3. Ytelsesordningene utfordres?
3.2 Stor endringsvillighet – forsikringsdekninger og
Det er for tiden klare tendenser til at bedrifter og virksomheter i privat sektor foretar eller planlegger å foreta endringer i ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. Disse endringene er av to typer;
1. Omlegginger av enkeltelementer i ytelsesordningen, blant annet ytelsesnivå og de forsikringsdekninger som ordningene inkluderer (uføredekning med og uten fripoliseoppbygging, etterlattedekninger, kompensasjonsnivå i uføredekningen osv.).
2. Omdanning av ytelsesordninger til innskuddsordninger.
For å illustrere de endringer og endringstendenser vi ser, skal vi presentere resultater fra to surveyundersøkelser som ble gjennomført i 2005/2006 i industrisektoren og i mediebransjen. Undersøkelsen i industrisektoren kartla pensjonsforholdene i 544 medlemsbedrifter i Norsk Industri og omfatter cirka 108 000 ansatte. Kartleggingen i mediebransjen omfattet 208 medlemsbedrifter i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) med til sammen cirka 16 000 ansatte. Disse to undersøkelsene vil gi et bilde av endringsprosesser som skjer i ytelsesordningene i hele privat sektor. Det påpekes imidlertid at disse to bransjeundersøkelsene ikke er ment å gi et representativt bilde av pensjonsordningene i privat sektor samlet.
Tabell 3.1 og 3.2 viser i hvilken grad bedriftene i industrien og i mediebransjen har vedtatt eller planlagt endringer i gjeldende tjenestepensjonsordning. Surveyun-dersøkelsene illustrerer klart at det er en betydelig andel bedrifter i disse to bransjene som har foretatt eller har planer om endringer.
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Vedtatt endringer 8 7 2 8 6
Planer om endringer 11 16 18 35 27 25
Ingen endringer 89 76 75 64 65 69
N 18 25 55 55 112 265
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Vedtatt endringer 6 6 7 5
Planer om endringer 14 11 20 15 17 16
Ingen endringer 86 83 74 85 77 79
N 7 18 35 20 30 110
Tabell 3.1 Industrisektoren – Om bedriftene har vedtatt eller har planer om endringer i den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen. I prosent. N=265
Tabell 3.2 Mediebransjen – Om bedriftene har vedtatt eller har planer om endringer i den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene. I prosent. N=110
Hele 31 prosent av industribedriftene som hadde ytelsesordning per utgangen av 2005, har enten vedtatt (seks prosent) eller planlagt (25 prosent) endringer i tjenestepensjonsordningen. Disse bedriftene representerer 30 prosent av de ansatte.
Vi ser av tabell 3.1 at andelen bedrifter som har eller ønsker å foreta endringer i pensjonsordningen, er størst i bedrifter med mer enn 50 ansatte.
Mens 31 prosent av industribedriftene enten har vedtatt eller planlagt endringer i den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen, gjelder dette for 21 prosent av medi-ebedriftene. I motsetning til i industrien er det ingen klar sammenheng mellom endringer og bedriftsstørrelse.
hver femte bedrift endre ytelsesnivået, og noe mer enn hver fjerde bedrift vil endre forsikringsdekningene. Det er med andre ord et betydelig endringsønske i forhold til tjenestepensjonsordningene.
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Endringer i ytelsesnivå 1 1 2 2 9 15 (19%)
Endringer i
forsi-kringsproduktene 1 2 2 4 13 22 (27%)
Endringer i fordeling
mellom utgiftene 1 1 3 5 (6%)
Fra ytelse til innskudd
– lukkes for nyansatte 3 3 6 7 19 (23%)
Fra ytelse til innskudd
– alle ansatte 1 5 4 8 18 (22%)
Fra ytelse til innskudd – mer enn 15 år igjen til pensjonsalder
4 3 11 18 (22%)
Overgang til
kombi-nert ordning 1 1 1 3 3 9 (11%)
Annet 1 1 6 8 16 (20%)
N 2 6 14 20 39 81
Tabell 3.3 Industrisektoren – Vedtatte og planlagte endringer i den ytelsesbaserte tjenestepen-sjonsordningen. Antall bedrifter. N=81
Av bedriftene i mediebransjen som har vedtatt (5) eller planlagt (18) endringer i pensjonsordningen, vil 74 prosent endre fra ytelse til innskudd i en eller annen variant (lukking av ordningen for nyansatte, overgang til innskudd for alle eller for arbeidstakere som har mer enn 15 år igjen til pensjonsalder, eller å gå over til en kombinert ordning). Videre vil 30 prosent endre ytelsesnivået, mens 35 prosent vil endre forsikringsdekningene.
Disse resultatene indikerer med tydelighet at mange industri- og mediebedrifter i årene fremover vil foreta endringer i sine tjenestepensjonsordninger. Som vi skal omtale nærmere senere, er dette en utvikling som er i tråd med internasjonale erfa-ringer. I neste avsnitt skal vi gå nærmere inn på omdanningsproblematikken, ved å se om bedrifter som foretar en slik omdanning også endrer forsikringsdekningene.
3.3 Omdanning fra ytelse til innskudd
Vi viste over at 80 prosent av industribedriftene som hadde planer om eller hadde besluttet å foreta endringer i de gjeldende ytelsesbasert tjenestepensjonsordningene, går over til innskuddsbaserte ordninger. Også i mediebransjen fant vi at relativt mange bedrifter planlegger eller vil foreta tilsvarende endring. Vi skal se nærmere på omfanget av slike omdanninger i Norge i perioden 2003–05.
Privat sektor samlet
Figur 3.1 viser utviklingen i antall arbeidstakere som var omfattet av en omdanning fra ytelse til innskudd fra 2003 til 2005. Beregningene tar utgangspunkt i antall aktive medlemmer i ordninger som ble omdannet fra ytelse til innskudd blant Storebrands bedriftskunder. Basert på dette er det gjort et anslag over det totale antall medlemmer som var omfattet av en slik omdanning, der vi har aggregert tallene på grunnlag av Storebrands markedsandel i forhold til samlede premieinnbetalinger.
Om lag 11 000 arbeidstakere i privat sektor var omfattet av at bedrifter endret sin tjenestepensjonsordning og gikk fra ytelse til innskudd i 2003. Dette økte til cirka 37 000 i 2004 og til cirka 56 000 arbeidstakere i 2005. Veksten fra 2003 til 2005 er der-med relativt stor, og surveyundersøkelsene i industrien og i der-mediebransjen kan tyde på at denne omdanningsveksten vil fortsette (se nedenfor). Senere i rapporten skal vi presentere anslag over den sannsynlige utviklingen i forholdet mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger hva gjelder antall arbeidstakere som omfattes av de to hovedtyper pensjonsordninger i privat sektor.
Norsk Industri og mediebransjen
Undersøkelsen i Norsk Industri viser at hele 55 prosent av bedriftene med 85 prosent av de ansatte som i dag har en innskuddsordning, tidligere har hatt en ytelsesbasert ordning (se tabell 3.4). Andelen er klart størst for bedrifter med mer enn 100 ansatte, der 80 prosent av disse bedriftene tidligere hadde en ytelsesordning. Det er også slik at det er de største bedriftene som gir uttrykk for at de vil eller planlegger å foreta omdanning fra ytelse til innskudd. Vi kan derfor si at de endringstendensene vi ser med hensyn til overgang fra ytelse til innskudd, ledes an av de største bedriftene
Vi kan snu på perspektivet og konkludere at samlet har 23 prosent av bedriftene som tidligere hadde en ytelsesordning gått over til innskudd. Disse representerer om lag 16 500 ansatte og utgjør i underkant av 18 prosent av de ansatte i de 280 bedriftene som tidligere har hatt en ytelsesbasert ordning.
Figur 3.1 Omdanning av ytelsesordninger til innskuddsordninger. Antall medlemmer som omfattes i perioden 2003–2005
11,000
37,000
56,000
0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000
2003 2004 2005
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt Andel med tidligere
ytelsesordning 29 53 40 80 55
N 6 17 30 20 45 118
Tabell 3.4 Andel av bedrifter med innskuddsordning i industrien som tidligere hadde en ytel-sesordning. I prosent. N = 118
I mediebransjen hadde 60 prosent av de bedrifter som i dag har en innskuddsordning, tidligere en ytelsesordning. I forhold til antall ansatte er andelen hele 81 prosent.
Tabell 3.5 viser at andelen er klart størst for bedrifter med over 100 ansatte. Også blant bedrifter med 20–49 og 50–100 ansatte var det over 70 prosent av bedriftene som tidligere hadde en ytelsesbasert pensjonsordning.
9 eller færre 10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt Ytelsesordning
tidligere 20 31 72 71 81 60
N 10 16 25 17 16 84
Tabell 3.5 Andel av bedrifter med innskuddsordning i mediebransjen som tidligere hadde en ytelsesordning. I prosent. N=84
Det er mange måter å innrette en ny innskuddsordning på i bedrifter som tidligere har hatt en ytelsesbasert ordning. Noen bedrifter velger å la den nye ordningen bare omfatte nyansatte. Andre bedrifter innfører ordningen for alle ansatte og stenger den tidligere ordningen (oppretter fripoliser). Mellom disse to ytterpunktene fi nnes løsninger som å la innskuddsordningen omfatte alle dem som har mer enn 15 år igjen til pensjonsalderen eller man kan kombinere ordninger. Tabell 3.6 gir en oversikt over hvilke grupper av arbeidstakere innskuddsordningen omfatter i de bedriftene i industrien som tidligere hadde en ytelsesordning. Som vi ser av tabellen, omfatter innskuddsordningen alle ansatte i halvparten av bedriftene, mens hver fjerde bedrift har opprettholdt ytelsesordningen for de arbeidstakerne som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder.
10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Bare nyansatte 1 3 8 12 (18%)
Alle unntatt dem som har mindre
enn 15 år igjen til pensjonsalder 1 5 4 5 15 (23%)
Tabell 3.6 Hvem innskuddsordningen i industrien omfatter. Bedrifter som tidligere hadde ytel-sesordning. Antall bedrifter. N=65
På dette området er det en betydelig forskjell mellom mediebransjen og industrien.
Mens 46 prosent av bedriftene innen mediebransjen gikk over til en innskuddsor-dning som bare gjelder nyansatte (tabell 3.7), var tilsvarende andel for industrien 18 prosent. Innskuddsordning for alle ansatte omfatter i industrien 48 prosent av bedriftene, mens dette gjelder for bare åtte prosent av bedriftene i mediebransjen.
Det ser med andre ord ut til at man i industrien har gjennomført større omlegginger i den forstand at de langt oftere har innført nye innskuddsordninger som gjelder for alle ansatte. Mediebedriftene har derimot en litt mer forsiktig overgang.
9 eller
gjelder bare nyansatte 2 1 12 5 3 23 (46%)
Innskuddsbasert ordning som gjelder alle som har mer enn 15 år til pensjonsalder
Tabell 3.7 Hvem innskuddsordningen i mediebransjen omfatter. Bedrifter som tidligere hadde en ytelsesordning. Antall bedrifter. N=50
Endringer i forsikringsdekninger i bedrifter som har omdannet fra ytelse til innskudd
Vi viste tidligere i hvilken grad bedrifter i industrien og i mediebransjen som i dag har en ytelsesbasert ordning har bestemt seg for eller planlegger å endre pensjon-sordningens forsikringsdekninger. I dette avsnittet skal vi se nærmere på i hvor stort omfang bedrifter som har omdannet fra ytelse til innskudd, også endret for-sikringsdekningene ved omdanningen.
Omdanning til innskuddsordninger førte også med seg endringer i forsikrings-dekningene i 46 prosent av bedriftene i industrien (tabell 3.8). Tilsvarende for mediebransjen var 34 prosent (tabell 3.9). Mer enn hver fjerde bedrift (31 av 115 bedrifter) som foretok en omdanning i de to bransjene, har gått over fra uførepen-sjon med fripoliseoppbygging til uførepenuførepen-sjon uten fripoliseoppbygging, og det er først og fremst de store bedriftene (med mer enn 100 ansatte) som foretok en slik endring. At en uførepensjonsforsikring ikke inkluderer fripoliseoppbygging, betyr at forsikringen kun gjelder i den periode en arbeidstaker er ansatt i bedriften. Dette innebærer at den enkelte arbeidstaker ikke kan ta med seg opparbeidede rettigheter
(uføreforsikring) ved jobbskifte, og kan således oppleve et betydelig inntektstap dersom arbeidstakeren blir ufør og hadde mindre enn 30 år igjen til pensjonsalder ved jobbskiftet (og dermed ikke oppnår full opptjening i sin nye ordning).
9 eller
fripoliseoppbygging 1 4 1 12 18 (28%)
Fjerning av etterlattepensjonen 4 3 12 19 (29%)
Fjerning av uførepensjonen
Andre endringer 1 1 6 8 (12%)
Ingen endringer 4 9 4 18 35 (54%)
N 5 16 8 36 65
Tabell 3.8 Endringer i forsikringsdekninger i bedrifter i mediebransjen som tidligere hadde en ytelsesordning. Antall bedrifter. N=65
fripoliseoppbygging 1 1 2 9 13 (26%)
Fjerning av etterlattepensjonen 1 1 3 5 10 (20%)
Fjerning av uførepensjonen
Andre endringer 2 1 3 (6%)
Ingen endringer 2 4 15 9 3 33 (66%)
N 2 5 18 12 13 50
Tabell 3.9 Endringer i forsikringsdekninger i bedrifter i mediebransjen som tidligere hadde en ytelsesordning. Antall bedrifter. N=50
3.4 Hvorfor bedrifter omdanner fra ytelse til inn-skudd
Hvorfor foretar bedrifter slike endringer i tjenestepensjonsordningene? Begrun-nelsene er fl ere, men den begrunnelse som oftest blir fremhevet av bedrifter i andre land, deriblant i Storbritannia og USA, har vært et klart ønske om en mer forutsigbar kostnadsstruktur. Figur 3.2 og tabell 3.10 viser hvilke begrunnelser bedriftene innen Norsk Industri gir når det gjelder begrunnelser for endringen.
10 – 19 20 – 49 50 – 100 Over 100 Totalt
Økonomiske problemer 1 3 4 (6%)
Konkurranse-situasjonen 2 4 6 (9%)
Sterk økning i pensjonsutgiftene 2 5 6 13 26 (40%)
Krav fra eierne 1 3 5 9 (14%)
Tilpasning til konsernordning 2 1 7 10 (15%)
Ønsker om mer forutsigbare
pensjonsutgifter 5 13 7 31 56 (86%)
Innskuddsordning er bedre for
de ansatte 1 2 2 12 17 (26%)
Annet 2 4 6 (9%)
N 5 16 8 36 65
Tabell 3.10 Bedrifter i industrien som tidligere hadde en ytelsesordning – begrunnelser for endring/overgang til innskuddsordning. Antall bedrifter. N=65
De fl este industribedriftene som i dag har en innskuddsordning, og som tidligere hadde en ytelsesordning, oppgir ønske om mer forutsigbare kostnader som den viktigste begrunnelsen for endringen. Dette gjelder hele 86 prosent av disse bed-riftene. I ytelsesordninger kan de årlige premiene variere betydelig, blant annet avhengig av utviklingen i bedriftenes pensjonsforpliktelser, forutsetninger om beregningsrenter og faktisk avkastning på pensjonskapitalen. Lav avkastning kan føre til en betydelig høyere premie. Disse svingningene har til dels vært betydelige, for eksempel da aksjemarkedet falt kraftig, både i Norge og internasjonalt for noen få år siden (Veland 2004). 40 prosent av bedriftene begrunner omdanningen med sterkt økende pensjonsutgifter, mens 26 prosent mener at en innskuddsordning vil være bedre for de ansatte enn en ytelsesordning.
Internasjonalt, spesielt i Storbritannia, har det vært stor motstand fra arbeidstaker-organisasjonene når arbeidsgivere har besluttet eller gitt uttrykk for et ønske om å gå over fra en ytelses- til en innskuddsordning. Så langt tyder mye på at motstanden er noe mindre i Norge. Dette kan henge sammen med at det i noen tilfeller er gitt økonomisk kompensasjon til ansatte, for eksempel til de ansatte som antas å ville tape på en overgang, eller kompensasjonen er et resultat av forhandlinger mellom partene på bedriftsnivå, der det er forhandlet frem et «bytte» mellom bedrift og de ansattes organisasjoner for å sikre overgang til en ny ordning.
Figur 3.2 Omdanning fra ytelse til innskudd. Begrunnelser for hvorfor slike omdanninger skjer.
I prosent av bedrifter i industrien som tidligere hadde en ytelsesordning. N=65
24 %
Gjennomgangen av omdanningsproblematikken i industrien og i mediebransjen, samt presentasjonen av tall som viser utviklingen i antall arbeidstakere som omfattes av en overgang fra ytelse til innskudd på makronivå, gir en klar bekreftelse på at prosesser har vært og er i gang, og som vil kunne endre tjenestepensjonsmarkedet i
Case-bedrifter som har gått fra ytelse til innskudd. Begrunnelser og prosess
I dette avsnittet skal vi gi en nærmere presentasjon av tre norske bedrifter som har foretatt en slik konvertering. Hensikten med presentasjonen er å få nærmere kunnskap om årsakene til at norske bedrifter foretar endringer i pensjonsordnin-gene for sine ansatte, kartlegge hvordan selve endringsprosessen er gjennomført, og i hvilken grad de ansatte og deres organisasjoner har vært en aktiv deltakende part i denne prosessen.
Casene er gjennomført ved å intervjue representanter fra både bedriftenes le-delse og representanter fra de ansattes organisasjoner. Det er lagt vekt på å få fram partenes synspunkter og vurderinger i forhold til det å gå over fra en ytelsesbasert pensjonsordning, der pensjonsnivået er kjent, og der risikoen er på arbeidsgivers hånd (premiekostnadene kan variere, avhengig av forholdet mellom forpliktelser og oppspart premiekapital), til en innskuddsordning der pensjonsnivået er en ukjent størrelse og ikke blir kjent før på det tidspunkt den enkelte arbeidstaker går av med pensjon, og der risikoen dermed er arbeidstakers.
De tre bedriftene omfatter en industribedrift, en statlig fristilt virksomhet og en bedrift innen privat tjenesteyting (service).
Virksomhetenes argumenter for konvertering og de tillitsvalgtes syn på dette
Bedrift 1 – servicebedrift
Bedriftens argumenter for en konvertering var fl ere. For det første var kostnadene ved den tidligere ytelsesordningen regnskapsmessig høye. Det var også vanskelig å kommunisere verdien av ytelsesordningen til de ansatte som et konkurransefortrinn i «kampen» om rekruttering av arbeidskraft, dette på tross av at de var relativt alene om å tilby tjenestepensjon i sin bransje.
«For det første var ytelsesordningen etter hvert blitt uforutsigbar i forhold til de årlige premiebelastninger, endringer i rammebetingelser, f.eks. endring i grunn-lagsrente og endringer i diskonteringsrente, som gir effekt på regnskapsmessig forpliktelse og kostnad. Det var også viktig å få pensjonsforpliktelsene ut av balansen i regnskapet og redusere usikkerheten ved pensjonskostnaden. En inn-skuddsordning er også lettere å kommunisere til de ansatte. Bedriften har hatt en ambisiøs vekststrategi, deler av denne veksten har skjedd ved oppkjøp i både privat, statlig og kommunal sektor. Dette medførte mange ulike leverandører av pensjonsordninger, både SPK, KLP og livselskaper. Det var derfor et behov for opprydning.»
Blant de tillitsvalgte var det en viss skepsis og frykt for å endre fra ytelses- til innskuddsbasert tjenestepensjon. Samtidig er dette en bedrift med mye deltid, og de tillitsvalgte så etter hvert at mange fi kk dårlig uttelling i den ytelsesbaserte ordningen (ytelsesnivå på 60 prosent).
«Vi i tillitsmannsapparatet diskuterte konverteringen, noen var redde og var usikre på om vi ville få noe igjen. Vi fant imidlertid ut at den ordningen vi hadde var så dårlig at vi var villige til å prøve noe nytt. Den gamle ordningen ville gitt veldig lite, siden det er mange ansatte med lave stillingsprosenter og lav lønn, mange jobber i 20 – 30 prosents stillinger.»
Bedrift 2 – fristilt statlig virksomhet
Som en fristilt statlig virksomhet hadde virksomheten fortsatt en tjenestepensjon-sordning i Statens Pensjonskasse (SPK). De så etter hvert at denne ordningen hadde høy usikkerhet og at kostnadene eskalerte. Virksomhetens argumenter for å vurdere en konvertering var dermed først og fremst knyttet til usikkerheten om størrelsen på pensjonsutgiftene:
«Virksomheten fikk en ekstraregning i 2003 fra SPK som gjorde at totale premier ble på 2,3 milliarder i 2003. Dette viste at det var stor usikkerhet om premienivået i den eksisterende SPK-ordningen. Vi følte også at regelverket i SPK var uklart. Tallene til SPK endret seg betydelig i løpet av kort tid og aldri til selskapets fordel, slik vi så det. Renteusikkerheten på grunn av SPKs system med fi ktive investeringer i SPKs ordning var alt for stor.»
I den fristilte statlige virksomheten var fagforeningen, i tillegg til de rene økonomiske sidene ved en eventuell konvertering, også opptatt av og klar over at det rikspolitiske landskapet til enhver tid ville påvirke deres handlingsrom og muligheter.
«Det er et stadig mer konkurranseutsatt marked som gjør at vi som ansattes organisasjon må tilpasse oss dette (…) Det gjorde noe med vurderingen at virk-somheten først ble BA for deretter å bli AS. Vi så at muligheten til å beholde en avtale i SPK ble mindre med den utviklingen. Vi så det også som lite sannsynlig å få til en mellomløsning med konfl ikt som utgangspunkt. Enten ville vi tape en streik om å beholde SPK, eller så ville vi vinne den, det var ikke noe midt i mellom. Vi måtte også ta hensyn til Stortingets sammensetning, som den gang
Bedrift 3 – industribedrift
Initiativet til en utredning om en overgang fra ytelse til innskudd i industribedriften kom fra styret ved styreformannen. Både i administrasjonen og blant de tillitsvalgte var det tvil og til dels skepsis mot å starte en utredning om en konvertering. Begrun-nelsen fra selskapet var knyttet til et ønske om både å modernisere pensjonen og redusere den økonomiske usikkerheten.
«Styret ved styreformann stilte spørsmål om det ikke burde utredes en overgang til innskudd. Både jeg (dvs. personaldirektøren) og de tillitsvalgte var ganske skeptiske til en større utredning (…). Det ble brukt mye tid på å tvile seg frem til at det skulle gjøres en større utredning av en overgang. Begrunnelsen for en utredning var å utvikle en mer fl eksibel og moderne pensjonsordning som gjorde det lettere å gå ut og inn av ansettelsesforhold og gjøre det lettere å ansette eldre arbeidstakere. Det var også viktig å redusere de administrative kostnadene ved tjenestepensjonsordningen. Det regnskapstekniske ved ytelsesordningen var også viktig (dvs. usikkerhet i forhold til kostnader og at tjenestepensjonen ble en del av balansen i regnskapet).»
For fagforeningen var det viktig at et annet selskap i konsernet hadde foretatt en overgang, og at representanter for dette selskapet mente at det ved en overgang var mulig å få til forbedringer i pensjonsordningen. Særlig knyttet dette seg til forsikring-sordningen i ytelsespensjonen, som de ikke var helt fornøyde med:
«Vi hadde tatt opp forsikringsordningen som vi ønsket å forbedre i den gamle ordningen. Selskapet ville se dette i sambaband med utredningen av ny ordning og var positive til endringer og forbedringer av forsikringsordningene, men innenfor den samme økonomiske rammen som den gamle (…) Et søsterselskap hadde vært gjennom en overgang. Tilbakemeldingen fra klubbkonferansen, der de deltok, var at dette var et område som var vanskelig, men de anbefalte oss å gå videre. De mente den nye ordningen var bedre, selv om det var en vridning i risiko. Vi følte det var mulig å få til en bedre ordning ved en konvertering.»
Som vi har sett over, har det vært fl ere ulike argumenter for å foreta et skifte fra en ytelsesbasert ordning til en innskuddsbasert. Felles for alle selskapene er imidlertid at det har ligget kostnads- og regnskapsmessige argumenter til grunn for vurderin-gen. Samtlige selskaper nevner dette som en årsak til å gå inn i en prosess der man startet en utredning og senere gjennomførte en konvertering til en innskuddsbasert tjenestepensjon.
I tillegg har det vært fl ere andre argumenter for konverteringen som er mer selskapsspesifi kke. Industribedriften viser til at den tidligere ytelsesordningen var lite tilpasset et arbeidsmarked der de ansatte relativt hyppig skifter arbeidsplass.
Problemet med en ytelsesbasert ordning er at fripolisen, relativt sett for den ansatte,
kan gi mindre uttelling når man når pensjonsalder enn det man ville fått ved å stå i ordningen. Fagforeningsrepresentantene så også en mulighet til forbedringer i forsikringsordningene ved en konvertering. I servicebedriften var det et problem at den ytelsesbaserte ordningen ikke var enkel å kommunisere til de ansatte som et konkurransefortrinn. De tillitsvalgte så i tillegg at den ytelsesbaserte ordningen for svært mange av de ansatte ville gi liten uttelling når tjenestepensjonen ble samkjørt med folketrygden. I den fristilte virksomheten var det også et poeng at virksomhe-ten måtte forholde seg til en realpolitisk vurdering av det politiske landskapet, der man anså det som lite sannsynlig at de kunne hente politisk støtte til en kamp for å beholde den eksisterende ordningen i SPK.
Forhandlingsregime
De to private selskapene hadde ingen avtaleregulering av de tidligere ytelsesordnin-gene. I den fristilte statlige virksomheten var det kun avtaleregulert at virksomheten
De to private selskapene hadde ingen avtaleregulering av de tidligere ytelsesordnin-gene. I den fristilte statlige virksomheten var det kun avtaleregulert at virksomheten