at det er en betydelig lavere andel bedrifter i mediebransjen som har ytelsesordning, som har ikke fripoliseoppbygging i uførepensjonsforsikringen enn i bedrifter med innskuddsordning; 15 prosent mot 63 prosent. Ansatte i hver fjerde mediebedrift med ytelsesordning kan ta med seg opparbeidede rettigheter i uføre-pensjonsordningen når de skifter jobb. Totalt sett kan ansatte i 31 prosent av bedrifter med pensjonsordning ikke medbringe slike rettigheter når de skifter jobb.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over
100 Totalt Uførepensjon med
fripoliseopp-bygging 6 10 22 12 18 68 (74%)
Uførepensjon uten
fripoliseopp-bygging 1 5 1 7 13 (15%)
Etterlattepensjon 2 9 21 11 21 64 (70%)
Premiefritak ved uførhet 6 7 23 14 26 76 (83%)
Gruppelivsforsikring 4 7 20 6 18 55 (60%)
N 6 11 31 16 28 92
Tabell 3.25 Forsikringsdekning i bedrifter med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Antall bedrif-ter. Flere valg mulig. N=48
4 Det nye tjenestepensjonsmarkedet – majoritet innskuddsordninger i 2007?
I de to foregående kapitlene har vi presentert et historisk tilbakeblikk ved å beskrive tjenestepensjonenes utvikling i Norge, beskrevet gjeldende regulering av tjeneste-pensjoner (LOF, LOI og OTP), samt gitt en relativt utførlig redegjørelse av de en-dringer som skjer i tjenestepensjonsmarkedet, både når det gjelder omlegginger av ytelsesbaserte ordninger og omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger og vekst i nye innskuddsordninger. I dette kapitlet skal vi se framover og forsøke å beskrive særtrekkene ved pensjonsmarkedet i privat sektor i 2006.
4.1 Valg av OTP-løsning
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) omfatter både skattepliktige og ikke-skat-tepliktige virksomheter som har mer enn to ansatte som hver har minst 75 prosent av full stilling. Dette innebærer at de aller fl este virksomheter som i dag ikke har tjeneste-pensjonsordning, fra 2006 vil være pliktige til å opprette pensjonsordning. Fafo har som nevnt tidligere beregnet at cirka 550 000 arbeidstakere ikke har tjenestepensjonsordning og dermed vil bli omfattet av OTP-ordningen (Hippe m.fl . 2005).
OTP fastsetter minimumskrav til innskudd eller premie. I bedrifter som velger innskuddsbasert ordning, skal minste innskudd tilsvare to prosent av pensjonsgi-vende lønn, fratrukket ett grunnbeløp (G). Bedrifter som velger ytelsesordning skal innbetale premie til ordningen som tilsvarer samme kronebeløp som to prosent-sparing tilsvarer i en innskuddsordning. Det er ikke krav om at forsikringsordninger skal inkluderes, utover innskudds-/premiefritak ved uførhet. Bedrifter som i dag har tjenestepensjonsordning, og som har tilsvarende eller bedre ordning enn mini-mumskravet i OTP, trenger ikke å endre sin pensjonsordning.
Innføringen av OTP gir norske bedrifter uten tjenestepensjonsordning to mu-ligheter når det gjelder valg av innskuddsordning: en minsteordning i tråd med OTP eller en mer omfattende ordning etter LOI. En bedrift som ikke har tjenes-tepensjonsordning for sine ansatte, kan dermed velge innskuddssatser innenfor lovens og forskriftens bestemmelser, men innenfor bestemmelsene om maksimale innskuddssatser for å få skattefradrag for innbetalingene.
«OTP-bedrifters» valg av ordning avgjør innskuddsmarkedet
Det er grunn til å forvente at bedrifter som ikke har en tjenestepensjonsordning, vil velge innskudd og ikke ytelse fordi dette fremstår som enklere og gir bedre kostnad-skontroll. Resultatene fra de to surveyundersøkelsene i industrien og i mediebransjen (Figur 4.1 og 4.2) viser med all tydelighet at bedrifter uten pensjonsordning vil velge en innskuddsordning.
47 %
0 % 2 % 51 %
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Innskudd Ytelse Kombinert Ikke sikker
Prosent
58%
50 60 70 80 90 100 Prosent
Figur 4.1 OTP-bedrifter i industrien og valg av tjenestepensjonsordning i prosent
Figur 4.2 OTP-bedrifter i mediebransjen og valg av tjenestepensjonsordning i prosent
Halvparten av OTP-bedriftene i industrien vil tegne en innskuddsbasert ordning, mens hele 47 prosent på undersøkelsestidspunktet (desember 2005) ikke hadde bestemt seg for hvilken ordning de ville velge. Det er totalt 268 bedrifter uten tjenestepensjonsordning i undersøkelsen og kun én bedrift svarer at den vil velge en ytelsesordning. I mediebransjen fi nner vi tilsvarende tendens; nesten seks av ti bedrifter vil etablere en innskuddsordning, mens ingen foretrekker en ytelsesordn-ing. Usikkerheten er betydelig også i mediebransjen, idet fi re av ti bedrifter ikke har bestemt seg for type ordning. Selv om ikke alle bedriftene har bestemt seg ennå, peker tallene i retning av at OTP-bedriftene vil velge innskudd.
Intervjuene med partene bekrefter denne antakelsen om at OTP-bedrifter vil velge innskuddsordning. Ytelse ser ikke ut til å stå på dagsordenen. Ingen på arbeids-takersiden ser heller ut til å ville kreve ytelse.
Forsikringsdekninger
Ved etableringen av en OTP-ordning er et sentralt spørsmål om og hvilke for-sikringsdekninger bedrifter uten tjenestepensjon vil opprette i tilknytning til eta-blering av en OTP-ordning (eller en bedre ordning). Igjen viser resultatene stor usikkerhet blant bedriftene. Kun ni prosent av bedriftene svarte at de vil inkludere uførepensjon i tjenestepensjonsordningen. Andelen blant de største bedriftene er 27 prosent og blant de minste bare fem prosent. At relativt mange bedrifter ikke ønsker å tegne en uføreforsikring for de ansatte, innebærer at arbeidstakere som blir uføretrygdet, ikke vil få uførepensjon utover den pensjon som vil bli utbetalt fra folketrygden. Dette vil dermed videreføre den ulikhet i inntektstap ved uførhet som også eksisterer i dag.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Inkluderer uførepensjon 5 7 6 10 27 9
Inkluderer ikke uførepensjon 21 27 31 31 5 26
Ikke sikker 74 66 63 59 68 65
N 38 44 78 29 22 211
Tabell 4.1 Om uførepensjon vil bli inkludert i den nye tjenestepensjonsordningen i OTP-bedrifter i industrien. I prosent. N=211
I mediebransjen er det også betydelig usikkerheten blant bedriftene hva gjelder tegn-ing av uførepensjonsforsikrtegn-ing i tillegg til spartegn-ing til alderspensjon. Hele 54 prosent svarer at de er usikre på dette, men samtlige bedrifter med over 100 ansatte oppgir at de ikke vil inkludere uførepensjon i ordningen.
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Uførepensjon 3 5 3 1 21 (21%)
Ikke uførepensjon 1 4 3 2 4 14 (25%)
Ikke sikker 16 8 5 2 31 (54%)
N 20 17 11 5 4 57
Tabell 4.2 Om uførepensjon vil bli inkludert i den nye tjenestepensjonsordningen i OTP-bedrifter i mediebransjen. Antall bedrifter. N=57
Etableringen av frivillige eller avtalebaserte forsikringsdekninger vil kunne bli et stadig viktigere spørsmål. Det er dels viktig for den enkeltes sikkerhet mot ulike risiki og dermed et sosialpolitisk spørsmål. Dels utgjør disse ordningene et betydelig potensial for mersalg av forsikringsprodukter til mange bedrifter. Ansatte, ansattes organisasjoner og bransjen vil ha felles interesse av å øke bevisstheten om viktigheten av forsikringsdekninger i en tjenestepensjonsordning.
4.2 Mot et integrert innskuddsmarked?
OTP fastsetter et minstekrav til tjenestepensjonsordninger i bedrifter som ikke har en pensjonsordning. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad et slikt minstekrav vil kunne påvirke eksisterende ordninger? Vil OTP bli et nedre gulv for et felles innskuddsmarked, eller vil OTP utgjøre et nærmest separat pensjonsmarked? OTP kan på den ene siden oppfattes som et minstenivå som kan føre til svekkelser i eksis-terende ordninger gjennom de incentivvirkninger dette kan gi et dynamisk og til dels endringsvillig marked. På den annen side kan OTP være et nedre gulv som over tid
innskuddsordninger. I tillegg gir arbeidstakersiden klart uttrykk for at de vil kjempe imot at eksisterende ordninger svekkes.
En av representantene fra arbeidstakersiden påpekte under intervjuet at de forventer at pensjonsleverandørene vil skifte fokus fra enkelhet og kostnader til at minsteordninger gir relativt lite pensjon. På denne måten mente han at arbeidstaker-organisasjoner som ønsker å øke sparing i minsteordninger vil få betydelig drahjelp fra fi nansnæringen.
Vår spørreundersøkelse i de to utvalgte bransjene indikerer at det ikke blir et klart skille mellom et OTP-marked på den ene siden og et innskuddsmarked med langt bedre ordninger på den andre siden. Det nye pensjonsmarkedet ser i større grad ut til å bli et integrert innskuddsmarked hvor bedrifter plassere seg langs en glidende skala med varierende sparesatser. Dette henger dels sammen med at en del OTP- bedrifter fra starten av vil legge seg over minstenivået, og viktigere, at en rekke eksisterende innskuddsordninger har lavere sparesatser enn maksimumsgrensene.
80 prosent av bedriftene i industrien gir uttrykk for at de vil velge minsteordnin-gen, mens 11 prosent vil etablere en ordning med høyere innskudd enn to prosent.
I mediebransjen er tilsvarende fordeling henholdsvis 84 og 16 prosent.
Figur 4.3 Om OTP-bedrifter i industrien vil tegne en ordning tilsvarende minstekravet i OTP eller en bedre ordning.
11 89
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
OTP minstekrav OTP bedre enn
minstekrav
Varierende innskuddsprosenter
Lov om innskuddspensjon (LOI) inneholder bestemmelser om maksimale innskudd for lønnsinntekter mellom 2 og 6G (fem prosent) og mellom 6 og 12 G (åtte pros-ent). Vi har undersøkt hvor stor andel av bedrifter med innskuddsordning i indus-trien, blant Storebrands kunder og i mediebransjen som har innskudd tilsvarende dette taket, og hvor mange som har lavere innskudd (tabell 4.3).
9 eller
færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over
100 Totalt
Maksimalt innskudd etter LOI 1 7 10 7 11 36
(31%)
Lavere innskudd enn maksimalt 1 10 16 13 33 73
(62%)
Ikke sikker 4 4 1 9 (8%)
N 6 17 30 20 45 118
Tabell 4.3 Industribedrifter med innskuddsbasert tjenestepensjonsordning med innskudd tilsvarende det maksimalt tillatte etter LOI og bedrifter med lavere innskudd enn maksimalt.
N=118
De største bedriftene, det vil si de som har mer enn 100 ansatte, har i størst grad lavere innskuddsatser enn maksimalsatsene i LOI (73 prosent). Totalt har 31 pros-ent av bedriftene innskuddssatser som tilsvarer maksimalsatsene i LOI, mens hele 62 prosent har lavere innskudd.
Basert på data fra Storebrands kunderegister har 25 prosent av innskuddsord-ningene i Storebrand maksimalt innskudd etter LOI. Dette betyr at bedrifter med innskuddsordning i industrien har maksimalordninger enn i privat sektor for øvrig.
Basert på data fra Storebrands kunderegister har 25 prosent av innskuddsord-ningene i Storebrand maksimalt innskudd etter LOI. Dette betyr at bedrifter med innskuddsordning i industrien har maksimalordninger enn i privat sektor for øvrig.