Kvale (1997) opererer med etiske spørsmål i syv stadier i et intervjuprosjekt. To vesentlige spørsmål er om undersøkelser som involverer mennesker kan komme til å tjene menneskelige og vitenskapelige interesser, og om de deltagendes konfidentialitet og integritet ivaretas.
Det blir for meg på sett og vis kuriøst at man kan legge slik vekt på de etiske sider ved for eksempel et enkelt forskningsintervju. På den annen side, er det betryggende at vi ikke har gått helt av hengslene ennå, det er nesten litt nostalgisk, når vi i dag for eksempel opplever at man i det offentlige rom diskuterer (og enkelte steder praktiserer) dyrking av barn(menneskemateriale(?) ) for å få tilgang på friske organ(emn)er til andre, eller hvor langt opp mot en fødsel det skal kalles abort, når skal et menneske kalles et menneske osv. Samtidig har et foster
har arverett så lenge det er unnfanget før arvelaters død, og blir fullbåret. En ufødt person kan gis arverett såfremt en av foreldrene er født når arvelater dør, i praksis betyr dette at beste- eller oldeforeldre kan, når de vanlige regler for arv er fulgt, testamentere den gjenværende del til det fremtidige barnet til sitt barne - eller oldebarn (Arveloven av 3.mars 1972,§ 71 http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-016.html#71).
For meg blir denne forrang for de økonomiske hensyn fremfor menneskers likeverd på mange vis gjenspeilet i vår (samfunnets) behandling av barn og deres rettigheter til likeverdige oppvekst- og utviklingsmuligheter, uavhengig av handicap, språk eller sosial klasse.
I det følgende tar jeg for meg etiske sider ved intervjuundersøkelsen etter Kvales spørsmål om etikk på de forskjellige forskningsstadier (Kvale:105).
Tematisering
Etikk og tematisering angår den mulige verdi av å gjennomføre en undersøkelse.
Ved å gjennomføre foreliggende prosjekt, mente jeg at å søke kunnskap om inkludering av flerspråklige elever kunne forsvares fordi den kunnskap som eventuelt fremkom kunne være til potensiell nytte for skolefolk og som konsekvens for elever. Noe av hensikten var å tilføre stoff for tanken rundt tilrettelegging for opplæring og inkludering av elever med særskilte behov fordi de har en annen kultur (språk)bakgrunn enn majoritetselever.
Jeg ser at grunnlagsmateriale er forholdsvis rikt, og man kunne trekke flere og andre
informasjoner ut av det, enn de jeg har valgt å vektlegge for oppgavens tema. Det er mange sider ved inkludering, det angår, innenfor skoleporten både elever, og lærere/ledere, utenfor skoleporten angår det elevenes foreldre/foresatte, og samtidig berøres skolens lokalmiljø, det angår utdannings - og forskningsdepartementet, og deg og meg.
I en flerkulturell skolesammenheng er det interessant å se nærmere på morsmålslæreres situasjon.
Samtidig med at jeg har arbeidet med denne oppgaven, er det nettopp utlyst stipendier som skal gjøre det mulig for morsmålslærere å skaffe seg formell kompetanse for undervisning i skolen, som et ledd i den nasjonale strategiplanen for språklige minoriteter (Norsk Lysningsblad, mars 2004).
Et annet forhold er det store arbeidet som faktisk gjøres ved skolene i undersøkelsen for nettopp å gjøre alle elevenes skolehverdag best mulig. Dette innebærer en utstrakt kursvirksomhet, stadig strebing etter kompetanseheving både på personal og ledernivå, og arbeide i forhold til foreldre, nærmiljø og - ikke minst pressen, eller det offentlige rom. Det tredje forhold er den intense aktivitet som utfoldes i departementet i forberedelsene til og fremleggelsen av St.meld. nr.30,
”Kultur for Læring” om grunnopplæringen, som legges frem i dag(31.3.04).
Planlegging
Etikk i planleggingsfasen handler blant annet om å innhente informert samtykke, og å sikre deltagernes konfidentialitet. Informantenes frivillige deltagelse i et intervjuprosjekt kan ivaretas gjennom informert samtykke, og dette ble gjort. Informantene ble informert om undersøkelsens hensikt og om at deltagelsen var basert på frivillighet både skriftlig og muntlig, før undersøkelsen tok til, underveis og ved kommunikasjon om utskriftene. Konfidentialitet er sikret ved å følge gjeldende regler og forskrifter fra Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD).
Analyse
Analyse og etikk omhandler blant annet hvor kritisk intervjuene skal analyseres, og hvorvidt de intervjuede skal ha innflytelse på hvordan uttalelsene tolkes (Kvale). Jeg har allerede anført grunnen til en enkel og refererende fremgangsmåte, og hvorfor jeg ikke ville ta med refleksjoner som gikk inn på informanten som representant. I og med at informantene fikk tilsendt en verbatim utskrift av intervjuet, har de som ønsket korrigere opplysninger som de selv har kommet med, gjort dette. På det viset har informantene hatt en reell innflytelse på utskriften. Det handler om en verifisering av den formidlede kunnskap.
Ethvert tekstutvalg det være seg dokumenter, forskningsresultater, faglitteratur eller resultater fra undersøkelsen er bare spredte utsnitt eller fragmenter av en mye større helhet. I tillegg er helheten, sett som samfunnet, i kontinuerlig (og tilsynelatende) rask bevegelse. Disse
fragmentene(Baumann 1995, Life in fragments)som jeg har valgt ut, og den måten jeg har sammenstilt dem på akkurat nå, i den hensikt å belyse sider ved det komplekse temaet `En skole for alle - inkludering av flerkulturelle elever i dagens skole`, er selvsagt bare en av mange mulige fremstillingsmåter. Det representerer på ingen måte verken en sannhet eller Sannheten. Det eventuelle bidraget ligger muligens i at man deler noe av sin forståelse, og trekker frem noen sider
ved et tema, som kanskje ikke andre hadde gjort nøyaktig på samme vis. Dersom noen i tillegg skulle finne brukbart materiale, er nytteverdien ved prosjektet økt.
Jeg har i dette kapitelet beskrevet hvorledes jeg har gått frem i feltarbeidet, og ved bearbeidelsen av råmaterialet. I tillegg har jeg søkt å inkludere noen kritiske betraktninger underveis. Samtidig er alt jeg har skrevet om nå allerede historie, verden går videre, beveger seg raskere, i hva den svenske fremtidstenker Mats Lindgren kaller raplexe samfunn(rapid + complex) der det nettopp gjelder å være i bevegelse og kunne lære raskere enn omgivelsene. Mye vann har allerede rent gjennom elveleiet ut i havet, dampet opp og falt ned som regn eller sne et annet sted på kloden.
”Ordinarily we live under the tyranny of the past. All that we call thinking is the habitual association of finished, dead thoughts. But these thoughts were alive once and every new moment of understanding is a breath from the level of the living present”Georg Kühlewind
Innenfor utdanningsfeltet, og med spesiell relevans for dette prosjektet, skjer det flere gledelige tiltak med hensyn til å styrke minoritetsspråklige elevers læringsutbytte, og for å sikre kvaliteten på opplæringen for elever på alle nivåer for øvrig. Det er oppmuntrende!